Sammendrag

Hovedformålet med en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Kroatia er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene. Gjennom dette ønsker EFTA å bidra til økt stabilitet på Balkan, og styrke den økonomiske utviklingen i Kroatia.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Kroatia er bygget over samme lest som EFTAs øvrige frihandelsavtaler. Avtalen inneholder således bestemmelser som bygger på den senere tids utvikling i det internasjonale handelsregimet. Avvikling av eventuelle handelshindringer som kvantitative restriksjoner skal foretas fra avtalens ikrafttredelse. Avvikling av tollsatser må gjennomføres etter en tidsplan som er fastlagt på forhånd. Avtalen er asymmetrisk, noe som innebærer at Kroatia gis lengre tid enn EFTA-statene til å trappe ned sine tollsatser. På området tjenester og investeringer slår partene fast at de på sikt ønsker å utvikle og utvide samarbeidet. Avtalen omfatter med få unntak handel med industrivarer, samt fisk og andre marine produkter. Det er parallelt forhandlet frem en bilateral landbruksprotokoll mellom Norge og Kroatia. Det har vært en målsetting at frihandelsavtaler ikke må underminere etablerte norske miljøpolitiske holdninger og virkemidler.

Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksprotokollen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille kravet i GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde skal omfatte hoveddelen av samhandelen.

I tilknytning til avtalen er det undertegnet en tilleggsprotokoll som avspeiler en politisk forståelse mellom partene når det gjelder gjennomføringen av deler av avtalen, og vilje hos partene til å videreutvikle avtalen på bestemte områder.

I et vedlegg til avtalen gis Norge rett til, ved ratifikasjon, å unnta Svalbard fra avtalens geografiske virkeområde, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.

Fra EFTAs side har det også vært vurdert som viktig å etablere en avtale med Kroatia for å styrke nærværet i det kroatiske markedet i forkant av en eventuell kroatisk søknad om EU-medlemskap.

Frihandelsavtalen skal etter planen tre i kraft 1. januar 2002 for de stater som har sluttet seg til den, under forutsetning av at også Kroatia har sluttet seg til avtalen. I motsatt tilfelle trer den i kraft tre måneder etter ratifikasjon eller godkjenning. Det vises for øvrig til proposisjonens kap. 4 som nærmere omtaler de enkelte artikler.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Kroatia anses å være et bidrag til iverksettelsen og gjennomføringen av EUs stabilitetspakt for Sørøst-Europa. Stabilitetspakten ble undertegnet i juli 1999, og har som formål å fremme utviklingen av blant annet demokratiske og politiske prosesser, bidra til politisk og økonomisk samarbeid i regionen, og styrke grunnlaget for en sunn markedsøkonomi. En overordnet målsetting er at statene i Sørøst-Europa kan integreres fullt ut i de europeiske og atlantiske samarbeidsstrukturer.

Mesteparten av Norges samhandel med det tidligere Jugoslavia var med Kroatia. Norsk eksport til Kroatia er likevel begrenset, men har hatt en positiv utvikling de siste årene. I 2000 utgjorde vår eksport til Kroatia om lag 527 mill. kroner, en økning fra 203 mill. kroner i 1999. Norges eksport består hovedsakelig av olje, maskiner, elektroniske apparater, jern- og stålprodukter, og noe fersk oppdrettslaks. Den kraftige eksportøkningen i 2000 skyldes spesielt økning i eksporten av olje, som i 2000 utgjorde 42 pst. av Norges totale eksport til Kroatia.

Importen fra Kroatia til Norge var kun 44 mill. kroner i 2000, mens den var på hele 320 mill. kroner i 1999. Dette skyldes store leveranser av skip.

Næringslivets interesse for Kroatia er for tiden beskjeden. Et viktig element i samhandelen har vært leveranser av skip fra kroatiske verft og skipsutstyr fra norske bedrifter.

I 2000 ble det bevilget ca. 50 mill. kroner i bistand til Kroatia. Midlene gikk til rettshjelp for minoriteter, minerydding, støtte til den sivile politistyrken (OSSE), næringsutvikling og boligrehabilitering. Bistanden ble gitt på gavebasis. Samlet norsk bistand for 2001 ventes å utgjøre omlag 100 mill. kroner.

EFTA-statenes eksport til Kroatia er relativt beskjeden, men har økt de siste årene. Spesielt gjelder dette eksporten fra Sveits og Norge. Det eksisterer et stort eksportoverskudd i favør av EFTA-statene i samhandelen med Kroatia.

År 2000 ble et vendepunkt for forholdet mellom EU og Kroatia. Årsaken var demokratiseringen av landet som følge av parlaments- og presidentvalget i januar og februar. EU er den viktigste handelspartneren for alle landene i regionen.

Stabiliserings- og assosieringsavtalen (SAA) som nylig ble inngått med EU er den første formelle kontrakten av denne type mellom Kroatia og EU. Stabiliserings- og assosieringsprosessen tar sikte på å styrke den politiske og økonomiske stabiliteten i regionen og legge til rette for en gradvis integrering av landene i regionen i europeiske samarbeidsstrukturer.

SAA-avtalen inneholder blant annet tollnedtrappingslister som er forskjellige fra EFTA-Kroatia-avtalen, og i EFTAs disfavør på flere punkter. I tråd med frihandelsavtalens bestemmelse om at Kroatia skal gi like god behandling til partene til denne avtalen som det de gir til EU, har Kroatia tilbudt EFTA-statene å justere sine lister i tråd med EU-listene. EFTA har godtatt dette tilbudet.

Kroatia opplevde i 1999 og 2000 en alvorlig konjunkturnedgang, men den økonomiske utviklingen viser nå positive tendenser. Sentralbanken kalkulerer med en vekst i BNP på 4 pst., i tillegg til redusert underskudd på statsbudsjettet og handelsbalansen. BNP per innbygger var i 1999 ca. 4 500 USD. Dette er halvparten av BNP per innbygger i nabolandet Slovenia, men omtrent på samme nivå som Ungarn.

I 2000 eksporterte Kroatia varer til en verdi av 4,4 mrd. USD. Eksportverdien utgjør imidlertid bare 55 pst. av den samlede importverdien, og handelsunderskuddet var i 2000 på over 3,5 mrd. USD.

Kroatia står overfor en rekke strukturelle og økonomiske problemer. Det er en ubalanse mellom størrelsen på den nasjonale arbeidsstyrken og den store delen av befolkningen som er berettiget til pensjoner. En langsom industriell utvikling setter spørsmålstegn ved hvorvidt den negative økonomiske trenden i Kroatia faktisk er snudd. Restruktureringen er fortsatt ikke kommet langt, og den teknologiske infrastrukturen er lite moderne. Kroatisk produksjon er videre hemmet av liten evne til markedsøkonomisk tenkning. Et stort problem for den kroatiske økonomien er at det tradisjonelle eksportmarkedet, Øst-Europa, falt bort på 90-tallet. Det kroatiske markedet vil åpnes sakte for europeiske produkter gjennom SAA-avtalen med EU.

Regjerings- og presidentvalgene i januar og februar 2000 innledet en ny epoke i Kroatias forhold til omverdenen. Det nye politiske lederskapet i Zagreb har iverksatt et omfattende innenriks- og utenrikspolitisk reformprogram. Sentrale elementer er grunnleggende økonomiske reformer, og en handels- og utenrikspolitisk tilnærming overfor euro-atlantiske samarbeidsstrukturer.

Kroatias viktigste utenrikspolitiske mål er snarlig medlemskap i EU og NATO. Denne politikken har bred oppslutning.

Den nye regjeringen har intensivert arbeidet med retur av flyktninger, herunder retur av serbiske kroater som flyktet fra landet.

Forholdet mellom FNs straffedomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Kroatia bedret seg radikalt etter regjeringsskiftet i Kroatia i 2000.

Forholdet til nabolandene er generelt godt. Den nye regjeringen støtter gjennomføringen av den såkalte Dayton-avtalen og legger stor vekt på å ha et korrekt forhold til Bosnia-Hercegovina (BiH). Dette gjelder ikke minst forholdet til den kroatiske befolkningsgruppe i BiH.

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Kroatia og den bilaterale landbruksprotokollen mellom Norge og Kroatia medfører ikke særlige budsjettmessige konsekvenser for Norge.

Utover vanlige oppgaver i forbindelse med Den blandede komiteen, samt toll- og opprinnelsesrelaterte regler, vil ikke avtalen og landbruksprotokollen ha administrative konsekvenser.

Komiteens tilråding

Komiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i ratifikasjon av en avtale med tilhørende vedlegg og protokoller mellom EFTA-statene og Republikken Kroatia, undertegnet i Vaduz 21. juni 2001 (frihandelsavtale).