Presidenten [10:02:59 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mudassar Kapur (H) [10:03:31 ] (ordfører for saken): Jeg vil
begynne med å takke komiteen for samarbeidet. Saksgangen er beskrevet
i innstillingen, med tanke på høring og svarbrev fra statsråden
m.m., så jeg skal ikke gå videre inn i det.
Forslagsstillerne fra Miljøpartiet De Grønne
har fremmet 19 forslag som omhandler arealpolitikk og å ta vare
på natur og naturmangfold. Vi vil i løpet av debatten få høre partienes
egne standpunkter, så jeg vil herfra og ut redegjøre for Høyres.
Høyre mener at det er kommunene som best kjenner
til de lokale forholdene og er best egnet til å ta beslutninger
som sikrer at naturen blir forvaltet på en god måte. Kommunene har
en sentral rolle i arealforvaltningen i Norge og forvalter 83 pst.
av landets areal. Gjennom plan- og bygningsloven har de et veldig
viktig verktøy for å ta vare på natur og naturmangfold. Kommuneplanens
arealdel er en viktig del av kommunens langsiktige plangrunnlag,
og den skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen og framtidig
arealbruk, og også ivaretakelsen av viktige naturområder. Solberg-regjeringen
foreslo i stortingsmeldingen «Natur for livet – Norsk handlingsplan
for naturmangfold» et pilotprosjekt for å prøve ut å bruke kommunedelplaner
som et verktøy for å ta vare på naturmangfold. Pilotprosjektet ble
ferdig i 2018, og tilbakemeldingene fra kommunene var bl.a. at en
sånn plan gjorde det lettere for kommunen å prioritere innsatsen
sin, og at planen gjør arbeidet med naturmangfold mindre personavhengig
og mindre sårbart for skifte i administrasjonen. Det er derfor,
etter vårt syn, et godt verktøy for å få oversikt over naturmangfoldet
i kommunen og prioritere arealbruk og tiltak. Høyre støtter derfor
ikke representantforslaget.
Kathrine Kleveland (Sp) [10:06:02 ] : Bærekraftig forvaltning
av tradisjon og tenking i generasjonsperspektiv er avgjørende når
vi snakker om natur- og arealpolitikk. Store geografiske forskjeller
gjør at ulike lokalsamfunn har ulike behov.
For Senterpartiet og Arbeiderpartiet står det
lokale selvstyret sterkt. Kommunene har og skal ha hovedrollen i
arealforvaltningen og legge til rette for en god utvikling i hele
Norge.
I de nye planretningslinjene regjeringen sendte
på høring i mars, heter det:
«Arealbruken skal tilrettelegge for
gode mobilitetsløsninger, redusert transportbehov og redusere tapet
av naturmangfold, dyrka mark og friluftsområder. Planleggingen skal
legge til rette for tilstrekkelig boligbygging og næringsutvikling.»
Kommunene skal også ha handlingsrom til å kunne bestemme
hvor nye boliger skal bygges utfra lokale forutsetninger. Det er
forskjell på pressområdene og resten av landet. I vårt mangfoldige
land er jeg glad for at de nye retningslinjene legger opp til en
differensiering. Det er med og sikre at arealpolitikken tar hensyn
til lokale forhold.
I regjeringens nasjonale forventninger til
regional og kommunal planlegging, oppfordres kommunene til å sette
mål for å redusere nedbygging av areal.
Som bonde og senterpartist sitter det sterkt
i ryggmargen mål om å overlate jorden i bedre stand til neste generasjon,
men da må vi ha jord å overlevere. Jordvern har fulgt meg fra jeg
var tenåring og utbygging av nye E18 gjennom bygda ble avgjort.
Et av alternativene var over jordene våre, men det endte heldigvis
i en tunnel oppe i skauen.
Kun 3 pst. av Norges areal er dyrket mark.
Matjord er en knapphetsressurs. Nedbygging går ut over matsikkerhet
og selvforsyning. Derfor inneholder ny nasjonal jordvernstrategi
et strengere mål for maksimal omdisponering av dyrket jord per år,
nå på 2 000 dekar. Jo mindre nedbygging jo bedre. Alle kommuner
bør vurdere om gamle reguleringsplaner som omdisponerer matjord,
men ikke er utbygd, kan tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål
samt reindrift.
Også framover må vi bruke natur. Arealpolitikk
er krevende avveininger. Naturverdier stilles opp mot matjord, som
stilles opp mot behovet for hus, samferdsel og arbeidsplasser. I
Senterpartiet og Arbeiderpartiet er vi opptatt av sterkt lokalt
selvstyre og hegner om at planarbeid og planlegging er en kommunal
oppgave.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:09:11 ] : Først vil eg takke
MDG, som har fremja dette forslaget. Det er svært viktig at Stortinget
diskuterer korleis ein skal ta betre vare på naturen framover, for
det hastar å ta grep, og det skal skje innanfor det kommunale sjølvstyret.
Naturen forsyner oss med mat, medisinar, vatn og rein luft, og intakt
natur dempar flaum. Å ta vare på natur er difor å ta vare på livet,
oss sjølv og våre etterkomarar.
Verda står midt i ei natur- og klimakrise.
Dei faglege rapportane frå FNs naturpanel og FNs klimapanel er tydelege.
Vi kan ikkje fortsetje å stykkje opp og byggje ned, bit for bit,
slik vi har gjort. Arealbruksendringar er den største trusselen
mot livet på jorda. Berre i mi levetid har vi tapt 50 pst. av alle
ville artar, og tap av leveområde og endring av måten vi brukar
areala på, er den viktigaste årsaka.
Frå 2013 til 2018 blei inngrepsfri natur redusert
med 630 km2 . Strandsona blei redusert med 66 km2 frå
2005 til 2021. I perioden 1990 til 2019 – det er kort tid – blei det
bygt ned 15 000 km2 landområde, tilsvarande 7 000 fotballbanar
i året. 75 pst. av områda som blir bygde ned, er skog. Det meste
av utbygginga kjem frå bustader, fritidsbustader og vegbygging,
men store nye vindkraftverk har dei siste åra gjort store inngrep
og stykkja opp enorme naturområde i Noreg. Utbygginga frå 1990 til 2019
hadde også stor negativ klimaeffekt og førte til gjennomsnittlege
utslepp på 2,1 millionar tonn, ut frå Miljødirektoratet sine utrekningar.
Det vi veit no, er at natur på den nordlege halvkula er særleg viktig
som karbonlager.
Noreg slutta seg til naturavtalen til FN om
å verne 30 pst. og restaurere 30 pst. natur. Vi føreslår difor at
ein må fylgje opp dette i den planen regjeringa har varsla skal
kome. Vi føreslår også at det bør innførast eit prinsipp om arealnøytralitet
i arealforvaltninga i kommunane innan 2027. Vi må ta betre vare
på naturen. Eg trur at naturtapet ofte skjer fordi vi ikkje har
tenkt over konsekvensane, men no veit vi konsekvensane, og desse konsekvensane
må gjere at vi endrar kurs.
Med det tek eg opp forslaga frå SV og Raudt.
Presidenten [10:12:01 ]: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Ola Elvestuen (V) [10:12:18 ] : De største problemene verden
står overfor, er global oppvarming og tap av natur. Vi har inngått
internasjonale avtaler om hvordan vi skal ivareta naturen bedre,
og dette må nå gjøres i et voldsomt tempo. I 2030 skal vi være i
en helt annen situasjon enn vi er i i dag. Vi har inngått en naturavtale, Kunming–Montreal-avtalen,
der vi har forpliktet oss til 30 pst. vern, 30 pst. restaurering
og å stoppe naturødeleggende subsidiering – alt innen 2030. For
meg er det underlig at regjeringspartiene, og også andre partier, ikke
tydelig sier at dette skal komme i den stortingsmeldingen som de
legger fram til høsten, for der må dette vises, hvordan vi skal
nå disse målene.
I tillegg: I klimaavtalen vi inngikk med EU
i 2019, er det også en betydelig del som går på arealbruk, arealbruksendring
og skog. Der har EU strammet inn sine mål: De skal kutte 55 pst.
Vi har meldt til FN at vi også skal kutte 55 pst., sammen med EU,
men vi har ikke fått den forsterkede saken fra regjeringen ennå.
Også der er det arealbruk, arealbruksendring og skog, hvor vi ikke skal
ha utslipp allerede i 2030. En må ha vesentlig sterkere virkemidler
enn det regjeringen har kommet med til nå.
I Glasgow, på klimatoppmøtet i 2021, sluttet
Norge seg til mer enn 100 andre land og forpliktet oss til å stoppe
avskoging innen 2030. Det må da også gjelde i Norge hvis vi skal
følge opp og gjøre dette sammen med de andre landene. Vi kan ikke
bare peke på utlandet. Vi må også levere vår del.
Så stortingsmeldingen om natur må adressere
disse, og det må være store endringer allerede i 2030. Den bit-for-bit-nedbyggingen
som har fått pågå lenge i Norge, og som har blitt godt synliggjort
av NRK nå i år, må ta slutt, og vi må verne de viktige naturområdene,
og vi må stoppe den nedbyggingen av natur. Ivaretakelse av de viktige artene
må sikres, men også at vi ikke ødelegger mer enn vi ivaretar. De
signalene regjeringen foreløpig har gitt, er ikke sterke nok. Det
er mer at vi fortsetter noenlunde som før, med litt mer føringer
til kommunene, men det må være et tydelig nasjonalt ansvar.
Med det vil Venstre slutte seg til alle de
12 forslagene som ligger i saken. Så ser jeg at det også er mange
løse forslag fra Miljøpartiet De Grønne, som vi også vil slutte oss
til flere av, men det må jeg komme tilbake til mer presist.
Mani Hussaini (A) [10:15:45 ] : For Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
skal klima og natur være rammen rundt all vår politikk, og det mener
jeg vi har levert på fra dag én i regjeringskontorene. Norge var
en viktig pådriver for å få i land naturavtalen i Montreal, og Norge
var en pådriver for de ulike målene, bl.a. målet om vern og bevaring
av 30 pst. land og 30 pst. hav.
Så hører jeg at opposisjonen er veldig utålmodig
på vegne av regjeringen. Jeg mener at flere av de forslagene som
fremmes her, slår inn åpne dører. Andre punkter dreier seg om det
det er stor uenighet om, nemlig om hvor mye makt kommunene skal
ha. Jeg er veldig glad for at vår regjering sier at vi ikke skal
tvinge kommunene til å gjøre naturvalg, men at vi skal hjelpe kommunene og
gi kommunene verktøy for å kunne gjennomføre gode vedtak. Jeg har
knapt møtt noen kommunestyrepolitiker som uhemmet ønsker å bygge
ned egen natur, men jeg har møtt veldig mange kommunestyrepolitikere
som sier at de trenger verktøy. De trenger kunnskap og «planvask».
Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen vår har bevilget penger
til å gjennomføre disse «planvaskene». Vi har varslet at det kommer
en naturmelding – stortingsmelding – til høsten, der vi skal introdusere
flere nye verktøy, bl.a. arealregnskap eller naturregnskap. Hvis
vi vet hva vi har, tror jeg det blir lettere å ta vare på og bevare
det.
Så er det ulike forslag om arealnøytralitet.
Det er et helt nytt begrep, og bl.a. mange arbeiderpartistyrte kommuner
har innført dette i sine kommuner – med stort hell. Min egen kommune,
Nordre Follo, har greid å gjøre dette i samarbeid med næringsliv
og interesseorganisasjoner, og man har greid å vise hvordan man
– når man samarbeider og ikke blir tvunget – kan ta bedre vare på
naturen.
Jeg gleder meg, 2024 blir et viktig år for
naturen, men det må skje i lag med kommunene, ikke på tross av kommunene.
Une Bastholm (MDG) [10:18:30 ] : Det hjelper lite med globale
naturavtaler hvis vi ikke har tenkt å følge dem opp hjemme. Et areal
tilsvarende tre ganger Mjøsas overflate er bygd ned på fem år. Utbyggere
får herje i rødlistede naturtyper i inngrepsfri natur, i myr, i strandsonen,
i vassdrag og i villreinområder. Vi vet at 4 000 km² med
landjord er planlagt nedbygd, en fjerdedel av det er til hytter.
Norsk naturpolitikk er rett og slett herreløs, den er naiv, og den
er ute av kontroll. Og mangelen på kontroll er resultatet av en
villet politikk fra vekslende regjeringer. Det må Stortinget nå
innse. Det er en politikk der staten tar mindre og mindre ansvar,
der man overlater til hver enkelt kommune å beskytte nasjonale naturverdier,
samtidig som de må konkurrere om arbeidsplasser og investeringer
for å kunne finansiere sykehjemsplasser, ungdomstilbud og alt det
andre viktige som kommunene har ansvar for. Denne målrettede ansvarsfraskrivelsen
startet under regjeringen Solberg, og den har fortsatt under regjeringen
Støre. For hva er det som står i Hurdalsplattformen? Jo, det står
f.eks. at naturen skal være rammen for all politikk, men det står
også at statlige innsigelser i arealpolitikken må bli færre. Dette
er en oppskrift på allmenningens tragedie for norsk natur. Derfor
har Miljøpartiet De Grønne lagt fram en naturplan for Stortinget
og flere forslag for en samlet endring av arealpolitikken. Den består
av tre hovedprinsipper.
For det første må vi håndheve politikken
Stortinget allerede har vedtatt. Vi har f.eks. i mange tiår hatt forbud
mot å bygge i strandsonen og på matjord, men disse forbudene ignoreres
systematisk. Det foreslår vi å rydde opp i.
For det andre må vi bestemme oss for at vi skal slutte med
tap av natur. Vi foreslår å innføre arealnøytralitet som ramme for
kommunene, og sånn kan vi beholde lokal styring samtidig som vi
stanser tapet av natur.
For det tredje må vi begynne å vinne tilbake noe av dyrelivet
som er tapt. Vi foreslår å sette i gang et omfattende arbeid for
å restaurere natur. Vi skal ha mer fuglesang i nærskogen, mer fisk
i fjorden og mer rype i fjellet.
Stortingsflertallet sier nei til alle de 19
forslagene i Miljøpartiet De Grønnes naturplan. Det er trist, og
det er i strid med det folk flest ønsker, for folk ønsker å se reelle endringer
på bakken. Nesten to av tre nordmenn mener det bygges for mye i
naturen. Vi har selvsagt merket oss at regjeringen varsler en handlingsplan
for natur, men siden den har tatt veldig lang tid, blir den antakelig
ikke behandlet før til vinteren, og da kommer vi ikke i gang med
skikkelige tiltak før stortingsperioden er over.
Til slutt må jeg få takke Rødt og SV som har
løftet veldig mange av Miljøpartiet De Grønnes forslag i komiteen,
og jeg vil også ta opp de løse forslagene vi har fremmet i denne
saken.
Presidenten [10:21:32 ]: Representanten
Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Erling Sande [10:21:46 ] : Korleis vi brukar areala
våre, kjem alltid å skape debatt. Kor skal vi byggje skular, kor
skal vi skape arbeidsplassar, og kor skal vi ta ekstra omsyn til
naturen vår? Eg meiner at det er ein styrke for Noreg at desse debattane
blir tekne i kommunestyra rundt om i Noreg, av folk som kjenner dei
lokale forholda, og av folk som skal leve vidare i lokalsamfunna
sine, for Noreg ser ulikt ut.
Enkelte parti i denne salen tek til orde for
ei sterkare statleg overstyring i arealpolitikken. Der vil eg nytte
anledninga her og no til å seie at det er eg ueinig i. Vi må slå ring
rundt det lokale sjølvstyret, men vi skal gje gode verktøy og god
hjelp til kommunane i utforminga av arealpolitikken.
Det må vere meir rom for å bruke areal til
eksempelvis næringsutvikling og bustadbygging i eit område der det
ikkje er press, enn i eit pressområde. Det er forskjell på Overhalla
og Oslo. Difor har regjeringa i vårt forslag til nye statlege planretningslinjer
for arealbruk og mobilitet lagt opp til at ein skil mellom pressområde
og distriktsområde, og sånn sett følgjer ein opp målet til regjeringa
om at arealpolitikken må vere tilpassa dei lokale forholda og leggje
til rette for vekst og utvikling i heile landet vårt.
Samtidig jobbar regjeringa langs fleire spor
for å styrkje omsynet til natur i planlegginga. Vi la nyleg fram ei
stortingsmelding om villrein, og seinare i år vil vi kome tilbake
til Stortinget med ei konkret oppfølging av den globale naturavtalen
i ei ny melding om naturmangfald.
Eg meiner òg at noko av det viktigaste vi kan
gjere for at kommunane skal kunne løyse dei krevjande oppgåvene
dei står overfor i arealplanlegginga, er å gje god rettleiing og
eit godt kunnskapsgrunnlag. Den kompetansen som vi finn i ulike
delar av staten, er svært stor, og han må i langt større grad enn
i dag bli nytta til å gje kommunane god rettleiing i tidleg fase
i t.d. arealplanlegginga.
Eg har god tiltru til at kommunane vil ta omsyn
til natur og klima framover. Samtidig skal vi utvikle gode lokalsamfunn
i heile landet vårt. Det er ikkje slik at lokalpolitikarar ikkje
bryr seg om natur, ikkje bryr seg om matjord, ikkje bryr seg om
korleis lokalsamfunna deira ser ut. Sjølvsagt gjer dei det, og det
har ført til gode debattar rundt om i kommunestyra våre. Dei lokale
politikarane har gode føresetnader for å utvikle akkurat sine lokalsamfunn,
også med omsyn til natur.
Presidenten [10:24:30 ]: Det blir replikkordskifte.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:24:45 ] : Det lokale sjølvstyret
er sjølvsagt viktig, og plan- og bygningslova er kommunens verktøy
for å styre arealpolitikken. Men det er også ei erfaring etter at
naturmangfaldslova kom i 2009, at den ikkje har avgrensa denne utbygginga noko
særleg. Tvert imot, me har hatt ei rekordstor utbygging i naturområde
i Noreg desse åra etterpå.
Eg vil spørje statsråden om regjeringa vurderer
å styrkje omsynet til natur i plan- og bygningslova for å møte denne
utfordringa som er der?
Statsråd Erling Sande [10:25:30 ] : Det er viktig, som representanten
Kjerstad er inne på, at plan- og bygningslova, dannar nokre viktige,
gode rammer. Der er òg omsynet til natur og matjord viktig. Eg har
berre lyst til å vise til at regjeringa nettopp har løfta fram desse viktige
omsyna. Vi gjer det også i dei statlege planretningslinene, vi gjer
det i forventningane til kommunane. På den måten gjev vi styringssignal,
sjølv om det er kommunane som skal vedta arealplanane sine.
Eg har lyst til å seie at det er ikkje slik
at Noreg er på veg utfor stupet i politikken når det gjeld å ta
vare på natur, som ein av og til kan få inntrykk av. Om ein ser
stort på det, tek ein faktisk i dag, kontra for 20 og 30 år sidan, eit
langt større omsyn til naturen i arealforvaltinga, sjølvsagt fordi
det er nødvendig. Vi har verna stadig større areal, og vi tek i
større grad vare på naturen vår enn vi har gjort historisk.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:26:32 ] : Eg takkar for svaret.
Eg er kanskje ikkje heilt einig i at vi lukkast så godt med akkurat
det å ta vare på natur og ikkje minst omsynet til natur i bruk av
natur er sterkt nok i dag.
Eg lurer på om statsråden og regjeringa vurderer korleis
ein skal premiere kommunar som forvaltar store naturområde sterkare
framover? I dag er det slik at den kommunen som byggjer ned, den
som legg ut tomter, den som startar ei næringsverksemd på store
område med industri osv. får ganske store inntekter av det, medan
dei som forvaltar nasjonalparkar, villreinområde og som har eit
enormt ansvar for desse områda, sit på mange måtar igjen som taparen
fordi det ikkje gjev nokon økonomisk gevinst. Vil statsråden vurdere
å innføre ein grøn kommunenøkkel for å møte dette?
Statsråd Erling Sande (Sp) [10:27:39 ] : Fyrst har eg lyst
til å peike på at mykje av den utbygginga som skjer i kommunal regi,
eller der drivkrafta fyrst og fremst er kommunal, dreiar seg om
infrastruktur som vi treng i fellesskapen vår. Det kan vere ein
skule som må byggjast, eller ein må utvide den gamle, det kan være
ein omsorgsbustad, det kan vere ein lokal veg. Så er det samtidig
slik at det skjer nokre store utbyggingar også, men det skjer vitterleg
også nokre store utbyggingar i statleg regi – store veganlegg eller
energianlegg, som vi treng for at fellesskapen skal ha meir rein
kraft, som eitt eksempel. Det betyr difor at det å peike på kommunane når
det gjeld utfordringane for areala, blir heller ikkje heilt rettferdig.
Det som er viktig for oss som fellesskap, trur eg, er å gje kommunane
gode verktøy i planlegginga si, slik at dei kan ta desse avvegingane
– når er det riktig å byggje ut og når er det riktig å seie nei,
dette området skal vere fritt for utbygging?
(Innlegg er under arbeid)
Ola Elvestuen (V) [10:28:57 ] : Det er mange av oss som tidligere
har sittet i kommunestyret og gjort disse avveiningene. Men når
det gjelder de internasjonale avtalene, er det regjeringen som har
skrevet under på dem, det er regjeringen som har sluttet seg til
Montreal-avtalen, det er regjeringen og Stortinget som har sluttet seg
til klimaavtalen med EU, og det er regjeringen som har inngått en
enighet om at man skal slutte med avskoging. Så mitt spørsmål er
ganske enkelt: Vil regjeringen da ta ansvar for at vi når målene
om 30 pst. vern og 30 pst. restaurering, og at vi slutter med naturødeleggende
subsidier? Vil regjeringen gjøre dette og sørge for at vi når disse
målene, eller vil målene nås gjennom at det er summen av beslutninger
i kommunene som er avgjørende?
Statsråd Erling Sande [10:29:47 ] : Eg trur eg sa litt om det
i innlegget mitt. Vi har varsla – no sit jo også miljøministeren
i salen – at vi vil kome tilbake til Stortinget med vår oppfølging
av avtalen gjennom ei ny melding om naturmangfald. Så det kjem Stortinget
til å få moglegheit til å følgje opp.
Vi må jobbe langs fleire spor, sånn at vi sikrar
at vi får god arealforvalting rundt om i heile landet vårt i tida som
kjem. Det er difor vi brukar og vidareutviklar dei verktøya vi har
på det området: for å gje kommunepolitikarane gode verktøy i si
arealforvalting for både å ta vare på natur, og også sikre det som
er ei nødvendig utvikling av dei ulike lokalsamfunna.
Ola Elvestuen (V) [10:30:34 ] : Stortinget vil få muligheten
til å gjøre de avveiningene, men spørsmålet er: Vil regjeringen
legge inn tydelige målsettinger om 30 pst. vern, eller skal det
være avhengig av kommunenes beslutninger om de tilslutter seg dette?
Til havs: Vil vi få definert de 30 pst. av
havområdene som skal meldes inn, som skal vernes etter Kunming-Montreal-avtalen?
Det lå ikke i den havforvaltningsmeldingen som vi har fått.
Vil vi få disse definisjonene fra regjeringens
side, også hvordan målene skal nås, eller vil det bare være føringer,
og så ender det opp med at det er summen av kommunale behandlinger
som avgjør om vi når målene?
Statsråd Erling Sande [10:31:24 ] : Eg veit ikkje kor mange
gonger eg skal gjenta det, men Stortinget vil få anledning til å
drøfte dette i forbindelse med den saka som kjem til Stortinget,
som eg no har omtalt to gonger.
Det er sjølvsagt slik at nasjonal politikk
blir utforma av regjering og storting, men det er samtidig viktig
å understreke frå min ståstad at denne regjeringa kjem til å stå
opp for det lokale sjølvstyret, for det er viktig at folk rundt
om i lokalsamfunna er med og utformar sitt areal.
Rammene er lagde i plan- og bygningslova, og
det er det som er viktig. Eg har også understreka det fleire gonger:
Det er ikkje slik at desse politikarane er ufornuftige på nokon
måte. Tvert om ser vi eit stort ansvar for naturområdet i debattane
rundt om i kommunestyra i landet vårt.
Une Bastholm (MDG) [10:32:27 ] : Det er selvfølgelig riktig
at arealpolitikken har endret seg de siste ti årene. Problemet er
bare at hvis man er kaptein på Titanic og styrer mot et isfjell,
holder det ikke å senke ned tempoet, man må endre kursen. Denne
regjeringen har ikke gjort noen ting for å etablere nye skranker,
nye terskler i arealpolitikken, men kommer med forventninger til kommunene
med mange nye «bør» – det i en situasjon hvor mange kommuner har
en anstrengt økonomi og sliter med å levere helt grunnleggende velferdstilbud
til sine innbyggere og selvfølgelig ønsker arbeidsplasser og næringsliv.
I Hurdalsplattformen til regjeringen står det
både at naturen skal være ramme for all politikk, og at statsforvalterne
bør blande seg mindre inn i hvordan kommunene driver f.eks. arealpolitikken.
Hvilken av de to er viktigst for regjeringen?
Statsråd Erling Sande [10:33:26 ] : La meg begynne med å påpeike
det også representanten Bastholm tok opp i sitt innlegg. Ho tok
utgangspunkt i motsegn, og at færre motsegn betyr dårlegare naturvern.
Det er eg ueinig i. Motsegn seier noko om konfliktnivået. Det er
ein fordel for alle partar at vi har få motsegn. Det betyr at ein
har hatt gode prosessar i starten, gode prosessar lokalt, at kommunane
har fått god rettleiing.
Eg har berre igjen lyst til å understreke at
eg trur det inntrykket som av og til sit igjen etter desse debattane
vi har i dette rom, er at lokalpolitikarane berre sit og trippar
etter å leggje heile kommunen sin under asfalt. Det er jo ikkje
slik. Det er gode diskusjonar, motførestillingar og avvegingar mellom
viktige samfunnsomsyn på den eine sida og natur på den andre. Det
skjer dagleg rundt om i alle landets kommunar. Vi må heile tida
utvikle det verktøyet kommunepolitikarane har inn i dei avvegingane.
Une Bastholm (MDG) [10:34:31 ] : Dette er jeg fullstendig klar
over, og Miljøpartiet De Grønne sitter i veldig mange av de debattene
i kommunestyrene. Problemet er bare at realiteten der ute er at
det er 4 000 km2 med landjord som er planlagt nedbygd,
og en fjerdedel av det er hyttebygging. Realiteten der ute er at
naturen taper i veldig mange av de debattene, og det må jo være noen
grunner til det.
Denne debatten handler ikke om hvor mye selvråderett
kommunene skal ha, det handler om at akkurat som i helsepolitikken
og sosialpolitikken, har vi en arbeidsdeling mellom stat, fylkeskommune
og kommune. Jeg tror det vil hjelpe mange kommunestyrerepresentanter
om man f.eks. har et prinsipp om arealnøytralitet som gjør at de
prioriterer innenfor noen arealer man velger å nedbygge, istedenfor
at det hele tiden er ny debatt med nye interesser for de jomfruelige
arealene. Problemet er at naturen ikke kan bygges ned flere ganger. Har
man bygd den ned én gang, er det veldig vanskelig å restaurere den
tilbake.
Ser statsråden disse dilemmaene?
Statsråd Erling Sande [10:35:35 ] : Arealnøytralitetsmål eller
-vedtak kan ein kommune gjere i dag, viss ein finn ut at det er
rett for sin kommune, men eg skal peike på nokon dilemma viss ein
pålegg alle kommunar å vera arealnøytrale. I nokon tilfelle kan
fellesskapet ha behov for f.eks. fornybar kraft. Det må jo også
liggje ein plass. Vil en då påleggje kommunar å ta ut anna areal som
er brukt til andre ting når ein skal realisere den type anlegg?
Eg berre viser til desse avvegingane. Det er lett å seie arealnøytralitet,
men å innføre eit sånt prinsipp vil ha nokon ganske store konsekvensar
som eg iallfall ikkje per no er klar for å seie at er ok å seie
ja til over bordet.
Une Bastholm (MDG) [10:36:20 ] : Det er synd at regjeringen
rygger litt nå på et mål de har vært veldig tydelig på, som er arealnøytralitet.
Regjeringen har vært høyt ute og sagt at det er et mål vi skal få
til. Hvis det ikke skal gjelde i kommunene, blir det veldig vanskelig, for
alt areal i Norge ligger i en kommunene, og kommunene er planmyndighet
og gjør de reelle valgene på bakken.
Jeg er enig i at det er fint å få ned konfliktnivået,
men hvis staten i tillegg skal blande seg mindre og man skal ha
færre innsigelser, har vi et problem, for realiteten der ute er
at det bygges ned mer og mer. Til og med i den mest verdifulle naturskogen
taper vi 1 pst. hvert år. Vi har reelle utfordringer med å følge
opp den naturavtalen Norge har vedtatt, for det er ikke noen vilje
til å se på systemendringer i arealpolitikken. Vi vet hvem som taper
på det; det er naturen, og det er framtidige generasjoner, som skal
ha rett på samme tilgang til en intakt natur og miljø som det vår
generasjon har.
Vil vi se noen endring overhodet i arealpolitikken fra
regjeringen?
Statsråd Erling Sande [10:37:26 ] : Fyrst: Det er ganske stor
forskjell på å ha nasjonale mål for å avgrense arealbruk og det
å setje eit krav om arealnøytralitet i kvar enkelt kommune. Eg håpar
også Miljøpartiet Dei Grøne ser at det er ein reell forskjell der.
Det er ikkje sånn at det ikkje er gjort nokon
ting. Tvert om har vi jo statlege planretningsliner ute på høyring
no. Der omtalar vi bl.a. hyttebygging over tregrensa som eit av
dei områda der vi signaliserer ein meir restriktiv kurs, nettopp
fordi vi ser at det der er aktuelt å føre ein strammare politikk.
Samtidig seier ein at alle slike retningsliner
og verktøy må ta innover seg at landet ser veldig forskjellig ut. Der
det er høgt press på arealet, må ein vere meir restriktiv med korleis
ein brukar arealet, medan der problemet snarare er f.eks. gjengroing,
område som har vore brukt, og som går ut av bruk, er det heilt andre
moglegheiter for korleis ein kan ta i bruk areal.
Presidenten [10:38:27 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på 3 minutter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:38:46 ] : Det ligg mange forslag
til denne saka, og forslaga har ein del nyansar. I vårt forslag
om arealnøytralitet ber vi «regjeringen utrede og legge fram forslag
om hvordan Norge kan innføre et prinsipp om arealnøytralitet i forvaltningen
i kommunene innan utgangen av 2027».
Eg erkjenner litt det dilemmaet som statsråden
var inne på, at det er ikkje alltid mogleg å gjennomføre. Men det
er likevel veldig viktig at ein får på plass det prinsippet, for
veldig ofte er det så mykje lettare å ta skogen, myra og landbruksjorda
enn f.eks. å utnytte eit område der det står eit gammalt nedsarva
bygg – det kan til og med vere ein gamal skule som ikkje er brukt
lenger – og utnytte det til utvikling i lokalsamfunnet.
Eg trur mykje av den arealpolitikken som er
ført, med svært spreidd busetnad, har stykka opp areala i stor grad,
og det var gjort i si tid fordi ein var redd for brann i klyngjetuna.
Men eg tenkjer vi har kome til eit punkt no, der vi også må tenkje
på å byggje funksjonelle små sentrum på bygda for å forvalte areala
betre.
Vi har nokre forslag som går på primærnæringane. Eg
er sjølv bonde, og eg er også ein bonde som sørgjer over at vipa
er blitt borte frå kulturlandskapet. Eg registrerer at talet på
fuglar og artar går nedover. Det er ein nøye samanheng med korleis
landbruket blir drive, korleis det industrielle landbruket blir
drive, og som bonde kjenner eg veldig mange som ønskjer sterkt å
kunne drive på ein måte som gjer at dei ikkje forringar det biologiske
mangfaldet. Då må vi kanskje fire noko på produktivitetskravet,
på effektiviteten, på måten som vi både gjødslar og sprøyter på.
Difor har vi eit forslag om at regjeringa skal gjennomføre tiltak
for å sikre at naturbaserte næringar, som havbruk, skogbruk og jordbruk,
blir drivne i tråd med måla i naturavtalen. Også her må vi sjå på
politikk, og det handlar om landbrukspolitikken meir enn arealpolitikken,
men det heng veldig i hop.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:41:44 ] : Når en hører debatten,
får en litt følelsen av at det er mange kommuner og lokale kommunerepresentanter
rundt om i hele det norske land som raljerer med naturen, og at
det handler om å bygge ned mest mulig. Det er ikke tilfellet. Det
er mange kommuner i Norge som får en stadig større bevissthet på
hvordan de kan forvalte naturen på en bedre måte, og som ønsker
å bidra til å utvikle mer bærekraftige løsninger for å ta vare på
mer natur. Og det er veldig bra.
Jeg har lyst å vise til Åseral kommune, en
liten innlandskommune i Agder fylke, med store heier og fjellområder.
Det er bygd mange hytter i Åseral kommune over mange år, en typisk
hyttekommune. Kommunen har i en tid kjent på at de må gjøre noe
med måten de bygger hyttene på, og måten de bygger ned naturen på, og
det samme har grunneierne gjort. For en tid tilbake satte de seg
ned sammen og begynte arbeidet med hvordan de skulle møte framtiden.
I 2022 ble Åseral kommune en Gnist-kommunene. Gnist
er et innovasjonsprogram, særlig rettet mot distriktskommuner, med
mål om å få fram bærekraftige og stedstilpassede løsninger knyttet
til steds- og næringsutvikling. Resultatet av prosjektet er starten
på et omstillingsarbeid i reiselivsdestinasjonen, der målet er flere arbeidsplasser,
samtidig som de tar vare på naturen og øker det biologiske mangfoldet.
Dette skal de gjøre gjennom stedsutvikling av sentrumsområdet, utvikle
støtte- og dele funksjoner, restaurere natur og bygge hytter på nye
måter, med et langt mindre avtrykk enn det det tradisjonelt har
vært.
Hvorfor nevner jeg dette eksempelet? Jo, fordi
det finnes mange av disse eksemplene, og jeg mener, og Senterpartiet
mener, at den beste til å forvalte arealene i en kommune er det
lokale kommunestyret. De er de første som kjenner på presset om
det har blitt for mange hytter eller brukt natur man ikke burde
bruke.
Jeg har lyst til å avslutte med å si: Hva kan
vi gjøre for kommunene? Hvordan kan vi bistå kommunene? Jo, vi må
gi dem verktøy, og det er mange ulike verktøy vi i framtiden kan
ta i bruk. Når regjeringen har varslet at det skal komme en naturmelding,
og vi skal legge inn disse tiltakene, ja, så handler det om å se
ting i en helhet. Det handler om å ha en dialog med de lokale folkevalgte gjennom
meldingen som regjeringen har varslet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:44:39 ] : Jeg vil takke Miljøpartiet
De Grønne for at de bringer opp temaet hvordan vi skal bruke naturen.
Det er ganske avgjørende på mange områder. Det som er det viktigste
i forslaget, er at en foreslår at en skal verne minst 30 pst. av norsk
natur innen 2030.
Natur – hva er det? Jo, det er jord, det er
skau, det er utmark, det er ferskvann, det er hav. Hva menes med vern?
Jo, slik vern blir forstått i dag, betyr vern å ta arealene ut av
bruk. Det er altså noen som mener at en kan ta 30 pst. av arealene
ut av bruk samtidig som en kan gjennomføre et grønt skifte. For
meg er et grønt skifte at det har en overgang fra det fossile karbonet
til det fornybare karbonet – altså over til fotosyntesens produkter,
enten det er på havet, i skauen eller i jorda. Skal vi få til det,
må en jo bruke arealene, og det blir altså et spørsmål om hvordan
en skal bruke arealene.
Stortinget legger de store linjene for arealbruken. Den
kommunale planleggingen følger opp, og innenfor de rammene er det
den private eiendomsretten, der den enkelte grunneier – den myndige
grunneier, den langsiktige grunneier – gjør sine beslutninger for
å ivareta sin næringsvirksomhet.
Skauen omfatter omtrent 40 pst. av det norske
arealet. Skaubrukspolitikken er altså i dette spørsmålet utrolig
viktig. Det er helt opplagt at den skaubrukspolitikken som var anlagt
for 70 år siden, ikke passer inn i framtida. Vi er nødt til å ha
en ny skaubrukspolitikk. Og hva er kjernen i en ny skaubrukspolitikk?
Jo, det er skauskjøtsel, det er hvordan vi skjøtter skauen, hvordan
vi bruker skauen. Det er andre krav i dag enn det det var i 1950.
Vi er nødt til å ivareta naturmangfold, vi er nødt til å ivareta flerbrukshensyn,
bl.a. friluftsinteresser, og vi er nødt til å ivareta at fotosynteseproduksjonen
skal bli høyest mulig, slik at vi altså får produsert fornybart
karbon, slik at klærne kan være basert på fornybart karbon, ikke
fossilt karbon. Da er det helt feil å ta 30 pst. av arealet ut av bruk.
Vi må diskutere hvordan vi skal bruke arealene.
Da er det helt presserende at vi får fram noen gode eksempler, basert
på den beste naturtypekartleggingen. Vi kartlegger naturverdiene,
og så legger vi skaubruksplaner som ivaretar det jeg nå har prøvd
å si, og får fram de gode eksemplene, ikke minst i de bynære områdene.
Vi må greie å kombinere dette. Men basis er et lønnsomt skaubruk
som produserer grønt karbon, og som ivaretar de langsiktige hensynene.
Siv Mossleth (Sp) [10:47:53 ] : Langsiktig og ansvarlig forvaltning
av natur er utrolig viktig. Som mennesker har vi et veldig stort
ansvar for å ta vare på naturen og miljøet. I Senterpartiets program
står det helt klart at vekst ikke er å forbruke mer, men å forvalte
bedre. Framtiden vår er avhengige av naturens produksjonsevne og
at mangfoldet opprettholdes.
Vern er ikke den eneste måten å bevare natur
på. Gode forvaltertradisjoner gir som regel et bedre og mer langsiktig
vern enn det mer formaliserte vernet. Mye av det biologiske mangfoldet
i Norge er avhengig av menneskers bruk. Om lag en tredjedel av de
norske artene som er utrydningstruet, hører hjemme i kulturlandskapet
– i beiteområder og slåttemarker. Derfor er fortsatt bruk av norsk
natur til matproduksjon kjempeviktig for å opprettholde naturmangfoldet
og for å sikre leveområder for pollinerende insekter. Det er også
veldig viktig å opprettholde en aktiv beiting, også i marginale
strøk. Jeg er veldig glad for at vi har fått på plass en god jordbruksavtale
i dag.
Senterpartiet står i en tradisjon som mener
at ressursene best møtes gjennom bærekraftig bruk. Vi kan ikke bare
frede oss fram til en bærekraftig utvikling, vi må ha en fornuftig
bruk av naturen. Folkelig deltakelse og engasjement er en av bærebjelkene
i vår miljøpolitikk, og da må det lokale folkestyret ha en viktig
rolle i dette.
Grunnen til at jeg tok ordet i denne saken,
er forslag nr. 1, hvor det står at Norges oppfølging av den globale naturavtalen
legger til grunn at Norge skal verne minst 30 pst. av norsk natur.
Men det er jo ikke det som står i den globale naturavtalen, det
står at natur skal beskyttes og bevares. Beskyttelse og bevaring
kan være vern, men det kan også være fornuftig bruk, slik representanten Lundteigen
sa når det gjelder hvordan det norske skogbruket kan være fornuftig
bruk. Da er det beskyttet, det er bevart, det er brukt.
Une Bastholm (MDG) [10:51:02 ] : Jeg tror noe av utfordringen
vi har, er at vi ikke har bestemt oss for hvor mye natur som skal
kunne bygges ned, og da bygges det ned mer og mer. Så kan det hende
at en kan få til at det skjer saktere, men over tid fører det til
mindre og mindre natur, at våre barn, barnebarn og deres barn har mindre
natur. Da får man også tap i artsmangfold og kollaps i enkelte økosystemer,
og dette er grunnen til at vi har signert en naturavtale, og at
verden prøver å stanse tapet av natur. Det betyr at man må ha et
slags nullpunkt – et «nok-punkt». Prinsippet om arealnøytralitet er
et forsøk på å innføre et sånt nok-punkt og si at kanskje har vi
bygd ned nok natur nå. Derfor må vi heller anstrenge oss ekstra
for å utnytte de arealene vi allerede har bygd ned, bedre. Så det
er et viktig prinsipp for folkevalgte på alle nivåer, for alle deler
av samfunnet og for utbyggere å snu deres interesse mer mot de grå
arealene.
Jeg håper jo uavhengig av denne debatten at
regjeringen mener alvor med at man ønsker å forfølge et prinsipp
om arealnøytralitet, og alltid prøver å se på hva det skal innebære
for kommunene, for at hvis én kommune bygger ned veldig mye mer,
må en annen kommune restaurere veldig mye mer – hvis vi faktisk
har et prinsipp om arealnøytralitet. Alternativet til det er at man
forplikter kommunene til selv innbyrdes å tenke arealnøytralt og
heller ha en ordning for dispensasjoner fra det. Det er mulig å
få til. Jeg er helt enig i at kommunene ser forskjellig ut, og det
kan man ta høyde for, men det å ikke ha noe system for et mål om
arealnøytralitet – eller kanskje det mer blir en visjon – vil ikke
fungere. Hvis man følger plan- og bygningsloven akkurat som den
er i dag – at kommunenes selvråderett, som man kaller det, skal
være akkurat som i dag – vil man bare kanskje forhåpentligvis senke
tempoet med de «bør»-formuleringene som ligger i forventningene
til kommunene i dag.
Så hvordan vi skal klare å oppnå målet om å
stanse tap av natur og naturavtalens forpliktelser til også å restaurere
50 pst. av forringet natur uten i praksis å forfølge et arealnøytralitetsprinsipp,
er for meg uforståelig. Jeg er helt enig i at kommunene skal fortsette
å forvalte arealene, og det har de full mulighet til innenfor noen rammer
som staten må engasjere seg mer i å sette opp. Det foreslår jeg
er arealnøytralitet. Det betyr at man først skal unngå å bygge ned
natur, og når man må gjøre det, må man på en eller annen måte kompensere.
Det kan man også lage nasjonale ordninger for, så det ikke må skje
innenfor den enkelte kommune.
Presidenten: Representanten Birgit
Oline Kjerstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:54:21 ] : Når eg sit og høyrer
på debatten, ser eg at det er mogleg å kome vidare. Vi som har føreslått
dette vernet, snakkar ikkje om at det betyr at ein nødvendigvis
skal slutte å bruke. Alle verneplanar har eit verneformål, og det
er å bevare artsmangfaldet – eller det kan vere eit omsyn som må
takast. Somme plassar må ein forby noko, men andre plassar handlar
det meir om å styre bruken i ei retning som gjer at ein tek vare
på mangfaldet. Heldigvis er det ein masse kommunar som vil drive
arealforvaltninga og ta vare på natur betre enn i dag, men det er
sumverknadene som manglar så totalt. Eg bur i ein kommune som nærmast
har bedt om å få eit verktøy for å kunne seie nei oftare etter plan-
og bygningslova.
Når det gjeld dei lause forslaga, må eg kome
tilbake til dei før voteringa.
Ola Elvestuen (V) [10:55:42 ] : Når de holder innlegg fra regjeringen,
framstiller de det som det er kommunene vi klager på. Det er det
ikke. Det er regjeringen vi er misfornøyde med. Og ikke bare denne
regjeringen; jeg har også vært misfornøyd med Høyre og Fremskrittspartiet
i tidligere regjeringer. En stor feil er at plan- og bygningsloven
og planavdelingen ligger til Kommunaldepartementet. Det bør tilbake
til dit fagmiljøene er, til Klima- og miljødepartementet. Det er
der det hører hjemme. Det er der man har den riktige sammenhengen
og kunnskapen, og det er der det samles.
Akkurat på arealbruk er det regjeringen som
er veldig viktig. Det er der veldig mange av beslutningene tas. Det
er der klagesaksbehandlingen er. Jeg må jeg si til statsråden at
jeg fortsatt mener dette steinbruddet på Aksla som man har sagt
ja til, er en grunnleggende feil. Det burde man selvfølgelig ha
sagt nei til. Det er der disse enkeltsakene kommer opp. Det er fra
regjeringen føringene til statsforvalterne kommer. Man burde ha
en tydelig føring om at statsforvalterne må ta sakene opp, og at
de må stoppe det som skjer i kommunene når det bryter med viktige
naturverdier eller kulturminneverdier. Det er der vi må få til en
endring.
Når jeg hører på denne diskusjonen, må jeg
si at jeg ikke akkurat blir beroliget av stortingsmeldingen vi skal få
om oppfølgingen av Kunming–Montreal-avtalen. Det er riktig at det
ikke står eksplisitt at vi skal verne 30 pst., men jeg mener Norge
bør verne 30 pst., som mange andre land kommer til å gjøre. Vi bør
gjøre det etter naturmangfoldloven. Det er ikke bare å legge en
osteklokke oppå. Det kan være naturreservat, eller det kan være nasjonalparker,
hvor det er større anledning til å fortsette som man har gjort tidligere.
Det er formålet med vernet som er viktig. I landskapsvernområder
er det også formålet med vernet som er det viktige, og dette må
vi legge inn – også marine verneområder, som vi ligger altfor langt
etter med i Norge.
Problemet er at svaret som hele tiden kommer
fra regjeringen, er at klima og natur skal være rammen omkring all
politikk, men foreløpig og så langt, med den praktiske politikken
regjeringen fører, framstår det bare som tomme ord.
Forventningen er nå at stortingsmeldingen er
konkret og viser hvordan Norge skal ta sitt ansvar, følge opp den
internasjonale Kunming–Montreal-avtalen og hvordan vi skal nå disse
målene innen 2030. Vi må følge opp klimaavtalen vi har med EU. Vi
må også gjøre det vi forventer av andre som vi har blitt enig med,
om at vi skal stoppe avskoging innen 2030.
Venstre slutter seg til forslagene nr. 13,
14, 15 og 21 blant Miljøpartiet De Grønnes løse forslag.
Presidenten [10:58:49 ]: Representanten
Une Bastholm har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Une Bastholm (MDG) [10:58:59 ] : Jeg vil si takk for debatten.
Det har vært en fryd å ha to av de viktigste statsrådene for naturpolitikken
i Norge i salen under debatten, og hvis vi neste gang også får f.eks.
fiskeri- og havministeren og næringsministeren hit, har vi kommet
langt. Da kan vi hjelpe dere og samarbeide om naturpolitikken.
Så må jeg oppklare noe, for det har gått litt
fort hos oss. Vi har fremmet tre løse forslag, nr. 18, 19 og 20,
som allerede er ivaretatt i forslagene nummer 10, 11 og 12 i innstillingen,
så vi trekker de forslagene. Dere som skal ta stilling til forslagene
kan dermed overse dem. Jeg vil gi en ekstra takk til Rødt og SV,
som hadde ivaretatt tre av de opprinnelige forslagene våre i representantforslaget. Takk
igjen til komiteen for arbeidet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:00:03 ] : Representanten Elvestuen
sa at han var misfornøyd med regjeringa. Jeg har lyst til å replisere
at jeg er veldig misfornøyd med Venstre. Hvorfor er jeg veldig misfornøyd
med Venstre? Jo, det er fordi det som er så til de grader i fokuset,
er vern i betydningen å ta ut av bruk. Det fører sjølsagt til at
de som har ansvaret for forvaltningen av arealene, de setter seg
på bakbeina, de blir forbanna, de blir helt oppgitte – for dette
er praktiske folk som skjønner at Norge er avhengig av at disse
arealene skal brukes. Og veldig mange av dem er interessert i å
bruke disse arealene på en ny måte som ivaretar tidens krav, samtidig
som det legges til rette for at det skal være lønnsomt. De fleste
bør forstå at å gå inn for 30 pst. av norske arealer inn under naturmangfoldloven
– i den tradisjonen som det i dag er med de reservater og de landskapsvernområder
og det som der er, og den manglende oppfølgingen av formålet som
vi ser rundt omkring i hele landet – det gjør at vi som har en lang
tradisjon i forvaltningen av natur på en framtidsrettet måte, vi
blir ganske oppgitte, ja, vi blir ganske forbanna. For det som trengs,
er en diskusjon om hvordan vi skal bruke arealene.
Det snakkes også om nedbygging og boliger.
Vi kan ikke bare plasserer boliger i forhold til hva som er bruken
av areal, men vi må også se på hvordan solforholdene er, og hvordan
menneskene trives på de forskjellige stedene. Hva slags mennesker
blir det som får en oppvekst uten at en har lite grann grønt rundt
seg? Vi har mer enn nok av arealer til boligbygging i Norge hvis
vi hadde spredd arbeidsplasser og aktivitet over hele landet, uten
at det kommer i konflikt med de hensyn som vi her diskuterer. Det
er svære ting. Vi må diskutere hvordan, og ikke ha det ensidige
fokuset på å ta arealer ut av bruk. Jeg er meget skuffet over at
Venstre har kjørt seg fullstendig fast i vern, vern, vern, vern
og å ta det ut av bruk. Det henger ikke sammen som en helhet.
Vi snakker om at vi skal ha helhetlig planlegging
i alle sammenhenger. Hvor skal en skaffe det fornybare karbonet
fra hvis en ikke skal bruke skogene, skogene som fanger en enorm
mengde CO2 gjennom fotosyntesen. Vi får ikke det fornybare
karbonmaterialet til alle de materialene vi trenger, hvis vi ikke
utnytter de arealer vi har, på en klok måte. Det har bestandig vært
en politikk her at vi diskutere skogbrukspolitikk. La oss komme
tilbake til det, det er det som er saken.
Mani Hussaini (A) [11:03:18 ] : Representanten Elvestuen sa
at han var misfornøyd med denne regjeringen og den regjeringen før
det. Da blir en fristet til å lure på om han er fornøyd med sin
egen innsats som klimaminister når det gjelder naturfeltet. Sannheten
er at denne regjeringen har satt en helt annen kurs når det gjelder
å stanse bit-for-bit-nedbyggingen av naturen vår. Vi har gjort alvor
av ordene, når vi har sagt at klima og natur skal være rammen rundt
all vår politikk. Vi har innført grønn bok, som er et helt nytt
system for hvordan vi teller klimagassutslipp. Verken representanten Elvestuen
eller den forrige regjeringen løftet en finger for å få det på plass.
Nå er det norsk politikk, og det samme systemet akter vi å gjennomføre
for naturen vår. Som jeg sa i mitt innlegg i stad: Hvis vi vet hva
vi har, blir det også lettere å ta vare på det og beskytte det.
Jeg mener at regjeringen har gjort mange tiltak
som opposisjonen krever, og som man etterspør, men som faktisk er
gjennomført allerede. Det er fremmet flere veiledere på hvordan
vi kan ivareta naturen når vi bygger ut vei, og når vi bygger ut
hytter. Vi har senest vernet Sørmarka og flere andre områder. Det
er veldig fint at Stortinget er utålmodig etter den meldingen som
kommer, men jeg mener at vi skal være forsiktig med å så tvil om Norges
posisjon som en pådriver for bedre naturpolitikk. Norge var en pådriver
for å få på plass den internasjonale avtalen. Flere av oss var på
plass i Montreal og så hvordan den norske regjeringen og norske
forhandlere sto i front for å få på plass disse målene. Det er klart
at vi også skal gjennomføre de målene i Norge, og det er derfor
regjeringen har varslet at vi skal komme med en naturmelding til
høsten. Mange av de tingene som vi har diskutert her, kommer til
å være en del av meldingen.
Denne debatten viser at man hele tiden må tenke helhet
og tenke på hvordan alle de tre nivåene må samarbeide for å ta bedre
vare på natur. Jeg kjøper heller ikke prinsippet om at kommunestyrepolitikere,
eller for den saks skyld fylkestingspolitikere, ikke er opptatt
av natur. Alle politikere trenger bedre verktøy og mer kunnskap,
og jeg er glad for at regjeringen har satt i gang en helt ny kurs
i naturpolitikken.
Presidenten [11:05:55 ]: Representanten
Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Ola Elvestuen (V) [11:06:11 ] : Andre får bedømme mitt arbeid
som klima- og miljøminister, men jeg sto i hvert fall i kampen da
jeg var der. Utover det synes jeg vel representanten Hussainis innlegg
var enda mer tomme ord.
Så til representanten Lundteigen: Det vi sier,
er at man skal ha 30 pst. vern etter naturmangfoldloven. Vi må ta
vare på det biologiske mangfoldet vi har. Innenfor skogen er det
snakk om 10 pst. vern innen 2030. Altså er det 90 pst. som ikke
er vernet, og det er i den skogen vi må ha den forvaltningen vi
trenger for å ivareta de verdiene som er der.
Jeg er misfornøyd med Senterpartiet, også i
de helt konkrete sakene. Jeg har tidligere stått i debatt med Lundteigen
om å ta vare på kulturlandskapet i Maridalen, f.eks. Det gjorde
jeg som statsråd, og vi støttet det. Så fort Senterpartiet gikk
inn i regjeringskontorene, ble den støtten kuttet. Det er ett eksempel
på den mangelfulle politikken som de fører.
Presidenten [11:07:17 ]: Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:07:32 ] : Jeg er veldig glad for
det representanten Elvestuen har gjort for Maridalen, for han er
en representant for dem som ønsker å følge opp en forvaltningsplan.
Det er dessverre lagd mange forvaltningsplaner, men de blir ikke
fulgt opp, og Senterpartiet har et ansvar for ikke å ha fulgt opp
de bevilgningene. Vi er helt enige om det.
Hovedanliggendet mitt er at det å se for seg
at eksempelvis 30 pst. av landarealene i Norge skal inn under naturmangfoldloven
for å ivareta det biologiske mangfoldet, blir helt feil, for vi
kan ivareta det biologiske mangfoldet gjennom eksempelvis en skogskjøtselspolitikk
som har det som premiss. Det er framtidas politikk, det er noe annet
enn den skogpolitikken som ble anlagt for 70 år siden. Vi må modernisere
skogbrukspolitikken, skogskjøtselspolitikken. Det er utfordringen.
Legg til side det ensidige vernefokuset, legg
vekt på hvordan vi skal bruke arealene.
Presidenten [11:08:36 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel