Stortinget - Møte mandag den 13. mai 2024 *

Dato: 13.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 268 S (2023–2024), jf. Dokument 8:86 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 11 [17:52:48]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, Ane Breivik og Abid Raja om opprettelse av psykiatrigrupper i flere politidistrikter (Innst. 268 S (2023–2024), jf. Dokument 8:86 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa. De som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): Det har vært ganske greit å være saksordfører i denne saken. Vi er ikke delt på midten engang, men det er to partier som ønsker psykiatrigrupper i flere politidistrikt, og resten av partiene mener at det kan politidistriktene opprette hvis de mener det er rett. Det er vel det jeg vil si om komitéinnstillingen.

Jeg kan legge til for egen regning at vi burde debattert denne saken samtidig med saken vi nettopp hadde om mer penger til politiet, for det er litt besynderlig at de partiene som har lavest bevilgning til politiet i sine alternative opplegg, er de som her vil bruke mer penger på øremerkinger og opprettelse av nye, obligatoriske tiltak ute i politiet. Er det en ting politiet ber om, så er det mindre detaljstyring. Her får de mer detaljstyring og mindre penger hvis SV og Venstre får viljen sin.

Problemstillingen som beskrives i dette forslaget, er kjent. Det er en stor utfordring med personer som er, for å si det forsiktig, i psykisk ubalanse, og som utgjør en trussel for både samfunnet og seg selv. Vi har en rekke grelle eksempler, og det kan se ut som at det er en økende tendens til at personer som er strafferettslig utilregnelige, utfører ustyrtelige og forferdelige handlinger. Om løsningen er at vi skal pålegge flere politidistrikter å ha psykiatrigrupper, er jeg ikke sikker på. Det kan godt være en løsning i Oslo, det kan godt være en løsning i Bergen – hva vet jeg. Men jeg tror ikke Stortinget skal drive med detaljstyring på dette nivået.

Når det er sagt, er jeg veldig glad for engasjementet rundt dette spørsmålet, og det tror jeg er noe som både justiskomiteen og helsekomiteen bør jobbe mer med. Det er litt for mange som faller mellom to stoler. Vi har hatt flere runder om det i denne salen. Vi har hatt interpellasjoner, og vi har hatt flere initiativer fra sittende regjering, som tar tak i dette, men vi i Høyre tror ikke at det å pålegge flere politidistrikter å opprettet egne psykiatrigrupper, er løsningen. Har de lyst, så vær så god, men det må da tas over det samme politibudsjettet som alle andre oppgaver skal løses ut fra.

Odd Harald Hovland (A) []: I møte med utfordringane knytte til psykisk helse og kriminalitet står samfunnet overfor ei krevjande og kompleks oppgåve. Forslaget frå Venstre om å etablere psykiatrigrupper i fleire politidistrikt, rettar fokuseringa mot denne utfordringa, men det reiser òg viktige spørsmål om ansvarsfordeling av organiseringa av politiarbeidet.

Det ligg ein god intensjon bak forslaget, og eg vil følgje opp representanten Stensland og seie at det er litt for mange som fell mellom alle stolar. Det er ingen tvil om at personar med psykiske problem og som potensielt kan utføre alvorleg kriminalitet, treng spesiell oppfølging og støtte. Dei må få tilgang til nødvendig behandling og omsorg samtidig som samfunnet må beskyttast mot potensielle farar.

Oslo politidistrikts modell med psykiatrigrupper har vist seg å vere ei vellukka tilnærming for å handtere dette feltet på best mogleg måte. Like fullt bør spørsmålet om etablering av slike grupper ikkje liggje her Stortinget eller i regjeringa, men heller hos politimeistrane og lokale myndigheiter. Å overlate denne avgjerda til dei som har direkte kjennskap til utfordringane og behova i sine respektive område, sikrar ei meir tilpassa organisering. Med si lokale forankring og kjennskap til behova i samfunnet, er lokalt politi, og spesielt politimeistrane, best rusta til å gjere desse vurderingane. Psykiatrigruppene i Oslo er oppretta av politiet.

Avgjerder som angår operativt politiarbeid, må takast med stor grad av fagleg innsikt og lokal kunnskap. At dette ansvaret ligg til politimeistrane, gjev rom for fleksibilitet og skreddarsydde løysingar som kan møte dei konkrete utfordringane i kvart distrikt på ein god måte. Samtidig skal det understrekast at modellen til Oslo politidistrikt framstår vellykka og absolutt kan og bør vurderast av andre.

Vidare må det understrekast at etableringa av psykiatrigrupper berre er ein del av ei større løysing på problema knytte til psykisk helse og kriminalitet. Førebyggjande tiltak, tidleg intervensjon og tilgang til heilskapleg behandling er alle avgjerande faktorar i arbeidet med å trygge både individet og samfunnet sin sikkerheit. Vi støttar då ikkje forslaget.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg vil starte med å skryte av Venstre for et svært godt forslag. Drap begått av personer med psykoselidelser er et signal om at systemet ikke fanger opp dem som trenger hjelp. TV 2 så i fjor nærmere på 19 drapssaker begått i årene 2011–2022 for å finne ut hva politiet visste om gjerningspersonene i forkant av drapene. Alle gjerningspersonene hadde vært i kontakt med politi, helsevesen eller andre offentlige instanser før de endte med å ta liv. Allikevel ble de ikke tatt ordentlig hånd om av psykiatrien før de begikk drap. Politiet hadde i flere av sakene henlagt en rekke voldsanmeldelser mot gjerningspersonen.

En av årsakene til at dette skjer, er at påtalemyndigheten konkluderer med at gjerningspersonen er utilregnelig og følgelig ikke kan dømmes til fengsel, samtidig som den enkelte voldshendelse ikke kvalifiserer til at gjerningspersonen kan dømmes til tvungent psykisk helsevern. Gjerningspersonen er med andre ord for syk til å sitte i fengsel, men ikke syk nok til å kunne tvangsinnlegges i helsevesenet.

I Kripos’ rapport «Vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser» fra 2022 kan man lese at personer med alvorlige psykiske lidelser utgjorde 30 pst. av det totale antallet gjerningspersoner i saker med drap eller drapsforsøk i perioden 2014–2021.

Flere politidistrikter har de siste årene meldt inn bekymringer rundt voldsutøvelse og voldspotensial blant personer med alvorlige psykiske lidelser, og at de opplever problemet som økende og spesielt utfordrende. I september 2023 spurte TV 2 samtlige politidistrikter om de har egne grupper eller ansatte som jobber med psykisk syke kriminelle. TV 2’s kartlegging viser at det i ni av landets tolv distrikter ikke finnes noen slik ordning i dag.

Psykiatrigruppens hovedoppgave er å ivareta psykisk syke borgere på individnivå og samtidig verne samfunnet mot de samme borgerne. Psykiatrigruppen forener forebygging, etterforskning og påtale i samme team, i motsetning til ellers i politiet, hvor de forebyggende enhetene arbeider atskilt fra andre og ikke har samme adgang til å bruke tvangsmidler. Psykiatrigruppen har utviklet en ny arbeidsmetodikk spesialtilpasset ønsket om å redusere denne målgruppens kriminalitet.

Derfor bør det opprettes psykiatrigrupper i flere politidistrikt etter modell fra bl.a. Oslo politidistrikt. Det kan være første ledd i en opptrappingsplan hvor det langsiktige målet er at alle politidistrikter får psykiatrigrupper. Psykiatrigrupper i flere politidistrikter vil kunne hindre mennesker som sliter med psykiske utfordringer, fra å begå alvorlig kriminalitet og kan bidra til at færre liv går tapt.

Jeg tar med dette opp SVs forslag.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sandra Borch (Sp) []: Det er ingen tvil om at problemstillingen som tas opp i representantforslaget, er viktig. Oppfølgingen av personer med psykiske lidelser er viktig for å forebygge kriminalitet. Jeg kan vel si at det er sjelden jeg er veldig enig med Høyre, men jeg synes saksordføreren fra Høyre hadde et veldig godt innlegg på denne talerstolen i stad. Så er det viktig for meg å si at Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring om oppfølging av personer med psykiske lidelser. Det er ingen tvil om at dette er en utfordring som også regjeringen og justisministeren har vært veldig opptatt av.

Som flere har vært inne på, er det også viktig at det er tett samarbeid mellom helse og omsorg i saker knyttet til psykiatri. Det å få på plass en bedre samordning mellom helse og politi, er nettopp noe regjeringen har vært opptatt av å få til.

Det er ingen politidistrikter som er like. Politidistriktene er forskjellige med hensyn til både geografi, innbyggertall og ikke minst hvilke utfordringer som finnes i de ulike delene av landet. Derfor mener vi det er det enkelte politidistrikt som er nærmest å vurdere om opprettelsen av en psykiatrigruppe etter modell fra Oslo er det riktige å gjøre organisatorisk i sitt distrikt.

Politidistriktene er organisert etter overordnede føringer og kriterier, og innenfor nettopp disse føringene og kriteriene har politidistriktene et handlingsrom til å bygge en organisering som samsvarer best mulig med de oppgavene som skal løses i deres distrikt. Oppgavetilfanget på ulike områder kan variere fra politidistrikt til politidistrikt. Derfor mener Senterpartiet det er naturlig og en fordel at politidistriktene selv kan vurdere og avgjøre hva som opprettes av spesialiserte funksjoner, basert på de lokale behovene i sine områder.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Personar med alvorlege psykiske lidingar utgjorde 30 pst. av det totale talet på gjerningspersonar i saker med drap eller drapsforsøk i perioden 2014–2021. I fjor gjekk TV 2 nærare inn på 19 drapssaker frå dei ti siste åra for å finne ut kva politiet visste om gjerningspersonane i forkant av drapa. Alle gjerningspersonane hadde vore i kontakt med politi, helsevesen eller andre offentlege instansar før dei enda med å ta liv. Likevel blei dei ikkje teke ordentleg hand om av psykiatrien før dei gjorde drap. Dei fall, som fleire talarar har sagt her i dag, mellom alle stolar.

Ei av årsakene til at det skjer, er nok at påtalemyndigheita konkluderer med at ein gjerningsperson er utilrekneleg og følgjeleg ikkje kan dømmast til fengsel, samtidig som at den enkelte valdshending ikkje kvalifiserer til at gjerningspersonen kan dømmast til tvungent psykisk helsevern. Dei er med andre ord for sjuke til å sitje i fengsel, men ikkje sjuke nok til at dei kan bli tvangsinnlagd i helsevesenet.

Det er heilt nødvendig å tenkje nytt om korleis vi handterer slike saker. Vi må fange opp og hjelpe menneske som strevar med psykiske utfordringar så tidleg som mogleg, og det er i den samanheng viktig å understreke at det ikkje er nokon samanheng mellom menneske med psykiske lidingar generelt og kriminalitet, men det handlar om å greie å fange opp når signala er der.

Det er slik at vi i Venstre meiner det er på tide å opprette psykiatrigrupper i fleire politidistrikt etter modell frå Oslo politidistrikt. Dette er krevjande saker. Godt samarbeid mellom helse og politi i slike saker er avgjerande, men ikkje tilstrekkeleg. Det er òg behov for auka kompetanse og ressursar til slike saker i politiet. Oslo-politiet har oppretta ei eiga psykiatrigruppe med spisskompetanse på psykiatrisaker. Det er ei foreina førebygging, etterforsking og påtale i same team, mens det vanlege elles ofte er at dei førebyggande einingane arbeider skilde frå dei andre embeta og difor f.eks. ikkje har same tilgang til å bruke tvangsmiddel.

Eg vil berre seie at eg etter denne debatten er veldig glad for at det er brei støtte blant alle partia i komiteen – og talarar her i dag – for at vi må erkjenne at vi har mykje å gå på når det gjeld å ta hand om dei personane vi her snakkar om. Vi er nøydde til å kome vidare på det, og eg oppfattar at det er ei ganske brei tilslutning til at den måten Oslo politidistrikt arbeidar på, er ein god måte å kome vidare på. Så går usemja her i dag på om vi nær sagt her frå Stortinget skal be regjeringa direkte opprette psykiatrigrupper etter denne modellen, eller om det ikkje er rett av Stortinget å gjere. Det er ei fair ueinigheit, men eg er veldig glad for at alle er einige om problemskildringra og at måten Oslo politidistrikt arbeidar på, er ein god modell.

Statsråd Emilie Mehl []: Dette er et alvorlig tema som jeg setter pris på at diskuteres i Stortinget. Som nevnt i brev til justiskomiteen, deler jeg også bekymringen for oppfølgingen av psykisk syke med voldsrisiko, og om den er god nok. Vi har de siste årene dessverre opplevd flere hendelser hvor det har gått galt.

Selv om det gjøres mye godt forebyggende arbeid, også i samarbeid mellom ulike etater, må oppfølging av denne gruppen sårbare mennesker styrkes, og i den sammenheng kan vi heller ikke utelukke organisatoriske tilpasninger. Jeg mener likevel at dette forslaget ikke bør vedtas fordi det å pålegge politidistriktene en bestemt organisering i arbeidet ikke er løsningen. Jeg setter derfor pris på at komiteens flertall, inkludert medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, tydelig signaliserer støtte til vurderingen om at det må være opp til politidistriktene selv å vurdere hvordan oppfølgingen av psykisk syke som det er risiko for at kan begå alvorlige lovbrudd, best kan skje i tett samarbeid med relevante helsetjenester.

I tillegg til at vi har en jobb å gjøre på dette området, i samarbeid mellom helsesektoren, justissektoren og andre som er berørt når det gjelder oppfølgingen av psykisk syke med voldsrisiko generelt, mener jeg at vi også må se på om samfunnet har adekvate reaksjonsformer når lovbrudd først er begått av psykisk syke gjerningspersoner. Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering ser på dette nå. Vi har et utvalg som vurderer om strafferettslige særreaksjoner og psykisk helse er innrettet riktig nå, eller om man må gjøre endringer. Det utvalget vurderer forvaring, tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, i tillegg til hvordan domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser og utviklingshemming ivaretas. Vi får en utredning 1. september i år, og det mener jeg er veldig viktig arbeid, sånn at vi kan komme videre med flere tiltak og en bedre samlet oppfølging i samfunnet. Det er et høyt prioritert område for både meg og helseministeren, og det handler om både behandling, tiltak i politidistriktene, et godt organisert samarbeid mellom helse og politi, adekvate reaksjonsformer og reglene om taushetsplikt.

Selv om dette er en debatt i justiskomiteen, vil jeg også si at alle tiltak som regjeringen har lagt fram når det gjelder å trappe opp det psykiske helseverntilbudet, også er utrolig viktige for å forebygge de aller mest alvorlige hendelsene, men også for å komme tidlig inn og gi hjelp til personer som står i fare for å bli så syke at de gjør skade på andre.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sveinung Stensland (H) []: Dette er en sak der det er et ektefølt engasjement fra alle partier, tror jeg. Selv om vi nå er enige om å ikke støtte dette forslaget, er det ting statsråden kan gjøre som kanskje krever lovendringer. En av de har vært diskutert i forbindelse med diverse drapssaker. Både politi og helse utarbeider såkalte voldsrisikovurderinger, og i flere sånne saker, drapssaker, har det blitt problematisert at disse ikke har blitt tillagt vekt hos politiet eller hos helse, fordi en annen aktør har utarbeidet voldsrisikovurderingene. Dette kan løses ved bedre samhandling eller en annen måte å gjøre det på, sånn at helses vurdering kanskje blir avstemt mer med politiets vurdering, eller motsatt.

Jeg skjønner at dette kan gi noen forskriftsmessige eller lovmessige utfordringer og kanskje mer byråkrati hvis en gjør det på feil måte, men vil statsråden gå nærmere inn i denne problemstillingen og kanskje bidra til å endre det?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg tror det er kjempeviktig å se mer på dette. For det første: Det å vurdere framtidig voldsrisiko er utrolig krevende, uansett hvem som foretar det, og det er aldri noe man kan gjøre med 100 pst. sikkerhet.

Når det gjelder hvordan det forstås, enten det er av politiet eller helsevesenet, tror jeg det er noen riktige stengsler mellom de to sektorene fordi man har litt ulike formål, og man har ulik yrkesetikk som man skal legge til grunn i det man utøver. Men det er også behov for at man blir enda bedre på å bruke handlingsrommet man har i lovverk, til å samarbeide og til å utveksle nødvendig informasjon. Derfor har Politidirektoratet og Helsedirektoratet nylig fått i oppdrag å implementere et revidert rundskriv om helsevesenets og politiets ansvar for å følge opp psykisk syke, oppgaver og samarbeid. Det er ett av flere tiltak som er viktige for å øke den gjensidige forståelsen og kanskje unngå at folk faller mellom disse to stolene.

Sveinung Stensland (H) []: Det er vel ikke sånn at vi er her fordi det vi holder på med er så veldig lett. Det er tunge utfordringer vi jobber med, så jeg har full forståelse for alle tingene statsråden sier. Likevel er vi enige om at dette er viktig.

Et annet poeng, som jeg faktisk har foreslått i form av et lovendringsforslag, handler om at folk som i dag er dømt til tvungent psykisk helsevern for en alvorlig voldshendelse, kan ved friskmelding fra ansvarlig lege bli satt fri uten at lokalpoliti eller påtaler blir varslet, heller ikke fornærmede. Det så vi f.eks. i den mye omtalte øksedrapssaken i Haugesund, min hjemby, og også i en annen sak fra Haugesund fra i fjor, der en voldsutøver angrep 14 fornærmede. Det var en person som hadde blitt tatt av politiet for noe svært alvorlig, og som ble sluppet fri uten at politiet eller andre fikk vite om det.

Det krever en liten endring i straffeprosessloven for å få hånd om dette. Er det noe statsråden vil se nærmere på?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa, jobber nå Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen med å se på alle reaksjonsformene, hvordan vi følger opp psykisk syke domfelte og innsatte, og hvordan tvungent psykisk helsevern er innrettet. Dette er et spørsmål som naturlig hører til det arbeidet. Vi kommer til å få en utredning om det i høst, som vil danne grunnlag for videre arbeid.

Jeg vil også nevne det jeg for så vidt svarte i forrige replikk: Dette rundskrivet om samarbeid mellom helse og politi er faktisk veldig viktig. Selv om rundskriv kanskje høres litt kjedelig ut, er det utrolig viktig at man utnytter handlingsrommet man har, til å samtale bedre.

Det konkrete eksempelet som ble brukt, kan jeg ikke kommentere, jeg har ikke grunnlag for å vurdere hvordan det ble gjort der, men det er nettopp denne type ting som er viktig å jobbe videre med: Når kan man varsle? Når kan man ikke gjøre det? Når kan man snakke om en sak? Når er det ikke mulig?

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se tirsdag 14. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel