Stortinget - Møte mandag den 13. mai 2024 *

Dato: 13.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 274 S (2023–2024), jf. Dokument 8:52 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 1 [12:00:56]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Wold og Bård Hoksrud om å stanse videre innføring av Helseplattformen og vurdere andre alternativer der den er tatt i bruk (Innst. 274 S (2023–2024), jf. Dokument 8:52 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Even A. Røed (A) [] (ordfører for saken): Først av alt vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken. Helseplattformen er et prosjekt som ble startet under forrige regjering, i en periode der det var stor tro på denne typen store prosjekter. Det er derfor bra at vi i etterkant gjør kritiske gjennomganger, og at vi lærer og utvikler digitaliseringspolitikken vår videre. Det er gjort i én runde av Riksrevisjonen, i Statens helsetilsyn, og en ny kommer i høst. Det er bra, og det er viktig, for det er aldri noen garanti for at prosjekter vil fungere optimalt, og det er heller ingen garanti for at de vil gjøre det med en gang.

Det er ingen tvil om at innføringen av Helseplattformen har bydd på store utfordringer. Noen av dem er kanskje heller ikke spesielt overraskende, all den tid forrige regjering la opp til et produktivitetsfall på St. Olavs på 30 pst. i innføringsperioden, noe som selvsagt skaper utfordringer i driften. Vi har sett at en del av disse har fulgt prosjektet lenger enn ønskelig, og det er avgjørende at jobben med å forbedre, feilrette og utvikle systemet videre gjøres grundig og prioriteres høyt.

Det framstår selvsagt både handlekraftig og tydelig å mene at skroting er den eneste veien å gå, men det har også en kostnad. Det har en kostnad for pasientene og de ansatte fordi det naturlig nok vil gjøre at energi vil gå til å jobbe med å avskaffe, bygge seg bort fra systemer og kjøpe inn nye systemer. Man trenger å lære nye systemer og innføre nye systemer, noe som også vil måtte gå ut over de feilrettingene som gjøres, og det blir mindre tid til å til å rette innsatsen mot det som virkelig betyr noe i helsetjenestene, og det er å levere gode tjenester til folk.

Vi kan ikke late som det er økonomisk og teknisk enkelt å gjøre endringer, og vi kan heller ikke late som et annet og nytt system ikke vil ha noen innkjøringsutfordringer, eller at et annet system ikke vil trekke ressurser i utvikling og innføring. Da vil vi ta Helse Midt-Norge gjennom nye runder med ustabilitet og krevende innkjøringsperioder.

Det er tydelig at innføringen ikke har gått plettfritt, men det er heller ikke gitt at å avvikle prosjektet og starte på nytt er det som gir best resultater for pasienten og helsepersonellet vårt.

Dette er sammensatt, og det er mange faktorer som er nødt til å vurderes. Det er heller ikke gitt at den ene veien er bedre enn den andre. Det er en grunn til at dette er oppgaver som er lagt til helseforetakene og fagfolkene våre å vurdere, og det vil i hvert fall ikke behandles eller gjøres en avskaffing av dette over et Dokument 8-forslag i Stortinget.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Høyre har lenge vært bekymret for den krevende situasjonen som oppsto da man innførte Helseplattformen ved St. Olavs. Det er ingen tvil om at det har vært en situasjon som har vært utrolig krevende for pasienter og for helsepersonell. Det har vært svært mange store utredninger som også har vist hvor krevende innføringen av systemet har vært. Både Boston Consulting Group, KPMG, Helsetilsynet, statsforvalteren og Riksrevisjonen har nøye evaluert og vurdert innføringen av pasientjournalsystemet.

Det er vel ingen i denne salen som ikke ønsker at vi skal ha gode pasientjournalsystemer i Norge. Mange av oss er også ganske utålmodige på at vi faktisk skal få det på plass, for det er det som sikrer pasientsikkerhet, det er det som sikrer god samhandling mellom helsepersonell. Det er også det som gjør at pasienter får tilgang på sine egne pasientopplysninger.

Stortinget eller stortingsrepresentantene her har ikke den nødvendige kompetanse eller anledning til å vurdere hvorvidt Helseplattformen skal stanses eller erstattes av en annen løsning, slik som er realiteten i det forslaget vi behandler i dag. Det er et ansvar som ligger til helseforetaket. Det er helseforetakets beslutningsmyndighet, og det er til syvende og sist helseministerens ansvar. Det er helseministeren som eier landets sykehus, og det er også helseministeren som skal følge opp at implementeringen går som den skal, at det er forsvarlig, og at det gis forsvarlige helsetjenester i helseregionen.

Vi har i denne saken vært opptatt av å være tydelige på at vi mener at helseministeren heller ikke har gitt Stortinget gode nok svar på de spørsmål Stortinget har stilt, og at vi også i større grad ønsker at Stortinget holdes orientert om situasjonen. Derfor fremmer vi et forslag – som jeg også tar opp – hvor vi ber helseministeren informere Stortinget om status og veien videre for Helseplattformen innen revidert nasjonalbudsjett. Nå legges det fram i morgen, men det vil være svært kjærkomment for dette storting å få noe mer informasjon om hvordan situasjonen er rundt Helseplattformen, både ved St. Olavs, i kommunene som har innført den, og også i Møre og Romsdal, som nylig har tatt i bruk Helseplattformen. Det vil i hvert fall være svært fint for Stortinget å få en oppdatering om det av helseministeren her i dag.

Presidenten []: Representanten Tone Wilhelmsen Trøen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: I helga sat eg og talde journalsystem eg har brukt gjennom tida eg har jobba i helsevesenet. Eg kom til fire, og då har eg sikkert gløymt nokre. Eitt av desse var då eg jobba på sjukeheim i opptaksområdet til Helse Midt-Noreg, det same området som har hatt eit utdatert journalsystem som må bytast ut. Gjennom desse åra med forskjellige journalsystem opplevde eg éin fellesnemnar: Ingen ønskjer å bruka for mykje av tida si på desse systema. I alle fall er det krevjande når ein ikkje forstår systemet, når ein må bruka altfor mykje tid på å setja seg inn i det, eller ein opplever at det går ut over pasientbehandlinga, som jo alle me som er helsepersonell, er opptatt av. Mange brukar ikkje pc i fritida, og det kan difor vera ekstra krevjande å setja seg inn i det. Då er eg svært viktig at det blir sett av god tid til opplæring og til å setja seg inn i det – at det er god leiing og god organisasjonskultur.

Me har hatt god digitaliseringspolitikk, og me har hatt feilslått digitaliseringspolitikk. Innkjøp av Epic og etablering av Helseplattforma skjedde på den førre, borgarlege regjeringa si vakt. Både signeringa av anbodet om innkjøp av Epic og opninga for at kommunar kunne kjøpa seg inn, skjedde på den førre regjeringa si vakt, til og med med ein statsråd frå Framstegspartiet i Helse- og omsorgsdepartementet.

Det er viktig å læra og forbetra seg. Dei digitale løysingane til denne regjeringa handlar om å prøva ut løysingar som svarer på reelle behov, og som gir nytte, med hovudvekt på integrerte løysingar. Me tar digitaliseringspolitikk i ei ny retning.

Alle i denne salen må ta inn over seg det massive arbeidet som er gjort i Helse Midt-Noreg og kommunane i opptaksområdet. I dag fekk eg ei melding frå ein bekymra ordførar i opptaksområdet. Dei har gjort eit godt og grundig førebuingsarbeid, og vedkomande var bekymra for – sjølvsagt – oppstart av Helseplattforma i kommunen, men òg resultatet av behandlinga her i dag. Det vil innebera høg risiko å konvertera nye helsedata tilbake til dei titals systema, som anten er fasa ut eller i ferd med å bli fasa ut. Det får konsekvensar for dei kommunane som allereie har tatt i bruk Helseplattforma, og som opplever overgangen som vellykka. Det vil vera både økonomisk, teknisk og praktisk svært krevjande å stoppa prosessen no.

Innføringa har bydd på store utfordringar for Helse Midt-Noreg. Det er difor viktig at dei samla ressursane hos dei ulike aktørane blir brukte samordna og effektivt for å få Helseplattforma til å fungera betre. Både Helse Midt-Noreg, sjukehusa, Helseplattforma og kommunane må fortsetja arbeidet med feilrettingar og systematisk forbetring, med særleg vekt på område med stor risiko for pasientsikkerheita.

Bård Hoksrud (FrP) []: Den saken vi nå skal behandle, om Helseplattformen, er ganske utrolig. Den største eieren, Helsedepartementet og helseministeren, vet altså ikke hva som ligger i helhet i den avtalen som er inngått mellom Helseplattformen AS og Epic og de andre leverandørene. Til tross for at den ene skandalen etter den andre detter ut av skapet og pengene renner ut, tar ikke regjeringen noen som helst grep, men lar Helse Midt-Norge og Helseplattformen få lov til å holde på.

Jeg har tidligere jobbet med samferdselsprosjekter, der det først er KS1, kvalitetssikring av konseptvalg før beslutning i regjering, og deretter en KS2, kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag før eventuelt beslutning blir fattet i Stortinget. Der blir alt gått gjennom ned til minste detalj, men her har man bare latt Helse Midt-Norge kjøre på – man får ikke engang ut hele kontrakten. Det betyr altså at departementet ikke vet hva som ligger i avtalen. Det er til tross for at det ene problemet etter det andre problemet skaper stor frustrasjon og masse ekstraarbeid der det er innført. Kanskje aller mest skremmende er det imidlertid at det har gått ut over pasientsikkerheten. Både Statsforvalteren i Trøndelag og Helsetilsynet har opprettet saker i forbindelse med pasientsikkerheten, og det er slått fast at det nye systemet har fått katastrofale følger for enkelte pasienter.

I tillegg får vi masse tilbakemeldinger fra ansatte som sier at dette systemet gjør at man bruker mye mer tid på det administrative. Man er usikker på om systemet er trygt, og det er kjempealvorlig. Vi vet også at Finland har stoppet sin utrulling av Helseplattformen på grunn av alle problemene. Danmark har brukt mange år og masse penger på sitt system og har fortsatt utfordringer. Riksrevisjonen og Trondheim kommune har også satt i gang en revisjon av Helseplattformen. Allikevel fortsetter regjeringen å bare kjøre på med implementering. Sist ut er Helse Møre og Romsdal, som først sa nei til dette, men som nå har måttet innføre systemet. Det er til tross for massive innvendinger og motstand, bl.a. fra fagforeninger som er bekymret for pasientene som nå risikerer utsettelse av operasjoner og behandling, og for pasienter som kanskje ikke får innkallelser, prøvesvar osv., slik vi har sett på St. Olavs hospital i Trondheim.

Jeg vil også peke på at komiteen sendte en rekke spørsmål til statsråden i forbindelse med komiteens behandling. Mange av svarene gjorde egentlig at man bare fikk flere spørsmål enn man hadde før svarene kom. Det er ikke ofte at det som skal klargjøre bedre, bidrar til enda mer tåkelegging og usikkerhet. Det er også interessant at man etter at avtalen mellom Helseplattformen og leverandøren var sendt over til komiteen, ikke ble informert om at det var flere dokumenter som var en del av avtalen, men som ikke ble gitt til komiteen. Dessverre viste det seg at det aller meste av det som ville vært interessant for komiteen å se nærmere på i kontrakten, var sladdet. Det var ca. 1 500 sider vi fikk, som var til veldig liten nytte. Jeg vil derfor be om at vi får innsyn i alle dokumentene, og jeg vil ta opp alle de forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Da har representanten Bård Hoksrud tatt opp de forslagene han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: For en del måneder siden, i februar, kunne vi lese historien om radiologen Igor, som «blir lovet gull og hvite strender hvis han forlater Ålesund sjukehus for å starte i det private». Han fortalte om den arbeidsbelastningen han har som ansatt radiolog i det offentlige sykehuset, men også hvor mye det ga både å stå opp når han gjorde når han hadde bakvakt, og også å stå i det offentlige helsevesenet.

Igor er tillitsvalgt for de ansatte i Helse Møre og Romsdal, legene, og han har nå fått Helseplattformen i fanget. Tidligere leste jeg en bekymringsmelding de tillitsvalgte hadde sendt, hvor de sa:

«Vi kan vanskelig understreke sterkt nok våre bekymringer knyttet til at en umoden løsning med mange feil skal implementeres i et så sårbart miljø som HMR utgjør.»

Dette miljøet mister stadig helsepersonell, og innføringen av denne plattformen gjør ikke hverdagen til disse ansatte lettere. Flere representanter har vært inne på bekymringen til Helsetilsynet om hvor farlig det er for pasienter.

Den 8. mai kunne vi lese at tre finske helseområder sier opp avtalen om å bruke den finske versjonen av Helseplattformen. Det koster dem om lag 388 mill. norske kroner bare å trekke seg ut av disse avtalene før man har tatt det i bruk. Det understreker kanskje det som ligger til grunn, men som Stortinget ikke blir opplyst om, og det er at her er det en kontrakt som man signerte under høyreregjeringen, fordi man hadde tro på disse systemene. Nå er det pasienter og helsepersonell som betaler den høyeste prisen.

Når det gjelder dette forslaget, var det flere som sa at vi ikke kan behandle dette gjennom et representantforslag, vi trenger ikke å behandle hvilke typer datasystemer vi skal ha i sykehusene våre. Men det vi kan si noe om, er det å stoppe en galskap som kan koste oss mye helsepersonell i det offentlige helsevesenet. Det kan koste mennesker livet. Dette er galskap å fortsette med, men fortsatt virker regjeringspartiene og Høyre å være enige om at vi skal fortsette denne galskapen, koste hva det koste vil.

Så hadde det vært interessant om Stortinget faktisk ble opplyst om disse kontraktene.

Seher Aydar (R) []: Helseministeren kan velge å ikke lytte til Rødt eller Fremskrittspartiet, men helseministeren er nødt til å lytte til de ansatte og deres erfaringer. Legene advarer, og de har advart lenge. Innføring av Helseplattformen ved St. Olav har avslørt ganske betydelige utfordringer, og det er egentlig helt uforståelig at til tross for de store utfordringene – før de var løst – skulle flere sykehus bli nødt til å innføre akkurat det samme. Det har ikke bare gått ut over de ansatte, men også truet pasientsikkerheten. Det er derfor denne saken blir så viktig og uforståelig for oss som prøver å sette en stopper for den utviklingen vi ser.

Det har ikke vært mangel på advarsler. Bent Høie mottok helt fra start advarsler mot leverandøren basert på erfaringene fra andre land. På St. Olav var andelen av legene som var bekymret for pasientsikkerheten på grunn av journalsystemet, stor. Det er en stor andel som mener at det kan true pasientsikkerheten.

Det blir sagt herfra, og det har blitt sagt lenge, at hovedproblemet ligger i selve innføringen av systemet, at vi bare må gi det tid. Men noen ganger er det kanskje ikke innføringen, men selve systemet som er problemet, at systemet ikke er tilpasset vårt helsevesen. Amerikanske Epic manglet grunnleggende kjennskap til det norske helsevesenet ved prosjektets start. Konsekvensene av dette har vært store. Det har vært behov for ganske omfattende tilpasninger, og det har gått på bekostning av både tid og ressurser. Vi er nødt til å få se på kontraktene. Vi er nødt til å se på om dette systemet er et system som vi skal beholde, eller om vi trenger alternativer.

Når vi foreslår både stans i utrulling, midlertidige løsninger og at man skal få se kontrakten for å vurdere oppsigelse, får vi et sladdet dokument. Jeg mener at det først og fremst også blir en sak om åpenhet. Vi trenger å få se alle dokumentene. Dette er et system i vårt offentlige helsevesen som skaper store problemer for ansatte og pasienter, men Stortinget får ikke muligheten til å se på kontraktsdokumentene. Vi får sladdede dokumenter, og det er ikke godt nok.

Så denne saken handler egentlig både om politisk ansvar, og det handler om åpenhet. Vi mener at vi trenger å lytte til de ansattes erfaringer, og vi trenger at digitaliseringen skjer på en måte som gjør at de ansatte blir avlastet, at de får mer tid til å gjøre pasientoppgaver – ikke at det blir en belastning, slik Helseplattformen har blitt.

Grunde Almeland (V) []: Jeg og Venstre er alvorlig urolige over de mange varslene og advarslene som kommer om Helseplattformen fra folk der ute som har skoene på, og som til daglig kjenner på hvordan implementeringen av systemet fungerer eller ikke fungerer.

Det kan også se ut til å være en altfor sterk sammenblanding av økonomiske interesser og faglig ansvar for gode helsetjenester for Helse Midt-Norge og kommunene som har investert i dette datasystemet. Systemet er levert av en amerikansk leverandør, designet for et helsevesen i USA, som jo er ganske annerledes enn vårt helsevesen, og der advokater og forsikringsselskap stikker av med de store pengene, ikke helsetjenestene – rett og slett ganske ulikt Norge.

Gjentatte statlige tilsynsorgan har nå varslet tilsyn med Helseplattformen. Disse rapportene er ikke ventet før til høsten. Derfor mener vi den videre innføringen av Helseplattformen bør stoppes fram til de varslede tilsynsrapportene ligger på bordet. I øyeblikket frykter jeg at saken om Helseplattformen kan syne seg å bli en økonomisk skandale i Kommune-Norge, på nivå med Terra-saken rundt år 2010. Helseplattformskandalen har i tillegg en dimensjon som Terra-saken ikke hadde, nemlig at det handler om trygghet for liv og helse.

Venstre mener saken nå er så alvorlig at helseministeren ikke har noe annet valg enn å trekke i nødbremsen. Nå har Arbeiderpartiet sjansen til å vise om det er alvor i de ordene som den nye helseministeren har uttalt, om at de nå skal løse folks problemer, ikke forsvare systemer. Det første systemet Arbeiderpartiet kan slutte å forsvare, er Helseplattformen.

Venstre vil derfor stemme for mindretallsforslagene nr. 3–7. Når det gjelder forslagene nr. 1 og 2, er vi enig i intensjonen i disse, men ikke i ordlyden. I forslag nr. 1 er det en fullmakt som ikke bør brukes i andre situasjoner enn svært ekstraordinære, og dette er ikke en slik situasjon. Når det gjelder forslag nr. 2, blir det noe kort tid til revidert nasjonalbudsjett, og derfor har Venstre laget alternative formuleringer til begge disse to forslagene i våre løse forslag, som jeg med dette tar opp.

Presidenten []: Da har representanten Grunde Almeland tatt opp de forslagene han refererte til.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Innføringen av Helseplattformen har ikke vært vellykket så langt – uansett hvem som satt i regjering, eller hvem som sitter i regjering. Ansatte har sagt fra, uten å bli hørt, og etter hvert ropt om de utfordringene plattformen har medført, uten å bli hørt. Særlig de store utfordringene på St. Olavs må fikses og rettes opp i før jeg og Kristelig Folkeparti iallfall kan si om vi kan være med på en videre innføring av plattformen. Dette trosser altså Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal. Statsråden har fram til nå – nå har vi fått ny statsråd – skjøvet foretakene foran seg. Det kan vi ikke gjøre i denne saken.

Jeg er bekymret for at dette blir en prestisje som går på bekostning av forsvarligheten rundt et IKT-system vi trenger at fungerer, først og fremst for pasientenes del, men også for ansatte, som skal ha et godt hjelpemiddel for å kunne gjøre jobben sin. Det er alvorlig for de ansatte, men det er aller verst for pasientene i regionen.

Jeg har jobbet lenger i norsk helsevesen enn jeg har vært politiker. Jeg vet at datasystem er viktig for sikkerheten og ikke minst for opplysningene til pasientene. Feilretting og justering av avvikene fra St. Olavs er ikke ferdige, men implementeringen er altså i gang på nye sykehus. Vi vet at pasientsikkerheten må være trygg, det må være trygghet for at henvisninger leger sender, kommer dit de skal, at svar på resultater kommer til dem det gjelder, og at de som skal ha svarene og tolke dem, får dem. At pasientopplysninger blir ivaretatt på rett og god måte i møte med andre, er utrolig viktig for å skape tillit til norsk helsevesen. Ansatte føler at de verken blir hørt eller sett i akkurat dette. Nå håper jeg at den nye statsråden både lytter og ikke minst handler med hensyn til de utfordringene som nå ligger på bordet.

Jeg mener at hvis vi har kommet i en sånn situasjon at dette huset og statsråden ikke har innvirkning på foretakene, må vi gjøre noe med det systemet. Det kan ikke være sånn at her vi bevilger pengene, har vi ingenting vi skulle ha sagt om dyre investeringer. Da er vi på ville veier.

Til slutt vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag. I tillegg vil vi støtte de løse forslagene nr. 9 og 10, fra Venstre.

Presidenten []: Representanten Olaug Vervik Bollestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Irene Ojala (PF) []: Pasientfokus mener at pasientsikkerheten alltid må prioriteres høyest, og at det er nødvendig å ta de alvorlige utfordringene med Helseplattformen på dypeste alvor.

Pasientfokus mener det er meget alvorlig at behandlingen i Stortinget skjer etter at helseforetaket har besluttet innføringen av plattformen, som ble startet opp ved utgangen av april. Hvordan er det mulig at helseforetaket kan igangsette noe før vi som folkevalgte har behandlet saken? Er det ikke vi som skal gi prosjektet legitimitet til å fortsette eller stoppe en implementering? En slik saksframgang ville neppe blitt akseptert noen andre steder i forretningsdriften i Norge.

Når Pasientfokus mener det er viktig å stenge videre innføring av Helseplattformen og finne alternative løsninger, er det bl.a. fordi erfaringen med innføring av Helseplattformen ved St. Olavs hospital og i flere kommuner har avslørt betydelige utfordringer som har truet pasientsikkerheten. Disse utfordringene inkluderer hendelser hvor patologisvar har forsvunnet og kreftbehandlingen er blitt forsinket, og vi har fått meldinger om at innføringen påvirker både effektiviteten og arbeidsmiljøet for de ansatte.

Vi i Pasientfokus er også bekymret for at Helseplattformen ikke bare fører til finansielle tap, men også til nedgang i aktiviteten, behov for betydelig oppbemanning og ikke minst dårlig pasientsikkerhet. Vi er bekymret for at fagfolk ikke lyttes til. Det er vanskelig å forstå at det kan være sånn at hundrevis av årsverk jobber med et slikt system – og likevel kan det gå så galt som det har gjort. Det er like komplett uforståelig som at vi i helse- og omsorgskomiteen behandler saken rundt to uker etter at helseforetaket igangsatte gjennomføringen.

Det mangler en samfunnsøkonomisk analyse av innføringen av Helseplattformen. Det må også ses på de langsiktige kostnadene. Herunder må man se på turnover hos ansatte, rekrutteringsutfordringer og økt behov for ekstra personell, fordi Helseplattformen har vært og fortsatt oppfattes som lite brukervennlig av de ansatte.

Manglene ved systemet påfører pasientene dårlige prognoser på grunn av feil og økt ventetid. Vi må i tillegg få en avklaring av hvem som skal bære ekstra kostnader knyttet til IT – i dag, eller ved eventuelle kontraktsbrudd.

At kostnadene er store ved innføring av Helseplattformen, kommer godt fram ved at St. Olavs hospital nå utreder at de allerede i år må legge ned flere senger, også i psykisk helsevern, for å gjennomføre nødvendige innsparinger, noe som går på tvers av oppdragsdokumentet som er gitt.

Helseforetakene i Norge har selvstyre, og de gjør som de vil. Det er et demokratisk problem når vi folkevalgte ikke har makt og myndighet til å styre helsetilbudene i Norge, og det er vi nødt til å se alvorlig på.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Representantene Listhaug, Wold og Hoksrud har foreslått at Stortinget skal be regjeringen om å stanse den videre innføringen av Helseplattformen, vurdere midlertidige løsninger og starte prosessen med å heve kontrakten, og deretter å komme tilbake til Stortinget med en alternativ løsning. La meg da få understreke at det er Helse Midt-Norge, helseforetakene og kommunene som har et selvstendig ansvar i Norge for valg av journalsystem, innføring og forsvarlig helsehjelp.

Det er en lovpålagt plikt å sørge for at det finnes forsvarlige journal- og informasjonssystemer over hele landet. I spesialisthelsetjenesten må dette skje innenfor rammene av regionale beslutninger om løsningsvalg og nasjonale krav stilt til digitalisering. Dette understreket daværende helseminister i foretaksmøtet til Helse Midt-Norge RHF senest 27. oktober i fjor. Derfor mener jeg at det prinsipielt, demokratisk og juridisk blir feil å løfte spørsmål om midlertidige løsninger, kontraktheving eller alternative løsninger fra foretaket til regjering og storting, slik representantene foreslår. Det er selvfølgelig helt greit å mene det, men da må vi altså innføre et annet styringssystem i Norge av sykehusene våre. Da må vi endre beslutningshierarkiet og endre ansvars- og oppgavedelingen mellom det de folkevalgte gjør, det til enhver tid sittende regjering gjør og det styrene i helseregionene gjør. I dette forslaget ligger det jo ingen forslag om å endre denne styringsmodellen. Da har jeg som helse- og omsorgsminister plikt til å følge de spillereglene vi har vært enige om.

Jeg vil understreke at innføringen av Helseplattformen helt klart har vært krevende – jeg vil si til dels vesentlig mer krevende enn forventet. Jeg har veldig stor respekt for og forståelse for alle de flotte fagfolkene vi har som opplever dette som utfordrende og krevende, og som mener at hverdagen kunne vært organisert enklere. Det må vi lytte til. Det er de som er nærmest pasientene i våre felles sykehus og primærhelsetjeneste, som vet best hvor skoen trykker. Helse Midt-Norge opplyser derfor at de arbeider systematisk og målrettet sammen med sykehus og kommuner for at Helseplattformen skal være trygg. De forteller oss at å stanse innføringen av og erstatte Helseplattformen med en alternativ løsning, vil ta lang tid. Det vil ha store kostnader, det vil skape nye utfordringer, og det kan sågar utfordre pasientsikkerheten. Fire sykehus i Møre og Romsdal i åtte kommuner har tatt i bruk løsningene i slutten av april. Innføringen er foreløpig gjennomført i tråd med planene.

Spørsmål om innsyn i kontrakt tror jeg vi får ta i replikkvekslingen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg hører det sies både fra Høyre og fra regjeringen at dette utelukkende er helseforetakene sitt ansvar – vi skyver det videre dit, og så har vi ikke noe ansvar. Sånn fungerer det faktisk ikke. Pasienter er døde som følge av dette systemet. Mange opplysninger er på avveie. Det avdekkes feil på feil, og det jobbes for å rette det opp. Likevel er det altså et tilsyn fra Helsetilsynet som nå har pågått over lang tid og ennå ikke er lukket. Ansatte har over lang tid ropt alarm uten at det blir tatt på alvor.

Regjeringen er veldig opptatt av å si at de tar ansatte og arbeidsfolk på alvor og alt det der. Mitt spørsmål er: Hvorfor i all verden gjelder ikke det ansatte i helsevesenet, som nå står med begge bena oppe i det og ser at dette går galt? Hvorfor nekter regjeringen å høre på dem?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa, mener jeg at en av de viktigste oppgavene vi politikere har, er å lytte til dem som har skoene på, som i dette tilfellet er dem nærmest pasientene, fagfolkene, som opplever hvordan systemene fungerer. Jeg hører mange som er imot Helseplattformen.

Realitetene er at dette er et system som en har brukt flere år på å innføre, som har kostet flere milliarder kroner å få på plass, og som i dag brukes av over 55 000 fagfolk. Det er over 200 000 innbyggere i Trøndelag som bruker en del av dette, HelsaMi, som en viktig del av sin helsehverdag. Så det å skrote dette systemet eller fra regjeringens eller Stortingets side prøve å gripe inn og endre et så komplekst system vil også ha vesentlige negative konsekvenser. Det synes jeg kanskje representanten litt underkjenner betydningen av. Derfor mener vi at helseforetaket som er ansvarlig for innføringen, må sørge for at dette systemet fungerer, sammen med de ansatte.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Vi hører på dem som har skoene på – men saken er jo nettopp at det gjør man ikke. Det gjør man ikke, for advarslene er kommet over så lang tid at man burde satt på bremsene og stoppet dette for lengst. Det sies at det er brukt milliarder på dette systemet, og det er riktig. Det er milliarder av kroner som egentlig er tapt. Hvorfor skal man da fortsette å bruke nye milliarder? Det sitter hundrevis av personer som skal feilrette oppe i Trøndelag – hundrevis av personer. Ikke får man fram informasjonen om medisiner, vi vet at ventelister bare forsvinner, og det er pasienter som ikke blir henvist videre. Dette er en fare for liv og helse, og likevel sier man bare at dette må gå seg til. Jeg lurer på hva slags tidshorisont statsråden har. Når er det dette må være på plass?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Alle innbyggere i Norge skal være helt trygge på at de får god hjelp når de er akutt syke, når de er alvorlig syke. De skal være trygge på at rettighetene deres blir ivaretatt, og det er ingen oppgave som er viktigere enn å sørge for god pasientsikkerhet. Da er det også viktig at sykehusene og helsetjenestene våre er gode arbeidsplasser for de ansatte som jobber der. Derfor må de ansatte lyttes til.

Så har vi nå engang dette systemet som Helse Midt-Norge har vedtatt å innføre, og det har vært en turbulent reise, for å si det forsiktig. Det er gjennomført betydelige feilrettinger og endringer i systemet. Nå innføres, etter hva jeg forstår, en noe revidert versjon av denne plattformen i Helse Møre og Romsdal. Det er for tidlig å si hvordan utfallet av det blir. Foreløpig har dette gått etter planen, men det kan dukke opp utfordringer også der. Vi må rett og slett sammen se hvordan dette går framover. Vi har altså ikke en nøkkelferdig journalløsning som er klar til å ta over for Helseplattformen, og vi kan ikke nå gjøre kvikkfiksløsninger som vil utfordre pasientsikkerheten. Det ville være uforsvarlig av oss.

Marian Hussein (SV) []: Hvis man skal ta statsråden på alvor, mener han at i dette forslaget ligger det ikke endringer av Helseforetaksmodellen. Nei, men en del av utfordringen med denne prosessen har vært at de som er tettest på, har sagt at det er uforsvarlig å innføre dette systemet. Helse Møre og Romsdal fattet et vedtak, hvor de sa at de ikke kunne innføre Helseplattformen nå. De ble overkjørt av Helse Midt-Norge.

Nå lurer jeg på: Arbeidstilsynet har hatt flere tilsyn hvor de har påpekt at Helseplattformen øker belastningen for de ansatte. Jeg har hørt at mange har sluttet på St. Olavs Hospital. Hvilke tiltak er statsråden klar til å legge til rette for hvis Helse Møre og Romsdal mister ansatte – hvis Igor og hans kollegaer velger å slutte? Hvordan har statsråden tenkt å finne nye ansatte til Helse Møre og Romsdal?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Skal vi ha helsetjenester i offentlig regi i verdensklasse, må det også være gode arbeidsgivere. Da må fagfolkene oppleve at de blir lyttet til, de må ha trygghet i hverdagen sin, arbeidsbelastningen må ikke være for stor, de må ha motiverende oppgaver, og en må selvsagt trives. Alle ting som utfordrer det bildet er krevende, for Helse Midt-Norge, for oss som politikere og for alle andre som er opptatt av at det skal skinne av våre offentlige helsetjenester.

Det er et ansvar helseforetakene, arbeidsgiverne, har, å sørge for at de har gode arbeidsvilkår for sine ansatte, og at de ansatte føler at de blir lyttet til. Jeg er veldig glad for at vi har sterke tilsynsmyndigheter i Norge, tilsynsmyndigheter som vi sammen også har styrket i denne regjeringsperioden for at de skal gjøre jobben sin. Alle avvik som blir funnet, uansett hvilken arbeidsplass det er, må tas på største alvor. Det er et ledelsesansvar på den enkelte arbeidsplass og for de styrene som er satt til å forvalte vår felles helsetjeneste. Det har jeg tillit til at de tar på aller største alvor.

Marian Hussein (SV) []: Jeg hørte ikke noe om statsråden kan forsikre at Igor og hans kollegaer ikke slutter i den offentlige helsetjenesten. Utfordringen med både helseforetaksmodellen og også hele prosessen med innføring av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal har vært at man har ikke lyttet til de ansatte, man har ikke tatt på alvor deres beskjeder om at dette er uforsvarlig. Nå begynner vi å se at dette systemet, som er svært arbeidskrevende for de ansatte, også kan være med på å drive dyktige ansatte, som er nøkkelpersoner og som vi trenger flere av i Distrikts-Norge, bort fra den offentlige helsetjenesten. Det hadde vært mer betryggende hvis statsråden kunne svare på om regjeringen enten lager en exit-plan for å fjerne Helseplattformen, for her har vi hatt noen andre systemer før innføringen for noen uker siden, eller en plan for hvordan vi kan beholde de ansatte. Den situasjonen de står i nå, er uforsvarlig.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Når det gjelder Møre og Romsdal, er det fire sykehus og åtte kommuner som helt nylig har tatt i bruk Helseplattformen. Jeg tror vi alle sammen må gi det litt tid før vi kan konkludere med om det har vært vellykket eller ikke.

Vi blir alle informert om at det har skjedd vesentlige endringer i dette systemet underveis, det har vært gjort mange viktige feilrettinger. Jeg forstår også at funksjonaliteten er forbedret og forenklet, slik at dette skal være bedre tilpasset de ansatte. Jeg legger til grunn og forutsetter at de ansatte tas med på råd om videreutviklingen av tjenesten. Det er tross alt de som skal bruke den.

Det er helt riktig at vi må gjøre alt vi kan for både å rekruttere og beholde fagkompetanse. Det kommer til å bli en stor utfordring i våre felles sykehus framover – et arbeid vi må prioritere sammen. Men hvis vi som regjering eller storting nå skulle gripe inn i en beslutning tatt av helseforetakene, der det ikke finnes reelle alternativer og et system som 50 000 fagfolk bruker i dag, tror jeg dessverre vi er på ville veier.

Seher Aydar (R) []: Helseministeren sier at foretakene har ansvar. Da har jeg et spørsmål: Hva er det som er helseministerens eller de folkevalgtes ansvar i møte med et journalsystem som de ansatte advarer mot, som kan skade pasientsikkerhet, og som sykehus som ikke ønsker det, blir tvunget til å innføre? Hva er handlingsrommet innenfor dagens system for at helseministeren kan ta politisk ansvar når sykehusene har store utfordringer med f.eks. innføring av et journalsystem?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det konstitusjonelle ansvaret for helse- og omsorgstjenestene er rimelig klart. Det er denne sal som bevilger pengene til våre felles sykehus, og som vedtar landets lover. Det er regjeringen som fastsetter forskriftene basert på lovene vedtatt av Stortinget, og det er selvfølgelig et politisk spørsmål hvordan vi skal styre våre felles sykehus. Vi innførte helseforetaksmodellen for en lang rekke år siden. Den har stått seg relativt godt. Den har vært utviklet underveis. Jeg har full respekt for at det er ulike meninger om den modellen, men som helse- og omsorgsminister må jeg jo faktisk forholde meg til de vedtak som er fattet, og til de spillereglene som ligger i dagen. Da ligger det altså til helseforetakene å ta beslutninger om hvilke journalsystemer de skal bruke. Dersom man ønsker at Stortinget, landets lovgivende forsamling, skal vedta og gjennomføre anbudskonkurranser og vurdere ulike journalplattformer opp mot hverandre, er det et legitimt politisk ønske, men det vil altså kreve en helt annen styring av sykehusene våre enn det de har i dag, og det er ikke en modell jeg vil anbefale Stortinget å gå videre med.

Seher Aydar (R) []: Nå er det ingen forslag vi behandler i dag som sier at Stortinget skal innføre anbudssystemer som vi skal behandle her, eller at det er vi som skal bestemme akkurat hvilken type journalsystem sykehusene skal bruke. Forslagene handler egentlig om at man skal sette en stopper for et system som ikke funker i dag, før man innfører det til andre, at man skal ha åpenhet om kontraktene, og ikke minst at man skal vurdere andre alternativer osv. Det er jo egentlig det som er å ta et politisk ansvar, ut fra mitt perspektiv, og det er ingenting i loven som hindrer oss fra å gjøre akkurat det. I forlengelsen av det vil jeg spørre helseministeren konkret: Finnes det ingen handlingsrom for politisk ansvar i dagens modell for hvordan vi driver sykehusene, i møte med det vi ser når Helseplattformen skaper problemer på et sykehus? Finnes det ingen handlingsrom?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa i innlegget mitt, var den daværende helseministeren veldig tydelig overfor helseforetaket på foretaksmøte 27. oktober om hvilke forventninger som ligger til grunn om at systemene skal være forsvarlige, det som gjelder involvering, og ikke minst at innføringen må skje innenfor de rammene som er lagt. Dette er jo offentlig eide sykehus vi snakker om – finansiert av fellesskapet, regulert av fellesskapet og organisert av fellesskapet. Selvsagt har politikere også en stemme, men det fattes altså enormt mange store og små beslutninger i sykehusene hver eneste dag, og det gjøres enorme investeringer i milliardkronersklassen. Nå er det i hvert fall et flertall i Stortinget som har ment at det er best at det er helseforetakene, med sine demokratisk valgte styremedlemmer, som vedtar, beslutter og gjør disse prioriteringene. Inntil Stortinget bestemmer seg for en annen styringsmodell, kommer jeg til å forholde meg til den gjeldende politikken. Da er dette helseforetakets ansvar.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg hørte statsråden si at foretaksmodellen hittil har fungert bra. Der er jeg ikke helt enig, for når vi har flere direktører enn vi har intensivsenger, er det ikke helt bra, tenker jeg. Vi har et journalsystem som er utrolig viktig for pasientenes sikkerhet og helse. Jeg kan huske da journalsystemet var på papir. Det var ikke veldig bra når papirene forsvant og vi mistet deler av journalen. Da var liv og helse i fare.

Det er sånn at penger ikke er alt. Det har kostet dyrt, men det som har kostet enda mer er liv og helse for enkeltmennesker. Mitt spørsmål er: Hva vil statsråden bruke sin styringsrett til for faktisk å oppnå det han sier han vil han vil – å lytte til dem som er på gulvet, som ber om endring? Eller vil han fortsatt lytte til alle de direktørene som nå finnes i foretaksmodellen?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg synes vi skal snakke opp alle som jobber i helsetjenestene våre, uansett hvilket nivå de er på, for de går på jobb hver eneste dag fordi de vil skape trygghet for mennesker, hjelpe mennesker, vise omsorg for mennesker og bidra til at vår offentlige helsetjeneste er i verdensklasse. Jeg synes ikke vi skal begi oss ut på karakteristikker av dem som jobber med dette hver eneste dag, som er opptatt av at vi skal lykkes, for de har ikke noen andre intensjoner enn at dette skal fungere. Men som jeg sa: Vi erkjenner alle sammen at dette har vært mye mer krevende enn det vi forutsatte. Jeg må minne om at det har vært bredt flertall på Stortinget om å innføre digitale pasientjournaler. Den visjonen om at en skulle kunne ha færre journaler, og at de var digitaliserte for både å lette arbeidsbyrden for de ansatte og gi pasientene mer kunnskap om egen helse, har vi vært enige om alle sammen. Det var den forrige regjeringen, som Kristelig Folkeparti var en parlamentarisk støtte for, som satte i gang dette prosjektet, som Helse Midt-Norge nå tar videre og forsøker å utvikle til det beste for de ansatte og for brukerne.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fjellvettregel nummer åtte heter: Vend i tide, det er ingen skam å snu. Dessverre ser det ikke ut til at denne regjeringen vil følge opp det, til tross for at vi allerede har pasienter som er døde på grunn av Helseplattformen, det er ventelister som er borte og henvisninger på avveie, og vi vet det er mye tull med medisinjournaler, som er så utrolig viktig for de pasientene som er avhengig av livsnødvendige medisiner. Alle alarmer uler – Statens strålevern, statsforvalter, helsetilsyn og arbeidstilsyn: Alle er eller har vært inne i denne saken.

Før jul sa man i Helse Møre og Romsdal at det var stor risiko med å innføre Helseplattformen i Møre og Romsdal. Da man gikk i gang med dette, var det fremdeles stor risiko ved å gjøre det. Likevel valgte man å gå videre med det som jeg kommer til å se på, som jeg frykter kommer til å bli et stort skandaleprosjekt i offentlig forvaltning og i helsevesenet, og som kan få store konsekvenser for pasientene. I Møre og Romsdal har leger allerede begynt å si opp. Sverrir Olafsson er den eneste spesialisten på brystkreftkirurgi og endokrinkirurgi. Han sier at Helseplattformen fikk det til å bikke over: Jeg kan ikke sitte ansvarlig for noe som ikke er forsvarlig. – Han er nå sykmeldt.

Det er fire sykehus i Møre og Romsdal. Alle disse er ganske sårbare med hensyn til bemanning og det å rekruttere nye leger. Man er nå svært bekymret for det tilbudet som innbyggerne i Møre og Romsdal kommer til å sitte igjen med etter at dette er innført. Som om ikke det er nok, avslutter nå Helse Møre og Romsdal, Helse Midt-Norge, en rammeavtale med private aktører for psykisk helsevern fra 30. juni, noe som allerede innebærer at køene nå øker, spesielt for barn og unge med psykiske lidelser. Man skal si opp en kirurgisk spesialisthelsetjenesteavtale, der Medi3, f.eks., har stått for 3 500 operasjoner årlig. 10 000 konsultasjoner skal nå bort samtidig med at køene øker på grunn av innføringen av Helseplattformen. Vi kan risikere at Møre og Romsdal snart sitter igjen med det dårligste helsetilbudet i hele landet. Det rammer våre innbyggere.

Til slutt vil jeg si til stortingsflertallet – Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet – som sitter her og sier at dette er ikke er deres ansvar: Jeg skal love dem at de kommer til å bli stilt til ansvar fra velgerne i Møre og Romsdal hvis dette går så galt som det skal. De har hatt muligheten i denne salen til å stemme for disse forslagene, og de velger å ikke gjøre det til tross for store advarsler. Det tar vi til etterretning, og det skal vi huske på når dette går videre.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg er einig med helseministeren i at ein skal vere varsam og tenkje seg veldig nøye om før ein grip inn i den type avgjerder om journalsystem som denne saka handlar om, Helseplattforma i Midt-Noreg. Ein skal tenkje nøye gjennom prinsippa og grensedraginga mellom kva som er ansvaret til dei ulike instansane i Helse-Noreg. Når Venstre likevel vel å støtte fleire av dei framlegga som ligg på bordet her, og no å trekkje i nødbremsen når det gjeld vidare utrulling av Helseplattforma, er det av to hovudårsaker. Det eine er som mange representantar allereie har vore inne på, det enorme omfanget av varsel og åtvaringar vi no får frå helsepersonell på bakken om Helseplattforma som system. Det andre er det som eg meiner er prinsipielt viktig at vi tek inn over oss og erkjenner er utfordringa akkurat no, nemleg at det er ei samanblanding av økonomiske eigarinteresser og ansvar for helsetilbod blant dei offentlege instansane i Trøndelag, som har investert stort og no har eigarskap i dette systemet og har økonomisk eigeninteresser i at fleire kjøper systemet og tek det i bruk i bruk. Det skaper nokre prinsipielle utfordringar som gjer at eg i denne saka meiner det er rett at vi frå Stortinget si side går inn og faktisk tek eit ansvar for at vi no gjer det rette.

Eg vil presisere at det Venstre og andre parti går inn for, ikkje er å skrote Helseplattforma over natta. Det er eg einig med statsråden og andre i at ville vere uforsvarleg. Det vi går inn for, og som Venstre røystar for her i dag, er for det første at Stortinget skal få fullt innsyn i dei kontraktane som ligg bak, utan å blande inn grunnlovsparagrafar eller andre ting. Vi vil rett og slett ha fullt innsyn. Punktum.

Punkt to er at vi ønskjer å få grundig og skikkeleg informasjon frå regjeringa om status og vegen vidare for Helseplattforma: at vi får det no i vår før Stortinget går frå kvarandre, og at vi stansar vidare utrulling av systemet i påvente av det pågåande tilsynet og vurderer kva alternativ som finst til Helseplattforma – deriblant også å heve den inngåtte kontrakten med Epic, som vi eksempelvis veit at tre av seks finske helseområde no faktisk har sett i verk prosess for å heve kontrakten med.

Dette er mogleg, vi har eit val, og alvoret i situasjonen til Helseplattforma gjer at Venstre meiner vi no faktisk på ein kontrollert måte må trekkje i bremsane.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det overraskende i denne saken er at den ene helseministeren etter den andre skyver helseforetakene foran seg, ikke tar ansvaret sitt og sier at dette er helseforetaksloven. Fremskrittspartiet vil gjerne skrote de regionale helseforetakene – fjerne dem – men til syvende og sist er det dette huset som er det øverste folkevalgte organet. Det er statsråden som er ansvarlig for det som skjer i Helsedepartementet og i helsevesenet.

Man kan selvfølgelig gi klar melding om at man ikke skal iverksette det man nå er på full fart til å gjøre og har gjort i Møre og Romsdal, noe som altså betyr at det kan få konsekvenser for folk. Når man etter Helseplattformen svarer Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag om den saken som altså fikk katastrofale følger for en pasient, sier sykehuset i Trøndelag, St. Olavs hospital, at det er feil i det som kommer fra Helseplattformen AS. Det er alvorlig.

Jeg er overrasket over at Høyre ikke vil støtte det som kunne blitt et flertall for at man skulle få innsyn i kontrakten og få vite hva som faktisk ligger der. Det er overraskende at man ikke velger å sørge for at Stortinget får de mulighetene man kan få.

Statsråden sto på talerstolen i replikkrunden og sa at det er viktig at de ansatte lyttes til og har gode arbeidsvilkår. Det er altså mange, mange titalls av dem som jobber i Helse Møre og Romsdal som vurderer å slutte fordi de opplever at de ikke blir tatt på alvor. De blir ikke lyttet til. Man tar ikke tak i det som kommer fram. Det er over 400 ansatte som jobber i Helseplattformen AS, og som ikke klarer å sørge for at helseplattformen blir sånn at de ansatte er trygge på at dette fungerer som det skal.

Det er kjempealvorlig, pengene renner ut, og det går ut over pasientene og tjenestetilbudet. Helse Midt-Norge vurderer å legge ned flere av tilbudene sine fordi de må spare. Det er klart at dette har konsekvenser, for man innfører en helseplattform som koster mye, mye mer enn det som var forutsatt og har ligget inne i de rammene sykehusene har. Dette er kjempealvorlig.

Jeg er overrasket over flertallspartiene i denne sal, som bare kjører på og fortsetter. Det kan få store konsekvenser for pasienter, og det kan få store konsekvenser fordi ansatte ikke lenger orker å være med. Man sier at det ikke finnes noen alternativer. Det er vel sånn at de tre andre regionale helseforetakene i Norge har en annen løsning, så det er mulig å finne løsninger hvis det er vilje til det, men vilje ser det dessverre ikke ut til å være hos flertallspartiene i denne sal.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: På en pressekonferanse i dag var statsråden opptatt av å få samarbeid med de ulike fagorganisasjonene. Jeg er hjertens enig. Men i replikkrunden svarte ikke statsråden på spørsmålet om hvordan han vil bruke styringsretten til nettopp å lytte til akkurat disse som har skoene på – disse ansatte som hver dag må møte pasienter og si: Vet dere hva, systemet funker ikke. Jeg vet ikke om søknaden har kommet fram dit den skal. Jeg vet ikke noe om blodprøvesvaret. Jeg vet ikke noe om røntgensvaret.

Det gjelder også de pårørende som har mistet noen av sine fordi datasystemet ikke funker, og det gjelder de ansatte som nå sitter i en spagat og føler på et press for å ivareta ønsket fra ledelsen og samtidig ivareta behovet til pasientene. Den spagaten er det de som står nærmest pasienten som står i. De kjenner at det blir for tøft, og når de elementære tingene, som et datasystem, ikke fungerer, vurderer de å slutte. Det har vi ikke råd til i vårt felles helsevesen, som det er blitt sagt gang på gang i denne sal.

Derfor er jeg opptatt av å få et svar fra statsråden på hvordan han vil bruke styringsretten han som eier faktisk har, så lenge systemet er sånn det er. Vil han lytte til dem som hver dag går og føler at de står i en spagat for å få dette til å funke fordi de så gjerne vil hjelpe den pasienten som har forrang? Hvordan vil statsråden faktisk bruke styringsretten?

Så får denne sal senere vurdere om vi fortsatt skal ha den foretaksmodellen vi har. Det er en annen skål. Spørsmålet er hvordan statsråden vil bruke styringsretten han nå har, til å ivareta både ansatte og pasienter i Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se tirsdag 14. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel