Nils T. Bjørke (Sp) [10:57:13 ] (ordførar for saka): Matjorda
her til lands er ein sårbar, men særs naudsynt resurs. Store areal
med matjord som det tek nokre timar å skubba vekk med maskinar,
tek det fleire tusen år å opparbeida. Matjorda i Noreg legg til
rette for matproduksjon, busetjing og sysselsetjing over heile landet.
Matjorda har ei særstilling fordi ho i tillegg til å styrkja mattryggleiken
òg er avgjerande for anna samfunnsutvikling. Samanliknar ein Noreg
med grannelanda, har Noreg klart mindre areal med dyrka jord.
Matjorda utgjer berre 1 pst. av arealet i Noreg. 60 pst.
av all maten me et, er anten importert eller produsert med importerte
fôrråvarer til husdyrnæringa og oppdrettsnæringa. Difor er me utsette
for stor risiko om tilgang på importert mat og fôrråvarer av ulike
årsaker skulle verta redusert. Matjorda er ein uoppretteleg resurs
for å redusera denne risikoen.
Totalberedskapskommisjonen peikar på at jordvernet
si tyding for norsk mattryggleik er forsterka i ljos av den geopolitiske
situasjonen og betre kunnskap om konsekvensane av klimaendringane
og andre tilhøve som kan svekkja global matproduksjon. Kommisjonen tilrår
å sjå nærare på verkemiddelbruken for å redusera tap av dyrkingsjord,
inkludert om det er trong for å styrkja heimelsgrunnlaget.
Riksrevisjonen har undersøkt korleis dei sentrale føresetnadene
som norsk matproduksjon byggjer på, vert sikra. Riksrevisjonen syner
at arealresursane i jordbruket ikkje vert forvalta på ein fullt
ut berekraftig måte. Betydelege jordbruksareal av god kvalitet vert
bygde ned og omdisponerte. Det totale jordbruksarealet i Noreg har
halde seg relativt stabilt dei siste 20 åra, men den beste jorda
– der me kan produsera korn, potetar og grønsaker – har vorte redusert.
Store jordbruksareal av god kvalitet er ikkje i drift. Over tid
er det gjort omfattande omdisponering av dyrka og dyrkbar jord gjennom planprosessar
og dispensasjonar.
Kvart år vert det nydyrka større areal enn
det som vert omdisponert til andre føremål enn jordbruk. Samtidig
skjer nydyrkinga i klimasoner der det i hovudsak vert dyrka grovfôr.
Det meste av omdisponeringa skjer i sentrale område der arealet
er godt eigna for matkorn eller andre matvekstar. Det er ein tendens
til at jordbruksarealet sitt tyngdepunkt går i retning av meir marginale
område. Det er alvorleg. Me kan verta meir sjølvforsynte med mat
ved å auka produksjonen av korn og oljevekstar i sentrale område.
Å fø befolkninga er ein nasjonal beredskap
og ei av dei mest grunnleggjande oppgåvene til ein nasjonalstat. Difor
trengst det eit grunnlovsvern av den dyrka og dyrkande marka. Dyrka
og dyrkande mark skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig
synsmåte som tryggjer matproduksjonen for komande slekter. Slik
vert den uopprettelege fellesskapsresursen matjord løfta fram som
eit overordna omsyn som er verna særskilt mot andre samfunnsomsyn,
og mot kortsiktige privatinteresser. Det er særleg viktig i sentrale
område, der arealet er godt eigna for matkorn og konkurransen med
andre arealinteresser er størst.
Riksrevisjonen har synt at når kommunane gjev
dispensasjon til å omdisponera matjord til andre føremål, gjer dei
i liten grad vurderingar av kva konsekvensar omdisponering kan ha
for jordbruksproduksjonen og produksjonsgrunnlaget i framtida. Matjorda
som nasjonal beredskap kan ikkje vernast mot andre omsyn ved å ta
avgjersler på lågast mogleg nivå. Matjord som resurs vert ikkje
sikra godt nok gjennom ordinær storpolitikk og kan ikkje verta overlaten
til det lokale sjølvstyret.
I handsaminga av rapporten til Riksrevisjonen
om mattryggleik og beredskap på landbruksområdet la ein samla kontroll-
og konstitusjonskomité vekt på at målet om mattryggleik skal omfatta
både mattryggleik og beredskap. Utgangspunktet for matproduksjonen
er arealresursane. Difor må forvaltninga av dei ha eit evig perspektiv.
Eit grunnlovsvern av dyrka og dyrkande mark gjev eit slikt evig
perspektiv og styrkjer heimelsgrunnlaget for jordvernet, slik totalberedskapskommisjonen har
tilrådd.
Difor hadde eg som saksordførar vona at ein
samla komité skulle støtta dette grunnlovsframlegget. I Senterpartiet
er me opptekne av lokalt sjølvstyre. Jordvernet er unntaket av di
erfaringar syner at kommunane vert pressa frå utbyggingsinteresser
gong etter gong, og matjorda går tapt. Eg er ekstra skuffa over
at Arbeidarpartiet og Venstre ikkje vil støtta dette grunnlovsforslaget.
Dei er så opptekne av å grunnlovfesta allemannsretten og ta vare
på naturen, men når det gjeld matjord, ser det ikkje ut som dei
har same sut. Eg synest det er veldig synd, og det vil utfordra
norsk matproduksjon framover.
Eg tek med dette opp forslaget og tilrår innstillinga. Eg
legg til grunn at andre grunngjev sine synspunkt.
Presidenten [11:02:34 ]: Representanten
Nils T. Bjørke har tatt opp det forslaget han refererte til.
Svein Harberg (H) [11:02:44 ] : Det har en tendens til å bli
slik når vi diskuterer grunnlovsforslag, i hvert fall en god del
av dem, at istedenfor debattene om hvorvidt dette skal inn i Grunnloven
eller ikke, blir det en for-eller-imot-debatt. Det er av og til
litt vanskelig å presisere. Jeg prøvde i forrige sak, men ble likevel
tolket helt annerledes i siste innlegg. Det kan godt være det blir
sånn her også, med det får jeg stå i. Spørsmålet er: Skal dette inn
i Grunnloven eller ikke? Spørsmålet er ikke for eller imot jordvern.
Dette er også en krevende sak, der en er opptatt
av, og jeg støtter representanten Bjørke i langt større grad, å tenke
på jordvern når en har utvikling rundt om i kommunene. Jeg er selv
stolt av at da jeg var ordfører, satte jeg i gang et arbeid for
å kartlegge all jord, all dyrket og dyrkbar mark i min kommune,
for å vite kvaliteten på de forskjellige områdene, slik at vi kunne
ha det som grunnlag når vi skulle ha arealdisponeringer.
Det er et særdeles viktige arbeid, som nok
kunne vært gjort flere steder, for å ha god oversikt over det. Samtidig
var vi med på og fikk til gode bytter når det av andre gode årsaker
ble tatt dyrkbar mark til andre oppgaver, f.eks. til trafikknutepunkt,
eller at noen ville utvikle et område der det også gikk noe dyrkbar
mark, mot at det ble dyrket opp andre steder, at jord ble flyttet.
Så det går an å få til mange gode løsninger.
Høyre mener nok litt annerledes enn det jeg
forsto på Bjørke. Han syntes dette var for alvorlig til å være i
det lokale selvstyret. Vi synes dette er så alvorlig at det bør være
i det lokale selvstyret. Da får en gode, praktiske løsninger, og
en får et større eierforhold til de beslutningene som tas. Det synes
vi er et godt prinsipp. Det er også sterke føringer for dette i
lovverket i dag. Poenget er at det må tas på alvor, og det må en
gjerne gjøre en jobb med.
Jeg kan ikke se at det at denne formuleringen
står i Grunnloven, gjør at det behandles på en helt annen måte i
kommunene fra neste uke av. Det tror jeg ikke. Jeg tror innsatsen
for å ta vare på dyrket og dyrkbar mark må gjøres på et helt annet
område.
Så er det slik at vi også her får understreket
det viktige som vi jobber med i en annen sak: Hvordan behandler
vi grunnlovsforslag? Hvordan er de utredet? Får vi skikkelige utredninger
av grunnlovsforslagene, sånn som det vil komme et forslag om – et
forarbeid, som sier noe mer om den setningen som legges inn? Det
forarbeidet har vi ikke per i dag.
Presidenten [11:06:20 ]: Det blir replikkordskifte.
Nils T. Bjørke (Sp) [11:06:34 ] : Eg kunne ikkje dy meg når
min gode kollega var oppteken av jordvern, noko eg er glad for.
Eg har også fylgt han som ordførar og såg at han var oppteken av
jordvern. Men kva meiner representanten heilt konkret er ulempa
med at dette står i Grunnlova, når me er så opptekne av å ta vare på
jord?
Svein Harberg (H) [11:06:57 ] : Jeg ser ikke nødvendigvis en
ulempe med det, bortsett fra at hvis alle de sakene som vi også
diskuterer i dag, som er gode formål, skal inn i Grunnloven, så
gjør det noe med Grunnloven. Vi i vårt parti er grunnlovskonservative,
og det vil si at vi skal ikke ha absolutt alle rettigheter inn i
Grunnloven. Vi skal ha de rettighetene som må og bør være i Grunnloven,
og så kan masse reguleres på annen måte. Og vi mener at dette er
godt regulert i dag. Det er ikke reguleringen i lovverket som mangler;
det er oppfølgingen rundt om på de mange stedene som er utfordrende, og
som jeg er enig med Bjørke i at ikke er god nok.
Nils T. Bjørke (Sp) [11:07:47 ] : Eg meiner òg at me ikkje
skal ha for mange saker inn i Grunnlova, men dei viktigaste tinga,
dei som verkeleg er avgjerande for framtida, bør stå i Grunnlova.
Mitt syn etter 30 år i kampen for jordvern – 40 år er det vel snart
– er at eg ser at det ikkje fungerer at kommunane styrer seg sjølve,
for dei vert pressa av ulike grupper. Difor må me ha eit sterkare
vern av det, og difor meiner eg det hadde vore symbolsk veldig viktig
å få jordvern inn i Grunnlova, sånn at ein la eit ekstra trykk på
å ta vare på framtida for våre etterkommarar.
Svein Harberg (H) [11:08:24 ] : Det var jo en fin erklæring
av hva representanten Bjørke står for. Det vet jeg at han står for,
og det har jeg respekt for at han står for. Så vil vi i Høyre løse
det på en litt annen måte, men er akkurat like opptatt av jordvern
for det.
Presidenten [11:08:38 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:08:56 ] : Det er ei ære å få
halde innlegg i ein grunnlovsdebatt.
Eg er ikkje i tvil om at vi treng grunnleggjande endringar
i korleis vi ser på jord. 99 pst. av maten vår kjem frå jordbruket.
Det er ein knapp ressurs som treng eit sterkare vern, og det er
difor på tide at jordvernet får sin plass i Noregs grunnlov.
Men kva er jord? Jord er laust materiale over
fjell. Jord består hovudsakleg av mineralkorn av ulik storleik, sand,
silt og leire som isbrear og elver har lagt att, eller av at landet
har heva seg slik at gamal havbotn har blitt tørt land. Det er tidsperspektiv
over jord. Det er ein ikkje-fornybar ressurs, men frå fly ser ein
korleis vi har bygd ned dyrka mark i eit rekordtempo berre i mi
tid.
Det det er minst av i jord mange stader, er
det som gjer jord til jord, nemleg humus og næringsstoff. Humus er
eigentleg nedbrote biologisk materiale frå planterestar og dyr.
God jord er levande, ikkje daudt materiale. I god matjord finst
det soppar, bakteriar, mikroorganismar, smådyr og meitemakk, og
dette livet må vi vise meir respekt.
Jorda treng føde for å halde seg frisk og fruktbar.
Det er eit stort økologisk problem i vårt globale matsystem med
store monokulturar at alle dei ufordøydde restane av maten til dyr
og menneske ikkje kjem tilbake til jorda, der maten kom ifrå.
Det vert stadig fleire munnar å mette i verda,
og FNs organisasjon for ernæring og landbruk seier at matproduksjonen
må aukast med 70 pst. dei neste 25 åra. Samtidig har vi klimaendringar
som vil utfordre det globale matsystemet. Konsentrasjonen av CO2 i
atmosfæren er 51 pst. høgare i dag enn i 1750 – i førindustriell
tid. Ein fjerdepart av auken i CO2 kjem frå jord og måten
vi dyrkar jorda på.
Det vert sagt at det tek 10 000 år å byggje
opp eit 10 cm lag med matjord, som er det fruktbare laget på toppen
av marka som har vore dyrka lenge. På øya der eg bur, har menneske
dyrka jorda og hatt hus i 4 000 år. Dei har plukka stein, spadd
grøfter for drenering av vatn, det har vore gjødsla og pløgd. Før
kunstgjødsla kom har det vore gjødsla med tare, fiskerestar og husdyrgjødsel
på åkrane kvart år. Jordbruksjorda har ei lang historie. Det har
vore eit kolossalt strev som har skapt ho.
Konklusjonen på dette – at vi treng meir mat,
og at jord er ein avgrensa ressurs – er at vi må ta svært mykje betre
vare på dei knappe jordressursane framover. Vi må gje ho eit mykje
sterkare vern. Miljøparagrafen kom inn i Grunnlova i 1992 som eit
viktig rettsleg verkemiddel for å ta vare på natur og miljø – no,
og for komande slekter. Miljøparagrafen i Grunnlova § 112 pålegg
Stortinget og regjeringa å ta ansvar for å verne miljøet og forvalte
naturressursane på ein måte som bevarer det biologiske mangfaldet
og livsgrunnlaget for komande slekter.
Mellom dei faktorane som betyr aller mest for
våre liv, er jorda og jordsmonnet. Jordsmonnet er vårt største karbonlager.
To tredjedelar av karbonet i verda finst i jordsmonnet. Berre om
vi spelar på lag med jorda, kan vi lukkast med å få kontroll på
klimaendringane. Fotosyntesen er naturen sin CCS, carbon capture
and storage – gratis, sjølvgåande og naturleg. Men då må vi la areala forbli
grøne, og det er den beste, djupe jorda, den som er dyrka, som har
potensial til å ta opp mest.
Jord går tapt i eit forrykande tempo i verda.
Jorda tørkar ut, vert vaska på havet av flaumar og ekstremt ausregn.
Ho vert utpint og utsett for forureining og lagt under asfalt og
betong. Globalt går tusenvis av dekar ut av bruk kvart år på grunn
av tørke og forørkning, og dei lågareliggjande svært grøderike elveslettene
i verda vil truleg verte råka av havstigning og tilbakevendande flaumar.
Det er stort alvor over dette. Einsidige monokulturar og industrielt
landbruk piner ut jordsmonnet så enorme areal går tapt kvart år.
Det er berre 3 pst. dyrka mark, og berre 1 pst.
av jorda i Noreg er eigna til matkornproduksjon. Sjølv om ulike
regjeringar har stramma meir og meir inn på jordvernstrategien,
går altfor mykje jord tapt til vegar, industrianlegg, hus og bygningar.
Vi har odling av jord nedfelt i Grunnlova, men sjølve jorda, sjølve
grunnlaget: Kva med ho?
Jord er ein ikkje-fornybar ressurs. Når tomteverdien er
urimeleg mykje høgare enn jordbruksverdien i områda der den beste
jorda ligg, tapar jordvernet altfor ofte mot andre økonomiske, kortsiktige
interesser. Når jordeigarane ikkje lenger er dei same som brukar
jorda, vert ynsket om å kapitalisere på ei omdisponering, ofte den
sterkaste drivkrafta i arealdisponeringa. Dette er noko nytt. Slik
var det ikkje for to generasjonar sidan. Då var det ein føresetnad
for å ha ein familie å kunne ha ein jordlapp. Difor treng jord større
vern.
«Av jord er du komen, til jord skal du bli»
– tydelegare kan ikkje vår avhengigheit av jorda uttrykkjast. Desse orda
frå det kyrkjelege gravferdsritualet kan tolkast religiøst, men
like gjerne heilt praktisk som eit uttrykk for den grunnleggjande
samanhengen mellom jord og livet til kvart einaste menneske. Frå
barndom til alderdom er kroppane våre bygde opp av maten vi fordøyer,
lungene som pustar, og cellene som omset energien til vokster og arbeid
– alt saman nært og uløyseleg knytt til jord og det jorda gjev oss.
Utan jord hadde vi ikkje eksistert.
Kunnskapen om den dyrka jorda og korleis den dyrkbare
jorda er livsgrunnlaget vårt, kan knapt overdrivast. Det er lagt
ned uhorveleg mykje arbeid i tusenvis av år i kulturlandskapet.
Difor er det på høg tid at jordvernet vert innlemma i Grunnlova
§ 112, miljøparagrafen.
Med dette vil eg oppmode alle om å stemme for
det forslaget som vi er ein del av.
Geir Jørgensen (R) [11:16:32 ] : Jeg vil innledningsvis få
lov til å takke forslagsstillerne for et veldig godt og veldig viktig
forslag.
Bit for bit mister vi den aller beste matjorda
vi har. Den forsvinner i de områdene hvor det er viktigst å ta vare
på den, utenfor de store byene, der vi kan produsere mat nært de
store befolkningssentrene. Dette skjer på det tidspunktet i historien
hvor vi er på vårt aller rikeste, mens dem som trenger denne jorden,
og som lever av den – de norske bøndene – tilhører dem som har tapt
i inntektsutviklingen i samfunnet. Det er altså eiendomsutviklere,
utbyggerkapital og bank og finans mot matprodusenter og kommuner,
som på mange måter er under et veldig stort press fra disse kreftene.
I 2022 var 83 000 dekar matjord foreslått omdisponert
til andre ulike formål i kommunene. Dette går i helt motsatt retning
av det vi vedtok her i Stortinget for bare to uker siden. Vi har
vedtatt en ambisiøs plan om selvforsyning. Vi er altså et av de
landene i Europa med lavest selvforsyningsgrad. Vi er på 40 pst.,
og hvis vi skal klare å være på 50 pst. innen 2030, er vi helt nødt
til å gi jorda et sterkere vern.
Dette er ikke en debatt om man er for eller
imot jordvern, som representanten Harberg tok opp her. Man har vel
til gode å høre noen som har vært imot jordvern. Det er ikke det
dette handler om. Dette handler om at vi nå i dag vet at matjorda
vår er en så viktig ressurs at vi må få det sterkeste vernet vi
kan, og skal vi forvalte denne i et evighetsperspektiv og for etterslektene, er
det Grunnloven som er det rette stedet å ankre dette fast. I tillegg
kan vi se litt på hvordan verden ser ut rundt oss, med klimaendringer
og krig. Den kanskje mest fruktbare matjorda vi har i hele Europa,
i Ukraina, er stort sett minelagt og vil være ubrukelig i mange,
mange tiår.
Det er ikke bare for vår egen totalberedskap
og vår egen selvforsyning at vi må gjøre en ekstra innsats på jordvernet.
Nei, dette er en solidaritetshandling. Dette er en handling som
vi kan gjøre her, for hver sekk med korn og hver kasse poteter som
vi klarer å produsere selv her hjemme, betyr rett og slett at vi
i denne rike nasjonen slipper å gå ut på verdensmarkedet og kjøpe
den maten, drive opp prisene og i verste fall – om det er sånn at
vi har en veldig dårlig selvforsyning – tar maten fra tallerkenene
til fattige folk i andre deler av verden. Dette mener vi i Rødt
skal inn i Grunnloven.
Kathrine Kleveland (Sp) [11:20:37 ] : Enhver jordflekk som
dyrkes, er beredskap. Nedbygging av matjord er et ran fra framtidens
brødfat. Det er ingenting som er viktigere for oss enn mat når det
kommer til stykket. Nasjonal matproduksjon er levebrød for noen
– og matsikkerhet for mange. Ethvert land har rett og plikt til
mest mulig matproduksjon. Derfor er matproduksjon en naturlig del
av totalberedskapskommisjonens rapport som heter Nå er det alvor
– Rustet for en usikker fremtid.
Hurdalsplattformen sier at jordvernet skal
styrkes, og at jordvern skal bli et overordnet hensyn i arealforvaltningen.
Det har vært for lett å omdisponere jordbruksjord til andre formål.
Det skal gjøre vondt å bygge ned matjord, og vi må bruke flere grep
for å ta vare på matjorden. Derfor har Senterpartiet i regjering
lagt fram en ny jordvernstrategi med enda strengere krav til nedbygging.
Jo mindre nedbygging, jo bedre. Maksimal omdisponering av dyrket
mark skal være 2 000 dekar årlig innen 2030. Jordvern utøves i praksis
når kommunen går en ekstra runde for å se om det kan unngås å bruke matjord
til samferdsels- eller boligformål. Nå skal kommunene få bedre kunnskapsgrunnlag
å ta jordvernvalg ut ifra. Det er viktig.
Samtidig har krig og konflikt midt i Europas
kornkammer vist oss hvor viktig det er å ta vare på de arealene
vi kan produsere mat på. Godt jordvern er et viktig bidrag for å
nå flere av FNs bærekraftmål. FNs klimapanel har slått fast at alle
land må bruke de ressursene de har til å produsere mat. Jeg er glad
for at vår utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim
jobber for og snakker om internasjonal matsikkerhet hver dag.
For hvert mål god jordbruksjord vi bygger ned,
fratar vi kommende generasjoner muligheten til å dyrke nok korn
til å produsere 1 000 brød i året – for all framtid.
I 2020 fikk Verdens matvareprogram Nobels fredspris
etter forslag fra parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet.
Verden må ha mat, og vi har dessverre gått
fra å produsere nok mat i verden, men ikke å klare å fordele den, til
at vi sliter med å lage nok mat til verdens befolkning. God matjord
er en tilnærmet ikke-fornybar ressurs som må forvaltes i et evighetsperspektiv.
Derfor har representanter fra Senterpartiet vært med og foreslått,
og i dag skal vi i Senterpartiet stemme for, at jordvern skal skrives
inn i grunnloven.
Irene Ojala (PF) [11:24:03 ] : Landbruksjord i Norge forteller
om forfedrenes slit og om generasjoners evne til å ivareta økologisk
mangfold, bærekraft og matsikkerhet. I grunnlovsforslaget vi behandler
i dag, vises det til at det har tatt flere tusen år å opparbeide
store arealer med matjord som det tar noen timer å rydde bort med
maskiner.
Som finnmarking er det interessant å vise til
den finske etnografen Samuli Paulaharju som reiste rundt i Finnmark
tidlig på 1900-tallet. I boken Kvenene – et folk ved Ishavet beskrev
han hvordan finlendere og kvener som flyttet til ishavets kyst i
Finnmark og sørover, skulle lære seg å fiske på en himmelhvelving
av hav, men som for sikkerhets skyld tok med seg både spader, hakker
og ploger fra Finland. Ryktene hadde fortalt at landet ved ishavet
var svært karrig, og skulle de dyrke noe, måtte de lage matjorden
selv. Paulaharju beskriver hvordan folk gikk i fjæren og samlet
tare som de strødde over seljebevokste torvmyrer. Taren og algene
fikk mosen og røttene til å råtne. Året etter kunne bonden trekke
opp seljebuskene og lage ny jord.
Dette er det ikke bare kvenene eller finlenderne som
var del av. Til flere områder i Nord-Norge, også til Finnmark, kom
det folk fra sør som bosatte seg i områder med gode landbruksmuligheter.
På 1800-tallet kom det folk, ofte menn, fra Oppdal, Folldal, ulike
steder i Østerdalen osv. I løpet av en periode på 200 år har disse mennene
funnet sine partnere, de har funnet kjærligheten – de fant den med
samer, kvener og finlendere – og disse har sammen bygd opp landbruket
til store, flotte gårder med jord verdt å ta vare på.
De som kom til Finnmark og Nord-Norge, var hardtarbeidende
folk som forsto nødvendigheten av selvforsyning og verdien av jord.
Dette er i kontrast til at mer og mer av dyrket jord i hele landet
i dag fylles opp med kjøpesentre med flate tak, som Obs, Jysk, Jula,
Europris, Rema og IKEA.
Ifølge Statistisk sentralbyrå er det kun om
lag 3 pst. av landarealet i Norge som er dyrket mark. Mye av den beste
landbruksjorden i Norge ligger der utbyggingspresset er størst.
Vi må derfor våge å regulere utbyggingen av landbruksarealene stramt.
På den måten sikrer vi vår egen matforsyning, og vi sikrer også
at generasjoner etter oss kan leve av jorden og grøden den gir.
Det blir som sagt ikke mer jord – vi har ingen herre som skaper den
for oss.
18. april i år behandlet vi Meld. St. 11 for
2023–2024, om selvforsyning av jordbruksvarer og opptrappingsplan
for inntektsmuligheter i landbruket. Meldingen hadde også en ny
jordvernstrategi med et skjerpet mål om at årlige omdisponeringer
av dyrket mark etter 2030 ikke skal overstige 2 000 dekar. 2 000
dekar tilsvarer et areal på ca. 330 fotballbaner. Det vil si at
i løpet av ti år, vil vi ha bygd ned 3 300 fotballbaner. Det er
ganske mye, og det setter ting i perspektiv. Tall fra SSB viser
at det i 2022 ble omdisponert 3 500 dekar dyrket jord. I tillegg kom
omdisponeringen av 4 300 dekar dyrkbar jord. Det er en forskjell
der.
Dyrket jord som ligger brakk i 10–15 år, er
ingen katastrofe. Katastrofen inntreffer den dagen vi faktisk forstår
at vi trenger den matjorden som vi har lagt under asfalt. Da vil
vi oppdage at vi har gjort noe dumt, men da vil vi være litt for
sent ute.
Begrepet det grønne skiftet er noe vi snakker
ofte om i denne salen. Enkelt og greit handler det grønne skiftet
om økologisk mangfold, bærekraft og matsikkerhet. Da får vi en økonomi
i balanse, noe vi er nødt til å ha også i Norge.
Med dette som bakgrunn, stemmer Pasientfokus
for dette grunnlovsforslaget. Det tenker jeg alle i denne salen
også bør gjøre.
Lise Christoffersen hadde
her overtatt presidentplassen.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:28:25 ] : Norges grunnlov
er utgangspunktet for nasjonen Norges eksistens. Grunnloven sikret
oss utgangspunktet for nasjonsbyggingen. Uten den hadde vi ikke
vært her nå, uten den hadde det ikke vært noe storting. Det samme gjelder
maten vår.
Jeg er med og fremmer endring i § 112 for å
få inn vern av dyrket og dyrkbar mark i Grunnloven. For en senterpartist
er det selvsagt at jorda er utgangspunktet for alt liv. Det er jorda
og havet som har livnært generasjoner av nordmenn. Uten evnen til
å dyrke jorda hadde vi ikke hatt bosetting så langt nord eller holdt
fram med å forvalte jordarealene våre her.
Jeg er glad for at flere partier anerkjenner
jordas plass med tanke på trygghet, sikkerhet og overlevelse. I disse
dager er det krig i Ukraina, et land som er kjent som et kornkammer.
Vi omtaler landet slik fordi det betyr noe for flere land. Det betyr
noe for de mange folkene som tidligere kunne mettes av dette kornet,
og det betyr noe for både priser og marked ellers.
§ 112 i Grunnloven handler i dag i første ledd
om retten til et sunt miljø og om naturens produksjonsevne. Retten
til kunnskap om naturmiljø er omtalt i andre ledd. Jeg mener det
er helt på sin plass at samme bevissthet om matjorda kommer inn
og er nødvendig. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet er
ikke enig.
Man kan undres over om man kan ha noen nytte
av kunnskap om naturen uten å sette matjordas plass høyere. Den
avgjør jo i hvilken grad vi kan livnære oss, og selvforsyningen
avgjør beredskapen.
Grunnloven er vår høyeste rettskilde i Norge.
Andre lover som bryter med den, må vike. Jeg tror, stikk i strid med
det representanten Harberg og Høyre sier i dag, at det ville ha
gitt en stor virkning å ta vern av jorda inn i Grunnloven.
Flere av rettene til Norges innbyggere er alt
inne i Grunnloven. Som SV godt gjør greie for i dag, er jorda særs
konkret – og avgrenset. Når Grunnloven er så tydelig på retten en
har til et sunt miljø, må jeg si at jorda – og maten den lar oss
høste – henger tett sammen med og er en forutsetning for god helse.
Når Grunnloven alt slår fast at naturens produksjonsevne må bli
holdt ved lag, er det ikke til å forstå hvorfor selve jorda ikke
kan omtales.
3,7 pst. av Norges areal er jordbruksareal,
1 pst. er matjord. Stortingsflertallet har nylig slått fast et mål
om å øke selvforsyningsgraden til 50 pst. Da trenger vi ikke mindre,
men mer jord. Vi trenger ikke å diskutere jordas plass – vi må slå
det fast i Grunnloven.
Carl I. Hagen (FrP) [11:32:14 ] : Også dette har vært en interessant
debatt, hvor det er interesser som står mot hverandre – om et areal
skal brukes til f.eks. å produsere korn, eller om det skal bebygges
og man skal få noen til å bo der.
Det rare er at ingen har snakket om avkastningsverdiene
opp mot hverandre. Det er jo slik at når mye jord blir benyttet
til matvareproduksjon, er det ikke en enorm avkastning av det arealet
– hvis man skal tro bøndene generelt, som vel ikke skryter av at
de har en enorm avkastning ved å produsere korn eller jordbær eller
noe annet. De sier tvert om at det er veldig dårlig avkastning.
Den alternative økonomiske verdien av området snakker man sjelden
om.
Jeg kan bruke et eksempel fra ikke så langt
unna her: den alternative bruken av Sørkedalen, hvor man produserer
en del korn. Til en debatt, jeg tror det er ca. 20 år siden, i denne
sal hadde jeg regnet ut at man måtte ha 70 kr per kg korn for å
tilsvare tomteverdien – den alternative bruken av sørkedalsområdet.
Nå er det sannsynligvis enda mer.
Det er mange viktige debatter her i Stortinget.
En av dem er f.eks. problemet mange unge mennesker har med å komme
inn på boligmarkedet. Vi ser tv-reklamer om akkurat dette, hvor
man spør om man har spart siden man var tre år for å kunne få råd
til en bolig. En av metodene for å få ned boligkostnadene og boligprisene i
Oslo er selvsagt å bygge mange flere boliger, slik at det blir et
større tilbud av ledige boliger enn det er etterspørsel. Et av områdene
som lettest kunne bygges ut, er faktisk Sørkedalen. Der har man
allerede t-bane som kan forlenges opp, og man har kommunikasjon.
Som representanten Harberg sa, kunne man som betingelse for eventuelt
å bygge ut Sørkedalen med 30 000 boliger forlange at utbygger sørger
for å rydde arealer andre steder for å erstatte den dyrkbare marken
som blir borte i Sørkedalen, med dyrkbar mark et annet sted, slik
at det ikke går ut over den totale matvareproduksjonen.
Det er klart at noe matvareproduksjon i noen
områder har enormt mye større verdi som en annen utnyttelse, nemlig
som tomtegrunn, enn andre steder. Det varierer med beliggenheten.
Det er derfor denne helt ensidige holdning om at all matjord skal
bevares som matjord, bør erstattes av at man både kan flytte matjord
og rydde andre områder for å løse et annet samfunnsproblem. Og et
annet samfunnsproblem denne salen ofte diskuterer, er nettopp boligprisene
og vanskelighetene for unge mennesker med å komme inn i boligmarkedet.
Det andre området er at det heller ikke her
er noen veldig klare føringer for hva en grunnlovsendring skulle medføre
av praktiske konsekvenser i de enkelte saker. Det er ikke laget
noen føringer for en kommune som benytter sin selvstyringsrett til
å omregulere et område fra jordbruksområde, LNF-område, til boligbygging,
hvem som eventuelt kan klage på det og føre den saken for domstolene,
og hvilken endring denne eventuelle grunnlovstilføyelse skulle medføre
for domstolenes praktisering. Også her kan Stortinget gjennom sin
vanlige lovgivningsmakt endre forholdet i utnyttelse av et areal
på helt ordinær måte, uten å måtte gå om Grunnloven og derved flytte
beslutningsrett fra Stortinget og politiske styringssystemer og
over til rettsapparatet. Også denne rettsliggjøring er vi i Fremskrittspartiet imot,
som det flertallet i realiteten foreslår.
Nils T. Bjørke (Sp) [11:37:21 ] : Siste talar synest eg på
ein utmerkt måte forsterka kor viktig det er å grunnlovfesta jordvernet.
Å samanlikna tomteverdi med matproduksjon i eit æveperspektiv er
vel toppen av å vera meiningslaust, i mine auge. Det er forskjell
på at me skal ta vare på grunnlaget for matproduksjon framover og
lyfta det, og om ein kan byggja seg bustad. 97 pst. av arealet i
Noreg kan ein bruka til andre ting, det er ikkje matjord og areal
for jordbruksproduksjon.
Elles vil eg seia at debatten i dag berre har
forsterka mitt inntrykk av at det hadde vore viktig å grunnlovfesta jordvernet.
Eg er skuffa over Arbeidarpartiet og Venstre, som var veldig på
i debatten om allemannsretten, men som i dag faktisk ikkje eingong
vil argumentera for kvifor dei ikkje vil ha jordvernet inn i Grunnlova,
noko som er heilt grunnleggjande for å styrkja norsk matproduksjon
framover. Det har skuffa meg litt.
Elles har det vore ein god debatt, og eg vil
takka for debatten.
Audun Lysbakken (SV) [11:38:48 ] : Representanten Birgit Oline
Kjerstad har argumentert utmerket for hvorfor dette er et godt forslag,
så la meg bare komme med et par korte bemerkninger til slutt.
I denne debatten synes jeg vi i for liten grad
har vært inne på det som burde gjøre at flere partier som tidligere har
vært imot å grunnlovfeste jordvernet, nå burde ha sett på det på
nytt. Vi er rett og slett i en helt ny tid med nye utfordringer,
hvor vi både har sikkerhetspolitiske motsetninger som gjør at det
har blitt en økt felles bevissthet rundt nasjonal beredskap, og
vi har hatt en pandemi. Disse tingene til sammen gjør at stadig
flere ser at vi ikke kan være like avhengig av troen på global frihandel
og internasjonale produksjonskjeder, som det veldig mange trodde
på den tiden den nyliberale globaliseringen hadde sitt politiske,
økonomiske og ideologiske høydepunkt. Stadig flere land ser nå på
hvordan en bedre kan sikre sitt eget forsvar, sin egen matforsyning,
sin egen beredskap, reindustrialisere osv. Det at vi ikke bedre
sørger for at vi selv kan produsere mest mulig av den maten vi trenger
i Norge, er ikke å ta disse utfordringene tilstrekkelig på alvor.
Jeg tenker at representanten Hagens innlegg
f.eks. viser at liberalismen lever i beste velgående i Fremskrittspartiet,
til tross for at de ofte framhever de nasjonale sidene ved sitt
politiske prosjekt. Det er kanskje ikke så overraskende at høyresiden
holder fast ved dette. Jeg håper at Arbeiderpartiet vil tenke én
gang til rundt dette – aller helst i dag, selvfølgelig, men kanskje
mer realistisk til neste stortingsperiode. Jeg er helt sikker på
at dette forslaget vil bli fremmet på nytt. Det burde få en samlet
rød-grønn side bak seg. Det vil rett og slett være i takt med den
tiden vi går inn i, mens motstanden er mer i takt med den nyliberale
tiden vi går ut av.
Presidenten [11:41:24 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel