Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Tale ved 200-årsmarkeringen for Kielfreden

Stortingspresident Olemic Thommessens tale i Kieler Schloss, Tyskland, 14. januar 2014.

Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen

Kjære 

Landtagspresident
Minister-President
Borgermester

Kjære alle

Fred, fred i Norden skrev den norske avisa Tiden i januar 1814. Nyheten kom fra Kiel. Kong Frederik den sjette av Danmark og den svenske kongen Carl den trettende hadde inngått en fredsavtale. 

Men arkitekten bak avtalen var Sveriges kronprins Carl Johan. Det var hans ønske om å sikre seg fred og sikkerhet for Sverige, ved å legge Norge under den svenske kongen, som var bakgrunnen for freden i Kiel.

Carl Johan nådde målet. Det gjorde han ved å la Sverige kjempe sammen med de andre europeiske stormaktene mot Napoleons Frankrike.

Kieltraktaten påvirket de skandinaviske landene forskjellig. Danmark tapte Norge til Sverige. Norge fikk sin egen grunnlov i union med Sverige.

– Slutten på århundrer med krig

Men traktaten inngått her i Kiel på dagen i dag for 200 år siden markerte også slutten på århundrer med krig mellom de nordiske landene.

 

Kieltraktaten la grunnlaget for varige fredelige relasjoner mellom de nordiske landene.

Det er derfor med ydmykhet, stolthet og glede jeg er her i dag sammen med alle dere fra Tyskland, Danmark, Sverige og Norge. For å markere 200-årsdagen for Kielfreden.

 

Miraklenes år har mange kalt det – året 1814 i Norge. Det var her i denne byen at døren til frihet åpnet seg for Norge.

Med Kieltraktaten ble de mer enn 400 år gamle båndene til Danmark revet over. Det skapte plutselig et handlingsrom som gjorde det mulig å etablere et nytt politisk system i Norge. I et fritt Norge. Med en egen liberal grunnlov i 1814.

– Kjerneverdier som selvstendighet, frihet, åpenhet og toleranse

En grunnlov basert på at folket er representanter for den allmenne viljen. Med viktige kjerneverdier som selvstendighet, frihet, åpenhet og toleranse. Verdier som i dag kjennetegner vårt samfunn. Verdier frihetskjempere i land rundt om i verden kjemper for å oppnå. Verdier vi hegner om når de utfordres.

Disse kjerneverdiene berører oss, de engasjerer oss. Den gang som nå.

Og kanskje er det nettopp det universelle i disse verdiene som gjør at Norges grunnlov lever i beste velgående. Som den nest eldste fortsatt gjeldende grunnloven i verden.

Med Grunnloven av 1814 ble det moderne Norge født. Det demokratiske gjennombruddet skapte ringvirkninger. Demokratiseringsprosessen i resten av Skandinavia fikk liv. 

Grunnlov i Danmark i 1849

Danmark så til Norge. Norges grunnlov ble et viktig forbilde for Danmarks første grunnlov av 1849. 

Nettopp det å være hverandres forbilder, er en tradisjon vi har videreført i Norden. I dag står vi sammen som broderfolk. Styrken i det moderne nordiske samarbeidet handler først og fremst om evnen til å lære av hverandre og bruke hverandre som forbilder.

Kjære alle

Norges frihet kom altså i utgangspunktet utenfra. Den ble i tillegg betalt med andres blod.

Lidelsene til både soldater i felt og sivilbefolkningen i hertugdømmene Schleswig-Holstein og Kiel by var blant de betydeligste omkostningene for Norges plutselige frihet.

Det som skjedde her var en del av oppgjøret etter Napoleonskrigene. Europakartet ble tegnet på nytt. Et system for maktbalanse med nasjonalstatene som grunnlag ble dannet.

Napoleonskrigene og freden i Kiel var en påminnelse om at de nordiske landene både er medspillere i og avhengige av begivenhetene i verden rundt. 

Slik tilfellet også er i dag. I dagens omskiftelige Europa. Hvor vi er tettere sammenvevd enn noen gang. Hvor gamle fiender har blitt gode venner. Hvor samarbeidet er vår nøkkel til å løse kriser og til å komme gjennom mørke tider.

Styrket. Samlet.

– Tett integrert med Europa

Norge er ikke medlem av Den europeiske unionen. Likevel er vi tett integrert med Europa, og er svært avhengig av utviklingen i EU. Som europeiske brødre påvirker vi hverandre på godt og vondt.

Verdiene i vår grunnlov og i EU-grunnloven er begge fundert på demokratiske grunnverdier og grunnleggende menneskerettigheter. Vi ønsker det samme. Vi er alle europeere.

Både 1814 og utviklingen i etterkrigstidens Europa har vist at det er mulig å bringe en fredelig utvikling til en region med en svært konfliktfylt historie.

–  Rollemodeller for andre land og regioner

Sammen er vi viktige rollemodeller for andre land og regioner. Vi kan gi håp om fred og sameksistens andre steder i verden. Vi kan bidra til demokratibygging og utbredelse av universelle menneskerettigheter. Slik at nyheten om fred og forsoning forhåpentligvis i fremtiden vil komme fra land som i dag er preget av konflikt og brudd på menneskerettighetene. Slik nyheten om fred så avgjørende kom fra Kiel i 1814.

Avslutningsvis vil jeg gjerne takke alle som har bidratt til å gjøre denne markeringen i Kiel mulig.

En særlig takk til Landtag, Kiel by, bymuseet og universitetet, som har bidratt med engasjement, interesse, velvilje og betydelige ressurser, slik at vi kan markere vår felles historie og samtidig sette jubileet i et europeisk og nordisk perspektiv.

Jeg vil også gjerne rette en stor takk til de tyske og norske ungdommene som deltar her i dag.

Det er dere som er unge i dag som skal bygge videre på morgendagens demokrati. Og det er derfor ekstra gledelig at dere er til stede på denne historiske markeringen. Østlandssamarbeidet og Schleswig-Holstein har samarbeidet for å forberede ungdommene til dagens opptreden.

Sist oppdatert: 14.01.2014 12:30
: