Presidenten
[10:06:19 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Ingunn Foss (H) [10:06:55 ] (ordfører for saken): Vi skal
nå behandle innstillingen fra justiskomiteen om opptrappingsplanen
mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Samtidig
behandler vi innstilling 278 S, som er et representantforslag fra
Rødt om bedre forebygging og bekjempelse av vold mot og drap på kvinner.
Vi har valgt å debattere disse to sakene sammen da mange av de problemstillingene
som tas opp i forslaget, er omtalt i opptrappingsplanen. Jeg vil takke
komiteen, komitéråden og alle dem som har bidratt med innspill til
planen, for et godt samarbeid i en stor og viktig sak for voldsutsatte
og for samfunnet.
Vold og overgrep
mot barn og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som
rammes av flere ulike bestemmelser i straffeloven, og er blant lovbruddene
som skal gis prioritet i straffesaksbehandlingen. Norge er også
forpliktet gjennom internasjonale menneskerettskonvensjoner til
å forebygge og bekjempe denne typen kriminalitet.
I tillegg er denne
kriminaliteten et stort samfunns- og folkehelseproblem. Volden skaper
utrygghet, helseutfordringer og tap av velferd. Den begrenser den
enkeltes livsutfoldelse og samfunnsdeltakelse, og i ytterste konsekvens
fører volden til tap av liv. De samfunnsøkonomiske kostnadene ble
i 2021 beregnet til 92,7 mrd. kr – et vanvittig høyt beløp. Bedre
innsats på dette området vil spare samfunnet for store kostnader
og den enkelte for store menneskelige lidelser.
Jeg vil i fortsettelsen
av dette innlegget redegjøre for Høyres syn og forslag i saken.
Det foregår mye godt arbeid i de ulike sektorene og på de ulike
nivåene i forvaltningen, men det er fortsatt en lang vei å gå før
vi er i nærheten av målsettingen om et liv uten vold. Innspill og undersøkelser
viser helt klart at tiltakene som settes inn, er for dårlig koordinert,
samhandlingen fungerer ikke godt nok, og det er stor usikkerhet
rundt taushetsplikt, avvergingsplikt, opplysningsplikt og meldeplikt.
Dette hemmer samarbeidet mellom aktørene i tjenesteapparatet.
Usikkerheten er
ofte til hinder for at den utsatte kan få god nok hjelp, og ofte
praktiseres taushetsplikten strengere enn loven krever. Her må regjeringen
gjøre en bedre jobb med å klargjøre reglene i hele tjenesteapparatet.
Høyre er enig
med Norske Kvinners Sanitetsforening, som viser til at flere av
tiltakene knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner har
tatt uforholdsmessig lang tid, f.eks. revisjon av krisesenterloven,
lovendring knyttet til bruk av omvendt voldsalarm, etablering av
en permanent partnerdrapskommisjon og lovutvalget om negativ sosial
kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og
psykisk vold. Vi er også enig med de fleste høringsinstansene, som
peker på at det nå må bli en lovpålagt plikt for kommunene å vedta
handlingsplaner mot vold og overgrep.
Riksrevisjonens
undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner
fra 2022 peker på at kommuner uten handlingsplan i mindre grad har
rutiner og prosedyrer for å avdekke og varsle om vold og for å samordne
tjenestene. Disse kommunene har også i mindre grad kompetansetiltak
for sine ansatte. På tross av dette foreslår regjeringen ikke lovfesting,
men heldigvis er det en samlet komité som står bak at dette nå må på
plass.
Høyre viser til
at Riksrevisjonen peker på at lærere, barnehageansatte og fastleger
har for lite kunnskap om opplysningsplikten, avvergingsplikten og
avdekking av vold i nære relasjoner, og sier at svakhetene i det
offentlige hjelpetilbudet kan innebære at voldsutsatte ikke får den
hjelpen de trenger. Dette er alvorlig. Videre vises det til at det
er varierende oppfølging av krisesenterloven i kommunene.
Rapporten sier
også at politiet prioriterer saker om vold i nære relasjoner, men
at det er en utfordring ved etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak.
Risikostyringsverktøy brukes, men det mangler kompetanse og kapasitet
i distriktene. Regjeringen lover opptrapping i denne planen, noe
som rimer veldig dårlig med den ressurssituasjonen politiet befinner
seg i nå.
Høyre har hatt
og har et sterkt fokus på dette området, både i og utenfor regjering.
Vi la fram planen «Frihet fra vold» i august 2021, som godt kunne
vært jobbet videre med av regjeringen Støre, heller enn å bruke
flere år på å lage en ny plan. Virkeligheten der ute viser at vi trenger
handling, ikke bare planer om handling.
Høyre har fremmet
og fått flertall for flere forslag, som f.eks. varsling av kriminalomsorgen,
der hensynet til fornærmede og etterlatte skal vektlegges sterkere,
og forslaget om omvendt voldsalarm. Med tanke på den drapsbølgen
vi har hatt, er det alvorlig å tenke på at tap kanskje kunne vært
unngått hvis dette hadde kommet på plass tidligere.
Vi har også vært
med på å vedta at omvendt voldsalarm skal vurderes før barn plasseres
på kode seks. Høyre foreslår i denne innstillingen også å be regjeringen utrede
endringer i reglene om tvungent samvær og tvungen mekling i saker
med vold og mistanke om vold, og vi foreslår å endre vilkårene for
bruk av evigvarende kontaktforbud. Det framlegges også et løst forslag
i saken om å sikre akutt helsetilbud for barn utsatt for voldtekt.
Forslagene tas dermed opp, og jeg vil komme tilbake til innholdet
i senere innlegg.
Presidenten
[10:11:57 ]: Representanten Ingunn Foss har tatt opp de forslagene
hun refererte til.
Ragnhild Male Hartviksen (A) [10:12:18 ] : Visste du at det
finnes barn i Norge som vet forskjellen på lyden av hvordan et glass
settes ned på bordet, fordi lyden for dem inneholder informasjon
om hvor trygt det er hjemme akkurat i dag eller hvordan kvelden
blir? Eller at de finner verdifull informasjon i hvor hardt en skapdør
lukkes eller ikke lukkes, fordi kjennskapen til disse lydvariasjonene
for akkurat dette barnet er livsviktig læring for å kunne beskytte
seg og fungere i akkurat deres familie?
Disse barna bruker
mye av sin tid og sitt overskudd på å være på alerten. De kan aldri
slappe av. De blir ikke bare påvirket av de gjentatte traumene de
opplever, men av fraværet av de trygge periodene der de kunne utviklet
seg og blomstret. De vet jo aldri når neste episode kan skje. De
barna må vi fange opp, og vi må både ha kompetanse til å forstå
det vi ser, og tørre å tro det vi ser. Det krever kompetanse og
erfaring i kommunene.
Eller det kan
være snakk om voksne: partnere som skammer seg over forholdene de
er i, og det de godtar gang på gang, partnere som så inderlig vil
tro på et unnskyld og håp om endring, partnere som ikke valgte dette,
men som oftest har opplevd at grensene deres for hva de godtar,
flyttes litt etter litt, helt til de står i den situasjonen de står
i, som er så vanskelig. Det krever et eget fokus og kompetanse hos
politiet.
Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
hadde det å skape et trygt samfunn for alle, uten vold og overgrep, som
sitt fremste mål. Nære relasjoner og grunnleggende trygghet i nære
relasjoner er selve grunnlaget og en av hovedforutsetningene for
både utvikling og læring hos barn. Det er også en menneskerett.
Med det målet ønsket regjeringen ikke kun å overta andre partiers
arbeid på feltet, men å gjøre en egen grunnleggende innsats med
fokus på en bred tiltaksvifte og ressurser til å følge opp. Det
leverer denne planen på. I opptrappingsplanen mot vold og overgrep
mot barn og vold i nære relasjoner presenteres over 100 tiltak,
og det er satt av omkring 125 mill. kr bare i 2024, med framtidige
føringer for videre opptrapping. I tillegg kommer satsinger innen
rus og psykisk helse.
Vold og overgrep
medfører vonde og sammensatte historier, sammensatte årsaker og
sammensatte konsekvenser. Når vi som politikere i møte med dette
sammensatte skal bidra med gode løsninger, må vi derfor møte det
med en sammensatt og helhetlig plan. Opptrappingsplanen regjeringen
nå legger fram, bidrar til fokus i alle ledd i denne sammensatte
kjeden. Det gjør den ved at den gjennom fem hovedsatsingsområder
tar for seg helhetlig og samordnet innsats, forebygging, bistand
og beskyttelse og straffeforfølging, og avslutningsvis setter den
også fokus på vold og overgrep i det samiske samfunnet.
Under hovedområdet
straffeforfølging og politiets arbeid vil jeg spesielt trekke fram
de viktige perspektivene ved tilrettelagte avhør og oppfølging av
mistenkte mindreårige ved Statens barnehus, samt at RISK-modellen,
som vi har så gode erfaringer med, nå skal spres ut i alle politidistrikt.
RISK står for risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold
i nære relasjoner. Dette arbeidet sett sammen med arbeidet til partnerdrapskommisjonen
som skal gjennomgå drapssaker der gjerningspersonen er daværende
eller tidligere partner, er kanskje spesielt sentralt for å lære
om å forebygge, lære hva vi kunne gjort for å avverge, og fange
opp hva som kan gå galt.
Avslutningsvis
vil jeg trekke fram at planen også behandler perspektiver som mer
effektiv straffeforfølging og ikke minst bedre oppfølging av voldsutøvere,
hvorav mange dessverre selv også har vært utsatt for omsorgssvikt
og vold i sin barndom.
Samlet er det
mange ofre for vold i nære relasjoner, og de trenger at vi er der
for dem. Arbeidet vi nå har lagt ned i opptrappingsplanen i flere
komiteer over lang tid, er gjort med største alvor. Jeg tror virkelig
det vil utgjøre en forskjell for både dem det gjelder og dem rundt.
Jeg tar opp forslagene
Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten
[10:16:58 ]: Representanten Ragnhild Male Hartviksen har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Else Marie Rødby (Sp) [10:17:20 ] : I 2022 ga Riksrevisjonen
alvorlig kritikk av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner
for perioden 2015–2021. Konklusjonene var bl.a. at viktige aktører
som lærere, barnehageansatte og fastleger har for lite kunnskap
om opplysningsplikt, avvergingsplikt og om avdekking av vold i nære
relasjoner, at det offentlige snakker for lite og for dårlig sammen,
rett og slett, og at svakheter i dette hjelpetilbudet kan innebære
at voldsutsatte ikke får nødvendig hjelp. De siste månedene har
vi dessverre også sett flere eksempler på at vold i nære relasjoner
har endt med tragedie. Bakteppet for denne opptrappingsplanen er
derfor svært alvorlig.
Vold og overgrep
mot barn og vold i nære relasjoner er brudd på grunnleggende menneskerettigheter,
og det er alvorlig kriminalitet. Det må gjenspeiles i hjelpeapparatet,
i straffeforfølgningen, i forebyggingen – i alle ledd. Altfor mange
mennesker i Norge lever til enhver tid med frykt for å bli utsatt
for vold, trusler og annen uønsket kontakt fra en nærstående. Trusler
fra familiemedlemmer gjør faktisk at så mange som om lag 2 000 voksne
og 1 500 barn i Norge bor på krisesenter til enhver tid.
Vold kan ta mange
former, den kan være fysisk, psykisk, seksuell, materiell eller
økonomisk, fra en person som den voldsutsatte har en nær relasjon
til. Det kan være vold fra nåværende eller tidligere partner, inkludert
kjæreste, samboer, ektefelle, forelder eller barn. Det kan også
være vold mot andre i nær relasjon, og både barn, unge, voksne og
eldre er utsatt. Tallene viser at så mange som én av fem blant barn
og unge har opplevd fysisk vold fra en forelder i oppveksten. Og
på samme måte som at vold kan ta mange former, kan også konsekvensene
av å bli utsatt for vold ta mange former. Vold og overgrep kan medføre
alvorlige og langvarige konsekvenser i det enkelte menneskets liv,
men det vises også til en nær sammenheng mellom det å være voldsutsatt og
det å bli voldsutøver.
I opptrappingsplanen
vi har til behandling, er det satt av over 100 mill. kr til over
hundre tiltak under ni departementer til en målrettet innsats på
forebygging, til bedre hjelp og beskyttelse av utsatte og til mer
effektiv straffeforfølgning og oppfølging av voldsutøver. Men det
å ha et system for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner
og vold mot barn innebærer noe mer enn at bare offentlige ansatte
vet om avvergingsplikten, eller at politiet straffeforfølger. Vi
som enkeltmennesker og samfunn har også et ansvar. Jobben med å
forebygge og forhindre at barn og voksne lever i utrygghet innenfor
husets fire vegger, må vi kanskje alle være med og ta. Det er fordi
det er et samfunnsproblem, ikke en privatsak. Du ser det ikke før
du tror det, sier vi ofte når det gjelder vold mot barn, og det
er viktig å ha med seg. Vold og overgrep følger ikke alltid stereotypene
eller fordommene våre. Det tar mange former.
Etter at denne
planen var utarbeidet, men før debatten i dag, kom voldtektsutvalget
med sin utredning. Her påpeker utvalget at barn som er utsatt for
seksuelle overgrep, har et dårligere akuttilbud enn voksne, og utvalget anbefaler
tiltak for likeverdige helsetjenestetilbud for overgrepsutsatte
barn. Dette er alvorlig. Det skjer dessverre at barn blir voldtatt,
og det er utrolig viktig at disse barna blir godt og raskt ivaretatt
– raskt, også fordi tidsmomentet er av stor betydning for den videre
oppfølgingen av disse sakene.
Derfor har Senterpartiet,
Arbeiderpartiet og SV i dag forslag om at regjeringen påser at overgrepsutsatte
barn gis rett til nettopp et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud.
Vi fremmer også et forslag om å styrke barnets rett til beskyttelse
mot seksuelle overgrep i saker om samvær og omsorg, noe som også
representanten Foss var inne på. Vi tenker det er klokt at Stortinget
kan få dette tilbake i forbindelse med varslede endringer i barneloven.
Barn er en utsatt
og sårbar gruppe, men barn som er utsatt for vold og overgrep, er
helt spesielt sårbare og må dermed rammes inn av et godt lovverk
og gode rutiner, trygge voksne og et system som fungerer. Det er
vårt ansvar som voksne og som politikere.
Opptrappingsplanen
vi skal vedta i dag, er viktig fordi den er helhetlig. Den er som
nevnt utarbeidet på tvers av departementer og fag, det har fulgt
budsjettpenger med, og den legger føringer for samordning og samarbeid,
kompetanseheving og kontinuerlig arbeid på området. Og det er kanskje
noe av det viktigste, at vold i nære relasjoner og vold mot barn
er noe vi snakker om jevnlig – ikke bare når det skjer en tragisk
hendelse som vi leser om i nyhetsbildet, og ikke bare når det kommer en
ny rapport eller en ny utredning.
Mitt ønske for
denne planen er at en møter Riksrevisjonens kritikk, særlig på de
punktene som handler om at etatene må finne hverandre i større grad,
og at flere varsler om ting de er bekymret for, sånn at flere får hjelp
til å komme ut av voldelige relasjoner. Lykkes vi med det, da har
vi lykkes med noe viktig.
Helge André Njåstad (FrP) [10:22:24 ] (leiar i komiteen):
Denne proposisjonen er skremmande lesing, både når ein ser omfanget
og dei alvorlege beskrivingane som står der. Den samfunnsøkonomiske
effekten blir beskriven i proposisjonen til å kosta 92,7 mrd. kr. Det
er svimlande store beløp. Dei som kvar dag føler på usikkerheit,
tenkjer ikkje kroner og øre, men dei tenkjer på sitt eige liv og
si eiga framtid. For dei er kostnaden endå større enn i kroner og
øre.
Denne debatten,
innstillinga, alle lause forslag og forslag som ligg i innstillinga,
viser at det er eit breitt politisk engasjement på mange ulike nivå,
og Framstegspartiet deler det engasjementet. Me deler det at det
må gjerast ein innsats på mange ulike nivå. Me vil adressera at
det er mange som har eit ansvar for å jobba med desse problemstillingane.
Kommunane f.eks. har ei veldig viktig rolle. Debatten handlar litt
om ein skal påleggja kommunar å ha planverk for dette, eller om
ein skal oppfordra kommunar til å ha det. Mi grunnhaldning er at
når kommunane ønskjer noko sjølve og ikkje er pålagde av Stortinget
til å gjera noko, men at dei har eigarskap til det, både politisk
og administrativt i kommunane, blir det ofte betre, for då gjer
ein noko som ein sjølv synest er nødvendig og viktig. Det ser ein
på at dei kommunane som har slike planar, jobbar meir systematisk,
og det engasjementet som er lokalpolitisk knytt til dei, er viktig.
I Framstegspartiet
har me mange lokalpolitikarar som har gjort ein solid innsats. I
Bergen f.eks. har me ein leiar for helseutvalet, Christian Haugen,
som har fremja eit forslag i lag med andre parti om at Bergen skal
satsa meir på førebygging og ha eigne planar. Han fremja ein resolusjon
på fylkesårsmøtet til Vestland FrP, som gjekk heile vegen til landsmøtet
og vart vedteken. Det partiet adresserer desse problemstillingane
og oppfordrar våre lokalpolitikarar til å ta initiativ og ta ansvar,
Frivilligheita
er viktig, og eigentleg er det viktig med veldig mange ulike instansar.
Den aller viktigaste tryggleiksskaparen i Noreg er jo politiet.
Då synest eg det litt rart at me har ein proposisjon som adresserer
så store utfordringar – me veit at me har enorme utfordringar på
heile feltet – og så har me eit politi som stadig vekk har ressursutfordringar,
som stadig vekk må bruka tida si på å nedbemanna, på å ha tilsetjingsstopp
og venta til neste budsjett eller neste brevet frå Justisdepartementet for
å vita om dei har økonomi til å driva med førebygging og driva med
arbeidet sitt. Det er det store problemet, at politiet som skal
tryggja innbyggjarane, har for lite ressursar til å gjera jobben
sin og for lite føreseielegheit.
Framstegspartiet
sine løysingar på dette er todelte. Den eine er kortsiktig og akutt,
og det er å bruka 1,1 mrd. på politiet i år, slik at me kan tilsetja
alle frå Politihøgskulen som me treng til å arbeida og til å driva
førebygging ute i politidistrikta. Men den langsiktige løysinga
er at me må koma der at me kan ha ein debatt om politiet si rolle
– ein langtidsplan for politiet. På same måte som me har ein langtidsplan
for Forsvaret og for transportsektoren, må me kunna løfta blikket
og styra politiet meir enn frå månad til månad og frå budsjett til
budsjett, der me kan sjå dei store linjene og gje politiet tillit til
å jobba langsiktig og ikkje berre overleva ressursmessig til neste
månad.
Når det gjeld
alle dei lause forslaga, støttar Framstegspartiet dei fleste av
dei. Me støttar forslaga nr. 14–19, bortsett frå nr. 17. Me støttar
også nr. 20, frå Høgre, og me støttar forslaga nr. 21 og 22, frå
regjeringspartia og Sosialistisk Venstreparti. Når me kjem til den
andre saka som gjeld representantforslaget frå Raudt, støttar me forslaga
nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 6, men me støttar ikkje forslag nr. 7 fordi
me ikkje trur at det er ein god modell, men me trur at dei andre
forslaga er gode.
Så ligg det ikkje
i vår natur å detaljstyra politiet, som me gjer med øyremerking,
men me synest likevel det er på sin plass å gjera det. Me forventar
at det kjem friske midlar frå regjeringa den 14. mai, forhåpentlegvis,
eller så dei kan stemma for våre forslag den 13. mai om å gje akuttmidlar
til politiet. Det viktigaste er i alle fall at politiet på kort
sikt får midlar til å driva med førebygging, og at dei ikkje berre
skal driva med nedbemanning som dei har gjort dei to åra.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:27:35 ] : Et hjem, en familie
– det skal være trygghet, det fineste stedet, der barn kan vokse
opp og bli den beste versjonen av seg selv, der mennesker som elsker
hverandre, kan leve et godt liv. Men hva skjer når hjemmet ikke
er trygt, når de du er mest glad i, også blir de farligste menneskene
i livet ditt?
2024 fikk en mørk
start. Årets første uke ble preget av hele fem drapssaker. I løpet
av årets første fire måneder var det 24 drap. Majoriteten, 63 pst.
av ofrene, er drept av familie eller partner/ekspartner. Dette understreker
alvoret i hva vold i nære relasjoner kan føre til.
Vold i nære relasjoner
er et stort samfunnsproblem – ja, det koster nærmere 100 mrd. kr
i året for samfunnet. Men den aller største kostnaden er det menneskene som
utsettes for volden, som bærer.
I fjor ble det
ilagt 12 541 besøksforbud. Et besøksforbud er et forebyggende tiltak
for å beskytte personer som er utsatt for vold og trusler. Av de
mer enn 12 000 besøksforbudene ble 3 523 av dem brutt. Når en så
stor andel av besøksforbud ikke blir fulgt, understreker det viktigheten
av omvendt voldsalarm, der det er voldsutøveren som bærer belastningen
og ikke offeret. Derfor er de nye reglene for omvendt voldsalarm
som nå har trådt i kraft, elementære for å trygge mennesker.
Regjeringen la
før jul fram sitt forslag til opptrappingsplan mot vold og overgrep
mot barn og vold i nære relasjoner for de neste fire årene. Dette
var en plan med nærmere 100 tiltak. Mange av disse tiltakene var
gode, mens andre var for lite forpliktende. Derfor var det viktig
for oss i SV å styrke denne planen. Vi får nå på plass en lovfesting
av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Det er
viktig fordi det er kommunene som i størst mulig grad møter mennesker,
og som kan plukke opp vold i nære relasjoner. Om det er barnehager,
skoler eller Nav – det er velferdsstaten som er ute og møter folk.
Skal man finne, er man nødt til å lete. Derfor er det viktig at
kommunene arbeider systematisk med vold i nære relasjoner, sånn
at de kan bygge kompetanse og forplikte seg til å lete.
Vi får nå på plass
et nasjonalt intervensjonsprogram rettet mot førstegangsforeldre.
Dette er et eget universelt tilbud for å styrke førstegangsforeldre
og fødendes mestringsevne og trygghet i foreldrerollen. Her viser
vi i merknaden fra komiteen til «Nye familier», som er et brukerstyrt
program fra Oslo med svært gode resultater. Dette skal nå prøves
ut i hele landet og vil bety tryggere foreldrerolle og en bedre
barndom.
Vi får nå bygget
ned terskler for de som må søke trygghet i krisesentre. Kostnader
til reise skal bli gratis, og vi er tydelige på at det er behov
for å gjøre krisesentrenes tilbud bedre kjent for befolkningen.
Særlig viktig er det å informere bredt om krisesentrenes dagtilbud.
Barn som er utsatt
for eller begår kriminalitet, har helt særegne behov. Evalueringen
av barnehusene gjennomført av NOVA var tydelig på at målgruppen
burde utvides, sånn at mistenkte barn også ble avhørt med den spisskompetansen
barnehusene kan tilby. Barn som er mistenkt for straffbare handlinger,
har også behov for særskilt tilrettelegging som følge av at de er
barn, og mange av dem har dessuten erfaringer som utsatte. I tillegg
kan det å fange dem opp tidlig med tanke på behandling forebygge
vold og overgrep i framtiden. Det er derfor bra at Stortinget nå
vedtar at både aldersgrense og målgruppe for barnehus skal utvides
i denne planperioden.
Det er en rekke
små og store forbedringer vi nå gjør i arbeidet mot vold i nære
relasjoner. Arbeidet blir styrket, men det er mye arbeid som må
gjøres over lang tid. Voldtektsutvalget har nettopp problematisert
at vi ofte er flinke til å snakke om hvor høyt vi prioriterer disse
feltene, men at vi ikke alltid følger det opp i politisk handling.
Det er det som må komme nå: politisk handling og handling som ikke
bare oppstår når krisen er der, men som skjer over tid. Det kommer
vi til å følge tett videre.
Tobias Drevland Lund (R) [10:32:48 ] : Dette året startet helt
grusomt. Allerede første nyttårsdag ble nasjonen rystet av drapet
på Rahavy i Elverum, deretter drapet på en kvinne i Stavern, så
tobarnsmoren Tina i Rong. Det stoppet ikke der, for gang på gang
tikket det inn en nyhetsoppdatering om enda et drap der offeret var
i eller hadde vært i et partnerforhold med gjerningspersonen, eller
i nær familie.
Siden år 2000
har 188 kvinner og 28 menn blitt revet fra oss, revet fra livet
fordi en kjæreste, samboer, ekspartner eller ektefelle har besluttet
at deres liv skal ta slutt, og drept dem. Det er fryktelig mange,
altfor mange, og det er mange flere enn det antallet som er valgt
inn til å sitte i denne salen. Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle
drap som begås i Norge.
Det verste med
det hele er at det nesten alltid er varslede drap. I omtrent 70 pst.
av tilfellene er det registrert partnervold før drapet, og i rundt
halvparten er det registrert mer enn fem voldsepisoder i forkant
– og dette er bare de tilfellene som anmeldes eller varsles. I flertallet
av sakene har både gjerningsperson og offer vært i kontakt med hjelpeapparatet,
politiet eller helsevesenet. Derfor er kampen for å bekjempe vold
og overgrep i nære relasjoner helt sentral også i kampen mot partnerdrap.
Det henger tett sammen, og det er et enormt samfunnsproblem.
Det er vår jobb
å gjøre alt vi kan gjøre for at det ikke skal kunne skje. Vi har
ingen flere liv å miste. Det er vår jobb å sikre at både førstelinjen
og hjelpeapparatet, politi og rettsvesen har midlene, ressursene
og verktøyene de trenger for å gjøre det viktige arbeidet de gjør.
Samtidig vet vi
at ute i samfunnet finnes det utallige mennesker som lever med vold
i nære relasjoner og overgrep. Vår jobb er å sikre at samfunnet,
kommunene og lokalmiljøene
er rustet til
å bekjempe og forebygge dette best mulig. Men dessverre har voldsofre
blitt sviktet altfor lenge. Det er mangler i hjelpetilbudene til
voldsutsatte og voldsutøvere. Krisesentertilbudet er for dårlig
finansiert. Politiets midler og ressurser er strukket så tynt at
de ikke får fulgt opp og beskyttet voldsofre godt nok i dag. Derfor
er det behov for økt kunnskap om vold i nære relasjoner og overgrep
i offentlige etater. Barnehusene må styrkes. Vi har en lang vei
å gå, så her er det på tide å få opp farten.
Det er mange gode
forslag som er fremmet i forbindelse med opptrappingsplanen mot
vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, men da planen
ble lagt fram, må jeg innrømme at jeg var litt skuffet – ikke fordi
jeg tror at det ikke tas på alvor, men fordi forslagene som ble
fremmet, ikke var forpliktende nok. Det var mye «burde», og det
var mye «skal se på», men lite handling og faktisk forpliktelse.
I dag stemmer vi over flere forslag som jeg mener retter opp flere
av disse manglene. Jeg vil si takk til medlemmene av justiskomiteen
for å ha lyttet og faktisk tatt til seg mange av innspillene man
har fått i prosessen.
Særlig glad er
jeg for at komiteens flertall – og mindretall – fremmer forslag
om å utrede lovfesting av kommunale handlingsplaner mot vold i nære
relasjoner. Dette har vi i Rødt også foreslått i et eget representantforslag,
fordi vi mener det er helt nødvendig at kommunene er forpliktet
gjennom lov til å arbeide systematisk med dette, for det er i kommunene
mye av det viktigste forebyggende arbeidet skjer, og det er også
i kommunene ofre for vold i nære relasjoner lever og søker hjelp.
Derfor støtter vi i Rødt både komiteens tilråding i innstillingen
og flere av mindretallsforslagene.
Vi debatterer
som sagt også et eget representantforslag fra Rødt, som vi har fremmet,
der vi også har ulike forslag, som jeg tar opp i dag. Et av dem
er å be regjeringen fremme forslag om en forpliktende nasjonal forebyggingsstrategi
for en samordnet innsats mot partnerdrap og vold, i tråd med anbefalingene
fra partnerdrapsutvalget i NOU 2020: 17. Vi ber også om at det i
forslag til revidert nasjonalbudsjett for i år sikres at alle politidistriktene
får tilstrekkelige midler til etterforskning av saker om vold i
nære relasjoner, og at disse midlene er øremerket til dette formålet.
Vi ber også om en gjennomgang av politiets arbeid knyttet til vold
i nære relasjoner og partnerdrap, som et ledd i en nasjonal forebyggingsstrategi.
Vi ber om en gjennomgang av rettsvesenets behandling av saker som
omhandler vold i nære relasjoner, besøksforbud og bruk av voldsalarm
og omvendt voldsalarm. Vi ber også regjeringen arbeide for at alle kommuner
kan tilby overgangsboliger eller andre egnede midlertidige botilbud
til voldsutsatte. Vi har også flere forslag, som jeg ikke rekker
å redegjøre for nå.
I tillegg kommer
vi til å støtte alle de løse forslagene som er fremmet. Vi mener
det er gode forslag.
Med det viser
jeg til de forslagene Rødt har tatt opp, og som vi støtter.
Presidenten
[10:37:54 ]: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Grunde Almeland (V) [10:38:12 ] : Som flere av mine kollegaer
har vært inne på, har det så langt bare i år kommet fram mange vonde
historier. Det understreker hvor viktig det er at dette arbeidet
pågår med full kraft. Det er klart for meg at det er mye arbeid
som gjenstår å gjøre. Jeg håper at regjeringen tar dette på alvor,
følger opp og leverer de sakene til Stortinget som de har lovet. Og
jeg må innledningsvis bemerke at når det gjelder bl.a. barneloven,
som er nevnt i denne debatten, gikk høringsfristen på NOU-en ut
i mai 2021, og vi står nå i mai 2024. Så langt er det betegnende
for denne regjeringen at det er flere saker de i hvert fall ikke
har hatt hastverk med å levere til Stortinget.
Jeg er tross alt
glad for at det er ganske mange ting vi er enige om i denne saken
i dag, at vi har flere brede flertall om viktige vedtak. Det stiller
Venstre seg selvsagt bak. Jeg stiller meg også bak mye av det gode
som flere av mine kollegaer har sagt fra talerstolen her i dag,
og for ikke å gjenta alt det, så la meg fokusere på et område som
jeg mener ikke er omtalt godt nok. Det er rett slett at det er gjort
lite forskning på vold og overgrepserfaringer blant barn og unge
som bryter med normer for kjønn og seksualitet. For bedre å forebygge
og avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn er det viktig å ha god
kunnskap om faktorer som gjør enkelte barn mer utsatt for overgrep.
Tidligere i år
utga Likestillingssenteret på oppdrag fra Redd Barna rapporten «Dobbel
tabu – Erfaringer med vold og seksuelle overgrep blant barn og unge
som bryter med normer for kjønn og seksualitet». Rapporten gir et
innblikk i faktorer som kan bidra til at barn og unge som bryter
med normer for kjønn og seksualitet, er mer sårbare for vold og
overgrep enn andre jevnaldrende. I rapporten står det bl.a. at
«for å forstå hva som gjør at enkelte
er mer sårbare for vold enn andre, så må disse ulike formene for
vold ses i sammenheng, så vel som å ses opp mot strukturell ulikhet
på samfunnsnivå. Opplevelsen av å bli annerledesgjort i storsamfunnet,
av å hverken få egne følelser og erfaringer bekreftet hjemme eller
på skolen, og av å bli mobbet grunnet normbrudd, gjør at mange av
informantene er vant til at det er andres ord og forståelse av dem
selv som får dominere. En konsekvens av dette kan være at en begynner
å internalisere andres forståelse av en selv, og tro at egne erfaringer
ikke har noen betydning. Egne grenser viskes dermed gradvis ut,
og dette kan gjøre en sårbar for grovere former for vold».
Et av hovedfunnene
i rapporten er at seksualitetsundervisningen er svært heteronormativ
og mangelfull, noe som bidrar til nettopp en annerledesgjøring av
dem av oss som bryter med normer for seksualitet. Derfor anbefales
det at normkritikk innføres i både barnehage og skole, og normkritiske
perspektiver handler kort fortalt om å kritisk undersøke hvordan
normer tegner opp grensene for hva vi anser som normalt og unormalt,
og gjør kropper og identiteter som faller utenfor normen, sårbare
for diskriminering. Videre anbefales det en rekke grep nettopp for
å styrke bl.a. skeive perspektiver som del av undervisning og lærerutdanning
osv.
La meg understreke
at god seksualitetsundervisning rommer så mye mer enn tema som forebygging
av sykdommer eller graviditet. Seksualitetsundervisning anno 2024
handler også om å opparbeide seg kunnskap om og aksept for at det
finnes ulike seksuelle legninger, kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk.
God seksualitetsundervisning handler om å skape takhøyde for dem
av oss som bryter med tradisjonelle normer for kjønn og seksualitet.
Solid seksualitetsundervisning handler også om grensesetting.
Unge mennesker
som er i ferd med eller akkurat har begynt å bli seksuelt aktive,
bør oppfordres til å reflektere rundt hvilke grenser de ønsker å
sette overfor sine sekspartnere. Like viktig er det å opparbeide
seg en bevissthet rundt det å respektere andres grenser – om et
ja eller et nei kan komme til uttrykk på en rekke forskjellige
måter, om at et fravær av samtykke skal respekteres, uavhengig av
om det uttrykkes ved ord eller ved handling. På sitt aller beste
kan seksualitetsundervisningen være et kraftfullt virkemiddel for
å forhindre seksuelle overgrep.
Med det tar jeg
opp forslagene Venstre alene står bak.
Presidenten
[10:43:06 ]: Da har representanten Grunde Almeland tatt opp
forslagene han refererte til.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:43:17 ] : Jeg vil starte med
å takke komiteen for gode innlegg og for gode merknader i innstillinga.
Dette er en veldig
viktig plan. Som politiker snakker en ofte om ulike opptrappingsplaner
og handlingsplaner som det viktigste som finnes, men en skal ikke
glemme viktigheten av at det er en koordinering mellom departementene
– at det er tiltak som skal prioriteres, at en blir enda bedre til
å snakke sammen, og at en løfter opp et felt som er ekstremt viktig.
Jeg er helt enig
med de talerne som har vært oppe og sagt at det burde fulgt med
mer penger. Det beste hadde jo vært en opptrappingsplan som hadde
sagt at vi er på dette nivået, men vi skal mye høyere, og at man
dermed hadde en fast sum som en burde trappet opp, og også satsingene.
Men jeg gleder meg over gode merknader og gode innlegg og at ting
er blitt forbedret gjennom Stortingets arbeid.
Vold og overgrep
mot barn, vold i nære relasjoner, er et veldig alvorlig folkehelseproblem.
Det er ekstremt alvorlig for den enkelte. Når en ser på tallene
for barn som er blitt rammet av vold eller overgrep, hvor ofte de har
blitt rammet av det, og hvordan de slår uheldig ut på nesten alle
statistikker, er det skremmende. Det er symptomatisk hvordan hvor
ofte en har blitt utsatt for det, henger sammen med i hvilken grad
en har det vanskeligere senere i livet. Det er imidlertid en trend
som er mulig å snu, og man må heller ikke gi opp håpet som er der.
Som flere har
sagt: Det koster samfunnet enorme summer, opp mot 100 mrd. kr. Det
er enorme summer, og dermed tror jeg vi alle skal gå i oss selv
hver gang vi diskuterer det, med tanke på at vi burde gjort mye
mer. For altfor mange rammes. Jeg pleier å si når jeg møter f.eks.
lærere, at ett av fem barn blir utsatt for vold eller overgrep.
Hvis det er 30 elever i klassen, er det er seks stykker som er utsatt
for vold eller overgrep. Jeg pleier å spørre om læreren har tenkt
på hvem de seks i klasserommet er.
Det er enormt
viktig at vi gjør mer for å avdekke, etterforske og dømme dem som
har gjort det, men vi må også gjøre mer for å hjelpe dem som er
blitt utsatt for det.
Kristelig Folkeparti
har prioritert vold og overgrep, vold i nære relasjoner, gjentatte
ganger – før vi gikk i regjering, og når vi gikk i regjering, men
vi må som sagt alle gjøre mer.
For meg handler
det om de sårbare dagene i starten av livet, før barnet er født,
når barnet er i magen. Det er ekstremt viktig at jordmødre er inne,
at helsestasjonen tør å stille spørsmål, og at en jobber forebyggende.
Det samme gjelder når de er små, når en ser hvor mye skade som kan
skje bare de første dagene. Det er helt ufattelig hvor mye en kan
ødelegge et liv bare de første dagene av livet. Da må vi gjøre mer
på helsestasjonen, f.eks. gi informasjon til foreldre som kanskje
ikke vil skade, men som av mangel på kunnskap gjør det.
Det handler om
et proffere barnevern, som er enda flinkere til å gi hjelp, til
å gi oppfølging, og til å gripe inn når det er behov, eller ansatte
i barnehage og skole. Det var vel Gro Harlem Brundtland som snakket
om nabokjerringa i positiv forstand. Vi har alle et ansvar for å si
fra og melde fra hvis det er behov for det, eller å tilby hjelp
når en ser at det er noen som sliter. For det er, som flere har
vært inne på, ikke bare de naturlig utsatte gruppene en ofte tenker
på, det skjer i alle samfunnslag. Jeg rekker ikke å gå gjennom alle
tiltakene, men jeg synes det er mange gode.
Når det gjelder
lokale handlingsplaner, husker jeg at jeg besøkte Birkenes kommune
i Agder. De hadde nettopp gjennomført og laget en handlingsplan.
I halvåret før dette var det 5 meldinger til barnevernet. Halvåret
etter, etter at de hadde gjennomført bl.a. møter med alle offentlig
ansatte – og da var det ikke bare de som jobbet i barnevern eller
skole, det var vaktmesteren, det var alle offentlig ansatte – var
det 50 meldinger. Det sier meg noe om bevisstgjøring og kunnskap
og også om det å tørre å melde fra hvis en er bekymret. Det handler
om opplæring og kunnskap hos voksne som arbeider med barn. Det handler
om nok ressurser hos politiet til at det kan prioriteres.
Jeg er også glad
for at barnehusene løftes. Unneland var inne på temaet med aldersgrense.
Da vi vedtok de nye reglene for barnehusene, var det en veldig offensiv, ny
politikk, med kortere frister og absolutte frister som måtte følges.
Da var et av trinnene når en hadde klart å håndtere det store omfanget,
at en skulle utvide til 18 år og også til dem som utsetter noen
for eller er mistenkt for overgrep eller vold.
Et av forslagene
vi er opptatt av, gjelder evalueringen av barnehusene som kom i
2021 – at det kommer en sak til Stortinget, for det er flere tiltak
der, bl.a. medisinske undersøkelser, det at alle barn får en undersøkelse. Det
er kanskje et blåmerke som de ikke vil snakke om, men gjennom å
snakke om det blåmerket begynner de også å fortelle om hva som har
skjedd. Man kan da sikre bevis, som igjen kan føre til dom. Så er
jeg enig når det gjelder seksualundervisning, at en har opplæring
i grensesetting allerede i barnehagen, sånn at en vet hva det er.
Dette omfatter
enormt mye, og det er ekstremt viktig at vi alle prioriterer det
enda høyere. Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag.
Presidenten
[10:48:20 ]: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt
opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Emilie Mehl [10:48:42 ] : Vold og overgrep mot barn
og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som i ytterste
konsekvens tar liv. Som samfunn, og som lovgivende og utøvende myndigheter,
har vi en klar forpliktelse til å gjøre alt det vi kan for hindre
at volden finner sted.
I alle disse sakene
er det, som mange har beskrevet i sine innlegg, enkeltpersoner som
kan få ødelagt livet sitt dersom vi ikke klarer å forebygge, avdekke
og håndtere disse sakene. Det er også klart at vold og overgrep
kan sette spor i generasjoner, bidra til at utsatte barn og unge får
et vanskelig utgangspunkt, og øke sårbarheten for å bli utsatt for
ny vold eller selv å komme i uønskede situasjoner.
For regjeringen
var derfor det å legge fram opptrappingsplanen mot vold og overgrep
mot barn og vold i nære relasjoner et svært viktig grep, da vi gjorde
det i desember i fjor for en periode fra 2024 til 2028. Det er en omfattende
plan. Den inneholder 122 tiltak, og den skal bidra til at vi forebygger
og beskytter bedre og avdekker flere saker, og at vi klarer å ivareta
utsatte på en mer omsorgsfull måte.
Starten av 2024
har gjort inntrykk på mange, også meg. Det har vært flere rystende
drapssaker som med all tydelighet viser behovet for å intensivere
innsatsen, sånn at politiet – men ikke bare politiet alene – er
rustet til å håndtere dette helt sentrale samfunnsoppdraget å forebygge
og beskytte befolkningen mot vold og drap.
Selv om politiet
ikke skal gjøre jobben alene, vil jeg samtidig framheve at deres
forebyggende virksomhet, etterforskning og straffeforfølging står
helt sentralt i regjeringens opptrappingsplan. Blant annet legges
det til rette for å styrke politiets arbeid gjennom å spre RISK-modellen
for å håndtere saker om vold i nære relasjoner, til flere politidistrikter.
Det mener jeg er et veldig viktig grep. Etterforskningen av internettrelaterte
overgrep mot barn skal styrkes, og mindreårige mistenkte under 16
år i saker om seksuelle overgrep skal avhøres på barnehusene. I
tillegg gjennomfører regjeringen et etterforskningsløft.
God forebygging
og tidlig innsats mot vold og overgrep kan redusere behovet for
mer omfattende tiltak senere. Derfor vil regjeringen etablere et
nasjonalt forebyggingsprogram som skal bidra til å sikre felles
innsats for forebygging av partnervold og partnerdrap på tvers av
sektorer og forvaltningsnivåer. Programmet skal sees i sammenheng
med etablering av partnerdrapskommisjonen.
Det er mange som
må inn for å lykkes med dette arbeidet. Ni departementer har jobbet
sammen om å utarbeide opptrappingsplanen. Det er viktig fordi politi
og påtalemyndighet ikke løser disse utfordringene alene. Tiltakene
skal sammen bidra til mer målrettet forebygging, bedre hjelp til
og beskyttelse av utsatte og mer effektiv straffeforfølging og oppfølging.
Jeg er glad for
at det er bred politisk enighet om å styrke arbeidet på dette området,
og at komiteen slutter seg til regjeringens foreslåtte tiltak.
Opptrappingsplanen
er også ærlig om hvilke utfordringer vi står overfor. Vold og overgrep
mot barn og vold i nære relasjoner er et problem som krever at vi
finner løsninger på tvers av etater og sektorer. Derfor inneholder
planen tiltak rettet mot både familie- og barnevern, barnehage og
skole, helse- og omsorgstjenesten, arbeids- og velferdsforvaltningen,
politiet og frivillig sektor.
En bred enighet
på Stortinget om veien videre vil være av stor viktighet for alle
som lever med den utryggheten som det å utsettes for vold og overgrep
innebærer, og jeg vil takke for en god debatt så langt.
Presidenten
[10:52:23 ]: Det blir replikkordskifte.
Ingunn Foss (H) [10:52:36 ] : På side 101 i proposisjonen sier
regjeringen at de
«vil legge til rette for en god
balanse mellom politiets lokale tilstedeværelse og et politi og
en påtalemyndighet som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse
til å etterforske (…). Det skal også gjennomføres et etterforskningsløft
og en styrking av påtalemyndigheten.»
Men i høringen
til saken sier politijuristene at de trenger 70–80 nye stillinger
for å håndtere nye hjemler i forbindelse med omvendt voldsalarm.
Fag- og opplæringsansvarlige i alle politidistrikter skriver i et
opprop til budsjettet at det ikke er penger til planlagt opplæring i
etterforskning. Så spørsmålet: Hvordan ser statsråden for seg at
målsettingene i opptrappingsplanen skal nås når politiet selv sier
at de mangler både kompetanse og kapasitet?
Statsråd Emilie Mehl [10:53:24 ] : For å ta finansieringen
først: Opptrappingsplanen er finansiert med 100 mill. kr i budsjettet
for 2024. I tillegg til det har regjeringen i 2024 prioritert et
etterforskningsløf, på 80 mill. kr. Begge er veldig viktige for
å lykkes med de målene vi setter oss her. Så er det en utfordrende
ressurssituasjon i politiet generelt, og derfor har vi varslet at
vi vil komme med en bevilgning på 635 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett.
Når det gjelder
kompetansen, er jo det utfordrende når man skal begynne å jobbe
med noe nytt. Det var viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet
å innføre mer bruk av omvendt voldsalarm så raskt vi kunne, men
det innebar også at politiet og påtalemyndigheten fikk en veldig
stor oppgave i fanget. Jeg opplever at de har løst det på en veldig
god måte, men vi skal også følge opp med å følge med på hvilke midler
som eventuelt trengs i den sammenheng.
Ingunn Foss (H) [10:54:20 ] : Takk for svaret, og det svaret
har jeg hørt flere ganger. Men svaret fra politiet er at de pengene
som nå kommer, både de som kom i årets budsjett, og de som kommer
i revidert, kun dekker lønns- og prisstigning, pensjon og IKT-utgifter,
så det blir faktisk ingen opptrapping, snarere en tilbakegang eller
status quo. Hvordan tenker statsråden at politiet skal kunne utføre
den oppgaven med de tilbakemeldingene som kommer fra dem selv?
Statsråd Emilie Mehl [10:54:46 ] : Representanten kjenner ikke
innholdet i revidert nasjonalbudsjett, og det vil hun få vite 14.
mai.
Helge André Njåstad (FrP) [10:55:04 ] : Det var eigentleg litt
av det same som representanten Foss spurde om, som eg òg lurte på.
No vart det jo sagt at ein hadde varsla at det skulle koma litt
over 600 mill. kr ekstra i revidert, og så høyrer eg no at ein opnar
for at det likevel kan koma meir, og at ikkje Stortinget kjenner
til det før 14. mai. Men det Stortinget iallfall kjenner til, er haldninga
som ein har 13. mai, når ein behandlar eit forslag her i salen om
å løyva pengar til politiet no, og der har regjeringspartia sagt
at dei ikkje ønskjer å gå inn med meir pengar. Så mitt spørsmål
er: Kvifor kan ikkje politiet få meir føreseielege rammer, og kvifor
må dei venta til 14. mai denne gongen for å sjå om dei må nedbemanna
eller om dei skal halda status quo? Kvifor skal ein styra politiet
frå månad til månad når andre sektorar blir styrte etter ein langtidsplan
og litt meir føreseielege rammer? Synest statsråden det er ein god
idé med ein langtidsplan òg for politiet? Eller skal det framleis vera
slik at politiet lever i usikkerheit frå budsjett til budsjett?
Statsråd Emilie Mehl [10:55:59 ] : Fordi regjeringen må følge
Stortingets bevilgningsreglement. Derfor kommer vi – i tråd med
regler og rutiner – til å komme med revidert nasjonalbudsjett 14.
mai. Så har vi varslet gjennom et supplerende tildelingsbrev at
vi vil gi en bevilgning på 675 mill. kr, fordi det var nødvendig
for å unngå nedtrekk i aktivitetsnivået – altså å kutte stillinger
ytterligere utover det som man har måttet redusere i 2023 på grunn
av det svært krevende året vi hadde da, med prisvekst og inflasjon
og alle de utfordringene som politiet har blitt truffet av.
Så mener jeg absolutt
at det er behov for å vurdere hvordan vi kan oppnå en bedre langsiktighet
og en bedre styring av hva vi bruker politiets ressurser på. Det
er et enormt budsjett – godt over 20 mrd. kr – og derfor har regjeringen
også gjort en områdegjennomgang i politiet, som vi følger opp nå.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:57:04 ] : Jeg vil først av
alt gratulere ministeren og regjeringen med å få en viktig plan
gjennom i Stortinget, en plan vi i SV og resten av Stortinget også
har bidratt til å forbedre. Det synes jeg er positivt. Den er tydelig
på at forebygging er viktig. Det viktigste er jo at kriminaliteten
ikke skjer i utgangspunktet, og at overgrepene ikke skjer. Men når de
først har skjedd, er det viktig at de blir fulgt opp i tilstrekkelig
grad.
Det er flere av
talerne før meg som har tatt opp politiet, men en del av politiet
jeg har lyst til å utfordre ministeren på, handler om påtale – som
sier at de ikke har nok ressurser til å følge opp omvendt voldsalarm,
og som står overfor en potensiell nedbemanning. Ministeren har vært
tydelig på at det vil komme ekstrabevilgninger til politiet, og
så er det usikkert om det også innbefatter påtaleenheten i politiet,
sånn at de har kapasitet til å følge opp disse sakene og ikke blir
en propp i systemet.
Statsråd Emilie Mehl [10:58:04 ] : Påtalemyndigheten er også
veldig viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet, og derfor har
bl.a. påtalemyndigheten fått sitt eget budsjettkapittel, noe de
aldri har hatt før vi gjorde det grepet, sånn at det er mulig å
se hvilke ressurser som går til påtalemyndigheten. Jeg hadde et
møte med dem senest i går og fikk disse bekymringene, og dem skal
vi ta på alvor. Samtidig er ikke påtalemyndigheten alene om å oppleve
en presset situasjon. Det er viktig at vi har både politifolk, påtalejurister
og annen type kompetanse i politiet, og det er den helheten regjering
må vurdere. Hvis man ser på statistikken, ser man f.eks. at vi har
fått færre politiårsverk de siste årene, mens vi har fått flere
påtalejurister eller andre typer sivile stillinger, og vi må vurdere
om det er en riktig balanse nå.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:59:01 ] : Som jeg sa i mitt
innlegg, ble Statens barnehus evaluert i 2021, og en av de store
manglene er f.eks. medisinske undersøkelser. Vi vet at det er ca.
ett av fem barn som får medisinsk undersøkelse i dag, mens behovet
er mye større, og en kan avdekke veldig mye. Vi vet samtidig at
selv om vi har gjort mye for å få raskere tilrettelagte avhør og
det er flere som kommer inn til avhør, er det veldig få saker som
ender med dom. Vi vet også at mange av ungene som har vært på barnehus,
sliter i etterkant. Noen av dem det blir tatt et tilrettelagt avhør
av fordi de har vært utsatt for et overgrep, møter en også senere
som overgripere.
Vi har med andre
ord store utfordringer, og barnehusene er jo fantastiske. De er
en revolusjon i måten vi møter barn på. Hvilke visjoner har statsråden
for barnehusene? Hvorfor er det ikke kommet en sak til Stortinget
etter vurderingen, og hva vil en gjøre for å hjelpe flere barn,
sikre at flere blir dømt og så videre? Hva er visjonene?
Statsråd Emilie Mehl [11:00:04 ] : Barnehusene er ekstremt
viktige og en suksesshistorie i denne sammenhengen. Det er viktig
at vi har et sted hvor barn kan tas imot på en trygg måte, og hvor
de kan gis oppfølging i tillegg til at politiet kan få tatt avhør
på en måte som passer for barnet og gjør det trygt for barnet.
Visjonen framover
er at vi må fortsette å videreutvikle det tilbudet. Så skal vi vurdere
om vi trenger en egen barnehuslov. Det har vi ikke nå, og dagens
rammeverk for barnehusene er ganske fragmentert i mye forskjellig lovverk.
Det er mange aktører som skal inn og jobbe sammen.
Så mener jeg vi
også må se på hvordan vi kan gjøre barnehusene tilgjengelige for
flere barn, for det er mange som har veldig lang reiseavstand til
barnehusene nå. Jeg har snakket med folk i politiet og andre steder
som sier at det som skjer på barnehusene, er veldig bra, men noen
ganger er reiseveien så lang at det nesten blir en større belastning
å dra dit enn det er verdt. Det er den typen utfordringer vi må
se på framover.
Presidenten
[11:01:03 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:01:27 ] : Det samiske krise-
og incestsenteret i Karasjok ble nedlagt i 2019 etter at statsforvalteren
utførte tilsyn og påpekte flere alvorlige brudd på og avvik fra
loven. Da er det særlig bekymringsfullt at kun et fåtall av kommunene
i samisk forvaltningsområde har kommunale handlingsplaner mot vold
i nære relasjoner.
Mangelen på samiske
språkbærere hos politi og hjelpeapparat er en av de største hindringene
for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen. Skal voldsutsatte
med samisk bakgrunn få god og riktig hjelp, er det i tillegg til
kunnskap om vold og overgrep avgjørende med god kompetanse i samisk
språk og kultur. Ideelt sett bør de voldsutsatte og de som har opplevd overgrep,
møtes av politi og hjelpeapparat som er samiske språkbærere, det
vil si ansatte som har samisk som sitt hverdagsspråk og inngående
kunnskap om samisk kultur og levesett.
For å si det enkelt:
Det samiske året har åtte årstider – mitt har fire. Det sier meg
at voldsutsatte med samisk bakgrunn kan beskrive vold og overgrep
på en helt annen måte og med helt andre ord og vendinger enn meg. Dette
er det avgjørende at politiansatte og hjelpeapparat er bevisste
på og tar hensyn til, slik at tjenestene den voldsutsatte har behov
for, er språklig og kulturelt tilrettelagt for den det gjelder.
Det er behov for
å utvikle kunnskapsbasert metodikk og verktøy tilpasset samiske
barn og samiske familier, og det må være tilstrekkelig kapasitet
og tilgjengelighet i tjenestene slik at voldsutsatte får god og
riktig hjelp.
For å lykkes i
arbeidet med å bekjempe vold og overgrep må det også jobbes systematisk
for å bygge gjensidig tillit mellom den samiske befolkningen og
myndighetene. Kunnskap hos barn og unge spesielt og holdningsskapende
arbeid blant befolkningen generelt vil utgjøre en viktig del av
dette.
Det er viktig
at alle som utsettes for vold og overgrep, sikres gode og likeverdige
tjenester, uavhengig av etnisitet, språk, kultur og geografi.
Tage Pettersen (H) [11:03:57 ] : Jeg regner med at flere enn
meg har sett Brennpunkt-redaksjonens Instukids på NRK. En av episodene
heter «Voldtatt på barnevernets vakt». Kan det være mulig, vil nok
de fleste tenke, men svaret er dessverre ja.
Det siste året
har redaksjonen snakket med hundre ungdommer som har delt åpent
på TikTok om rus og barnevernsinstitusjoner. Halvparten fortalte
at de ruset seg daglig mens de bodde der, og at dette rusproblemet igjen
førte til at de blir utnyttet seksuelt av voksne – mens de er under
barnevernets omsorg.
NRK melder at
det de siste fire årene er registrert 114 overgrepsvarsler ved norske
barnevernsinstitusjoner. De fleste har skjedd utenfor institusjonsområdet. Divisjonsdirektør
Tove Bruusgaard i Bufdir tror det totale antallet er mye høyere,
og sier de er helt sikre på at tallene ikke reflekterer det reelle
omfanget av overgrep disse barna blir utsatt for. UngVold-undersøkelsen
fra 2023 viser at hver fjerde ungdom har opplevd minst ett tilfelle av
seksuell vold.
Når barn og ungdom
bor på institusjon, er dette deres nære relasjon, deres familie,
deres hjem, og det skal være deres tygge favn. Slik er det dessverre
ikke for altfor mange.
I uttalelsen fra
familie- og kulturkomiteen peker vi på den viktige jobben barnevernet
har for å hindre overgrep mot barn og unge, og ikke minst hvor viktig
det er å styrke kompetansen i barnevernet om saker som gjelder alle
former for vold og overgrep, for å sikre kunnskap til å avdekke
og forhindre vold og overgrep mot barn. Opposisjonspartiene går
lenger og sier at kunnskapen om vold i nære relasjoner i offentlige
etater, som f.eks. barnevern, politi og påtalemakt, må styrkes.
Høyre er tydelig
på at saker om overgrep mot barn og unge må prioriteres av politi
og påtalemyndighet, slik at den forulempede ser at det nytter å
melde ifra.
Jeg må også innom
kommunale handlingsplaner. Jeg var selv med på å etablere den kommunale
handlingsplanen mot vold i nære relasjoner i Moss, som den gang
var en av de første i landet. Veien her på huset har nok vært litt
mer kronglete, og jeg opplever en regjering som – fram til nå, i
hvert fall – ikke har vist noen stor iver etter å lovfeste et krav
til kommunale planer. Den første bestillingen fra Stortinget kom
i desember 2022. I dag, ett og et halvt år senere, fremmer regjeringspartiene
forslag om å utrede en lovendring og sende den på høring våren 2025.
Jeg skal gi honnør for kursendringen, men første mulige ikrafttredelse
for en slik lov blir trolig 1. januar 2026 – fire år etter Stortingets
første bestilling. Det er ikke en dag for tidlig.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:07:04 ] : For litt over et år siden
debatterte Stortinget oppfølging av NOVA sin barnehusevaluering
fra 2021, som flere også har påpekt i løpet av denne debatten. Den
evalueringen konkluderte med at barnehusene er et viktig, høykompetent og
godt innarbeidet tilbud til barn og unge i politianmeldte saker
om vold og overgrep, men den konkluderte også med at det fremdeles
er områder i landet vårt der lang reisevei til barnehus fortsatt
er en stor utfordring. Lange reiseavstander i Nord-Norge ble spesielt trukket
fram.
I debatten i fjor
sa justisministeren:
«Jeg mener det er naturlig å vurdere
om det er riktig å etablere enten flere barnehus eller andre modeller
for å gjøre barnehusene tilgjengelig for flere barn.»
Jeg synes det
var en god uttalelse av justisministeren, og godt at regjeringen
skal gjøre en vurdering av behovet som et av tiltakene i opptrappingsplanen. Problemet
er at det som sies av regjeringen, ikke gir gjenklang ute.
I januar i fjor
opprettet Statens barnehus Tromsø sammen med Troms politidistrikt
en midlertidig underavdeling i Harstad. Det ble gjort fordi det
er svært vanskelig å frakte barn fra Harstad til barnehuset i Tromsø. Det
gjelder særlig i saker der barn ikke kan følges av egne foreldre,
altså såkalte aksjonssaker, og derfor må hentes ut av skole og barnehage
på avhørsdagen. Mange trenger også juridisk og medisinsk oppfølging
i ettertid. Underavdelingen dekket et hull i tilbudet som i dag
er mellom Tromsø og Bodø, hvor det altså er en kjøretid på ni timer.
Selv om det var
et stort behov, og underavdelingen kunne vise til gode resultat,
ble den altså avviklet. Regjeringen ble flere ganger utfordret på
om denne avviklingen var riktig, men regjeringen valgte ikke å bidra
til at den kunne fortsette. Det er veldig synd. Det er tydeligvis viktigere
å bruke store ressurser på å opprette nye politikontor i Nord-Norge
som få ser behov for, framfor å sikre den type gode barnehustilbud
i landsdelen.
I 2021 besluttet
Solberg-regjeringen at det skulle etableres et nytt barnehus i Finnmark.
Det var en viktig beslutning, men det har tatt altfor lang tid.
Det er et problem at justisministeren knytter alle videre utbedringer av
barnehustilbudet i Nord-Norge til at det nye barnehuset i Finnmark
skal stå ferdig. Det må være mulig å gjøre flere ting samtidig.
Jeg er opptatt
av at vi får ned reiseavstandene, og at vi sikrer et mer tilgjengelig
og likeverdig tilbud for barn og unge som er i en sårbar og vanskelig
situasjon i Nord-Norge. Jeg håper regjeringen er opptatt av det
samme og får fortgang i arbeidet med å ta ned reiseavstandene mellom
barnehustilbud.
Irene Ojala (PF) [11:10:07 ] : I helse- og omsorgskomiteen
jobber vi med Meld. St. 12 for 2023–2024, om samisk folkehelse.
Jeg er saksordfører i saken og skal derfor si noe i denne salen
med et samisk blikk.
Tilbudet til den
samiske befolkningen i saker om vold i nære relasjoner er svært
mangelfullt, og det ser vi også speile seg i dagens innstilling.
Samisk høgskole i Kautokeino viser i sitt innspill til helse- og
omsorgskomiteen til at forskning viser at 50 pst. av samiske kvinner rapporterer
at de har blitt trakassert, voldtatt og utsatt for vold. Det er
dessverre slik at samiske kvinner er mer utsatt for partnervold
enn ikke-samiske kvinner.
Fra Pasientfokus
er det viktig å si følgende: Også samiske menn utsettes for vold
i nære relasjoner. Hvorfor er det sånn, og hvordan møtes menn som
er utsatt for vold? Det er noe vi også må forske på og finne ut
av.
Det finnes lite
forskning på vold i det samiske samfunnet totalt sett. Samisk høgskole
peker bl.a. på behov for forskning som kan gi mer kunnskap om det
er flere samiske menn som utøver vold mot sine samiske kvinner,
eller om det også gjenspeiler seg i at norske menn som er gift med
samiske kvinner, utøver vold mot de samiske kvinnene.
Det er et stort
behov for bedre krisesentertilbud tilrettelagt for den samiske befolkning.
Det finnes f.eks. ikke et eneste krisesenter i Indre Finnmark, og
det må på plass. Det er også et stort behov for gode oppfølgingstilbud
for personell som møter samiske kvinner og menn som utsettes for
vold. Samisk språk- og kulturkompetanse må bli bedre i alle sektorer
og på alle nivå i det eksisterende hjelpetilbudet, både i helse-
og omsorgstjenesten, i barnevernet, i politiet, hos Nav, i barnehager
og i skoler.
Bekjempelse av
vold og overgrep er et prioritert område for norske myndigheter.
Det er derfor underlig at vi i stedet for å ta vare på de delene
av hjelpeapparatet i Finnmark som i dag faktisk har kunnskap og
fungerer godt for den samiske befolkning, nå må forholde oss til trusler
om nedleggelser av velfungerende og verdifulle fagmiljøer med høy
fagkompetanse om samisk språk og stor kulturforståelse. Det skjer
nå med nedleggelse og trusler om nedleggelse av distriktspsykiatrisk
senter i Tana, rusbehandlingen i Alta og dagkirurgien for Finnmark,
som er lokalisert til Alta. Det kan være en trigger til å påføre
mer vold i det samiske samfunnet. Det må vi også forske på.
Med dette utfordrer
jeg justisministeren til to ting. Det første er å hindre at språklig
og kulturelt tilpasset tilbud for samiske pasienter forsvinner.
Det er et tap som er vanskelig å bygge opp igjen på et senere tidspunkt. Det
andre er – nå i disse økonomiske tider, hvor revidert statsbudsjett
skal på plass – å sørge for at Samisk høgskole i Kautokeino får
de midlene de trenger til å forske på vold i nære relasjoner.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:13:13 ] : Det er en helt åpenbar
og grunnleggende menneskerett å få leve et liv uten vold eller frykt
for vold. Vold mot barn, vold mot voksne, vold mot kvinner, vold
mot menn, vold i nære relasjoner – ikke noe av dette er en privatsak.
Det er et samfunnsansvar. Psykisk vold, fysisk vold, økonomisk vold,
seksualisert vold – alle typer vold stenger mennesker inne, bryter
mennesker ned, ødelegger, skader, invalidiserer, terroriserer og
traumatiserer. Mennesker som utsettes for vold, blir ofte tause.
Stemmene deres stilner, engasjementet kveles, og det tapper dem for
kraft til å delta fullt ut i samfunnsliv og i samfunnsdebatten.
Forslaget om å
lovfeste handlingsplan mot vold og overgrep i kommunene er et viktig
forslag. Det må være lov å håpe på et enstemmig storting rundt det
forslaget, for enhver kommune med respekt for seg selv bør ha en slik
handlingsplan – ikke liggende i en skuff, men som et tydelig styringsdokument
for å jobbe systematisk og koordinert, gjennom alt som skjer i en
kommune.
Jeg vil dvele
litt ved voldtektsutvalgets utredning, som ble lagt frem 8. mars.
Den var en knusende dom over vårt storsamfunns arbeid mot voldtekt
og med oppfølging av voldtektsofre. Da helsekomiteen hadde den foreløpige,
avgitte innstillingen til behandling, la vi særlig vekt på dette
fra Høyre. Det er alvorlig at kvinner som er utsatt for voldtekt,
kan oppleve å bli avvist av spesialisthelsetjenesten når de oppsøker
psykisk helsehjelp. Her må vi organisere dette bedre.
Så er det svært
alvorlig når vi vet at det i 2022 ble anmeldt 709 voldtekter av
barn under 14 år. Det er nesten ikke til å leve med bare å si det,
og da kan en jo tenke hvor krevende dette er for svært, svært mange.
Der sa utvalget tydelig fra: Akuttilbudet for barn er ikke det samme
som akuttilbudet for voksne. Her er det mange barn som ikke får
den hjelpen de trenger, raskt, og de rettsmedisinske undersøkelsene
blir heller ikke gjennomført tidsnok. Derfor er det fint at også
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i dag fremmer et forslag som
er mer eller mindre likelydende med det Høyre fremmer. Dette må
ikke være noe kappløp om å fremme forslag, men vi kan helst ha et
kappløp om å lykkes bedre i å hjelpe barn, unge barn, som utsettes
for voldtekt i vårt samfunn. Da kan det være lov til å håpe at Stortinget
gjør nettopp det i dag, sammen – og det er bra.
Ingunn Foss (H) [11:16:25 ] : Høyre mener at ingen barn skal
tvinges til samvær med foreldre som utsetter dem for vold. I tilfeller
der det er mistanke om vold, bør tvunget samvær unngås fram til
mistanken er avklart. Tilsvarende bør ektefeller og samboere med
felles barn slippe å møte tvungen mekling der det foreligger vold eller
mistanke om vold. Ofre for vold i nære relasjoner skal slippe å
møte tvungen mekling som en barriere for å komme seg ut av et voldelig
forhold.
Ifølge innspill
fra Stine Sofies Stiftelse blir de kjent med svært mange saker der
det er risiko for at barn utsettes for skadelig samvær og vold.
De forteller om saker der barn tvinges til samvær med dømte overgriperne
og med voldelige foreldre som familien lever på flukt fra. Mange
forteller om det forsker Margunn Bjørnholt kaller foresettelsesvold
etter samlivsbrudd, systematisk vold og systemfasilitert vold, og
mange er mer redd for voldsutøveren etter at de har brutt ut av
voldelige forhold.
I denne innstillingen
blir det vist til at opptrappingsplanen skal sikre bedre samordning
av hjelpetjenestene, og at barns behov må bli bedre ivaretatt, og
det må være et mål at en helhetlig og samordnet innsats tidlig i
forløpet kan forhindre at barn må forholde seg til mange forskjellige
profesjonelle og stadig nye runder i retten. I saker med tvist mellom
foreldre om samvær og omsorg blir regjeringen bedt om å gå i dialog
med miljøer som har særlig kompetanse på tematikken, for å sikre tverrfaglig
og samordnet innsats i slike saker. Det er bra og et skritt i riktig
retning.
Men Høyre og Venstre
ber også regjeringen utrede endringer i lovverket rundt tvungent
samvær og tvungen mekling i saker med vold eller mistanke om vold, fordi
vi mener at dagens regelverk ikke tar nok hensyn til belastningen
dette medfører for de involverte. Høyre har også levert inn et løst
forslag med følgende ordlyd:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en sak om å sikre akutt helsetilbud for
barn utsatt for voldtekt.»
Det er noe min
kollega Tone Wilhelmsen Trøen orienterte godt om. Dette er en sak
som Høyre har jobbet med i flere år. I 2020 var dette er en resolusjon
på Høyres landsmøte, der hovedargumentet var at barn ikke skal ha
noe dårligere tilbud enn voksne hvis de blir utsatt for seksuelle
overgrep.
Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV har også fremmet løse forslag i saken som er
nokså likelydende. Hvis Høyres forslag ikke blir vedtatt, stemmer
Høyre subsidiært for disse forslagene til regjeringen, altså forslagene nr. 21
og 22.
Kathy Lie (SV) [11:19:15 ] : Da opptrappingsplanen mot vold
mot barn og vold i nære relasjoner ble lagt fram, var det stor overraskelse
fra krisesentrene over at de ikke var nevnt som forebyggende instans
i opptrappingsplanen. Krisesentrene i Norge har utviklet en stor og
viktig kompetanse for å håndtere og hjelpe voldsutsatte, også de
som ennå ikke har måttet flykte i akutt nød. Krisesentersekretariatet
er tydelig på hvor viktig denne kompetansen er. Mange som utsettes
for ulike grader av vold og terror i eget hjem, går lenge og tror
på bedre tider, de lurer på om det de opplever, er alvorlig nok.
Er det noe jeg må leve med? Dette er spørsmål de kan få hjelp til
å snakke om, de kan få støtte til å definere det de opplever, og
avgjøre om de skal bryte ut og flytte før volden utvikler seg til
alvorlig skade, til at barna lider, til at hunden gjemmer seg i
en krok – og i verste fall til drap.
Krisesentrene
har et viktig dagtilbud med gratis samtaler for å støtte og hjelpe
uten at voldsutøver får vite om det. Jeg er derfor glad for at flertallet
i komiteen løfter fram viktigheten av å gjøre dette tilbudet bedre kjent,
for det er altfor få som kjenner til krisesentrenes viktige dagtilbud.
De fleste ser på krisesenter som siste utvei, et sted man flykter
til i ytterste nød. Med en bred nasjonal informasjonskampanje kan
vi nå mange flere og sørge for en tryggere exit fra volden.
En annen ting
jeg vil løfte fram, er lovfesting av at kommunene skal ha en handlingsplan
mot vold i nære relasjoner. I dag er det 43 pst. av kommunene som
har en slik plan. Det vi ser, er at de kommunene som har en handlingsplan,
jobber bedre og mer systematisk med både forebygging og hjelpetiltak.
Vi mener at alle kommuner trenger en slik plan. Det fortjener alle
som utsettes for vold. Jeg er glad for at komiteen løfter fram dette behovet
og styrker det i opptrappingsplanen.
I alle familier
hvor det pågår vold og terror, er barna svært sårbare. Som representanten
Hartviksen sa: Mange barn hører forskjellen på «hvordan et glass
settes ned på bordet». Derfor er det så viktig med tidlig innsats
rettet mot førstegangsforeldre, innsats og kompetanse i barnehagene,
styrket opplæring om seksualitet og grensesetting og styrking av
ressurser og kompetanse i barnevernet.
Denne planen er
viktig, og den har blitt bedre gjennom komiteens behandling. Nå
er det viktig at planen følges opp med de nødvendige ressursene
som skal til for å gjennomføre alle de gode og viktige tiltakene.
Kamzy Gunaratnam (A) [11:22:13 ] : Vi har fått den første planen
mot vold i nære relasjoner på over ti år som er finansiert, konkretisert
og med tydelige ambisjoner. I tillegg settes det av ressurser årlig
for å evaluere innsatsen i forbindelse med planen. Det viser ambisjoner,
men det viser også realisme. Vi skal vite at det vi gjør, funker.
Jeg vil også understreke
at det skjer mye viktig arbeid innenfor dette feltet som opptrappingsplanen
ikke dekker fullt og helt. Vi utvider bruken av omvendt voldsalarm,
vi har lagt fram forslag om forbud mot søskenbarnekteskap, og vi
gjennomgår krisesenterloven og skal styrke den. Dette er bare noen
eksempler.
I dokumentarserien
Ære på NRK blir vi kjent med Jasmina Holten og flere andre i Oslo-politiet
som jobber med vold i nære relasjoner og æresvold. Jasmina, Astri Johanne,
Hanne, John Roger og deres kolleger på Stovner politistasjon i Groruddalen
i Oslo er en del av Stovner-modellen. Når denne opptrappingsplanen
vedtas, skal modellen gradvis rulles ut i hele landet. Stovner-modellen
er en salig fusjon mellom Seksjon for vold i nære relasjoner og
RISK. RISK er en spesialenhet i Oslo-politiet, og det helt unike
med avdelingen er at risikoanalytikere i politiet jobber side om
side med helse- og sosialfaglig personell. De sitter rundt samme
bord, de gjør vurderingene sammen, og denne måten å jobbe på har
gitt gode resultater. Med denne modellen trenger ikke den voldsutsatte
å politianmelde for å få den hjelpen hen trenger.
Jeg er også glad
for at regjeringen i forbindelse med utrullingen av Stovner-modellen
vil utrede en tverrfaglig og tverretatlig modell for risikovurdering
og risikohåndtering i saker om vold og overgrep, bl.a. inspirert
av den danske loven som tvinger aktører som f.eks. jobber med barn,
til å ha tilgang til den samme informasjonen og se hele puslespillet
i sammenheng. Danske forskere kan bekrefte at både familievold og
organisert vold blir fanget opp mye tidligere på denne måten. Det
er ikke alt vi gjør, som får den oppmerksomheten det trenger.
Dette året startet
ikke særlig optimistisk på vegne av voldsutsatte. Altfor mange liv
har gått tapt, og de var alle varslede drap. Så lenge folk dør,
er det aldri bra nok. Derfor er det riktig og viktig at vi både
er ambisiøse og samtidig fortløpende vurderer om det vi gjør, er
godt nok.
Helt til slutt:
Debatten har i altfor stor grad handlet om å avdekke, reparere og
straffeforfølge vold i nære relasjoner. Det er viktig, men minst
like viktig er det å bygge et samfunn med god folkehelse, gode kår,
som forebygger at vi havner i de ulike situasjonene som gjør oss til
enten en voldsutøver eller en voldsutsatt. Det er en ærlig samtale
som også hører hjemme i denne debatten.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:25:19 ] : Vold i nære relasjoner
er alvorlig og uakseptabelt. Straffeforfølgelse og konsekvenser
av lovbrudd er viktig.
I går møtte jeg
tillitsvalgte i politiet ved leder og nestleder i Politiets Fellesforbund
i Innlandet, stedstillitsvalgt på Gjøvik og Fagernes samt sivilt
ansattes tillitsvalgt fra Elverum. Det enorme arbeidspresset de
står i, er jeg glad regjeringen ser og tar på alvor. De var opptatt
av bl.a. saker som denne innstillingen handler om.
Jeg sa også til
dem at de må være tydelige på å synliggjøre kostnader og belastninger
internt i politiet for at Stortinget skal kunne bevilge rett sum
med penger for å kunne løse flere alvorlige saker. Relevant for
dagens sak kan vi lese at NRK Innlandet i dag omtalte nettopp henlegging
av en sak om vold i nære relasjoner. Sånn kan det ikke være. Revidert
nasjonalbudsjett er etterspurt og nødvendig.
Viktigst av alt,
som også ble sagt i møtet i går, er forebyggingen. Vi må sikre at
mødre har et best mulig svangerskap og god oppfølging i den første,
sårbare tiden. Vi må sikre at skole og helsetilbud er der når det
er nødvendig. Senterpartiets landsstyre vedtok i april tydelige
ambisjoner for å forhindre vold og overgrep, der de bl.a. omtalte
forebygging, helsestasjoner og skolehelsetjeneste.
Regjeringens opptrappingsplan
med over 100 tiltak har truffet. Å samordne innsatsen, sikre tidlig
innsats samt rett og god kompetanse i tjenester og tilbud er viktig.
Flere tiltak peker i retning av utdanning og kunnskap, som jeg som
utdanningspolitiker er særlig glad for. Samisk høyskole ble også
nevnt i debatten, og jeg vil skryte av jobben som gjøres der, og
at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen bl.a. har prioritert samisk
lærerutdanning og lagt fram en stortingsmelding om språk, kultur
og samfunnsliv.
Det må til et
bredt og godt løft som sikrer bedring over tid. Innstillingen fra
justiskomiteen viser hvor mange, hvor ulike og hvor sammensatte
tiltak som må til. Helse, skole, justis og kommuner er blant dem
som har et særlig ansvar. Her må samfunnet samlet gjøre et løft.
Det er bra at stortingsflertallet samler seg om en rekke tydelige
vedtak i dag.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [11:28:18 ] : Vald og overgrep
er alvorleg kriminalitet. Det er eit stort samfunns- og folkehelseproblem,
og i ytste konsekvens tek valden liv. Retten til å leva eit liv
utan vald er ein grunnleggjande menneskerett, og opptrappingsplanen
skal bidra til at denne menneskeretten blir følgd opp.
For å oppnå eit
samfunn utan vald og overgrep må me ha ein meir heilskapleg og samordna
politikk på området. Planen dekkjer fleire former for vald enn han som
har vore alternativet tidlegare. Han omfattar vald og overgrep mot
barn og vald i nære relasjonar som rammar både vaksne og barn. Han
inkluderer negativ sosial kontroll, æresrelatert vald, tvangsekteskap
og kjønnslemlesting – alt dette som skaper dårleg helse for så mange.
Me veit at vald
i nære relasjonar skjer oftare i bl.a. samiske miljø. Difor er det
viktig at SAMINOR har blitt styrkt og satsa på gjennom perioden
til denne regjeringa. Me må forska og finna årsaker, sånn at me
kan hjelpa.
Planen inneheld
fleire tiltak som betrar tenestene til dei som blir utsette for
vald og overgrep, og skal styrkja kompetansen i hjelpeapparatet.
I mitt arbeid
som sjukepleiar har eg møtt menneske som lever harde kvardagar,
som lever, utrygge kvardagar – menneske som eg tenkjer på den dag
i dag. Det er og har vore krevjande for helsepersonell å både møta
og hjelpa dei. Det er difor viktig at det blir sørgt for at kunnskap
om avverjeplikt, teieplikt, opplysingsrett og opplysingsplikt inngår
i kompetansetiltak for relevante sektorar og tenester, som i mitt
arbeid.
Eg har sjølv dårleg
erfaring med at fleire instansar jobbar med det same eller den same
personen utan å samarbeida eller å kjenna til arbeidet til kvarandre.
I tillegg har kommunane ei viktig rolle, og det å utarbeida kommunale
handlingsplanar mot vald i nære relasjonar og å vurdera andre verkemiddel
for å støtta kommunane i dette arbeidet, blir viktig.
Det er bra at
Stortinget no ber regjeringa sjå til at overgrepsutsette barn blir
gjevne rett til akuttilbod og eit likeverdig helsetenestetilbod
som vaksne overgrepsutsette. Folk må få hjelp der dei bur.
Det må jobbast
systematisk. Me treng å innhenta kunnskap og forsking, og me må
rusta hjelpetenestene våre til å hjelpa. Opptrappingsplanen for
psykisk helse og arbeidet som blei gjort på rusfeltet, er ein viktig
del av det å rusta hjelpetenestene våre. Me er ikkje i mål med arbeidet,
men dette og anna arbeid er gode planar for å koma vidare.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Marian Hussein (SV) [11:31:09 ] : Jeg er veldig glad for at
vi nå vedtar en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner hvor
man også anerkjenner Navs plass i dette arbeidet.
En av de viktigste
faktorene som holder veldig mange kvinner i voldelige relasjoner,
handler om økonomisk ufrihet. Når man er usikker på hvordan man
skal ivareta barnas behov, når man er usikker på hvordan man skal
klare seg, og når man er usikker på hvorvidt man har råd til å forlate
dette voldelige forholdet, er man egentlig fanget i sitt eget hjem.
Nav, kommuner
og barnevernet står alle i front for både å avdekke og melde fra
om vold i nære relasjoner. Samtidig er det sånn at hvis vi ikke
kan hjelpe dem som trenger hjelp mest, har vi kommet til kort. Jeg
har opplevd at hjelpeapparatet forsøker å hjelpe en kvinne og hennes
barn så godt de kan, men kommer til kort fordi økonomien står i
veien.
I boken sin skriver
Abida Raja veldig godt om hvordan økonomien var en av grunnene til
at hun ble så lenge i det forholdet. Vi kan ikke glemme at en del
mennesker synes møtet med Nav er særlig belastende, hvor man kanskje
noen ganger blir møtt med mistillit og får spørsmålet: Men du eier
jo en bolig, hvorfor skal du ha sosialhjelp? Det møtet med hjelpetjenesten
oppleves som enda et nederlag i en allerede vanskelig situasjon
Det er viktig
at vi avdekker, men også anerkjenner behovet for ytterligere å styrke
det arbeidet i hjelpeinstansene. Det er viktig. De som er utsatt
for vold, er overrepresentert blant mennesker utenfor arbeid. De
får kanskje lidelser som PTSD eller ukjente muskel og skjelettplager,
fordi volden har satt seg i kroppen.
Derfor er jeg
veldig glad for at flertallet understreker behovet for ikke bare
ytterligere å styrke Navs arbeid, men også at man må ha mer kunnskap
om hvordan man hjelper folk. Når vi skal hjelpe, er det viktig at
vi har en anerkjennelse i systemene våre for at vi ikke gjør den vanskelige
overgangen enda vanskeligere. Når folk først har tatt steget for
å komme seg ut av vanskelige forhold, skal ikke Nav og hjelpeinstansene
bli enda en grunn til at de skammer seg og går med bøyd hode framover.
Jeg er veldig glad for at vi vedtar og anerkjenner også den økonomiske
delen i dette i dagens plan.
Tor André Johnsen (FrP) [11:34:28 ] : Dette er veldig viktige
og alvorlige saker, og det sier jo litt når vi i Fremskrittspartiet
faktisk er enig med SV. Representanten Sjalg Unneland begynte innlegget
sitt med at det skal være trygt, godt og koselig i hjemmet – det
er jo helt riktig, det er jo der du skal kunne ha det bra. Jeg viser
til Husseins innlegg nå også. Jeg er helt enig i mye av det som
ble sagt her, faktisk nesten alt sammen.
Jeg husker jeg
leste et intervju med Abid Raja – søstera hans ble jo nevnt av forrige
taler. Et av de første minnene Abid Raja hadde fra da han var liten,
var at mora fikk bank, rett og slett skikkelig bank, av faren sin.
En snakker om at vold avler vold. Mange av ungdommene med de ungdomsutfordringene
vi har nå. har dessverre opplevd vold i hjemmet. Når noe av det
første minnet du har i livet, er at den du er mest glad i i livet,
mora di, får bank, er dessverre terskelen lav for å gå og gi andre, fremmede,
bank. Så det er ikke noen tvil om at dette er viktig, det er viktig
for samfunnet totalt sett, det er viktig for barn som vokser opp,
det er viktig for kommende generasjoner.
Vi har snakket
litt i Fremskrittspartiet her, vi har snakket litt med Høyre også,
og vi har snakket litt internt i fraksjonen. Når det gjelder en
del av disse forslagene, kommer vi – og Høyre, jeg skulle formidle
det for dem – til å gå inn for II, det med veiledning og guiding
i foreldrerollen. Det er litt rart, du får ikke lov til å kjøre
bil hvis du ikke har førerkort, du får ikke en jobb hvis du ikke
har kompetanse, men når det gjelder å sette barn til verden, som
kanskje er noe av det vanskeligste og viktigste du gjør, er det
ikke noe krav til noen ting. Så at det er litt veiledning der, tror
vi er klokt.
IV kommer vi til
å gå inn for. Vi går også inn i V, VI og VII. VII skal Høyre også
gå inn i.
Presidenten
[11:36:41 ] : Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2
og 3.
Votering, se voteringskapittel