Hovedformålet med en frihandelsavtale
mellom EFTA-statene og Makedonia er å stimulere til økt
samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene, og derigjennom å bidra
til økt stabilitet på Balkan og den økonomiske
utviklingen i Makedonia.
EFTA-statenes forhold til Makedonia må ses
i sammenheng med både de nære bånd EFTA
har hatt til det tidligere Jugoslavia og den omfattende utvikling
i Sentral- og Øst-Europa siden omveltningene i 1989-1990. Det
har gjennom det siste tiåret vært EFTA-statenes ønske å gjenopprette
nære forbindelser med statene i det tidligere Jugoslavia
så snart politiske og økonomiske forhold tillot
det.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Makedonia
anses å være et bidrag til iverksettelsen av Stabilitetspakten
for Sørøst-Europa. Pakten, som ble undertegnet
i juli 1999, har som mål å fremme utviklingen
av bl.a. demokratiske politiske prosesser, politisk og økonomisk
samarbeid i regionen, samt legge grunnlag for en sunn markedsøkonomi.
En overordnet målsetting er at statene i Sørøst-Europa
kan integreres fullt ut i de europeiske og atlantiske samarbeidsstrukturer.
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Makedonia er bygget
over samme lest som EFTAs øvrige frihandelsavtaler. Avtalen
inneholder således bestemmelser som bygger på den
senere tids utvikling i det internasjonale handelsregimet.
Avtalen omfatter med få unntak handel
med industrivarer, bearbeidede landbruksvarer, samt fisk og fiskeprodukter.
Det er parallelt forhandlet frem en bilateral landbruksprotokoll
mellom Norge og Makedonia. Avtalen fastslår også at
partene skal vurdere å utvide avtalen med hensyn til investeringer
og handel med tjenester.
I tilknytning til avtalen er det undertegnet
en tilleggsprotokoll som avspeiler en politisk forståelse
mellom partene når det gjelder gjennomføringen
av deler av avtalen, samt vilje hos partene til å videreutvikle
avtalen på bestemte områder.
I en protokoll til avtalen gis Norge rett til,
ved ratifikasjon, å unnta Svalbard fra avtalens geografiske
virkeområde, med unntak av de bestemmelser som gjelder
handelen med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.
Frihandelsavtalen er en multilateral avtale
mellom Makedonia på den ene siden, og EFTA-statene på den andre
siden. Folkerettslig er avtalen bindende mellom de enkelte EFTA-statene
og Makedonia gjennom identiske tekster.
I proposisjonens kapittel 2 gis en nærmere
oversikt over bakgrunnen og gjennomføringen av avtaleforhandlingene
med Makedonia. I kapittel 3 i proposisjonen gjøres det
rede for de viktigste forhandlingsresultatene, og kapittel 4 gir
en omtale av innholdet i de enkelte artikler i frihandelsavtalen.
Landbruksprotokollen mellom Norge og Makedonia er
inntatt i vedlegg 4 i proposisjonen. Protokollen inneholder en liste
over tollkonsesjoner fra henholdsvis norsk og makedonsk side, samt
opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Den inneholder
videre en klausul som forplikter partene til å søke å oppnå en utvikling
i handelen med landbruksvarer.
Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksprotokollen
mellom Norge og Makedonia medfører ikke særlige
budsjettmessige konsekvenser for Norge.
Utover vanlige oppgaver i forbindelse med Den
blandede komité samt toll- og opprinnelsesrelaterte regler, vil
ikke avtalen og landbruksprotokollen medføre administrative
konsekvenser. Avtalen følger som trykt vedlegg til proposisjonen
i engelsk språkversjon og uoffisiell norsk oversettelse.
Komiteen har ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av en frihandelsavtale
med tilhørende vedlegg og protokoller mellom EFTA-statene
og Makedonia, undertegnet i Zürich 19. juni 2000.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 10. januar 2001
Einar Steensnæs
leder |
Marit Nybakk
ordfører |
Haakon Blankenborg
sekretær |