Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [13:09:21]: (ordfører for saken): Saken vi skal behandle nå, omhandler et forslag fra Venstre om å likestille og likebehandle lokalt produsert alkohol.

Det har de siste årene vokst frem en bred politisk forståelse av at satsing på lokalt produsert mat og drikke vil være et viktig bidrag for norsk landbruk, for distriktene og for reiseliv. Dette gjelder både for gårdsbruk og for små, lokale brennerier. Vår oppgave blir da å legge til rette for at dette kan la seg gjennomføre.

I lang tid kunne det se ut som om det var tverrpolitisk enighet om at dette måtte på plass. En rekke personer fra regjeringspartiene – inkludert statsråder – har gjentatte ganger vært ute i media og støttet intensjonen med dette forslaget. At de som har vært opptatt av disse spørsmålene, har trodd at regelverket nå skulle endres, er derfor ikke så veldig rart. Regjeringspartiene har til slutt bestemt seg for, tradisjonen tro, å stemme imot forslaget, selv om noen av deres egne representanter i denne sal har varslet at de vil stemme for forslaget. Voteringen kan derfor bli noe spennende. Regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti, begrunner sin stemmegivning med hensynet til å beholde vinmonopolordningen og reklameforbudet for alkoholholdige varer.

Statsråden varsler i sitt brev endringer i alkoholloven, men vinmonopolordningen og reklameforbudet skal beholdes. Det er også klart at man ikke ønsker å gi mulighet for å informere på egne Internett-sider. Man ønsker heller ikke å tillate salg av lokalt produsert alkohol – og heller ikke å tillate servering av lokalt produsert alkohol. Dette stemmer man imot i dag. I tillegg sier statsråden i sitt brev til komiteen at det kan gis unntak fra reklameforbudet via forskrifter – noe statsråden fraråder – men viser til at en endring i alkoholloven egentlig ikke er nødvendig.

Oppsummert kan man si at alle ønsker seg lokalprodusert mat og drikke. Alle mener det er viktig, og en rekke gode argumenter for hvorfor har kommet godt frem under behandlingen av forslaget. Men ikke alle er villige til å ta tak for at man skal lykkes med det samme.

«Forskjellsbehandling er et paradoks», står det i et intervju med næringsminister Trond Giske i aftenposten.no den 7. juni. Det er et faktum at omsetningen av vin og brennevin har økt de siste årene, mens omsetningen av øl har gått ned. Man kan spørre seg om dette er en villet politikk. Vinmonopolet kan i hvert fall informere om sine produkter på egne nettsider – ølbransjen får ikke lov til å gjøre det samme. Det er denne forskjellbehandlingen næringsministeren kaller et paradoks, men han er ikke blitt hørt.

På nettsidene til Vinmonopolet får vi reinspikka reklame for alkohol. Sammen med bildet av en fristende pizza står det å lese: «Hjemmelaget pizza kan varieres i det uendelige etter smak og behag. Pizza med skalldyr går godt sammen med hvitvin, gjerne av Chardonnay.» Om du går inn på nettsiden Drikkeglede, vil du ha problemer med å se forskjell på dette og Vinmonopolets sider. Det eneste du forstår, er at den ene siden handler om øl, den andre handler om vin og brennevin. Men det er én stor forskjell: Nettsiden Drikkeglede er forbudt. Direktoratet viser til at reklameforbud for alkohol betyr at selv om teksten ikke inneholder navn på, eller bilde av, drikken, og selv om ordet alkohol ikke er med, anses det som reklame – og dermed brudd på alkoholloven.

I VG den 3. oktober leste jeg en kronikk som jeg vil anbefale flere å lese. Forfatteren Dagfinn Nordbø forteller fra et opphold i Ulvik. Han sier bl.a.:

«Det ble anledning til å smake litt på godsakene også, og jeg lover at denne karens eplesider rager flere klasser over det mest oppskrytte og masseproduserte sprudlevann fra kontinentet. Men kan jeg kjøpe med meg en flaske? Nei, dessverre. (…) Vi er i Norge, landet der enhver nordmann kan gå på nettet og bestille alkoholholdige drikker fra en hvilken som helst produsent i utlandet – men ikke fra bonden i Norge. (…) Jeg kan gå på Coop i Ulvik og kjøpe øl fra et svenskeid bryggeri, men ikke lokale drikkevarer.»

Og han oppsummerer bl.a. med følgende:

«(…) i Balestrand brennes det nå edle varer av epler, i Seljord lages det vin av skogsbær og i Finnmark av krekling. Men i Norge skal vi regulere og gjemme bort resultatene av Herrens grøde så omhyggelig det lar seg gjøre.»

Bedre kan det ikke sies – og landbruksministeren blir ikke hørt.

Fremskrittspartiet er opptatt av arbeidsplasser, av distriktene, landbruket samt gode norske matvarer og drikkevarer, og vi ønsker å finne løsninger på de utfordringene og problemene som blir forelagt oss. Derfor fremmer vi forslag til endringer.

Jeg tar hermed opp de forslag i saken som Fremskrittspartiet står alene om, og de forslag som Fremskrittspartiet fremmer sammen med Høyre.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Jorodd Asphjell (A) [13:14:46]: Norge har en restriktiv alkoholpolitikk som det har vært og er bred støtte for i Stortinget. Det skulle være viktig for all vår alkoholpolitikk knyttet til både forebygging, behandling og ettervern. Målet for alkoholpolitikken er å redusere det totale forbruket av alkohol i samfunnet vårt, enten det er av øl, vin eller brennevin.

De forslagene som nå er lagt fram, vil være med og undergrave kanskje både vinmonopolordningen og reklameforbudet for alkoholholdige drikker, som det har vært et bredt politisk flertall for i Stortinget – monopolordningen er imidlertid noe som er EØS-rettslig problematisk.

Regjeringen er opptatt av at norske småskalaprodusenter skal få mulighet til å omsette lokale tradisjonsdrikker, men da innenfor Vinmonopolets butikker og sortiment.

Komiteens flertall er fornøyd med at det i løpet av kort tid vil bli betydelige forbedringer i mulighetene for å omsette norske småskalaprodukter gjennom disse ordningene. Det samme flertallet ber også statsråden rapportere til Stortinget på egnet måte, slik at en får en god orientering om erfaringene med å tilby produkter fra norske småskalaprodusenter i Vinmonopolets butikker.

Komiteens flertall er selvsagt opptatt av at en skal ivareta norske mat- og drikketradisjoner, men dette kan selvsagt ikke gå foran hensynet til folkehelsen. Det er nettopp det som er god forebygging på mange områder.

Flertallet er enig med statsråden i at hensynet til monopolordningen må gå foran norske produsenters ønske om å få solgt til forbruker fra egen gårdsvirksomhet.

Når det gjelder det andre forslaget, om oppmyking av reklameforbudet, vil også flertallet understreke at reklameforbudet både har en forbruksreduserende og holdningsskapende begrunnelse, som vi har gått inn for tidligere. Stortinget har jo også tidligere vedtatt å gå imot disse forslagene.

Saksordføreren viser til Sverige, Finland og andre land. Men nå ser vi også at den samme debatten foregår i Sverige om hvordan de skal kunne komme seg unna diskrimineringsforbudet i EU, ikke bare ved at gårdssalget får rett til å selge ikke bare egenproduserte drikker, men også egenproduserte drikker fra andre land. Ja, hva betyr det – egenproduserte drikker fra Tyskland, Frankrike, Italia osv.? Det vil i alle fall være med og undergrave den vinmonopolordningen vi har i Norge i dag.

Flertallets innstilling er at vi ikke bifaller de forslagene som er framsatt.

Bent Høie (H) [13:17:56]: (komiteens leder): Siden det er fredag ettermiddag, og mange sikkert skal ha flyet hjem, skal jeg være veldig kort. Kanskje noen skal hjem og nyte noen av de produktene som omtales i dette forslaget.

Jeg vil bare si at vi vil takke Venstre for å ha tatt opp en viktig problemstilling som dreier seg om to helt vesentlige forhold, nemlig for det første den muligheten som lokalprodusenter har, og vil kunne ha, til å kunne drive med salg av sine gårdsprodukter, og for det andre den lange tradisjonen Norge har innenfor ølbrygging, og det viktige ved å ivareta den kulturen.

Det er for Høyre også et vesentlig spørsmål, samtidig som Høyre også er opptatt av både å sikre vinmonopolordningen og å sikre reklameforbudet – som vi opplever som helt vesentlige virkemidler i den norske alkoholpolitikken i avveiingen mellom det at alkohol er en lovlig vare som folk skal få kjøpe, men ikke en vanlig vare fordi den også har en del negative sider. Derfor har vi sammen med Fremskrittspartiet i denne saken fremmet to forslag som er noe mer presisert i forhold til de opprinnelige forslagene i dokumentet, og som nettopp vil understreke at vi mener det er fullt mulig å oppnå det som forslagsstilleren her ønsker, samtidig som vi er godt innenfor grensen av både reklameforbudet og vinmonopolordningen, som må være en forutsetning for å kunne gjøre dette. En kan av og til få et inntrykk av at en, når en diskuterer endringer i norsk alkohollovgivning, er så livredd for å undergrave disse ordningene at en ikke i det hele tatt tør se på det eller gjøre noe med det, men helst vil sitte med hendene foran både øyne og ører. Det må være mulig å se på hva en gjør i andre land, diskutere mulige løsninger og komme fram til ting som både ivaretar våre interesser og ivaretar vinmonopolordningen og reklameforbudet. Det mener vi at forslagene nr. 1 og 2 i denne saken vil gjøre.

Kjersti Toppe (Sp) [13:20:30]: Vi behandler i dag et representantforslag som går ut på å endre alkoholloven slik at det tillates demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse, og en endring i alkoholloven slik at produsenter av alkoholholdige drikker får informere om produktene sine på egne Internett-sider.

Flertallet henviser i saken til at det er hensynet til å beholde vinmonopolordningen og reklameforbudet for alkoholholdige varer som avgjørende viktige deler av vår alkoholpolitiske virkemiddelpakke som er bakgrunnen for at forslagene ikke bifalles på det nåværende tidspunkt.

Vi viser i saken også til statsrådens brev til komiteen, der det varsles at regjeringen vil fremme forslag om endringer i alkoholloven når det gjelder salg i egen virksomhet for produsenter av alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol. Regjeringspartiene er opptatt av at lokale småskalaprodusenter skal få bedre mulighet til å markedsføre og selge sine varer enn det som har vært tilfellet til nå. Derfor er det veldig positivt at det i tillegg til endringen som kommer for salg i egen virksomhet av alkoholholdig drikk inntil 4,7 volumprosent, i det siste også har skjedd en betydelig endring fra Vinmonopolets side til fordel for å ta lokalproduserte varer inn i vareutvalget.

Vi kan lese på Vinmonopolets hjemmesider følgende:

«Innenfor gjeldende regelverk ønsker Vinmonopolet å tilrettelegge for salg av produkter fra lokale småskalaprodusenter. Vi vil derfor gjøre tilpasninger og justeringer i våre innkjøpsordninger, butikker og i vår nettbutikk.»

Det er per september måned lansert 23 norske produkter i Vinmonopolets sortiment hittil i år, mot fire i hele fjor. Norske småskalaprodukter vil bli samlet i en egen oversikt i produktlister og i nettbutikken. Det vil etter hvert også finnes en egen «norsk» hylle i butikkene. Det er laget en egen strategi for satsingen på lokale produkter som det gis detaljert informasjon om på Vinmonopolets nettsider. I løpet av kort tid vil det altså bli en betydelig forbedring i mulighetene for å omsette norske småskalaprodukter gjennom Vinmonopolet. Poenget er at de småskalaproduktene som tas inn i Vinmonopolets sortiment, vil gis den samme produktinformasjon som andre varer uten at dette blir i strid med reklameforbudet. Erfaringene med Vinmonopolets nye strategi har vi i denne saken bedt om at Stortinget blir informert om på egnet måte.

Regjeringspartiene viser i merknadene også til at vi er kjent med at det i Sverige utredes om det der kan åpnes for direktesalg av lokalproduserte alkoholholdige varer uten at dette kommer i strid med reglene for salgsmonopolet og EU-reglene. I merknader til saken understreker vi at politisk ledelse og departementet bør følge nøye med på denne prosessen og det arbeidet som skjer i Sverige, med tanke på erfaringsoverføringer.

Det er kjent at mange i Senterpartiet er veldig opptatt av å få til en slik ordning som Venstre foreslår i sitt representantforslag. Det gjelder f.eks. siderprodusenter i Hardanger, som ligger i mitt hjemfylke. Samtidig er vi i Senterpartiet klare på at slike ordninger ikke må gjennomføres uten at vi kan være trygge på at monopolordningen ikke utfordres.

Laila Dåvøy (KrF) [13:24:15]: Kristelig Folkeparti stiller seg bak det som er sagt om at salg av alkohol fra lokale produsenter og markedsføring vil true vinmonopolordningen og reklameforbudet for alkoholholdige varer. Alkoholpolitikken, der Vinmonopolet og reklameforbudet er sentrale deler, bør ligge fast.

Sannsynligvis er ikke intensjonen til forslagsstillerne å svekke den norske alkoholpolitikken. Isolert sett er noen gårdsutsalg med egenprodusert øl, vin eller sprit ikke det som velter alkoholpolitikken. Produsentene har i dag, med skjenkebevilling, lov til å servere egne produkter til sine gjester. Men hvis salg direkte fra produsent fører til at hele vinmonopolordningen faller, da har brått disse utsalgene fått svært store konsekvenser.

At flere statsråder i den rød-grønne regjeringen har tatt til orde for slike utsalg fra produsenter, er litt overraskende. Men jeg er likevel glad for at helsekomiteen er enig med Kristelig Folkeparti i konklusjonen, og at helseministeren også har vært veldig klar i sin holdning her.

Landbruksministeren har vist til Finland i denne sammenheng. Der har 49 gårdsutsalg blitt redusert til 36 på grunn av manglende lønnsomhet. Gårdssalg har skapt 100 arbeidsplasser, men de aller fleste av disse nye arbeidsplassene er knyttet opp til produksjonen og ikke til salget av produktene.

I Sverige utredes det, som også representanten Toppe var inne på, om det kan åpnes for direktesalg av lokalproduserte alkoholholdige varer uten at dette kommer i strid med reglene for salgsmonopolet og EU-reglene. Denne utredningen skal være ferdig 1. januar 2011. Ifølge oppslag i svenske aviser de siste dagene tyder konklusjonen i utredningen på at de lokale produsentene også vil måtte selge tilsvarende produkter fra andre land. DN i Sverige skriver:

«Gårdsbutiker ska inte bara tillåtas sälja egenproducerad alkohol. De ska också få sälja sprit, vin eller öl av andra tillverkare. Det är, erfar DN, slutsatsen i den utredning om gårdsförsäljning som snart läggs fram.»

I Sverige ser det altså ut til man kun kan komme seg unna diskrimineringsforbudet i EU ved at gårdssalgene får rett til å selge egenproduserte drikker, men at de da også må selge egenproduserte drikker fra andre land i EU. Det vil i så fall være en gedigen uthuling av monopolordningen, og det håper jeg det ikke er noen som ønsker.

Borghild Tenden (V) [13:27:14]: Takk til saksordføreren for en grundig redegjørelse av representantforslaget fra Venstre. Dette er en sak som Venstre har jobbet lenge med, og som har sterk støtte bl.a. i reiselivsnæringen, og fra sentrale rød-grønne representanter, som saksordføreren var inne på.

Vi ønsket nå å teste om det er en reell politisk vilje til å gjøre noe med lovendringen, men den gang ei. Soloutspillene fra landbruksminister Brekk, næringsminister Giske og rød-grønne representanter her på Stortinget har liten verdi. Det bør reiselivsbransjen merke seg.

Venstre mener at satsing på lokal produksjon av mat og drikke basert på lokale råvarer er viktig for fremtiden til norsk landbruk, reiselivsnæringen og levende bygdesamfunn. Derfor bør vi også stimulere til økt lokal småskalaproduksjon av øl, vin og sider.

Det offentlige virkemiddelapparatet, bl.a. gjennom Innovasjon Norge, har vært en viktig bidragsyter til en satsing på lokal produksjon av mat og drikke. Det viser seg imidlertid at regelverket knyttet til produksjon, distribusjon og servering ofte er en hemsko for at produksjonen skal lykkes. Ikke minst gjelder dette alkoholholdige drikker. Et eksempel er en siderprodusent i Hardanger, som representanten Toppe også var inne på, som fikk innovasjonspenger til utvikling av en siderfabrikk, inkludert en Internett-side som orienterte om fabrikken, men som ble nektet av Sosial- og helsedirektoratet å opplyse om sideren på Internett-siden. Dette blir litt underlig.

Nå har enkelte representanter fra Arbeiderpartiet – i alle fall én – varslet om at vedkommende vil stemme for at småskalaprodusenter får selge egenprodusert alkohol i forbindelse med ny landbruksmelding, men altså ikke i dag. Forstå det den som kan.

Avslutningsvis: Venstre vil i dag stemme for forslagene nr. 1 og 2 i innstillingen med den samme begrunnelse som Høyres Bent Høie ga, og på bakgrunn av svaret fra helseministeren.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:29:52]: Norge har lange tradisjoner for å ha en helhetlig alkoholpolitikk. De viktigste virkemidlene er bevillingssystemet, vinmonopolordningen, begrensede salgs- og skjenketider, bestemte forbud og påbud, herunder reklameforbudet, lovbestemte aldersgrenser og en restriktiv avgiftspolitikk. Disse restriktive virkemidlene har vist seg effektive for å nå de alkoholpolitiske målene. I Opptrappingsplan for rusfeltet har regjeringen sagt at disse virkemidlene skal opprettholdes.

Det er viktig at vi opprettholder forbudet mot å reklamere for alkohol. Det finnes noen få nødvendige unntak, bl.a. for å gjøre det praktisk mulig å omsette alkohol til neste salgsledd. Vinmonopolet og selgere med salgsbevilling har lov til å informere forbrukerne om produktene de selger, på en svært nøktern måte. Det samme kan produsenter og grossister gjøre overfor sine kjøpere – det vil si grossister, butikker og skjenkesteder.

Vinmonopolet er et anerkjent alkoholpolitisk virkemiddel. EØS-avtalen setter krav til monopoler. Blant annet kan vi ikke åpne for salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent fra andre enn Vinmonopolet. Det ville i så fall sette hele ordningen i fare. Som komiteen påpeker, er vi kjent med prosessen i Sverige, og vi vil følge med på hva som skjer.

Det er viktig at sterkere alkoholprodukter fra lokale produsenter i Norge er underlagt den samme kontrollen som produkter fra andre produsenter, det vil si kontroll gjennom det omsetningssystemet som Vinmonopolet representerer. Vinmonopolet ønsker å legge forholdene til rette for at norske småskalaprodusenter skal få omsatt sine produkter gjennom Vinmonopolet – og innenfor rammene av EØS-avtalen.

Lokale produsenter har allerede mulighet til å skjenke egenprodusert alkoholholdig drikk som inneholder mer enn 4,7 volumprosent alkohol. Departementet har hatt på høring et forslag om også å tillate salg av egenprodusert drikk til og med 4,7 volumprosent. Vi tar sikte på å legge frem et lovforslag for Stortinget før jul.

Jeg har forståelse for at bryggerier og lokale produsenter ønsker å informere kundene om produktene sine – slik produsenter av varer som ikke er alkoholholdige, kan gjøre. Alkohol er imidlertid ikke en alminnelig vare, men en vare som har store skadevirkninger. Vi som myndigheter har derfor et ansvar for å bidra til å begrense skadeomfanget ved alkoholbruk.

Det er viktig at vi opprettholder dagens alkoholpolitiske virkemidler. Vi har lang og god tradisjon for å ta i bruk de virkemidlene som er mest effektive for å begrense skadeomfanget av alkoholforbruk. Det skal vi fortsette med.

Presidenten: Neste taler er Per Roar Bredvold.

De er ikke registrert at noen har bedt om replikk, og det gjør man ved å trykke på skjermen. Da registrerer presidenten det her.

Hvis man vil gjøre det om, starter presidenten nå replikkordskifte – etter gammel metode.

Borghild Tenden (V) [13:33:15]: Beklager president, jeg var litt treg.

Departementet vil, som statsråden sa, gå gjennom regelverket og fremme forslag om endringer i alkohollovgivningen når det gjelder drikke på inntil 4,7 volumprosent. Det er positivt. Det er veldig bra.

Med utgangspunkt i alle de tilbakemeldingene vi har hørt eller lest gjennom media fra rød-grønne statsråder og representanter, er vi på vei videre? Kan vi ane at man vil gå lenger, rett og slett over 4,7 volumprosent? Er det starten på noe i retning av Venstres forslag?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:34:00]: Det er noen faktorer som ligger i bunnen for hvordan vi kan håndtere det forslaget. Det ene dreier seg om, som jeg er veldig enig med Venstre om, at vi skal beholde vinmonopolordningen, og vi kan på en måte ikke utfordre den fordi den er det viktigste alkoholpolitiske virkemidlet vi har i Norge. Det andre er reklameforbudet, som er et totalforbud mot reklame for alkoholholdig drikk. Disse to forholdene er viktige å understreke og legge vekt på.

Så når det gjelder hva Vinmonopolet og andre lokale produsenter kan gjøre, vil det være slik at man kan tillate salg av egenprodusert alkoholholdig drikk med opptil 4,7 volumprosent, hvis dette forslaget går gjennom i Stortinget, men ikke salg av lokalprodusert utover 4,7 volumprosent.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:35:16]: Selv om denne saken er kommet til helse- og omsorgskomiteen, er det også en sak for næringskomiteen. Etter Fremskrittspartiets syn handler dette også om å gi distriktene, og da spesielt landbruket, muligheter – muligheter svært mange tidligere har hatt lange og gode tradisjoner i, som i mitt hjemfylke, Hedmark.

Det prates mye om kortreist mat. Men enkelte steder, uten at dette er lov, forekommer det også kortreist brennevin.

Dette er også et godt forslag til turistnæringen, i og med at de kan utvide sitt tilbud med lokalprodusert alkoholholdig drikke, i form av både øl, sider, vin og brennevin mfl. Det blir da muligheter til mange nye opplevelser og dermed nye inntekter.

For Fremskrittspartiet er dette en sak der vi kan si velkommen etter til de fleste andre partiene. I vårt program hva gjelder landbruk, står det:

«Det bør også legges til rette for at lokale produsenter kan produsere og selge egenproduserte alkoholholdige varer som øl, vin og cider direkte til kunder.»

I dagens situasjon hvor det stadig blir færre og færre bønder, hvor landbruksøkonomien blir dårligere, hvor det nå står ca. 34 000 tomme gårdsbygninger, og hvor det er et strengt regelverk, er mange odelsjenter og -gutter tvilende til om de vil overta etter sine foreldre. Dette må vi gjøre noe med. Det samme gjelder delvis innenfor turistnæringen. Derfor ble jeg glad da jeg leste at landbruksministeren var positiv til produksjon og salg m.m. Men hva skjer? Når saken er oppe til behandling i dag, stemmer bl.a. Senterpartiet imot, selv om landbruksminister Brekk tidligere har sagt at direktesalg av alkohol fra gårdsprodusenter og mikrobryggerier vil gi store muligheter til verdiskaping og styrking av norsk matmangfold. Men når saken kommer hit, ønsker man ikke å være med på det – merkelig. Dette kan selvfølgelig skyldes flere ting, men det kan være at vi har statsråder som er for svake og ikke får fram gode saker, at vi har et senterparti som ikke ønsker at distriktene skal blomstre, eller at man mener at dette er fremskrittspartipolitikk som man ikke ønsker å støtte – uansett hvor godt forslaget er.

Jeg tror ikke det er nok å ha sympati for et forslag, slik som landbruksminister Brekk har i denne saken. Man må kjempe for å vinne. For landbruket og turistnæringen ville dette vært med på å gi kreative personer en ny mulighet til enten å skaffe seg eller å sikre sin arbeidsplass.

Tross alt er alkohol en vare som allerede er på markedet, en vare som alle kan kjøpe hvis man er gammel nok.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.