Alfred Jens Bjørlo (V) [15:31:34 ] : Takk for ei fin markering
frå presidenten av nynorskdagen i går – med utmerkt resultat.
Eg har teke på meg det lysegrøne slipset i
dag fordi dette handlar om framtida og trua på framtida og eigentleg
dei nye, spennande moglegheitene vi har i ei næringsframtid i Noreg
som ser annleis ut enn ho har gjort til no. For ein ting er sikkert:
Skal vi spå korleis norsk næringsliv ser ut 20–30 år fram i tid,
trur eg ingen av oss greier å spå det heilt nøyaktig, men vi kan
vere 100 pst. sikre på at det blir radikalt annleis enn i dag.
Endringane vi skal gjennom i næringsmiljøet
i Noreg dei neste 10–20–30 åra, er enorme. Vi kjem til å trenge
eit mangfald av nye bedrifter for å erstatte ein olje- og gassektor
som kjem til å bli bygd ned. Vi treng mangfaldet, dei mange små
og mellomstore, men vi treng også at nokre nye bedrifter blir store,
skikkeleg store, og at desse bedriftene, som skal bli store, som
skal ta plass i norsk økonomi etter dagens oljegigantbaserte økonomi,
vel å bli store i Noreg, ikkje å flytte ut av landet for å kunne gjere
det. Vi veit ikkje i dag kven desse selskapa er, eller nøyaktig
kva bransje dei er i, men dei vil etter alt å døme vere teknologitunge
og digitale, som nesten alle verdas største selskap er i dag. Det
vil vere selskap som blir bygde på ein annan måte, med ein annan
logikk, med ein annan type kapitalisering enn det som er den tradisjonelle
norske råvarebaserte måten å gjere det på.
Som statsråden heilt sikkert har fått med seg,
er det nyleg danna ei foreining for desse nye teknologiselskapa,
foreininga NAST, Norwegian Alliance for Startups & Tech. Dei
føreslår at Noreg bør ha som mål at digital sektor allereie innan
2030 skal vere den femte største eksportnæringa, med over 100 mrd. kr
i eksportverdi, og at han innan 2050 skal vere den største eksportnæringa
i Noreg, med over 500 mrd. kr i eksportverdi.
Eg skal ikkje stå her i dag og seie at det
er nøyaktig dei måla vi skal gå for, men det er realistisk i den
forstand at det finst selskap i desse bransjane i verda i dag som
er svære, som tek plass. Ein skal ikkje gå lenger enn til vårt naboland
Sverige for å finne dei. Potensialet i desse nye teknologitunge
næringane er enormt.
Det er også slik at vi har ei moglegheit, vi
har kapital gjennom oljeformuen vår og det at vi til no har forvalta han
ganske godt, og på grunn av det startup-økosystemet som litt i det
stille er blitt bygd opp i Noreg dei siste 5–10 åra, kanskje spesielt
her i Oslo, i hovudstadregionen, men òg i Bergen, Stavanger, Trondheim
og mange andre stadar. Det gjev oss noko å byggje vidare på, men då
må vi ville det. Då må vi ha ein politikk som faktisk er innretta
mot at vi ønskjer at desse nye, store teknologitunge selskapa skal
kunne vekse seg store, bli i Noreg og vere ein del av det som ber
velferda i framtida. Då må vi ha eit konkurransedyktig skatteregime
for skalerbare selskap, vi må vere eit attraktivt land for dei beste
folka, og vi må ha tilgang til kompetent venturekapital i eit heilt
anna omfang enn i dag.
Dette er bakteppet, og det er utgangspunktet
for min interpellasjon, at heile dette miljøet, det nye næringslivet
i Noreg, opplever at vi dei siste to–tre åra har gått motsett veg,
at investeringskapasitet forsvinn på grunn av formuesskatt og andre
skatteendringar, at norske bedrifter blir selde til utlandet, og
at nye bedrifter blir etablerte utanfor Noreg – ikkje av vond vilje,
men rett og slett fordi risikoen har blitt for høg til å gjere det
i Noreg, og aller mest for dei selskapa med størst vekstpotensial.
På toppen av dei innstrammingane og dei vanskelegare
rammevilkåra som jamt og trutt har blitt dei siste to–tre åra, kjem
no dette forslaget om den såkalla exit-skatten. Eg har tidlegare
sagt at det er som å prøve å behandle beinbrot med Paracet. Denne
exit-skatten er rett og slett eit forsøk på å løyse eit problem
regjeringa sjølv har skapt: det at formue renn ut av Noreg på grunn
av skattepolitikken til regjeringa elles, noko som er spesielt dramatisk
fordi det også svekkjer Noregs attraktivitet som stad for investorar,
gründerar og innovatørar betydeleg, særleg når vi veit at våre naboland
går i motsett retning.
Det er utgangspunktet for denne debatten som
eg har utfordra statsråden på, og som eg òg håpar fleire i Stortinget
er med på i dag.
Statsråd Cecilie Myrseth [15:36:51 ] : Først vil jeg takke
for at jeg nok en gang får komme til Stortinget som fersk næringsminister
for å snakke om regjeringens politikk for både omstilling og verdiskaping.
Til syvende og sist handler dette om hvordan vi skal skape gode
lokalsamfunn for alle i hele landet. Så kan man kanskje få inntrykk
av det – siden vi har byttet posisjoner litt raskt i denne regjeringen
– men jeg har altså ikke blitt finansminister, og jeg legger det
til grunn med en gang med tanke på en del av spørsmålene.
Denne regjeringen fører en forutsigbar næringspolitikk,
og det ser vi også resultatene av. Norsk økonomi er på rett vei,
investeringsnivået i næringslivet er høyt, prisstigningen er på
vei ned og arbeidsledigheten er lav. Det er fremdeles mange som
etablerer selskaper, og som vil bli gründere. Denne gode utviklingen
skjer samtidig som de siste årene har vist oss at vi lever i en
stadig mer uforutsigbar verden. På tross av urolig tider er det
ingen grunn til å svartmale situasjonen i Norge, verken for gründere
eller for andre. Vi styrer ikke nærings- og gründerpolitikken gjennom
strakstiltak, som representanten Bjørlo etterlyser. Når vi utvikler
politikken, er det for at den skal kunne stå seg gjennom mange år
og danne grunnlag for framtidig velstand. Det gjelder også skattesystemet.
Det å tenke langsiktig er også det som bidrar til forutsigbarhet.
Skatteregler må også kunne endres for f.eks.
å bidra til mer effektivitet eller et mer omfordelende skattesystem.
Selskapsskatten er den viktigste skatten for det brede næringslivet.
I Norge ligger den på om lag samme nivå som i våre naboland og snittet
for OECD-landene. I Hurdalsplattformen har vi slått fast at selskapsskatten ikke
skal øke i regjeringsperioden, og det holder vi fast på.
Vi må i større grad lykkes i å stimulere til
nyskaping og vekst i norsk økonomi. Gründere og oppstartsbedrifter
er en viktig kilde til fornyelse, og regjeringen vil derfor legge
fram den første gründermeldingen noensinne. Jeg ser fram til å komme
tilbake til Stortinget og denne salen for å diskutere de gode forslagene
vi skal legge fram. Den meldingen vil ta for seg politikkområder
og rammevilkår av betydning for gründere, som bl.a. kapitalmarkedet,
kompetanse, sosiale ordninger, EU-virkemidler og innretningen av
virkemiddelapparatet både for eksisterende og for nye næringer i
hele landet. Norge skal være et av verdens beste land å starte og
drive bedrift i.
Vi skal også legge fram et veikart for teknologibasert næringsliv.
Det er vi godt i gang med arbeidet på.
Ved å utfordre det etablerte næringslivet skaper gründere
verdier for seg og andre. Regjeringen har styrket oppstartsordningen
som skal hjelpe innovative nyetableringer med kapital, kompetanse
og nettverk. Et godt og rettferdig skattesystem og gode stabile
rammevilkår er også viktig for det. Men vi skal altså bygge morgendagens
næringer på de eksisterende. I tillegg skal vi skape nye arbeidsplasser.
Regjeringen har satset på grønn industri, eksport
og markedsadgang for norske varer og tjenester. Handel skaper ikke
bare eksportinntekter, men det bidrar også til økt produktivitet
og til å flytte våre ressurser dit de kaster mest av seg. Derfor
er jeg stolt av handelsavtalen med India. Det er en historisk begivenhet
som Norge og norsk næringsliv vil nyte godt av i tiden som kommer.
Norge er og skal fortsatt være et godt sted
å skape verdier. Som næringsminister vil jeg bidra til å utvikle
en trygg og stabil næringspolitikk til det beste for norsk verdiskaping.
Alfred Jens Bjørlo (V) [15:41:38 ] : Eg takkar for svaret frå
vår nye næringsminister, som har føre seg ei spennande oppgåve med
å få ferdig den nye gründermeldinga som er varsla, og som er eit
viktig og godt initiativ regjeringa fortener honnør for.
Eg trur at noko statsråden vil merke seg når
ho no skal til å setje seg inn i dei veldig mange innspela som er komne
frå næringsliv og gründerar frå gründermiljø rundt i heile landet,
er at det ikkje går an å seie at det finst ein næringspolitikk her,
den næringsministeren er ansvarleg for, og så finst det ein skattepolitikk
der, og den er finansministeren ansvarleg for.
Dette er ein heilskap. Dette er ein heilskap,
og eg trur det er viktig at statsråden innser det. Eg ser at ho
i eit intervju med Altinget førre veke, då ho av Altinget blei konfrontert
med at ho er del av ei regjering som har fått pes for ein del i
næringspolitikken, sa:
«Det er mer skattepolitikken enn næringspolitikken.
Jeg opplever at næringspolitikken har vært mer fremoverlent og aktiv
enn på lang, lang tid.»
Eg trur vi må bli einige om at det er ein grunnleggjande
premiss – spesielt for det nye næringslivet ein her snakkar om,
som treng å reise kapital, som treng at investorar ønskjer å bruke
pengane i Noreg og ikkje i utlandet – at vi er avhengige av å behalde
norsk eigarskap, og at vi er avhengige av ein føreseieleg skattepolitikk
der ein ikkje stadig blir møtt av overraskingar. Då må vi faktisk
vere einige om at skattepolitikk er ein heilt sentral del av næringspolitikken.
Sjølv om ho er sitert på at dette er to ulike ting, håper eg statsråden
kan stadfeste at skattepolitikken er viktig i næringspolitikken.
Så seier statsråden her at ho ikkje vil kome
med strakstiltak, slik eg og Venstre etterlyser. Utfordringa for næringslivet
er jo at regjeringa stadig kjem med sine strakstiltak. Ein kjem
med brå endringar i formuesskatt og utbyteskatt. Ein kjem med ein
heilt uventa kompetanseskatt – ekstra arbeidsgjevaravgift – som
kom heilt ut av det blå som eit strakstiltak, som no heldigvis blir fjerna.
Ein kom opp med exitskatten over natta, berre ein månad etter at
ein sa: Slapp av, no i 2024 kjem det ingen nye overraskingar.
Eg er veldig einig i det statsråden seier om
at det ikkje må kome strakstiltak, men det er nettopp det som er
problemet med politikken denne regjeringa har ført til no, og det
er det som har skapt utryggleiken som gjer at eit urovekkjande stort
tal av dei nye teknologiselskapa våre no vurderer å flytte ut av
landet. Ein opplever problem med tilgang på folk, kompetanse og
kapital.
Eg ber igjen statsråden utdjupe: Er ho einig
i at skattepolitikken er ein sentral del av næringspolitikken og må
handterast deretter, også i f.eks. gründermeldinga?
Statsråd Cecilie Myrseth [15:44:56 ] : Selv om jeg er ny, er
jeg ikke helt grønn, som slipset til representanten Bjørlo. Også
jeg skjønner at alt henger sammen med alt, og at også skattepolitikken
har betydning for norsk næringsliv. Det er jo helt åpenbart for
oss alle sammen.
Det var ikke poenget mitt, og det var heller
ikke poenget mitt i intervjuet som representanten viser til. Det er
ingen hemmelighet at det har vært diskusjoner rundt skattepolitikken
også i næringslivet de siste årene. Hadde ikke jeg som arbeiderpartipolitiker
fått det med meg, hadde jeg ikke fulgt særlig godt med. Det var
poenget mitt i det intervjuet, så det må man kunne skille på.
Spørsmålet fra representanten var om man kunne komme
med strakstiltak. Nå opplever jeg vel at representanten innser at
man ikke kan komme med strakstiltak for å gjøre noe med de utfordringene
vi står overfor, ikke minst de store omstillingene vi nå skal gjennom.
Det blir spurt om hva vi skal gjøre for å vinne
igjen tilliten som et attraktivt land å investere i. Da mener jeg at
vi er et attraktivt land å investere i, og vi skal gjøre oss mer
attraktive enn vi er i dag. Det er derfor det er viktig at vi diskuterer
de ulike virkemidlene vi har, men jeg tenker at vi også utad er
tjent med å snakke opp mulighetene norsk næringsliv har og gir også
her i Norge.
Det siste den forrige næringsministeren gjorde,
var å reise til USA for å bygge bro mellom norsk og amerikansk næringsliv,
inkludert startupmiljøet. Noe av det første jeg gjorde som næringsminister,
var å reise til Tyskland på en av de viktigste industrimessene i
verden. Det gjorde man for å snakke opp det norske næringslivet
og mulighetene vi har her, og skape enda flere muligheter. Jeg kommer
i hvert fall aldri til å reise rundt og snakke ned mulighetene i
Norge.
Vi har alle forutsetninger for å lykkes. Når
jeg skal legge fram en ny gründermelding, håper jeg vi kan si at en
har enda flere virkemidler for å nå de målene vi har. Vi har en
høyt utdannet befolkning med høy kompetanse. Vi har en sammenpresset
lønnsstruktur som gjør at norsk kompetanse er god og konkurransedyktig
internasjonalt. Vi har også en velferdsstat som gjør at alle som
vil satse i Norge, kan føle seg trygge på at de blir tatt vare på
uansett hvordan det måtte gå med ideen deres. Har de familie, vet
de også at ungene deres får gå gratis på den beste skolen og får
tilbud om barnehageplass. Det i seg selv er ganske fine trekk ved
landet vi bor i.
Solveig Vitanza (A) [15:48:04 ] : Jeg er glad representanten
fra Venstre setter gründervirksomhet og skatt på dagsordenen i dag.
De ti siste årene har det vært sterk vekst
i antall gründere i Norge. Fra 2013 til 2022 vokste antallet etablerere
av aksjeselskaper med 36 pst. Det er den sterkeste veksten som har
vært, og den sterkeste veksten var også i den yngste aldersgruppen,
fra 16 til 24 år.
La meg understreke: Regjeringen er opptatt
av å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping. Vi heier på
verdiskaperne i både de små og de store bedriftene, de etablerte
og de nyoppstartede. Dette har vi også lagt vekt på ved utformingen
av forslaget til justeringer ved utflyttingsskatten, som nylig ble
lagt fram. Utflyttingsskatten er ikke en ny skatt, og den er verken
en gründerskatt eller en skjult form for arbeidsskatt. Det er det
viktig for meg å legge vekt på, all den tid opposisjonen bidrar
til å skape et skremselsbilde av hva regjeringen er i ferd med å
innføre.
Vi må ha fakta på bordet. Derfor er det viktig
å understreke: Utflyttingsskatten har eksistert siden 2007. Hovedinnholdet
i forslaget til de endringene som nå er lagt fram, er å sette en
frist for å betale utflyttingsskatten, og at den skal beregnes av
den verdistigningen som har skjedd mens eieren bor i Norge. Vi har
ikke foreslått en særskilt skatt for gründere. Utflyttingsskatten
likebehandler alle aksjonærer som flytter ut, enten de er gründere
eller andre typer investorer, og gjelder bare i de tilfeller hvor
verdiøkningen i Norge overstiger 500 000 kr.
Vi må skille klinten fra hveten når vi snakker
om rammevilkår for gründere og næringsliv i Norge. Det er også viktig
å si at exitskatten vil ramme ca. 40 mennesker i året. Når det gjelder
arbeidsgiveravgiften, som også er nevnt i interpellasjonen, er det
viktig å legge vekt på at den har vært en følge av den ekstraordinære
situasjonen norsk økonomi har stått i. Jeg er veldig glad for at
både finansministeren og næringsministeren har vært tydelige på
at den skal fjernes fra 1. januar.
Jeg er enig med næringsministeren: Vi må framsnakke
norsk næringsliv og ikke minst nyskaperne, gründerne. Jeg er evig
takknemlig for alle gründere som ønsker å satse og bidrar til arbeidsplasser,
innovasjon og verdiskaping i Norge. Gründerne spiller en viktig
rolle i omstillingen av norsk økonomi. De utfordrer det etablerte
næringslivet. De skaper mer konkurranse. De utvikler varer og tjenester
som blir viktige i Norge i årene som kommer. Vi er derfor veldig
opptatt av at gründerne skal ha gode og stabile rammevilkår i Norge.
For å vise at vi i Arbeiderpartiet satser på
oppstartsbedrifter, har regjeringen lovet å legge fram den aller første
helhetlige stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter.
Vårt mål er at Norge skal være det aller beste landet å starte og
drive virksomhet i.
Tina Bru (H) [15:51:55 ] : Alle er jo enige om at det er riktig
å betale skatt når du selger aksjer eller tar ut utbytte, altså
når du henter ut penger av selskapet ditt til privat forbruk. En
sånn skatt har vi allerede i dag. Femårsregelen de rød-grønne partiene
innførte i sin tid, som gjorde at hele skatteregningen din til Norge
ble slettet hvis du bodde borte i fem år, ble fjernet i statsbudsjettet
for 2023, og det stemte også Høyre for. Det er riktig. Det betyr
at skattekravet ditt til Norge nå er evigvarende, og sånn må det
også være. Det som derimot ikke er rimelig, er å betale skatt av
penger som ikke er realisert. I motsetning til det representanten
Vitanza nettopp sa, er dette en ny skatt. Det er i hvert fall et
helt nytt prinsipp at man nå skal skattlegge verdier som ikke er
realisert, og da bare for dem som flytter ut av landet. Det er spesielt
utfordrende for gründere, som kan ha store verdier på papiret låst
i bedriftene sine, og som kan ha behov for å flytte når selskapet
skal skaleres opp – ikke for å slippe skatt, men for å nå nye markeder.
Det er ikke antallet år man skal ha bodd ute
av landet før man blir skattepliktig som har skapt opprør i gründermiljøet.
Det handler om at de som flytter, må betale nesten 40 pst. skatt
av urealiserte verdier, mens de som bor i Norge, først må betale
skatt når verdiene faktisk realiseres. Det er jo et godt prinsipp.
Dette er veldig uheldig av mange grunner. De
neste ti årene skal Norge gjennom store omstillinger. Vi trenger
alle kloke hoder og praktiske hender vi kan få tak i. Vi trenger
teknologi for å avlaste i helsetjenesten. Vi trenger smarte klimaløsninger
for å nå klimamålene våre, og vi trenger innovasjon som hjelper
oss til å jobbe både smartere og bedre. Ikke minst trenger vi nye
arbeidsplasser og økt verdiskaping inn i en tid hvor inntektene
våre fra olje- og gassnæringen gradvis vil avta. Skal vi da klare
å sørge for at kommende generasjoner også får oppleve høy velstand
og god velferd, må vi legge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser
og verdiskaping nå. At Norge har et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå,
er i så måte helt avgjørende. Kapitalen og morgendagens verdiskapere
kjenner ingen landegrenser.
Konkurransen om å tiltrekke seg gründere og
arbeidskraft vil bare bli tøffere og tøffere, og regjeringens svar
på disse store utfordringene har vært å innføre nye skatter over
natten – nye midlertidige skatter og avgifter som viser seg ikke
å være så midlertidige likevel – og store skatteøkninger både med
og uten tilbakevirkende kraft. Det har økt den politiske risikoen
i Norge. Da blir det vanskeligere for bedriftene våre å skaffe seg
den finansieringen de trenger for å vokse og skape nye arbeidsplasser
og verdier, som er helt avgjørende for å kunne betale for velferden
vår, både i dag og i morgen.
Vi må klare å skape et samfunn med muligheter
for at folk med gode ideer kan etablere seg, vokse og skape verdier
som kommer oss alle til gode. Da kan vi ikke ha et skattesystem
som direkte motvirker det, og det gjør dette forslaget om en ny
exit-skatt, som nå er på høring. Jeg må si at jeg begynner å bli
litt lei av å få høre at hver gang vi fra opposisjonens side er
ute og kritiserer, problematiserer eller fremhever ting som andre
utenfor dette huset har sagt er problematisk med det regjeringen
foreslår, blir vi beskyldt for å svartmale. Vi gjør jo ikke det.
Det må være mulig å være uenig, peke på uheldige effekter eller
komme med våre bekymringer, uten at det er å svartmale.
Så har jeg respekt for at næringsministeren
ikke er finansministeren, og jeg skjønner også at exit-skatten er et
forslag som ligger hos finansministeren. Men den tidligere næringsministeren,
Jan Christian Vestre, hadde jo bl.a. et møte med NAST-miljøet om
denne skatten. Sånn som det iallfall ble referert fra bl.a. Anders
Mjåset i NAST, kom det der frem at Vestre var nysgjerrig på utfordringene
og problemstillingene gründerne trakk opp, at han forsto dem, og
at han hadde gitt inntrykk av at han skulle hjelpe til å koble dem
med Finansdepartementet og finansministeren for å kunne drøfte dette
videre. Spørsmålet er jo egentlig om den nye statsråden, den nye
næringsministeren, har fulgt opp dette, om hun har hatt møter med
gründermiljøet om denne bekymringen, og om hun har tenkt til å fortsette
med å sørge for at det blir en dialog inn mot Finansdepartementet
for å belyse noen av disse vanskelige utfordringene med skatten.
Én ting er i hvert fall sikkert: Slik dette forslaget ligger nå, håper
jeg at det blir kraftig endret før det kommer til Stortinget, og
at det aller helst ikke kommer i det hele tatt.
Sveinung Rotevatn (V) [15:56:56 ] : Både næringsministeren
og Arbeidarpartiet sin talsperson her har slått seg på brystet og
vore veldig stolte av at regjeringa no skal kome med ei såkalla
heilskapleg stortingsmelding om gründerpolitikken. Men viss ho skal
vere heilskapleg, må ein jo nettopp føresetje at ein ser på breidda
av det som påverkar norske gründerar, og i den oppramsinga næringsministeren
kom med av tematikk, nemnde ho ikkje skattepolitikk, så vidt eg
høyrde. Ho nemnde mange andre ting – verkemiddelapparatet, sjølvsagt
– men ho nemnde ikkje det som påverkar gründerane og næringslivet
mest: skattepolitikken. Om næringsministeren er ueinig i at skatt
er det som påverkar næringslivet mest, vil det vere interessant
å høyre at ho meiner det, men om ho ikkje meiner det, må denne stortingsmeldinga
per definisjon ikkje vere ei heilskapleg stortingsmelding, men ei
smal ei.
Regjeringa har lagt seg for vane i desse debattane
å slå tydeleg fast at dei ikkje har endra selskapsskatten, og den
skal dei ikkje endre. Det er liksom svaret på alle bekymringar rundt
skatteregimet. Det dei ikkje nemner då, er jo alle skattane dei
har endra: formuesskatten, utbytteskatten, rabattordninga i formuesskatten
og ekstra arbeidsgjevaravgift. Det er jo det folk er sure for, for
det er det som tappar bedriftene for kapital. Det at ein ikkje har
endra selskapsskatten, som jo rett nok veldig sjeldan vert endra,
er ikkje noko svar på kvifor ein har endra alle dei andre skattane.
Når trykken formuesskatten no gjev på dei som
eig aksjar i bedrifter, i realiteten er dobla på veldig kort tid, burde
ikkje regjeringa vere forbausa over at mange som investerer og tek
risikoar norske bedrifter – ikkje minst oppstartsbedrifter og gründerar
– er frustrerte over at regjeringa ikkje ser ut til å forstå at
det er eit problem, men tvert imot avviser heile problemstillinga,
med tilvising til at det i makro går bra i norsk økonomi, med høg
sysselsetjing osv. Det er to sektorar som no driv norsk økonomi,
der det er god vekst. Det er offentleg sektor og oljesektoren, men
elles er det mange som har store utfordringar.
Så til exit-skatten, som jo er ein del interpellasjonen, og
som fleire har vore inne på. Det er heilt rett som representanten
Vitanza frå Arbeidarpartiet seier: Det er ingenting nytt med at
ein har ein utflyttingsskatt. Det som er nytt, er måten regjeringa
no føreslår å endre han. Dei tek det frå ein modell som likebehandlar
folk som vert att i Noreg, og folk som flyttar ut, til å «ulikebehandle»
folk som vert att i Noreg, og folk som flyttar ut. Som representanten
Tina Bru heilt riktig seier: Dersom du er i Noreg, er det ikkje
sånn at staten pålegg deg å realisere verdiar etter 12 år – selje
aksjar i bedrifta di for å betale ein skatt. Nei, då skattar du
når du faktisk realiserer verdiar. Det er det regjeringa føreslår
å endre. No skal ein begynne å setje ein «cut-off-dato» og tvinge
folk til å selje aksjane i bedriftene sine på eit gjeve tidspunkt.
Det er ikkje likebehandling, som finansministeren peikar på; det
er «ulikebehandling».
Representanten Bjørlo, som har løfta denne
interpellasjonen, startar med å spørje om regjeringa forsøker å
løyse eit problem dei sjølv har skapt. Eg må innrømme at eg ikkje
skjønner heilt kva problem regjeringa faktisk prøver å løyse, for
eg trur alle her er einige om at ein skal skatte når ein realiserer
desse verdiane. Kva er det ein løyser med at ein sett ein tidsfrist
for når det skal skje? Kva er fordelen ein får ved det, utover å
skape ei kraftig uro – som er med rette – i særleg gründermiljøa?
Det handlar om at med det ein no gjer, vil det verte ein stor risiko
både å flytte til Noreg for å engasjere seg i investering og jobbe
i eit oppstartsselskap, og å flytte ut av Noreg seinare. Ein låser
seg inne gjennom denne tidsfristen.
Eg håpar at regjeringa no lar denne høyringa
vere ei reell høyring – at dei ikkje allereie har bestemt seg fordi SV
har fått dette gjennom i eit oppmodingsvedtak i samband med budsjettet,
men faktisk lyttar til dei innspela som no kjem inn, både rundt
likebehandling i skattesystemet og uroa norske bedrifter no ser,
med høvet til å tiltrekke seg kapital og kompetanse.
Eg håpar at statsråden, som heilt sikkert skal
på talarstolen igjen, både vil gjere greie for om ho meiner at skattepolitikken
ikkje er så frykteleg viktig for norsk næringsliv, eller om det
faktisk er det, og om det i så fall vil verte ein del av denne heilskaplege
stortingsmeldinga for norske gründerar.
Mímir Kristjánsson (R) [16:01:59 ] : Jeg vil takke interpellant
Bjørlo for denne interpellasjonen, for den gir meg anledning til
å si noe jeg har hatt lyst til å si på denne talerstolen helt siden
jeg ble valgt inn.
Interpellanten tar utgangspunkt i at techbedrifter og
startupbedrifter skal erstatte inntektene fra den norske oljen,
og han er ikke alene om å utnevne en «ny olje». Det er tvert imot
svært vanlig at vi i Norge oppdager den nye oljen. Jeg skal lese
fra et knippe overskrifter i norske aviser: «Laks er den nye oljen»,
«IT-bransjen er den nye oljen», «Blåbær er den nye oljen», «Asylmottak
er den nye oljen», «Kunnskap er framtidens olje», «Empati er den
nye oljen», «Kjærlighet er den nye oljen», «Image er den nye oljen»,
«Ibsen er den nye oljen», «Reklame er den nye oljen», og «Etter
oljen skal vi leve av øl».
Alt dette har stått i en norsk avis fordi noen
har proklamert at den nye oljen er på vei. Realiteten er at det
er en grov undervurdering av hvor enormt stor betydning oljen har
for det norske samfunnet. Det er en grov nedvurdering av hvor mye
eksportinntekter og skatteinntekter vi genererer gjennom oljen og
det vi gjerne kaller for oljeeventyret.
Det er helt åpenbart at vi må få flere bein
å stå på i Norge, men jeg mener at interpellanten har et ensidig syn
på hva slags næringsveier det skal være. Norsk Hydro, et selskap
som er eldre enn hele det norske oljeeventyret, og som er basert
på fornybar kraft, har 36 000 ansatte i verden. Spotify, som sikkert
er en av de svenske gigantene interpellanten ser for seg at skal
erstatte den norske oljen, har 8 600 ansatte, og de sparket nylig
17 pst. av dem. Likevel er det altså slike selskaper vi skal anstrenge
oss for å tiltrekke oss, og ikke slike selskaper som f.eks. Norsk
Hydro er.
Sannheten er at den nye oljen i Norge er den
gamle oljen. Det er den som var før oljen, og det er den som har vært
gjennom oljen også, nemlig at vi lever av naturressursene våre i
dette landet – av fjordene våre, av kysten vår, av skogene vår,
av mineralene våre. Og så lever vi av kompetanse, som det sies her
– av arbeidskraften vår.
Da synes jeg det merkelig å høre noen mene
at en arbeidsgiveravgift på lønninger over 750 000 eller 850 000 kr
er en særegen form for kompetanseskatt, som om folk som ikke tjener
slike summer, ikke har kompetanse. Jeg synes det er underlig å høre
at vi skal ha et skatteregime for å tiltrekke oss de beste folkene,
som om Norge skal ut på shopping i verden og hente de beste folkene fra
andre land framfor å være selvforsynt med egen arbeidskraft og bruke
de folkene som er her i landet, og bruke den fagkompetansen vi har
her i Norge, bl.a. gjennom verdens aller beste fagarbeidere.
Når man hører på denne jeremiaden fra høyresiden,
høres det ut som om vi bor i en sovjetstat der det er helt klin
umulig å bli rik, umulig å starte firma og umulig å drive næringsvirksomhet.
Det er ikke overens med virkeligheten. Realiteten er at Norge er
et av de landene i verden det er lettest å bli rik i. Norge er et
av de landene i verden der det er flest dollarmilliardærer per innbygger,
og det er de altså på tross av at vi har denne ekstremt næringsfiendtlige
regjeringen som skremmer alle til Sveits og gudene vet hvor.
Realiteten er jo at det er tider som aldri
før på Oslo Børs. Realiteten er at vi setter ny rekord i antall
milliardærer, antall millionformuer og antall investeringer nesten
hele tiden. Det går så det griner i det norske næringslivet i stort,
og så kommer likevel denne klagesangen.
Jeg er åpen, jeg, og det er Rødt også, for
å gjøre helt målrettede tiltak for noen typer selskaper som sliter.
For eksempel foreslår Rødt – Rødt altså – hvert eneste år å øke
bunnfradraget i formuesskatten, men å øke satsen for dem med de
største formuene, slik at milliardærene kan betale mest og de på
bunn betale mindre. Det er ingen entusiasme for akkurat det på høyresiden,
for det viktigste for høyresiden er å ta vare på dem med de aller største
formuene. Derfor blir ikke slik omfordeling innenfor formuesskatten
foreslått fra høyre. Det kommer tvert imot fra venstre, slik det
gjorde under den forrige rød–grønne regjeringen, og sånn som Rødt
foreslår i dag.
Jeg tror at alle som har øyne og ører i dette
landet, skjønner at det er mye penger i norsk næringsliv, og jeg tror
de aller, aller fleste forstår at det ikke finnes noe grunnlag for
den klagesangen som vi nå hører om at regjeringen nærmest jager
gründere og andre med mye penger ut av landet. Det er fortsatt sånn
at det er bedre å være rik og frisk i dette landet enn det er å
være fattig og syk, og det gjelder både under denne regjeringen
og under de foregående.
Olve Grotle (H) [16:07:14 ] : Først vil eg takke Venstre og
Alfred Bjørlo for at exitskatten – eller gründerskatten om ein vil
– no blir teken opp i ein interpellasjon.
Dei neste tiåra skal Noreg gjennom store omstillingar.
Vi treng alle kloke hovud og praktiske hender vi kan få. Vi treng
teknologi for å avlaste helsetenester og andre ting, vi treng smarte
klimaløysingar for å nå klimamåla våre, og vi treng innovasjon som
vil hjelpe oss til å arbeide både smartare, betre og meir effektivt.
Ikkje minst treng vi nye arbeidsplassar og auka verdiskaping i ei
tid då inntektene våre frå olje- og gassnæringa gradvis vil avta.
Kanskje blir det ikkje den nye olja vår, men dette – i lag med mange
andre næringar – er vi nøydde til å ha om vi skal greie å kompensere
for at inntektene frå olje- og gassnæringa faktisk vil avta.
I den omstillinga er det avgjerande å ha gode
og attraktive rammevilkår for gründerar i Noreg, og for å rekruttere
talent frå heile verda til Noreg. Då er ikkje skatt som rammar gründerar
hardt, det rette svaret. For å sikre komande generasjonar god velferd
må vi derfor leggje grunnlaget for framtidas arbeidsplassar og verdiskaping no.
Eit konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå er avgjerande. Morgondagens
verdiskaparar og kapitalen kjenner nemleg ingen landegrenser, og
konkurransen om å tiltrekkje seg gründerar og arbeidskraft vil berre
bli tøffare og tøffare.
Etter skattesjokket lova finansminister Trygve
Slagsvold Vedum at det ikkje kom nye skatteendringar i 2024. Likevel
opnar han no det nye året med å føreslå ein eigen gründerskatt.
Forslaget aukar dramatisk risikoen for å etablere startup-selskap
i Noreg, både for norske gründerar og for utlendingar som har lyst
til å etablere seg her.
Ein gründer i vekstfasen som flyttar for å
trekkje utanlandske investorar til seg eller utvide til større marknader,
vil med dette forslaget bli tvinga til å betale skatt på urealiserte
verdiar om ho ikkje flyttar tilbake til Noreg innan 12 år. Det gjeld
heilt uavhengig av om bedrifta går med overskot eller ikkje, og
heilt uavhengig av om verdien på bedrifta går ned eller for den
del skulle forsvinne heilt.
Det er rett å skattleggje pengar du realiserer.
Vi har òg alt ein exitskatt i dag som vi nyleg har stramma inn.
I fjor vedtok Stortinget å fjerne regelen om at skattekravet blei
fjerna etter fem år. No er skattekravet difor evigvarande viss du
realiserer gevinstar. Likevel: Det er feil, og urimeleg og uriktig,
å skattleggje pengar ein ikkje har realisert. Det gjeld særleg for
gründerar som har store verdiar på papiret låst i bedriftene sine,
og som kan ha behov for å flytte når selskapet skal skalere opp.
Forslaget frå regjeringa er difor ikkje ein exitskatt, det er –
som det er sagt her av fleire – ein gründerskatt.
Høgre har allereie gjort det klart at vi seier
nei til regjeringa sin gründerskatt, og blir han innført, lovar
vi å fjerne han om vi vinn valet i 2025.
Tuva Moflag (A) [16:10:58 ] : Exitskatten er ikke ny. Det som
er nytt, er at det settes en tidsfrist for når skatten skal innbetales.
Skatteforslaget er dessuten en oppfølging av et anmodningsvedtak
og en budsjettenighet med SV. Det er ikke noe annet enn et billig
retorisk poeng fra Bjørlo når man sier at denne kom over natten.
Exitskatten medfører at verdier som skapes
i Norge, skal skattlegges i Norge. Skattekravet kan utsettes i tolv år.
Det er lenger enn i Tyskland. Problemet med et evigvarende skattekrav
kan bli en evigvarende utsettelse av skattekravet. Tolvårsfristen
gir både forutsigbarhet og fleksibilitet for dem som skal betale
utflyttingsskattene.
Næringslivet har hatt ekstraordinære bidrag
de to siste årene. Det fortjener næringslivet en stor takk for. Høyprisbidraget
på kraftproduksjon ble avviklet 1. oktober i fjor, og finansministeren
har varslet at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fases ut
1. januar 2025. Jeg er veldig glad for at vi holder det vi lover
i det spørsmålet.
Vi har stått i et økonomisk paradoks de siste
par årene. Norsk næringsliv går veldig godt samtidig som folk har
hatt problemer med å få endene til å møtes. Nå ser det heldigvis
ut som om det går mot lysere tider, for folk i Norge og for bedriftene
våre. Vi har et veldig godt utgangspunkt når 150 000 flere har kommet
i jobb de siste årene og vi har et næringsliv som har satt investeringsrekorder.
Vi står overfor store samfunnsutfordringer
og endringer i årene som ligger foran oss. Demografien blir snudd
på hodet. Mens vi i de årene vi har lagt bak oss, har hatt befolkningsvekst
blant dem som er i arbeidsfør alder, er det motsatt nå: All befolkningsveksten
kommer i befolkningsgruppen over 67 år.
I denne store omstillingen som vi skal gjennom, trenger
vi kloke hoder, og vi trenger de kloke hodene i omstillingen av
både offentlig sektor og privat sektor. De skal skape framtidens
næringer, og de skal sikre velferdsstaten i en ny tid. Da trenger
vi en god skole, vi trenger virkemiddelapparatet til næringsministeren,
vi trenger høyere utdanning, og vi trenger et skattesystem som gjør
at vi kan se verdiskaping og velferd i sammenheng.
Alfred Jens Bjørlo (V) [16:13:44 ] : Eg takkar for ein god,
mangfaldig og interessant debatt.
Først til representanten Kristjánsson, som
sikkert fekk det han ønskte, nemleg nokre gode sekund å leggje ut
på Instagram. Det lykkast han ganske godt med, men innhaldet elles
er ganske tynt når han frå Raudt si side skal vere den store forsvararen
av det gamle næringslivet, at det berre er hype å snakke om det
nye, for det er det gamle næringslivet vi skal leve av etter oljen.
Det er ein floskel vi har høyrt gjentekne gonger.
Ja, kva er då det gamle næringslivet i Noreg?
Det er fiskeri, det er mineral, det er reiseliv, det er maritim
industri. Det er klart dette er ein del av framtida. Det er klart
representanten Kristjánsson har heilt rett i at dette er ein del
av det vi skal leve av i Noreg. Kva ønskjer dei seg? Dei ønskjer
seg nøyaktig det same som det nye næringslivet: ein skattepolitikk
som gjer at ein ikkje blir straffa for å ha eigarskap i Noreg, for
å satse og investere i Noreg, og ein open handelspolitikk der vi
knyter oss tettare til omverda og ikkje bryt banda til omverda ved eksempelvis
å seie opp EØS-avtalen. Med andre ord: Dei vil på alle vesentlege
område ha nøyaktig det motsette av kva Raudt og representanten Kristjánsson
vil. På det punktet er i alle fall det gamle og det nye næringslivet hundre
prosent einige. Dei synest det er gøy å høyre på representanten
Kristjánsson, men dei er hundre prosent ueinige i alt han står for.
Det er no fair nok.
Så til saka. Det er blitt sagt mykje godt frå
mange i debatten om effektane både exit-skatt, formuesskatt og andre
ting kan ha på dei som er gründerar og prøver å byggje store bedrifter
i Noreg i dag, men det er òg ei anna side ved det som eg ikkje trur
vi skal undervurdere, spesielt når det gjeld exit-skatten. Det gjeld
dei frå utlandet som ønskjer å kome til Noreg, bu her og vere med
på å byggje verdi og byggje selskap her, fordi vi på mange måtar
er eit godt samfunn, som statsråden og andre er inne på. For dei
utgjer exit-skatten – den nye exit-skatten, slik det no er føreslått
frå regjeringa – ein betydeleg fare for innlåsing av verdiar som
gjer at Noreg blir eit mindre attraktivt land å kome til enn mange
andre land. Det er ei stor utfordring for Noreg. Vi er eit lite
land, vi har få folk, og vi treng alle dei flinke folka vi kan få.
Denne regjeringa har nettopp gjeve frå oss ein fordel vi hadde,
som var at det var gratis for studentar frå land utanfor EU og EØS å
ta høgare utdanning. Det var eit fantastisk initiativ for å få folk
frå heile verda hit. No er det vekk. No byggjer vi nye hinder som
gjer Noreg mindre konkurransedyktig for å få tak i talenta, flinke
folk og unge folk frå utlandet. Det er uheldig.
Representanten Vitanza seier at exit-skatten
eigentleg ikkje er så veldig farleg, for han omfattar berre 40 personar.
Det er jo ein fantastisk nyheit. Det er dagens beste nyheit, viss
det er rett. Då vil eg utfordre statsråden heilt til slutt, når
ho no får ordet for siste gong. Dersom den skatten som berre omfattar
40 personar, no skapar totalt opprør i heile Startup- og Gründer-Noreg,
og haugevis med folk sit og planlegg å flytte bedriftene vekk, kanskje
det kan vere ein idé å avblåse heile greia i den forma det no er
føreslått?
Statsråd Cecilie Myrseth [16:17:18 ] : Nå har det vært mye
polemikk om man skjønner om skattepolitikk er viktig eller ikke
for næringslivet. La meg slå fast at det er det helt åpenbart, så
det tenker jeg vi bare kan rydde av veien. Det er vi alle sammen
enige om at henger sammen, så det trenger vi ikke å bruke tid på
å drive polemikk om.
Så kom det en veldig god nyhet i dag. Det er
faktisk selskap som flytter hjem fra Sveits til Norge. Da kan jo ikke
Norge være så forferdelig å drive næringsliv i, tenker jeg. Regjeringen
og jeg er selvfølgelig opptatt av å ha god dialog med hele næringslivet,
inkludert gründerne, også det nyoppstartede NAST. Det er viktig
for oss å få oversikt over hva man mener er utfordringer, og hva som
burde gjøres bedre. Derfor er det også bra at vi har debatten her
i dag. Det er den andre debatten vi har om det på mine første tre
uker, og jeg ser fram til mange flere som denne.
Regjeringen jobber hele tiden for å utvikle
rammevilkårene for næringslivet, for å legge til rette for størst mulig
samlet verdiskaping, noe som også innebærer at all næringsvirksomhet
må være både sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Det
norske virkemiddelapparatet er godt utrustet og bidrar med både
kapital, kompetanse og nettverk til gründere og øvrig næringsliv.
Vårt mål er at det skal bli enda bedre, og at vi skal fortsette
å tilpasse virkemiddelapparatet til det som er behovet.
Jeg vil igjen si: Det at vi skal legge fram
den første gründermeldingen, ser jeg veldig fram til, for Norge
skal fortsatt være et av verdens beste land å starte og drive bedrifter
i. I tillegg kommer det veikart for teknologibasert næringsliv.
Det er også viktig.
Jeg må også si at mye av det som skjer av innovasjon og
nyskaping, skjer i etablert industri – i den industrien og på de
arbeidsplassene vi har i dag. Det er ikke sånn at vi i framtiden
bare skal leve av én ting. Vi skal leve av mange nye næringer og
eksisterende, etablerte næringer som vi allerede har i dag, og det
skjer mye nyskaping i næringslivet i Norge.
Jeg ser fram til mange flere debatter. Jeg
tenker at på lik linje som opposisjonen kommer til å si fra der
de mener regjeringen tar feil grep, kommer jeg også til å si fra der
jeg mener opposisjonen svartmaler eller bare viser et bilde der
ting går dårlig i Norge, for det gjør det ikke. Vi har utfordringer
i Norge, vi lever i en ganske utfordrende tid, men det går bra i
norsk næringsliv. Det ser man på både eksportrekorder og antallet
nye bedrifter som startes opp, og vi har lav ledighet.
Takk for debatten. Jeg ser fram til flere.
Presidenten [16:20:22 ]: Med det er
debatten i sak nr. 6 avsluttet.