Etter initiativ fra Statsministerens kontor fikk Statsbygg i januar 1999 i oppdrag å utarbeide et skisseprosjekt for et representasjonsanlegg for regjeringen med statsministerbolig basert på en samlet bruk av de tre statlige eiendommene Parkveien 45, Riddervoldsgate 2 og Inkognitogate 18 i Oslo.
Statsbygg fant at de tre statlige eiendommene i fellesskap danner et meget godt utgangspunkt for et funksjonelt og sikkerhetsmessig godt, statlig representasjonsanlegg med statsministerbolig.
Statsbygg framla et skisseprosjekt i mars 1999 med en total kostnadsramme på 125,6 mill. kroner.
I august 2000 ble forprosjektet ferdigstilt med en total kostnadsramme på 212,8 mill. kroner.
Man har ikke funnet fram til noen annen eiendom med sentral beliggenhet til Oslo sentrum som fremstår som bedre egnet for prosjektering med sikte på å etablere en statsministerbolig med representasjonsarealer.
Oppdaterte kostnadsberegninger som Statsbygg har foretatt, viser at totalkostnadene for å gjennomføre det samlede regjeringsanleggprosjektet vil være 254 mill. kroner (inklusive kunstnerisk utsmykning).
Totalkostnadsbeløpet reflekterer det faktum at man her står overfor et komplekst prosjekt der det ligger en hovedutfordring i å kombinere sikkerhetskrav med ivaretakelse av antikvariske hensyn.
Etter Regjeringens syn er det klare fordeler ved å etablere et representasjonsanlegg for regjeringen med utvidete innkvarterings- og møteromsfasiliteter samt en egen statsministerbolig.
Sikkerhetsmessig er det fornuftig å etablere ett samlet anlegg som både rommer egnede representasjonslokaler for regjeringen og en statsministerbolig. For en statsminister vil det i tillegg være praktisk nyttig å bo sentralt i en bolig med tilknyttede representasjonsarealer.
Ut fra en totalvurdering finner Regjeringen å ville anbefale at en går videre med å realisere et regjeringsanlegg ut fra det bearbeidede forprosjektet som foreligger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til at Statsministerens kontor i januar 1999 ga Statsbygg i oppdrag å utarbeide et skisseprosjekt for et representasjonsanlegg for regjeringen med statsministerbolig basert på en samlet bruk av de statlige eiendommene i Parkveien 45, Riddervoldsgate 2 og Inkognitogate 18 i Oslo. Statsbygg mente at de tre statlige eiendommene i fellesskap ville danne et godt utgangspunkt for en funksjonell og sikkerhetsmessig god løsning.
Komiteen viser videre til at Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 (Innst. S. nr. 236 (1998-1999)) besluttet å videreføre prosjektet frem til et ferdig prosjekt før endelig beslutning om en evt. gjennomføring av prosjektet ble fattet. I Statsbudsjettet for 2002 ble det varslet at en ikke ønsket å gå videre med prosjektet.
I Statsbudsjettet for 2002 ble det imidlertid bebudet at Statsbygg var bedt om å bearbeide forprosjektet for Inkognitogaten 18, og i tillegg vurdere om det var mulig å prosjektere en statsministerbolig med en annen beliggenhet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det ikke har vært mulig å finne fram til noen annen eiendom med sentral beliggenhet til Oslo sentrum som er egnet til å etablere en statsministerbolig med representasjonsarealer. På denne bakgrunn har Statsbygg bearbeidet forprosjektet. De oppdaterte kostnadsberegninger viser at totalkostnadene for å gjennomføre et samlet anlegg vil være 254 mill. kroner. Totalkostnadene viser at man står overfor et sammensatt prosjekt hvor hovedutfordringen har vært å kombinere sikkerhetskrav med å ivareta antikvariske hensyn. Flertallet har videre merket seg at det er lagt inn en margin for forventede, men ikke kjente kostnader på 36,6 mill. kroner og en reserve på 21,9 mill. kroner. Statsbygg regner med å bruke 1-1,5 år på detaljprosjektering og at byggetiden vil være ca. 2 år.
Flertallet er enig i at det er klare fordeler ved å etablere et representasjonsanlegg for regjeringen med utvidede innkvarterings- og møteromsfasiliteter, samt egen statsministerbolig.
Flertallet har merket seg at den nåværende gjesteboligen i Parkveien 45 i første rekke benyttes til møter, mottagelser og middager.
Flertallet er enig i at man ved å bygge ut de to tilstøtende eiendommene vil kunne få et mer funksjonelt og helhetlig representasjonsanlegg for regjeringen.
Flertallet vil peke på at det i løpet av den senere tid både nasjonalt og internasjonalt har vært hendelser som har synliggjort behovet for å etablere en bedre sikkerhet rundt regjering og statsminister. Flertallet vil derfor understreke at det av sikkerhetsmessige årsaker er fornuftig å etablere ett samlet anlegg som rommer både egnede representasjonslokaler for regjeringen og en statsministerbolig.
Flertallet mener i tillegg at det vil være praktisk og nyttig for statsministeren å bo sentralt i en bolig med tilhørende representasjonslokaler. Flertallet er videre enig iat staten bør tilby et gjesteanlegg som kan romme besøkende, som staten er forpliktet til å dekke utgiftene for i henhold til eksisterende normer for besøk av utenlandske delegasjoner. Flertallet har merket seg at det er behov for å utvide møteromskapasiteten i forhold til dagens lokaliteter, både for gjester som er innlosjert og for andre møtearrangementer. Videre mener flertallet at det er en fordel med ett samlet regjeringsanlegg hvor en kan trekke på felles ressurser mht. ulike støttefunksjoner.
Komiteen vil understreke at den legger til grunn at statsministeren skal benytte statsministerboligen.
Gjeldende regler for fordelsbeskatning av fri bolig vil kunne føre til en vesentlig økonomisk belastning for statsministere som ikke har pendlerstatus med utgifter til egen bolig på hjemstedet. Med bakgrunn i statsministerboligens særstilling med hensyn til bruk og sikkerhet, mener komiteen derfor at departementet bør vurdere behovet for å foreta særlige tilpasninger i skattereglene for statsministerboligens vedkommende.
Ut fra en totalvurdering vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtte forslaget om å etablere et representasjonsanlegg for regjeringen med statsministerbolig.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at prosjektet medfører store kostnader og vil understreke betydningen av at rammene for prosjektet ikke overskrides.
Dette flertallet ber derfor Regjeringen gå videre med å realisere planene ut fra det bearbeidede forprosjektet som foreligger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å balansere behovet for sikkerhet for statsminister og regjering opp mot de ulemper og den usikkerhet man påfører andre. Disse medlemmer viser til at statsministerboligen nå er foreslått plassert i et strøk som inneholder mange boliger.
Det er allerede i dag spesielle sikkerhetsbehov rundt arrangement i representasjonsboligen i Parkveien - som beboerne oppfatter som en belastning.
Disse medlemmer ser at sikkerhetsbehovet for en fremtidig statsministerbolig langt kan overgå det som i dag er nødvendig for dagens representasjonsbolig. Selv i vår del av verden må vi regne med at slike behov kan øke i styrke og dermed påføre omgivelsene ytterligere belastninger.
Disse medlemmer viser til at med Regjeringens forslag vil statsministerboligen bli plassert nær eksisterende privathjem. I samme gate går også en trikkelinje som ikke kan ta alternative traseer i situasjoner hvor sikkerhetsberedskapen må økes. Disse medlemmer minner også om at den foreslåtte lokalisering er i umiddelbar nærhet til Slottet. Å plassere et nytt mulig terrorobjekt i Slottets nabolag kan ikke være gunstig.
Disse medlemmer mener at hvis sikkerhet skal være en sentral begrunnelse for lokalisering av statsministerbolig/representasjonsanlegg, bør dette plasseres andre steder. Spesielt steder med større avstand til "tredjepart" bør vurderes.
Etter disse medlemmers mening er det andre viktige argumentet for en statsministerbolig med tilhørende representasjonsanlegg, behovene ved representasjon. Disse medlemmer påpeker at allerede i dag brukes villaen i Parkveien til slike formål.
Disse medlemmer mener at når det gjelder representasjon, gjelder det å balansere mellom ønsket om egnede lokaler, forhold til ambassader og andre institusjoner, og bevaring av nabolaget. Villa Parafina (Parkveien 45) i Parkveien er flott. Samtidig minner disse medlemmer om at statens bruk av boligen allerede i dag er til belastning for nabolaget. Det finnes også eksempler på sikkerhetstiltak som forringer de kulturhistoriske verdier. Disse medlemmer mener at de belastninger som et slikt representasjonsanlegg påfører nabolaget, må veies opp mot behovet for å plassere anlegget der. Det bør være mulig å finne andre lokaliseringer som også tilfredsstiller behovet for representasjon.
Disse medlemmer viser til at nærheten til sentrum og andre lands ambassader av Regjeringen blir trukket frem som positive aspekter ved en lokalisering som foreslått. Både statsministerens private behov (som blant annet foreslås dekket med et avskjermet hageanlegg) og anleggets behov for å fungere til representasjon, må tilfredsstilles. Det er på det rene at prosjektet vil bli svært dyrt. Over 250 mill. kroner er en betydelig sum. Disse medlemmer mener dette i seg selv bør være grunnlag for å se på andre løsninger.
Disse medlemmer anbefaler at det utredes en statsministerbolig med en annen lokalisering enn i det bebodde, tett trafikkerte strøket direkte bak slottet.
Disse medlemmer anbefaler at man utreder om det er lokaliseringer i Oslo eller i de omliggende kommuner som kan egne seg som alternativ lokalisering.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede mulig etablering av statsministerbolig med en annen lokalisering enn den foreslåtte. I utredningen bør man vurdere andre lokaliseringer i Oslo eller i de omliggende kommuner som kan egne seg som alternativ lokalisering."
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter forslaget om at det etableres et representasjonsanlegg for regjeringen med statsministerbolig. Dette medlem mener at totalkostnadene bør holdes innenfor en ramme på 200 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gå videre med å realisere planene om etablering av et representasjonsanlegg for regjeringen med statsministerbolig innenfor en ramme på 200 mill. kroner."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen utrede mulig etablering
av statsministerbolig med en annen lokalisering enn den foreslåtte.
I utredningen bør man vurdere andre lokaliseringer i Oslo
eller i de omliggende kommuner som kan egne seg som alternativ lokalisering.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen gå videre
med å realisere planene om etablering av et representasjonsanlegg
for regjeringen med statsministerbolig innenfor en ramme på 200
mill. kroner.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 22 (2003-2004) - om etablering av et representasjonsanlegg for regjeringen med statsministerbolig - vedlegges protokollen.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 25. mars 2004
| Sonja Irene Sjøli |
| leder og ordfører |