Frode Jacobsen (A) [13:44:48 ] : Jeg kan være kort her også
og takke komiteen for godt samarbeid.
Forslagsstilleren uttaler i sitt forslag et
ønske om å unngå polarisering ved utnevnelse av dommere til Høyesterett.
Det er et ønske som Arbeiderpartiet og flertallet i komiteen deler,
men vi stiller oss skeptiske til at dette forslaget er veien å gå
for å sikre nettopp det.
Å legge opp til en godkjenningsordning av dommere
til Høyesterett her i Stortinget vil etter flertallets syn nettopp
kunne føre til uønsket politisk innblanding og påvirkning av hvem
som skal være dommere i Høyesterett.
Skulle dette forslaget ha blitt vedtatt, ville
vi Norge ha innført et system som i realiteten gir et politisk mindretall
vetorett mot utnevnelser til Høyesterett. Dette vil øke faren for
politisering.
Det er heller ikke tradisjon for at Stortinget
godkjenner utnevnelser generelt sett. Stortinget fører kontroll
med den utøvende makt og med de utnevnelser som gjøres, særlig gjennom
behandlingen av statsrådets protokoller.
Det er også greit å nevne at domstolkommisjonen gikk
mot forslaget i NOU 2020: 11.
Med dette tilrår jeg komitéflertallets innstilling.
Carl I. Hagen (FrP) [13:46:23 ] : La meg først ta opp forslaget
som er inntatt i innstillingen. Jeg synes det er åpenbart at etter
hvert som tiden nå har gått, har Høyesterett på en måte stadig fått
en større grad av politisk makt. Vi ser det i flere saker av stor
prinsipiell og politisk karakter som nå er til behandling, hvor
det er Høyesterett som avgjør.
Det har vært hevdet fra enkelte juridiske professorer at
når man går igjennom mange høyesterettsdommer, ser man en slagside
der det er oppnevnt medlemmer av Høyesterett fra offentlige posisjoner,
fra tidligere departementer og så videre. De har en større tendens
til å stemme for staten når staten er part i saker mot private, enn
der man har oppnevnt dommere fra det private næringsliv, altså den
private advokatstanden. Jeg bare viser til at det er hevdet. Det
er omdiskutert i hvilken grad det er en slik slagside i Høyesterett,
men det er i hvert fall en del av en offentlig debatt.
Derfor er forslaget fra representanten Wiborg
i realiteten at utnevnelser av dommere i Høyesterett skal godkjennes
av Stortinget med to tredjedels flertall. Det helt avgjørende er
to tredjedels flertall, nemlig at det ikke skal være en ensidig
flertallsbeslutning som skal kunne gjelde. Det er riktig at man
da har en kontrollmekanisme hvis det kommer på tale for en regjering
å utnevne kandidater til medlemmer av Høyesterett som står for hva
man kan kalle en politisk slagside. Da må man finne en kandidat
som er veldig, veldig objektiv og nøytral i spørsmål som gjelder
forhold mellom myndigheter og privatpersoner eller private selskaper.
Vi synes det hadde vært en fornuftig ordning, nettopp for å sikre at
man ikke får en politisk slagside i Høyesterett.
Jeg er klar over at vi senere i dag sannsynligvis
vil vedta andre bestemmelser i Grunnloven som vil sikre større sikkerhet
for at man ikke utnevner sine egne til høyesterettsdommere ved at
Innstillingsrådet blir grunnlovfestet. Det styrker i hvert fall
sikkerheten for at overgrep som har skjedd i enkelte andre land,
med utnevnelse av partipolitiske dommere, ikke skulle skje i Norge.
Det vil styrke det, når det gjelder det vi skal vedta senere i dag,
men to tredjedels flertall for å få godkjent høyesterettsdommere
ville også vært en god løsning.
Presidenten [13:49:16 ]: Representanten
Carl I. Hagen har teke opp det forslaget han refererte til.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.