Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirik Sivertsen (A) [10:02:01]: (ordfører for saken): Vi har i dag til behandling et representantforslag om at Norge trer ut av ILO-konvensjon nr. 169, nedlegger Sametinget, opphever finnmarksloven og avvikler forvaltningsområdet for samiske språk. Det er en samlet komité, med unntak av Fremskrittspartiet, som står bak innstillingen om ikke å bifalle forslaget. Jeg legger til grunn at Fremskrittspartiet selv vil begrunne sitt syn og sine forslag.

Siden forslaget er nokså omfattende, bestemte komiteen å avholde en høring i saken, jf. Stortingets forretningsorden § 18. Høringen ble avholdt den 27. oktober, med omfattende deltakelse fra ulike miljøer.

Høringen var veldig avklarende i forhold til mange av de premissene og utsagnene som ligger i begrunnelsen for representantforslaget. Det er nødvendig å kommentere noen av disse premissene og begrunnelsene.

Forslagsstillerne skriver at Norges bruk av ILO-konvensjon nr. 169 har medført konflikter mellom mennesker på grunn av etnisk tilhørighet. Man viser til at dette først og fremst gjelder opprettelsen av Finnmarkseiendommen og Sametinget. Det er ikke slik at det ikke har vært konflikter mellom samer og nordmenn tidligere. Fra midten av 1800-tallet og til langt opp på 1900-tallet ble det ført en hard fornorskningspolitikk som hadde som formål å tvinge det samiske folk til å oppgi sin identitet. Det hele kuliminerte med utbyggingen av Alta-vassdraget tidlig på 1980-tallet, som ble starten på omleggingen av norsk politikk overfor det samiske folk. I 1997 uttalte Kong Harald ved åpningen av Sametinget:

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samiske historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.»

At forslagsstillerne forsøker å framstille det som om det er Sametinget og ratifiseringen av ILO-konvensjon nr. 169 som har skapt konflikter, er i beste fall en overforenkling.

Det hevdes videre fra forslagsstillerne at området Finnmarkseiendommen rår over, kontrolleres av samiske interesser, og at befolkningen i Finnmark er i ferd med å miste allmenntilgangen til naturen og rettighetene til jakt og fiske, samt at den samiske minoriteten har full kontroll over naturressursene. Dette er feil. Jeg kan ikke forstå hvordan stortingsrepresentanter kan hevde dette etter å ha lest finnmarksloven. Loven er helt tydelig og helt eksplisitt på at rettighetene i Finnmark er knyttet til å ha bosted i fylket, kommunen og eventuelle særlige lokale rettigheter – uavhengig av om man er samisk eller norsk eller for den saks skyld svensk.

Fremskrittspartiet gjør også et poeng av at det ikke finnes vitenskapelige bevis på at samene kom til Finnmark før områdets øvrige befolkning. Det er en irrelevant problemstilling. Det som er avgjørende, er at det samiske folk var på det territorium som inngår i kongeriket på det tidspunktet grensene for nasjonen ble trukket. Det er uomtvistelig.

Det hevdes også at videreføringen av Sametinget vil være en belastning for landets internasjonale anseelse, og man trekker en sammenlikning med apartheidregimet i Sør-Afrika. Jeg synes ikke det er en sammenlikning som tjener forslagsstillerne til ære. Ingen, verken på høringen eller andre som jeg har hørt, har støttet oppfatningen av at dette svekker Norges internasjonale anseelse – tvert imot. Samme dag komiteen hadde høring om saken, kom det en pressemelding fra FNs høykommissær for menneskerettigheter ved spesialrapportør James Anaya, som uttaler:

«Norway could cease to be the world leader it has become in the recognition and protection of the rights of indigenous peoples if the Norwegian National Parliament approves the proposal of one of the largest political parties in the country, the Progress Party.»

Det er på denne bakgrunnen forslagsstillerne mener at Norge bør si opp ILO-konvensjon nr. 169 og heller anvende andre virkemidler for å legge forholdene til rette for at samene kan videreutvikle og styrke sin egen kultur, sitt språk og nærings- og samfunnsliv. Men Fremskrittspartiet anviser ingen andre tiltak for å sikre den samiske kulturen, det samiske språket eller nærings- og samfunnslivet.

Jeg har uttalt til media etter høringen i saken at jeg mener forslaget til representantene fra Fremskrittspartiet burde trekkes. Grunnlaget – og premissene forslaget bygger på – er, som det har blitt vist gjennom høring og brevet fra statsråden, feilaktig. Siden forslaget ikke er trukket til nå, vil jeg benytte anledningen til å oppfordre forslagsstillerne nok en gang til ikke å ta opp forslaget til votering i dag.

Det står selvfølgelig representantene fritt å ta opp sitt forslag, som er lovlig framsatt til behandling. I så fall er jeg glad for at det er en samlet komité, med unntak av Fremskrittspartiet, som står bak innstillingen om at forslaget ikke bifalles.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [10:07:24]: Det er hyggelig at vi får lov til å fremme forslag i denne sal.

Det er på høy tid å si opp ILO-konvensjon nr. 169, da vår ratifisering av denne konvensjonen bryter med FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering og som forbyr diskriminering på bakgrunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.

Skal vi forholde oss til FNs konvensjon, er det etnisk baserte samevalgmanntallet forbudt. Sametingets valgmanntall er en registrering av etnisitet, noe som strider mot FNs konvensjon. Et sameting – eller for den saks skyld ethvert annet ting – hvor inngangsbilletten er betinget av rasetilhørighet, tilhører en tenkning fra en tid jeg ikke ønsker meg tilbake til. Selv om Arbeiderpartiets Kolberg kaller Sametinget for selve diamanten i vårt demokrati, kan det med dagens samevalgmanntall aldri bli noe annet enn et genbasert demokrati som minner mer om samholdskraft enn om likeverd og respekt. FNs konvensjoner er gitt internrettslig forrang i Norge, men slik fungerer det åpenbart ikke i praksis.

Så kan man jo undre på hvordan dagens utøvelse av finnmarksloven er. Nær sagt alt som skjer i Finnmark, ender på en eller annen måte i en rettighetskamp – om retten til land og vann. Derfor blir forvaltningen av arealene og loven særlig viktig. I det kastesystemet som loven har opprettet, tilhører de som driver med samisk reindrift, høykasten, eller adelen. Samtidig slår § 32 i reindriftsloven fast at bare de som er av reindriftssamisk avstamning, har rett til merke. De er tildelt en fast plass i FeFo-styret, eller nesten 20 pst. av stemmene. I tillegg kan reindriftssamer i Finnmark ved sin stemme til Sametinget og fylkestinget være med på å bestemme hvordan finnmarksloven og dermed nesten all utmark i Finnmark forvaltes.

Mellomkasten er de som er av samisk avstamning, men som ikke driver med reindrift. De er tildelt tre faste plasser i FeFo-styret, utpekt av Sametinget: De av disse som bor i Finnmark, kan ved sin stemmegivning til både Sametinget og fylkestinget være med på å bestemme den videre forvaltning.

Lavkasten er de som ikke er av samisk avstamning, som kun kan påvirke forvaltningen gjennom fylkestingsvalget, og som igjen utgjør tre personer i FeFo.

Man kan trygt si at det er en lovfestet, permanent, avstamningsrelatert utnevning, hvor etnisitet er avgjørende. Dessuten står det i § 1 i finnmarksloven at lovens formål er å forvalte Finnmark fylke, «særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv». Ingen andre folkeslag er omhandlet, til tross for at det har bodd andre folkeslag i området både like lenge og lenger enn samene. Mener virkelig Stortinget at vi med dette utøver en rettferdig behandling av majoriteten av befolkningen i Finnmark?

Trond Helleland (H) [10:12:00]: Høyre støtter det brede flertall i denne saken og har ikke tenkt – og vil ikke – med et pennestrøk vedta å bryte Grunnloven, folkeretten og Norges menneskerettslige forpliktelser.

Som saksordfører for finnmarksloven liker jeg gjerne at den blir sitert, men da bør den siteres korrekt. Paragraf 1 i finnmarksloven lyder:

«Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.»

Det er altså en etnisk nøytral lov, som ble vedtatt etter lang debatt og mye strid, men som hadde et bredt flertall bak seg i fylkestinget i Finnmark, som hadde et bredt flertall i Stortinget, og som hadde et enstemmig sameting bak seg.

Striden om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget gjorde det klart at det i Norge var et stort behov for å avklare statens forhold til samisk kultur og rettsstilling. I etterkant av denne striden var det bred enighet om at det var nødvendig å finne ut hvilken plass samene skulle ha i det norske samfunn. Det var også behov for en nærmere kartlegging av hvilke særlige rettsforhold som knyttet seg til samisk kultur og virksomhet i områdene som samene tradisjonelt hadde befolket.

Så kom Samerettsutvalget. De var tydelige på at det var to veier å gå. Det var en rettslig vei, en vei der samer og andre – kvener, nordmenn, andre i Finnmark – som hadde rettslige krav på enten driftsrett, bruksrett eller eiendomsrett, kunne gå rettens vei, sånn som de har gjort f.eks. i Canada, der politikerne hele tiden henger bakpå, og der det er høyesterett gjennom sine rettsavgjørelser som har drevet fram urfolks rettigheter.

I Norge valgte vi en annen vei. Vi valgte en politisk vei, vi valgte en demokratisk vei. Det tror jeg Norge vil stå seg på, for da unngår vi en langvarig rettsprosess – der hvert enkelt krav skal inn i en rettslig prosess. Isteden har man vedtatt finnmarksloven, og vi har en kommisjon knyttet til den som skal avklare rettighetene. Det tror jeg er en mer ryddig vei å gå, for vi vet at de avgjørelsene som ble tatt i Høyesterett i Norge, gikk i retning av at samene hadde bruksrettigheter som de kunne fått anerkjent gjennom domstolene.

Høyre har ikke noe ønske om at man skal ha en domstolsavgjørelse i hver enkelt sak som går på menneskerettigheter og folkerett. Der mener vi at vi som parlament må gå foran og knesette noen prinsipper. Det har Stortinget gjort. Det er heller ingen grunn til å oppheve de viktige beslutningene som er fattet, både om opprettelsen av Sametinget, grunnlovsfesting og finnmarksloven. Språkbestemmelser innen den enkelte kommune er det den enkelte kommune som avgjør, og Høyre er tilhenger av et kommunalt selvstyre. Vi er tilhengere av at de skal kunne velge målform i kommunen, om de skal ha nynorsk eller bokmål. Vi er også tilhengere av at de kommunene som ønsker det, kan ha samisk språk som et offisielt språk.

Høyre avviser dette forslaget fra Fremskrittspartiet og mener at det er et grunnleggende brudd med de tradisjonene Norge har. En ville vært svært lite stolt om en skulle gått ned fra denne talerstol og sagt at nå vil vi være med på å bryte våre folkerettslige forpliktelser, bryte med menneskerettighetserklæringen til FN og at Norge melder seg ut av det verdenssamfunnet der vi selv er aktive pådrivere for å få til en bedre verden.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:17:15]: Senterpartiet støtter det brede flertallet i saken. Senterpartiet vil sikre den norske urbefolkningas levesett og kultur og befolkningas muligheter til kulturell og materiell utvikling på egne premisser i tråd med internasjonale avtaler og konvensjoner. Urfolks rettigheter, kår og utøvelse av kulturen sin er et fellesskapsansvar der både norske og samiske myndigheter skal bidra. Den samiske kulturen må tas vare på, utvikles og formidles til resten av befolkninga for å øke kunnskapsnivået på vegne av sine innbyggere og for å ivareta samisk næring og kultur. Det er sjølsagt flere grunner til at regjeringa og Senterpartiet ikke ønsker å følge opp representantforslaget. Jeg har lyst til å referere Grunnloven § 110a som slår fast:

«Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.»

Sameloven konkretiserer innholdet i de overordnede prinsipper som Grunnloven § 110 etablerer, og Sametinget ble etablert ved samelovens vedtakelse, mens de språklige reglene kom inn i sameloven i 1990. De endringene som er foreslått i representantforslaget, vil stå i et svært problematisk forhold til Grunnloven § 110a.

Representantforslaget samsvarer heller ikke med regjeringas samepolitikk. Regjeringa har som målsetting først og fremst å ivareta hele befolkninga gjennom de generelle lovgivningsvirkemidlene, men erkjenner behovet for særskilte regler for å ivareta den samiske befolkning, slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv har en sikker framtid. Sametinget er for Senterpartiet svært viktig som samenes representative organ og den viktigste premissleverandøren for samepolitikken.

Når det gjelder det språklige, er et levende samisk språk en sentral del av samisk kultur, og samelovens språkregler gir borgerne språklige rettigheter i møte med ulike offentlige organer.

Det som kanskje for mange er det mest krevende, er finnmarksloven og praktiseringen av den. Slik står det i innstillinga – i brevet fra statsråden:

«Loven innholder imidlertid noen garantier for at det tas tilstrekkelig» – jeg understreker tilstrekkelig – «hensyn til samiske interesser før det fattes vedtak som kan ha betydning for samisk kultur, reindrift og liknende i utmarksområder.»

Det sentrale her er sjølsagt hvordan begrepet «tilstrekkelig» ivaretas.

Det er ulike næringsutøvere i den samiske befolkning. Ikke minst sjøsamene har sine egne interesser som er annerledes enn reindriftssamenes. Vi har viktige spørsmål knyttet til næringskombinasjoner i de samiske områder. For Senterpartiet er det viktig å se de ulike samiske næringsutøvelsene i sammenheng. Det er også viktig i det hele å ha et dynamisk syn på utøvelsen av næringsaktivitet i disse områdene og innenfor den samiske aktiviteten, som på andre områder. Derfor vil jeg advare mot at en har en for statisk betraktning av hva Finnmarkseiendommen kan brukes til. Hvis en ikke legger an en mer dynamisk holdning til dette, vil det kunne føre til konflikter som i sin konsekvens kan svekke hele den konstruksjonen som vi har etablert i Norge, med sterke samiske interesser. Det er det viktig for Senterpartiet å si fra om fra denne talerstolen.

Heikki Holmås (SV) [10:21:17]: (komiteens leder): Vi behandler i dag det som – etter hvert, må jeg si, i min tid på Stortinget – har blitt et rituelt forslag fra Fremskrittspartiet.

Med jevne mellomrom kommer forslaget om å nedlegge Sametinget. Med jevne mellomrom kommer også forslaget om å si opp ILO-konvensjonen nr. 169.

Det er også riktig at vi har en skikkelig diskusjon om dette og tar forslaget på alvor, siden Fremskrittspartiet tross alt var det nest største partiet ved siste stortingsvalg i Norge, og siden diskusjoner i Norge legges merke til i resten av verden. Nettopp av den grunn er det viktig at vi tar diskusjonen på en skikkelig måte også her i Stortinget.

Jeg vil bare gå inn på noen av de punktene som er tatt opp i innstillingen, og der jeg mener Fremskrittspartiet sier ting som er feil, og der perspektivene som legges til grunn, er gale.

For det første: Fremskrittspartiet sier at de merker seg at det fra flertallets side sies at det er fullt mulig å opprettholde hensynet til samene uten ILO-konvensjonen nr. 169. Derfor foreslår de at vi kan si den opp. Ja, men det ville jo være et svik mot alle urfolk internasjonalt som vi kjemper for. Det er noe med å sørge for å si og gjøre det samme i resten av verden som det vi gjør i Norge. Det er veldig lett for mennesker i Norge å peke på og si det er veldig viktig å ivareta urfolks interesser andre steder, men her hjemme har vi ikke tenkt å forplikte oss til noe som helst. Det er Fremskrittspartiets lettvinte holdning. Nå har jeg aldri sett noe spesielt engasjement for urfolk andre steder i verden fra Fremskrittspartiets side heller, men det er klart at når vi som nasjonen Norge viser at Norge er i stand til å tilslutte seg en internasjonal konvensjon for å støtte opp under ufolks rettigheter over hele verden og samtidig viser at vi gjennomfører intensjonene i de internasjonale konvensjonene på en skikkelig måte bl.a. gjennom opprettelsen av Sametinget, vedtaket av finnmarksloven i Stortinget – mot Fremskrittspartiets stemmer for noen år siden – er det å bygge opp under en internasjonal rettsorden. Det er en fordel for alle urfolk over hele verden.

Det andre er påstanden om at det er en særbehandling av samer. Nei, det er det ikke. Det er også tilbakevist av statsråden. Det kommer også veldig tydelig fram i den påpekningen som saksordføreren nevnte, fra FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Det er veldig underlig at Fremskrittspartiet velger en lovmessig tilnærming til dette og sier at de reglene vi har i Norge, er i strid med menneskerettighetene når FNs høykommissær for menneskerettigheter påpeker at dette tvert imot er i tråd med det som finnes av internasjonale konvensjoner. Det at ILO-konvensjon nr. 169 også er en FN-konvensjon, en folkerettsbindende konvensjon, er viktig å understreke, og noe som Fremskrittspartiet åpenbart ikke har fått med seg.

Jeg legger merke til at Fremskrittspartiet mener at lovverket vi har, innfører et apartheidregime i Norge. Nå er det veldig underlig at Fremskrittspartiet føler et behov for å distansere seg fra apartheid all den tid Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen og Fremskrittspartiets forløper Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep og alt annet mottok penger fra Sør-Afrika-regimet for å drive valgkamp i Norge. Så er det noen som har nytt godt av apartheid, er det Fremskrittspartiet, og det er underlig at de vil distansere seg fra det. Men det er mulig det finnes fremskritt også i Fremskrittspartiets holdninger.

Det siste som trekkes opp fra Fremskrittspartiets side, gjelder den internasjonale anseelsen. Den internasjonale anseelsen vil nettopp synke hvis vi setter utviklingen i revers, som Fremskrittspartiet vil. Nettopp det at vi internasjonalt både løfter fanen for å bakke opp under urfolks rettigheter og menneskerettighetene i utlandet og samtidig gjør noe hjemme, er det som gir Norge internasjonal anseelse. Skulle vi si at for det første trekker vi oss fra konvensjonen fordi det er kjekt at resten av verden mener noe fint, men her i Norge styrer vi oss best på egen hånd og nekter å støtte opp under det internasjonale arbeidet som finnes og i tillegg følger vi opp Fremskrittspartiets forslag om å nedlegge Sametinget og endre hele finnmarksloven, ville det virkelig vise at vi var et land som gikk bakover når det gjaldt menneskerettigheter og urfolks rettigheter.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:26:33]: Kristelig Folkeparti mener, i likhet med flertallet i denne salen, at Norge er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og de samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Dette ligger til grunn for samepolitikken. Det faktum at flertallet av samene i verden bor i Norge, gir staten Norge særlige forpliktelser overfor samisk kulturutvikling i vid forstand.

Kristelig Folkeparti vil bygge opp under mangfoldet i det samiske samfunnet. Samepolitikken krever oppfølging på både kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Sametinget er et demokratisk valgt organ for den samiske befolkning og må derfor være regjeringens fremste premissleverandør i samiske spørsmål. Spørsmål om selvbestemmelse og vurdering av Sametingets rolle bør være en dynamisk, kontinuerlig prosess, der innholdet ikke fastsettes en gang for alle.

Urfolksdimensjonen i prosessene i nordområder krever samarbeid på flere plan, både innad i det samiske samfunnet og med den øvrige befolkningen i nordområdene, nasjonalstaten og med næringslivet. Kristelig Folkeparti mener at Sametinget må involvere hele det samiske samfunn i prosessene om nordområdene. Politikk handler om å løfte enkelte kulturer og enkelte befolkningsgrupper. Det handler om positivt å forskjellsbehandle mennesker med en demokratisk begrunnelse. Det som har skjedd med den samiske kulturen over lang tid i Norge, forplikter det norske fellesskapet, det norske samfunn, til å rette opp igjen den feilen som ble begått i fornorskningsprosessen.

Urfolks egenart må sikres ved at deres levemåte, kultur og verdier blir ført videre til nye generasjoner. Mange utfordringer ligger i skjæringspunktet mellom samiske næringsinteresser, generell næringsutvikling, bruk av naturressurser og arealforvaltning i områdene med samisk bosetting. Sentrale myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur og å løse de konflikter som ligger i dette skjæringspunktet.

Striden om utbygging av Alta-vassdraget på 1980-tallet gjorde det klart at det i Norge var et stort behov for å avklare statens forhold til samisk kultur og rettsstilling. I etterkant av denne striden var det bred enighet om at det var nødvendig å finne ut hvilken plass samene hadde hatt og skulle ha i det norske samfunn. Det var også behov for en nærmere kartlegging av hvilke særlige rettsforhold som knytter seg til samisk kultur og virksomhet i områdene samene tradisjonelt har befolket.

Resultatet av denne erkjennelsen var nedsettelsen av Samerettsutvalget, vedtakelse av sameloven, vedtakelsen av grunnlovsbestemmelsen om statens forpliktelser overfor den samiske folkegruppen og finnmarksloven. Behovet for å klarlegge samenes rettigheter til land og vann i Finnmark var et bærende hensyn bak finnmarksloven, men – og det er det viktig å understreke ikke minst i forhold til Fremskrittspartiet – loven er etnisk nøytral og gir ikke samene noen form for særrettigheter til grunnen i Finnmark. Finnmarksloven ivaretar alle innbyggerne i Finnmark på en god måte. Det er ikke dekning for å karakterisere loven som ubalansert.

Det er dessuten viktig for meg og for Kristelig Folkeparti å påpeke at menneskerettigheter til vern av minoriteter er gitt nettopp for å beskytte mot overgrep fra majoriteten. Det er etter min og Kristelig Folkepartis oppfatning trist at Fremskrittspartiet ikke anerkjenner samenes rettigheter, i tråd med dette grunnleggende prinsippet.

Finnmarksloven innebar en historisk svært viktig anerkjennelse av at samer har opparbeidet rettigheter til land og vann i Finnmark. At Fremskrittspartiet totalt svikter i spørsmål når det gjelder prinsipper om minoritetsvern, viser med all tydelighet at partiet ikke er villig til å anerkjenne urfolks rettigheter i Norge.

Jeg var i tvil om jeg skulle kommentere apartheidsammenligningen som står i saksframlegget fra Fremskrittspartiet, eller om jeg skulle la det passere for å spare denne talerstol for slike fullstendig historieløse og virkelighetsfjerne sammenligninger. Når jeg nå har nevnt det, vil jeg gi uttrykk for at jeg tar sterk avstand fra denne sammenlikningen, og jeg håper at Fremskrittspartiet lar slike sammenlikninger være ved en senere anledning – det vil tjene debatten, og jeg tror faktisk det vil tjene Fremskrittspartiet også.

Statsråd Rigmor Aasrud [10:31:13]: Fremskrittspartirepresentantene Gjermund Hagesæter, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Jan-Henrik Fredriksen har foreslått å legge ned det meste av tiltak, sentrale institusjoner og instrumenter innenfor sameretten og samepolitikken. Som jeg klargjorde i mitt brev til kommunal- og forvaltningskomiteen, er det av flere grunner ikke aktuelt for regjeringen å følge opp noen av de forslagene som er fremmet. Jeg er glad for å se at alle de andre medlemmene i komiteen også går så klart imot forslaget.

Fremskrittspartiets uttalelser og begrunnelser bærer preg av en rekke misforståelser og feilslutninger. La meg derfor prøve å oppklare noen av dem.

Jeg vil starte med det åpenbare utgangspunktet: Samene er et urfolk i Norge. Det er slått fast i Grunnloven, det følger av ILO-konvensjon nr. 169, og både ILO-organene og FNs menneskerettskomité har gjort det klart i sine uttalelser. Det har ingen betydning i denne sammenhengen hvem som kom først. Det som er avgjørende, er hvem som bodde i området da staten Norges grenser ble trukket. Det vet vi med sikkerhet at både samer og andre nordmenn gjorde.

Samer og nordmenn lever side om side i det norske samfunnet. Fremskrittspartiets representanter gjør et poeng ut av at samene «handler i de samme forretninger» som andre nordmenn. La meg derfor gjøre det helt klart: Samene blir ikke noe mindre urfolk av at de tilpasser sitt levesett og sin næringsvirksomhet til det moderne norske samfunnet. Tvert imot bidrar den tilpassingen til at den samiske kulturen blir mer robust, fordi det gjør det mulig for det samiske samfunnet å overleve.

Målet for regjeringens samepolitikk er å legge forholdene til rette for en levende samisk kultur, et levende samisk språk og samiske næringer for framtiden. Dette er av stor betydning for den samiske befolkningen, men også for oss som tilhører majoritetsbefolkningen. Den samiske kulturen gjør vår felles kultur rikere, og det er noe vi skal ta vare på.

En levende samisk kultur, et levende samisk språk og samfunnsliv er ikke noe som kommer av seg selv. Sametinget gjør en viktig innsats i så måte. Forvaltningsområdet for samiske språk er også helt sentralt for å opprettholde og videreutvikle samiske språk, og finnmarksloven legger forholdene til rette for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv i vårt nordligste fylke. Dette rammeverket har kommet på plass etter lange og grundige prosesser med utredninger, høringer og konsultasjoner. Utviklingen har blitt støttet og brakt videre av skiftende regjeringer, Sametinget, Finnmarks fylkesting og et bredt og solid flertall i Stortinget.

Formelt sett har Norge en mulighet til å tre ut av ILO-konvensjon nr. 169 innen 5. september 2012. Regjeringen har ingen intensjoner om å benytte seg av denne muligheten. Utviklingen av norsk samerett og samepolitikk har skjedd i tråd med våre folkerettslige forpliktelser, men ikke alene på grunn av disse. Uavhengig av de folkerettslige rammene har gjeldende samerett og samepolitikk en solid demokratisk forankring. Det viser også flertallet i komiteen i sin innstilling.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Første replikant er Morten Ørsal Johansen. I den sammenheng kunne vi kanskje også få avklart hvorvidt Fremskrittspartiet ønsker å ta opp de forslagene som er inntatt i innstillingen. Ørsal Johansen, vær så god.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:35:10]: I innstillingen står det at komiteens flertall viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Når en snakker om det norske folk, snakker en altså om alle norske statsborgere og denne forståelsen er ganske entydig. Samer er også norske statsborgere, og er følgelig en del av det norske folk. Jeg forstår ikke helt hva som ligger i formuleringen «det samiske folk», så jeg vil spørre statsråden om hun kan forklare meg hva som menes med den formuleringen «det samiske folk». Samtidig vil jeg spørre om det innebærer noen forpliktelser, tildeling av nye samepolitiske rettigheter, med bakgrunn i merknaden om at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, altså samer og nordmenn.

Statsråd Rigmor Aasrud [10:35:56]: Samene bodde i Norge da de norske grensene ble trukket på 1700-tallet. Det er bakgrunnen for at vi i Grunnloven og i andre sammenhenger sier at den norske stat er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn.

Så spør representanten Ørsal Johansen om det medfører noen nye rettigheter. Det er det Stortinget som bestemmer gjennom den lovgivningen som Stortinget til enhver tid legger til rette for, sammen med de eventuelle rettsavgjørelser som måtte komme i saken. Derfor har vi satt ned Finnmarkskommisjonen, som skal kartlegge de rettighetene som er, og som representanten Helleland forbilledlig sa i forbindelse med at Stortinget behandlet saken om finnmarksloven så baserer det seg i hovedsak på kollektive rettigheter.

Presidenten: Neste replikant er representanten Per-Willy Amundsen. I den grad det er avklart i Fremskrittspartiet, hadde den videre debatten kanskje vært tjent med om vi fikk avklart om forslagene skal tas opp – det er et ganske sentralt tema i debatten.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:37:15]: Jeg tar hermed opp forslagene våre.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:37:18]: Jeg hører statsråden begrunne særrettigheter for samer i Norge og definisjonen som folkegruppe med at de bodde der da grensene ble trukket midt på 1700-tallet – hvis jeg ikke husker feil.

Problemstillingen er at det bodde flere folkegrupper innenfor Norges grenser da disse ble trukket. Kvenene var en av dem. De innvandret tidlig til Norge og har bodd i Norge gjennom flere århundrer, på lik linje med samer og andre nordmenn. Så dette skjønner jeg ikke helt. Kan statsråden gjøre rede for forskjellen mellom det at kvenene flyttet og bodde innenfor norsk territorium da grensene ble trukket, og at samer gjorde det samme? Hvorfor skiller man mellom de to gruppene? Hvorfor definerer man i så fall ikke kvenene som et eget folk? Dette er ikke logisk. Kan statsråden klargjøre dette?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:38:16]: Samene har en særstilling som en gruppe som har bodd i området svært lenge og hatt sitt virke i finnmarksområdet og i andre deler av de nordlige områdene over lang tid. Da man vedtok å opprette Sametinget og gi samene det demokratiske organet som Sametinget er, var det på bakgrunn av den lange tilhørigheten de hadde til området. Jeg har ikke til intensjon – og det er heller ikke regjeringens intensjon – å løfte de kvenske spørsmålene inn på samme måten som man har gjort med de samiske.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Tove Karoline Knutsen (A) [10:39:19]: Fremskrittspartiet fremmer i dag en sak der man foreslår nærmest å avvikle alle samepolitiske tiltak i Norge. Det er veldig dramatisk, og jeg er veldig glad for at det kun er Fremskrittspartiet som står bak disse forslagene.

Fremskrittspartiet ynder å bruke ord som «særbehandling» og «særrettigheter» når det dreier seg om politikk for grupper de ikke vil støtte. Men sannheta er jo at politikk dypest sett handler om håndteringa av både rettigheter og særrettigheter, alminnelige ordninger og spesielle ordninger og likebehandling og særbehandling – alt etter hvilket samfunnsfelt vi beveger oss på, og ut fra hva målet er. Vi må fra tid til annen forskjellsbehandle for å oppnå likestilling og likeverd. Det gjelder for politisk arbeid generelt og slett ikke bare for samepolitikken.

Så er spørsmålet: Hva er det med f.eks. Sametinget som er så provoserende for Fremskrittspartiet? Sametinget er først og fremst et rådgivende, konsultativt organ i saker som særskilt angår den samiske befolkninga. Sametinget har kun råderett over saker som Stortinget har delegert til Sametinget å avgjøre, slik Stortinget delegerer makt og myndighet i en rekke tilfeller også til andre forvaltningsorganer.

Forslagsstillerne påstår at Finnmarkseiendommen har ført til at naturressursene blir kontrollert av samiske interesser. Det er veldig merkelig, som også flere har vært inne på i dag. Finnmarkseiendommens styre består av tre medlemmer som er valgt av Finnmark fylkesting, og tre valgt av Sametinget. De skal forvalte lovbestemmelsene i finnmarksloven, som altså er gjeldende lov på området. I finnmarksloven §§ 22 og 23 står det særskilt om utnyttelse av naturressursene, som rett til jakt, fiske, plukking av molter, vedhogst og annen bruk av utmarka. I lovteksten slås det fast at alle som bor i finnmarkskommunene og i Finnmark fylke, har rett til å utnytte disse ressursene, og at Finnmarkseiendommen kan gi samme type rettigheter til folk som bor utenfor fylket. Det står altså klinkende klart at dette gjelder uten hensyn til om folk er samer, kvener, tamiler eller såkalt etnisk norske. Så vidt jeg vet, har det heller ikke vært uenighet mellom de ulike styremedlemmene i Finnmarkseiendommen om tolkninga av disse lovparagrafene.

Så en liten historie på tampen: For noen år siden satt jeg inne på Mollisjok fjellstue, i hjertet av Finnmarksvidda, og pratet med Klemet, en av oppsitterne på Mollisjok. Vi snakket om alt som hadde skjedd i de samiske samfunnene de siste årene, samtidig som Klemet bedyret at han jo i grunnen ikke var interessert i politikk, og at han også fra tid til annen kunne være veldig uenig i Sametingets beslutninger. Men så sa han: Likevel mener jeg at opprettelsen av Sametinget var et konkret bevis på at storsamfunnet har vist respekt for oss samer, og respekt er helt avgjørende for at et menneske skal kunne ha selvrespekt.

Respekt og selvrespekt – to viktige begreper uttalt av en samisk mann som hadde levd hele sitt liv på en liten gård i det innerste av Finnmark. Han visste hva han snakket om.

Jeg er glad for at et stort flertall på Stortinget i dag gjennom behandlinga av dette Dokument 8-forslaget viser at det vet også vi.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:42:40]: Dette har så langt vært en veldig interessant debatt, som ikke har gitt så mange svar på en del spørsmål, bl.a. spørsmålene om hvem som er det samiske folk.

Da ILO-konvensjonen ble ratifisert, ble det sagt her at den i seg selv ikke skapte konflikter mellom de som er etnisk norske, og samer. Det kan på en måte for så vidt være riktig, for mange av konfliktene har eksistert lenge. Men det som den har vært med på å skape, er en konflikt mellom samer og samer – mellom de forskjellige gruppene av samer. Det er flere folkegrupper innen den samiske befolkningen, og der har det blitt konflikter, for det er slik at det er et fåtall av den samiske befolkningen som står i det samiske manntallet og kan avgi stemme ved sametingsvalget. De som da står utenfor, føler seg veldig utenfor, bl.a. skolter og sjøsamer, som ikke er en del av det gode selskap. Så det er rart at man sier at det ikke har skapt konflikter, når det faktisk har skapt konflikter – og til dels store konflikter.

Det er også interessant å høre at enkelte påstår at med disse forslagene bryter vi Grunnloven. Da vil jeg gjerne spørre: Hvilken paragraf i Grunnloven er det vi da bryter? Så vidt jeg vet, står det ingenting spesifikt om dette i norsk grunnlov.

Så til det med urfolks rettigheter. Da ILO-konvensjon nr. 169 ble ratifisert, var det en revisjon av ILO-konvensjon nr. 107, og i NOU 1980:53 ble ILO-konvensjon nr. 107 tatt opp på bredt grunnlag og diskutert. Da kom det fram at Norge ikke har en spesiell urbefolkning under det som betegnes som urbefolkning i disse konvensjonene. Dette er ikke endret i ILO-konvensjon nr. 169. Så det hadde vært interessant med en gjennomgang og at en kunne ha fått en NOU hvor man hadde stilt de riktige spørsmålene i forbindelse med ILO-konvensjon nr. 169 – for å se hva man kom fram til.

Til slutt må jeg få lov til å rette en henvendelse til representanten Holmås som påstår at Fremskrittspartiet har mottatt penger fra apartheidregimet i Sør-Afrika for å drive valgkamp. Hvordan har representanten Holmås belegg for å komme med slike påstander? Det er slik at hvis en løgn gjentas ofte nok, blir den en etablert sannhet. Jeg skal ikke påstå fra denne talerstol at representanten Holmås kommer med løgn, men det er så tett ved som det overhodet kan bli. Det er ingenting som tilsier at Fremskrittspartiet har mottatt slike penger. Vi har aldri mottatt slike penger, og jeg vil ha meg frabedt slike påstander fra representanter i Stortinget fra denne talerstol.

Presidenten: Presidenten vil ha seg frabedt at ordet «løgn» brukes som beskrivelse om motstandere med synspunkter i en politisk debatt.

Kåre Simensen (A) [10:46:04]: Jeg er en stolt finnmarking som lever i et flerkulturelt fylke. Men ifølge Fremskrittspartiet bor jeg sammen med min familie i et fylke som er preget av etniske konflikter. Jeg må være ærlig og si at jeg i min hverdag ikke har samme oppfattelse av konfliktnivået som det forslagsstillerne ønsker å beskrive. Men vi mennesker er jo forskjellige – ting oppfattes ulikt – og gjennom representanten Fredriksens innlegg fikk vi høre om de forskjellene fra talerstolen her.

Forslagsstillerne mener Norges bruk av våre folkerettslige rettigheter som er nedfelt i ILO-konvensjonen, har medført konflikter mellom mennesker på grunn av etnisk tilhørighet. Det er fristende – selv om det ikke er spørretime – å be forslagsstillerne redegjøre for noen av konfliktene det refereres til.

Det sies det samme om finnmarksloven: Den er konfliktskapende, og at Finnmarkseiendommen har ført til forskjellsbehandling mellom samer og Finnmarks øvrige befolkning. Alt var så mye bedre før, hevdes det, da hadde alle innbyggerne i Finnmark de samme rettighetene til områdets naturressurser, mens det i dag er slik at området kontrolleres av samiske interesser, og vi andre må gi fra oss rettigheter.

Flere har hevdet fra talerstolen her i dag at det er slett ikke sant. Jeg vil si fra talerstolen: Vi som bor i Finnmark, har alle like rettigheter, uavhengig av etnisk tilhørighet. Men til tross for at det står svart på hvitt, hevdes det noen ganger med tyngde fra talerstolen at finnmarksloven gir samene rettigheter. Jeg har flere ganger utfordret spesielt representanten Jan-Henrik Fredriksen, som også er en av forslagsstillerne, og bedt ham om å komme med eksempler på hva som skjer, og hvor det skjer. Jeg venter ennå, men jeg registrerer at påstandene fra Fremskrittspartiet ennå holdes i hevd. Jeg har mange ganger lurt på det ansvaret vi som sentrale politikere har til å formidle Stortingets vedtak. Og hvorfor velger Fremskrittspartiet denne strategien om ikke å fortelle hva som vitterlig står i finnmarksloven?

Det er ulike oppfatninger om finnmarksloven i Finnmark, det legger jeg ikke skjul på. Derfor pålegges det oss som sitter som sentrale politikere, i hvert fall å si det som er korrekt ut fra de vedtak som Stortinget har gjort. Gjør vi det, er vi alle med på å dempe opptakten til eventuelle konflikter Det ansvaret må vi alle ta, inkludert Fremskrittspartiet. Å bruke apartheidbegrepet i denne debatten demper ikke konfliktnivået.

Fremskrittspartiet har sagt at de ikke har noe imot samene – de vil dem bare vel – og i denne omsorgen vil de ha bort Sametinget, de vil ha Finnmarkseiendommen tilbake til Statskog, og vi skal ut av ILO-konvensjon nr. 169.

Jeg synes at det er fair at Fremskrittspartiet jobber politisk for å fjerne Sametinget og FeFo samt utmeldelse av ILO. Men å vinne fram med sine argumenter ved å skape splittelse i befolkningen er etter mitt syn en farlig vei å gå.

Michael Tetzschner (H) [10:49:23]: Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten Fredriksens bruk av ordet «rase». Rase kan på sitt beste være nøytralt, men det kan sannelig også være ganske negativt ladet. For dem som måtte være i tvil, fikk man høre raseordet opptre sammen med uttrykk som kaste, lavkaste, apartheid – som jo er ideen til nettopp å skille folk ut fra rase.

Jeg synes ikke dette er nasjonalforsamlingen verdig. Rase er et utdatert begrep, biologisk og i hvert politisk, og burde ha vært det med de erfaringene vi har fra det forrige århundre. Rase er altså betegnelsen for en gruppe individer av en art med visse særlige fellestrekk som skiller dem fra andre individer av samme art, og at disse fellestrekkene er arvelige. Når man bruker rasebegrepet, er det nettopp for å få frem at her er det skiller man aldri klarer å rydde unna.

Derimot gir det god mening å snakke om befolkningsgrupper. Det må vi kunne bruke i administrasjonen og når vi planlegger. Befolkningsgrupper er det også helt i orden å skille etter etnisitet – for hva er etnisitet? Da er såkalt rase bare en underkomponent, fordi etnisitet er en kollektiv identitet som gruppen selv har, og som ikke nødvendigvis er definert av andre. Det er et fellesskap, som oftest av et antatt felles opphav, og det er det som holder denne gruppen sammen. Det kan være kulturelle, språklige, økonomiske, historiske, til og med religiøse og politiske interesser – altså plussverdier – som holder en etnisk gruppe sammen.

Men ordet «rase» burde vi kanskje rydde unna. Det vi egentlig diskuterer her, og som jeg mener Fremskrittspartiet er i sin fulle rett til å være uenig med andre om, er i prinsippet om man skal ha en lovgivning som skiller. Der har vi erfaring fra andre typer lover hvor man skiller mellom utenbygds og innenbygds boende, fordi noen har vært der først og har hatt en næringsvirksomhet som har vært tradisjonsbundet. I en slik sammenheng må man også lese finnmarksloven. Der synes jeg representanten Helleland satte det hele på plass. Hvis man leser den som representanten Helleland har gjort – ikke unaturlig at han har gjort det, da han var saksordfører for loven – så står det ikke der henvisning til rase, og knapt nok etnisitet. Så la oss rydde disse antikverte betegnelsene ut av debatten. Jeg mener også at vi som folkevalgte har en plikt til å bruke et språk i landets nasjonalforsamling som bygger bro mellom motsetninger, gjerne identifiserer interessemotsetninger og diskutere hvordan vi skal overkomme dem, men ikke bruker ladede ord som skaper kunstige skiller mellom gode nordmenn uansett hvor vi måtte komme fra.

Så jeg oppfordrer representanten Fredriksen til å komme opp og si at Fremskrittspartiet for fremtiden ikke bruker ordet «rase» i denne sammenhengen heller.

Bendiks H. Arnesen (A) [10:52:43]: Når jeg leser dette forslaget fra Fremskrittspartiet, blir jeg oppriktig lei meg. Jeg hadde trodd at vi i 2011 var kommet lenger med denne debatten og dette gufset fra fortiden enn slik Fremskrittspartiet framfører det.

Jeg har respekt for at det kan være forskjellige syn på hvordan urfolkpolitikk praktiseres, men jeg er skremt over at det nest største partiet i Stortinget vil radbrekke alt som gjelder samiske rettigheter. Jeg synes også det er trist å høre hvordan representanten Fredriksen i dag prøver å skape konflikt mellom folk.

Samiske bosettinger på Nordkalotten eksisterte før dannelsen av statene Norge, Sverige, Finland og Russland, slik statsråden sa. Siden samiske bosettingsområder ble innlemmet i alle fire statene, vil samene kunne regnes som urfolk i hver sin stat.

Den samiske folkegruppen er tradisjonelt bosatt fra Hedmark i sør til Kola-halvøya i øst, med et kjerneområde i de indre delene av Nordkalotten og i fjordstrøkene i Nord-Norge. Historien forteller oss at den eldste skriftlige kilden om samene er fra år 98 e.Kr. Senere finnes det mye god dokumentasjon på samenes tilstedeværelse og deres dyktige yrkesutøvelse både på hav og på land.

Den offisielle norske politikken overfor samene forandret seg etter 1945. Samenes rett til å ta vare på og utvikle samisk språk og kultur ble i Norge offisielt godkjent i 1960-årene. Sametinget ble åpnet den 9. oktober 1989. Som kjent har både Sverige og Finland egne sameting.

Selv om fornorskningsprosessen var sterk i over 100 år, var det likevel mange som sto imot. Dette har vært viktig for å kunne ta vare på både språket, kulturen og håndverket.

Norge ratifiserte ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk den 20. juni 1990. Norge har med dette fått på plass en urfolkpolitikk som er landet vårt verdig.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet er alene på Stortinget om å ville bryte alt dette ned igjen. Jeg håper at Fremskrittspartiet etter dette legger bort det som representanten Holmås så godt beskrev som et ritual.

Susanne Bratli (A) [10:55:50]: Det går kaldt nedover ryggen min når jeg hører på innlegg fra representanter for Fremskrittspartiet. Det brukes ord som jeg forbinder med helt andre tider og helt andre situasjoner, og som jeg mener ikke hører hjemme i en hjemlig politisk diskusjon – ord som «apartheid» og «lavkaste».

Hovedanliggendet mitt er å bidra til å få fram at det samiske området er mye større enn Finnmark, og at disse spørsmålene faktisk angår store deler av landet. Sjøl kommer jeg fra det sørsamiske området, som strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark. Sørsamene har sine spesielle utfordringer, og det har de fordi de er en minoritet i minoriteten. Sørsamisk kultur og sørsamisk språk er truet. Det er først og fremst på grunn av store avstander og på grunn av utfordringer i reindrifta. For det er nemlig sånn at reindrift i det sørsamiske området henger tett sammen med sørsamisk språk og sørsamisk kultur.

Reindrift er én av tre viktige forutsetninger for å opprettholde og styrke det sørsamiske språket og den sørsamiske kulturen. De to andre viktige forutsetningene er faktisk Sametinget, som har bidratt til å få de samiske spørsmålene høyt oppe på dagsordenen også i det sørsamiske området, og en aktiv politikk fra kommuner og fylkeskommuner. I Nord-Trøndelag finnes det dialogforum mellom fylkespolitikere og organisasjoner og det sørsamiske miljøet, og det finnes samarbeidsavtale mellom fylkeskommunene i det sørsamiske området og Sametinget.

Sørsamisk språk er et lite språk. Det står på UNESCOs liste og er klassifisert som et alvorlig truet språk, og derfor er ordninga med forvaltningsområdet for samiske språk viktig. Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune er allerede innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk fra 2008, og nå venter Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag på å bli innlemmet i det samme området. De er faktisk skuffet over at de ikke er kommet med allerede, men det er ting som tyder på at det er nært forestående. For begge disse kommunene og for fylkeskommunen er dette et resultat av en aktiv og bevisst politikk for å bidra til å bevare og opprettholde en viktig del av vår alles identitet og et viktig bidrag til vår felles kultur. Sammenhengen mellom reindrift og sørsamisk språk og sørsamisk kultur er stor, og så langt har vi definert rovdyr til å være den største trusselen mot sørsamisk kultur og språk, fordi den truer reindrifta. Nå kan vi fastslå at det er Fremskrittspartiet som er den største trusselen mot sørsamisk språk og sørsamisk kultur.

Jeg er glad for at bredt flertall i Stortinget går imot Fremskrittspartiets forslag.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [10:58:52]: Splittelse i befolkningen, som mange hevder at vi står for, ble allerede innført på slutten av 1980-tallet. Vi må ikke glemme at 80 pst. av befolkningen i Finnmark var imot å innføre et sameting. 17 av 19 kommuner gikk imot. Fylkestinget gikk imot, og fylkesmannen gikk imot. Så hvis det er noe som har klart å splitte sin egen befolkning, er det de veivalgene man valgte å ta på 1980-tallet – og det var ikke Fremskrittspartiet som sto bak dem.

Men når man tenker litt historie, og man ser at noen får både sameting og den ene og den andre rettigheten, mens andre ikke får det, er det altså slik at leser man litt i et norsk leksikon, finner man ut at det faktisk var kvener som grunnla Karasjok mellom 1820 og 1840. Det er der Sametinget ligger i dag.

Helleland var inne på at loven, da den ble vedtatt, hadde et bredt flertall bak seg. Vel, det er vel slik at Høyre i Finnmark var mot loven, og siden Høyre legger opp til å hensynta lokaldemokratiet til enhver tid, er det i hvert fall slik at det ikke ble gjort i dette tilfellet.

Jeg ønsker meg ikke tilbake til en tid da man skilte mennesker etter etnisitet – jeg ønsker meg ikke tilbake dit. Men da er det samtidig veldig trist å se at andre legger opp til en prosess som faktisk gjør at vi er i ferd med å havne der. Når det blir hevdet fra denne talerstol at vi ikke har konflikter relatert til FeFo, finnmarksloven, blir det fullstendig feil. Jeg får inn meldinger fra mennesker i Nordland, i Troms, i Finnmark, fra Alta, fra Stjernøya til Nesseby – det er rettssaker overalt om rettigheter. Sauebønder står helt uten rettigheter. De har flere hundre reinsdyr stående på beitemarkene sine, og ingen løfter en finger for å forsvare deres interesser. Her er det én næring som har blitt gitt særrettigheter. De har monopol, og alle de andre er mer eller mindre rettsløse. Det var vel ikke det som var utgangspunktet for loven – men slik er det blitt.

Roald Aga Haug (A) [11:02:14]: Forslagsstillarane har fremma eit omfattande forslag. Noreg skal seia opp si deltaking i ILO-konvensjonen «ved første og beste anledning». Finnmarksloven skal opphevast. Sametinget skal leggjast ned om Framstegspartiet får det som dei vil, og forsyne meg skal forvaltingsområdet for samiske språk avviklast – og meir til.

Forslaga frå Framstegspartiet må karakteriserast som eit grensesprengjande tilbakeskritt for samisk kultur, språk og samfunn. Det er eit «hakk i plata»-forslag. Vi skal vera glade for at det berre får Framstegspartiet sine stemmer. Dersom det hadde gått gjennom, ville det ha vore ein måte å latterleggjera Noreg på.

Forslagsstillarane tek opp som grunnlag forskjellsbehandling. Det som er historisk rett og svært problematisk, er at samisk kultur, språk og samfunn har blitt ignorerte i Noreg. Noreg er tufta på territoriet til to folk, har vi slått fast. Det er liten tvil om at det samiske folket har blitt fråteke moglegheiter til å forvalta eige språk, eigen kultur og identitet. Historisk har Noreg hatt mange synder som det har vore viktig å bidra til å rydda opp i. Det Framstegspartiet kallar for forskjellsbehandling, er i realiteten å ta det samiske, etnisk sett og kulturelt sett, på alvor. Då treng ein rettar og tiltak som gir meining. Ein treng positiv stimulering og tiltak for enkeltgrupper for å skapa grunnlag for likeverd, demokrati og likebehandling. Utan tiltak for å bevara samisk språk og kultur risikerer vi å misleghalda vårt ansvar.

Samane var eit urfolk då nasjonen Noreg blei danna. Det norske samfunnet skal gi det samiske folket moglegheiter innanfor det norske majoritetssamfunnet til å utvikla sitt eige samfunn, sin eigen kultur og sitt eige språk. Det samiske språket er grunnleggjande for å ta vare på den samiske kulturen. Språket er, som fleire har nemnt, trua. Historisk har det vore ein fornorskingspolitikk som har trua samisk språk og kultur i ein slik grad at det har trua samisk identitet. Derfor er det eit heilt sjølvsagt ansvar for oss å leggja til rette for utvikling av samisk språk og kultur.

Framstegspartiet sitt forslag er så omfattande og konkret samefiendtleg at det er vanskeleg å ta seriøst. Kvar er Framstegspartiet sine framstøyt for å styrkja det samiske? Der er inkje sett og inkje høyrt.

Det bør etter kvart bli slutt på Framstegspartiet sine stadige utfall mot samisk identitet.

President, god jul!

Håkon Haugli (A) [11:05:21]: Måten minoriteter behandles på, er mål på hvor sivilisert et samfunn er. Ordene er Ghandis.

Historien om Norges behandling av samene er en historie med mange mørke sider. Fornorskningspolitikken gikk ut på å gjøre samene mest mulig norske. Verktøyene var skolen og Kirken. Historiene om samiske barn som fikk all undervisning på et språk de ikke forsto, og som ble straffet når de snakket sitt eget, er mange og hjerteskjærende og i dag heldigvis vanskelig å forstå.

I kristendommens navn ble uerstattelige kulturskatter ødelagt. Med vår tids ord ville vi kalt denne politikken assimilering. Fornorskningspolitikken har vært vellykket: Store deler av den samiskættede befolkningen har i dag ikke noe forhold til den samiske kulturen og behersker ikke noe samisk språk. Mange tar avstand fra og skammer seg over sine røtter. Samisk språk har forsvunnet i store områder, og i internasjonal sammenheng er alle samiske språk i dag regnet som truede eller utdødde. UNESCO regner pitesamisk og umesamisk som utdødde, lulesamisk og sørsamisk som sterkt truet, mens nordsamisk er truet. Vår generasjon vil bli vurdert etter hvordan vi tar vare på disse språkene, på historien og hvordan den overleveres til våre etterkommere.

Forslaget vi diskuterer i dag, er et angrep på de verktøyene det samiske folket og det norske samfunn i fellesskap har utviklet for å verne om en viktig del av vår historie.

Oslo er kanskje landets største samekommune. I november inngikk Oslo kommune og Sametinget en avtale om å utrede utfordringer knyttet til den samiske befolkningen i Oslo – språk, utdanning og eldreomsorg. I en demenssituasjon er det ikke uvanlig at folk faller tilbake til sitt første språk. At denne pasientgruppen skal kunne bli forstått, handler om verdighet og det å behandle alle likt. Å sette til side språk og kultur gir ikke likhet eller rettferdighet.

Det er bemerkelsesverdig og trist at Stortingets nest største parti gjør majoritetsbefolkningen til et offer for en feilslått politikk. Bruken av ordet «apartheid» taler for seg. Representanten Ørsal Johansen skal ha seg frabedt at ordet brukes i en annen sammenheng, men nøler altså ikke med å bruke det politisk. Det er tydeligvis nødvendig å minne Fremskrittspartiet om de massive overgrepene den svarte befolkningen i Sør-Afrika var utsatt for, men det er det ikke tid til å gå nærmere inn på.

Å sette likhetstegn mellom den nødvendige romsligheten det norske samfunnet møter vår samiske minoritet med, og apartheid er å snu ting fullstendig på hodet. Jeg slutter meg til saksordførerens gode oppsummering: Forslaget og apartheidsammenligningen tjener Fremskrittspartiet til liten ære.

Nå har vi nettopp hørt representanten Jan-Henrik Fredriksen bekymre seg over konflikter mellom samer og nordmenn, men jammen har representanten og hans parti gjort sitt her i dag for å dyrke og forsterke disse konfliktene.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:08:25]: Jeg tenkte jeg skulle gi presidenten et lite eksempel på hvordan Stortingets arbeid ikke skal gjøres. Jeg går ut fra at presidenten har erfart det tidligere.

Jeg har et eksempel fra sesjonen 1989–1990, da Stortinget behandlet Innst. S. nr. 197, om tiltredelse av ILO-konvensjonen.

Det som skjedde, var at det kom veldig raskt en sak fra statsråden – den 18. mai 1990. Den ble behandlet med ekspressfart. Det tok faktisk ikke 14 dager engang før komiteen hadde den «fyldige» innstillingen. Stortinget hadde debatt – og tilsluttet seg enstemmig ILO-konvensjon nr. 169.

Saksordføreren den gangen – ikke ukjent – het Karita Bekkemellem. Hun sa noe veldig interessant i sitt saksordførerinnlegg som jeg tror vi skal legge oss på minne. Hun sa følgende:

«Konvensjonen kan ikke anses å stille krav om særrettigheter for urbefolkningene.»

Interessant – det er altså det stikk motsatte som har skjedd.

Jussprofessor Carl August Fleischer – ansett sådan – har uttalt at Stortinget ble ført bak lyset disse dagene, man utførte ikke sitt arbeid med den tyngde man burde hatt, fordi man bare i ekspressfart ekspederte saken igjennom Stortinget. Det er trist. Det har også lagt lista for den videre utviklingen av samepolitikken. Det er ikke tilfeldig at verken Sverige, Finland eller Russland – andre land der det bor samer – har tilsluttet seg den samme konvensjonen. De brukte litt mer tid på den, de skjønte problemstillingen, de forsto at de var i ferd med å innføre særrettigheter for mennesker på etnisk grunnlag. Verken Finland eller Sverige – og ikke engang Russland – kunne vedkjenne seg noe sånt. I Norge gjorde vi det. Det var et slett arbeid av landets nasjonalforsamling, da man ikke innså at man var i ferd med å bli ført bak lyset, slik jeg oppfatter at man åpenbart er blitt, når saksordføreren den gangen mente at dette ikke hadde noe med særrettigheter å gjøre i det hele tatt.

President – jeg tegner meg på nytt.

Tove Karoline Knutsen (A) [11:11:43]: Først vil jeg slutte meg til representanten Tetzschners klare avvisning av bruken av rasebegrepet. Det bør rett og slett ikke forekomme fra denne talerstolen. Jeg foreslår at vi hiver det ut på gangen og jager det til skogs.

Hva er samer? Det var det noen som stilte spørsmål om. Hva er det som gjør at samer er et folk? Noen brakte inn dette med kvener. Nå synes jeg ikke vi skal sette befolkningsgrupper opp mot hverandre, men det er to forskjellige utgangspunkt for disse befolkningsgruppene.

Det samiske folk var på 1700-tallet, da statens grenser ble trukket opp, konstituert som en egen befolkning gjennom et felles språk, en særegen, felles kultur, et definert levesett den gangen – og delvis nå også – basert på nomadisk reindrift og flere samfunnsordninger som var spesifikke for den samiske befolkninga, og som gjorde at den samiske befolkninga skilte seg ut fra den øvrige norske.

Kvenene som folkegruppe var ikke konstituert på samme måte på dette tidspunkt – og kanskje ikke seinere heller. Den store gruppa av kvener, altså utvandrere fra Finland, kom seinere, de kom i puljer, og de kom enkeltvis. Dette veit jeg noe om, oldefaren min var en av dem som kom fra Tornedalen. Kvener er en veldig viktig nasjonal minoritet som vi skal støtte, de har en kultur som er viktig å hegne om, og være med og bidra til at skal leve, men kvenene har altså et annet utgangspunkt enn samene.

Representanten Fredriksen snakker om reindrift og konflikter med andre næringer. Ja, han kan ha rett i at det er konflikter, men konflikter mellom næringer har vi mange steder i landet, både på land og til havs. Slike konflikter må vi kunne ta tak i og løse, også i denne sammenheng, uten at Fremskrittspartiet skal kullkaste alt som den samiske befolkninga har oppnådd, og som vi som nasjon kan være stolt av at vi har oppnådd, på vegne av oss alle.

Jeg har levd lenge nok til å huske hvordan samer blei sett på, ansett og snakket om. Samer på min alder husker nok det enda bedre enn det jeg gjør. Jeg vil aldri tilbake til den tida. Vi må verne om det vi har oppnådd på dette feltet.

Per Arne Olsen (FrP) [11:14:32]: Jeg skal ikke forlenge debatten innholdsmessig, for jeg synes Fremskrittspartiets representanter har redegjort for vårt ståsted på en utmerket måte.

Men en uttalelse fra representanten Heikki Holmås har fått meg til å gripe ordet. Han kommer med en påstand som ikke bare er uhyrlig; den er også udokumentert og usann. Det er altså en påstand om at Fremskrittspartiet i sin tidlige historie skal ha vært finansiert av apartheidregimet. Riktignok kommer representanten Holmås fra et parti som har en lang historie med besøk til og samhandling med regimer med tvilsom historie. Det finnes sågar fortsatt gaver fra SF på museet til Kim Il Sung. Sånn sett burde representanten Holmås kanskje vite hva han snakker om. Men denne påstanden er usann, og den forblir usann. Utenfor denne sal ville jeg brukt et helt annet begrep, og det kommer jeg nok også til å gjøre.

Fremskrittspartiet har en åpen historie. Jeg tror sågar vi var det første partiet som leverte alle våre historiske dokumenter til Riksarkivet. Vi har overlevert alt, både korrespondanse, regnskaper og protokoller, fra partiet ble stiftet og fram til moderne tid. Vår historie er sågar gjennomgått av eksterne historikere, som heller ikke har funnet noe snev av dokumenter som skulle tilsi at representanten Heikki Holmås har rett. Jeg vil få lov til å utfordre representanten Holmås, som jeg også ser har bedt om ordet, til å gå på denne talerstolen og dokumentere sin påstand, eller å fremstå til evig tid som en som snakket usant fra denne talerstolen.

Presidenten: Presidenten tillater seg å minne om at den sak som nå er til behandling, handler om ILO-konvensjon nr. 169, og at debatten skal handle om den saken som er til debatt, sånn at vi ikke i altfor stor grad konsentrerer oss om nåværende eller tidligere finansiering av politiske partier, selv om jeg har forståelse for behovet for tilsvar.

Heikki Holmås (SV) [11:16:57]: Jeg skal ta opp to forhold.

Det ene er måten Fremskrittspartiet driver og setter befolkningsgrupper opp mot hverandre på. Helt konkret i debatten her i dag dreier det seg om at de spør hvorfor det er sånn at samene skal ha styrkede rettigheter. Hvorfor er det sånn at man skal drive en politikk som bakker opp urfolket, som vi har et stortingsvedtak, et grunnlovsvedtak, om at er et urfolk i Norge? Hvorfor skal vi bakke opp den tradisjonen, etter de historiske forsømmelser og feilgrep som har vært gjort overfor det samiske folket? Da sier man: Hva med kvenene? Jeg har altså ikke hørt dette fra Fremskrittspartiet noensinne, og jeg ser fram til at Fremskrittspartiet fremmer forslag her i Stortinget om å styrke kvenenes posisjon. Nå ser jeg at begge fremskrittspartirepresentantene rister på hodet, så vi kan vel kanskje ikke forvente noen sånne forslag. Men det er altså enighet blant det store flertallet i Stortinget om å anerkjenne det samiske folket som et urfolk i Norge, med alle de rettigheter som er, og om den politikken som vi har ført for å sørge for å styrke det samiske i Norge de siste 30 årene.

Til spørsmålet om finansiering av Anders Langes Parti: Jeg legger merke til én ting, og det er at man ikke prøver å imøtegå påstanden om at det i Anders Langes Parti var en sterk støtte til Sør-Afrikas apartheidregime. Så den historiske arven regner jeg med at man står fast ved. Det er vel også sånn at Anders Lange i sin tid, i forbindelse med Idi Amin og alt som skjedde i hans land, uttalte at svarte trenger hvite til å styre seg.

Finansieringen av Fremskrittspartiet fra apartheidregimets side er skrevet om i en bok av Eschel Rhoodie som heter «The Real Information Scandal», der han sier:

«Vi finansierte Langes parti slik at de kunne lansere en ukeavis. Deretter ga vi dem mer penger slik at han var i stand til å kjøre en brukbar kampanje i valget samme år.»

Han skriver også videre, angivelig:

«Til vår store forbauselse – noe vi delte med resten av Norge – endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i nasjonalforsamlingen. Owen Horwood (…) spøkte med at hvis de hadde gitt meg nok penger ville vi ha endt opp med et parti i flertall og styrt Norge.»

Måtte vi aldri komme i den situasjonen at Fremskrittspartiet får flertall og styrer Norge!

Eirik Sivertsen (A) [11:19:50]: Jeg vil benytte anledningen til å takke for mange gode innlegg i denne debatten. Den har også vært veldig oppklarende. Jeg håper at den også har vært oppklarende for representanten Ørsal Johansen, som ikke hadde klart for seg hva den samiske folkegruppen faktisk er for noe, og hva som kjennetegner den. Som mange andre håper jeg at han også har lært noe gjennom denne debatten.

Så til representanten Fredriksen, som har vært opptatt av konflikter mellom reindrift og andre næringer: Det er ikke noe nytt i dette landet at vi har konflikter mellom næringsinteresser, spesielt knyttet til arealspørsmål. Jeg har selv erfaring fra å lede et planutvalg i en kommune. For å si det sånn: Det var ikke de store politiske skillelinjer og diskusjoner som preget den hverdagen. Det var diskusjoner om økonomiske interesser i forhold til hvordan samfunnet skulle disponere sine arealressurser. Men nettopp gjennom å ha systemer for å håndtere disse konfliktene og gjennom å ha dialog, slik man har i Alta, finner man gode løsninger. Det gjør man ikke gjennom å spisse konflikter.

Jeg registrerer også at representanten Fredriksen viser til en hel rekke rettssaker, i både Nordland, Troms og store deler av Finnmark, om rettighetsspørsmål. Så langt jeg er kjent med, foreligger det ikke på dette tidspunktet noen slike rettssaker. Så jeg utfordrer representanten Fredriksen til å dokumentere påstanden og fortelle hvilke rettssaker det faktisk dreier seg om, hvor det er spørsmål om samiske rettigheter. Jeg synes også det er oppsiktsvekkende at representanten Fredriksen, slik jeg forstår ham, tar til orde for at folkeretten ikke skal gå foran norsk lov. Det vil være et synspunkt som jeg tror representanten er alene om å stå inne for i denne sal.

Så er det sånn at jeg oppfatter at denne debatten handler om to ting, og Fremskrittspartiet sauser det sammen. På den ene siden handler det om hvilke virkemidler og tiltak vi skal iverksette, nettopp for å gjøre som Grunnloven sier – ivareta samisk kultur, samisk språk og det samiske samfunn. På den andre siden handler det om det menneskerettslige, det demokratiske og det prinsipielle. Jeg synes det var oppsiktsvekkende at Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo klargjorde dette under høringen. Forklaringen kan muligens være at representanten Gjermund Hagesæter har vært på studietur til Korea. Det eneste andre landet vi kjenner til som har trukket seg fra, eller forsøkt å trekke seg fra, menneskerettslige konvensjoner, er faktisk Nord-Korea, og det er i hvert fall ikke et system vi ønsker å sammenlikne oss med her i Norge.

Så takker jeg representanten Amundsen for historieforelesningen om ekspressfarten som Stortinget hadde da man ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169. Det er godt å vite at også nasjonalforsamlingen kan være handlingsdyktig. Det var ikke sånn at det manglet utredninger. Samerettsutvalget ble nedsatt i 1980, første utredning i 1984. Og i 1988 vedtok vi altså Grunnloven § 110a.

Etter denne debatten står Fremskrittspartiet alene og avkledd tilbake.

Martin Kolberg (A) [11:23:09]: Jeg tar ordet etter å ha sittet og lyttet til denne debatten og lest forslaget. Jeg mener at dette forslaget fra Fremskrittspartiet fortjener fra Stortingets talerstol en tydelig politisk karakteristikk, og det er at dette forslaget er reaksjonært. Det blir sagt her at Fremskrittspartiet er i sin fulle rett – selvfølgelig er de i sin fulle rett – til i Norges nasjonalforsamling å fremme de forslag de måtte finne riktige. Men jeg vil si det slik: De burde ikke gjøre det, og det er to fundamentale grunner til det.

Den ene er at den argumentasjonen som de bygger forslaget på, rett og slett ikke er riktig. Det er ikke slik at tilslutning til ILO-konvensjonen, Sametinget eller finnmarksloven diskriminerer andre folkegrupper. Det er en lov, et sameting og en konvensjon som har til hensikt å gjøre noe som er meget viktig i et demokratisk samfunn, nemlig å ivareta mindretallets rettigheter og urfolks rettigheter i det norske samfunnet. Derfor mener jeg rett og slett at Fremskrittspartiet enda en gang burde få sjansen til å trekke dette forslaget, slik at de – og det er den andre grunnen – kan bryte den historiske linjen som Fremskrittspartiet har hatt i norsk politikk, nemlig å gå løs på minoriteter. Det har vært en tradisjon som har båret det partiet på noen punkter. Jeg hadde håpet at de hadde sluttet med det, men det gjør de altså ikke. Tidligere var det ikke bare samer, men det var finnmarkinger, alenemødre og nordlendinger i sin alminnelighet som Carl I. Hagen snakket om – i mange år – og som han brukte som plattform for sin politiske argumentasjon.

Jeg registrerer at det antakeligvis ikke er mulig å få Fremskrittspartiet til å trekke forslaget, men de burde faktisk gjøre det av de grunner som jeg her nevner.

Så til Fredriksens første innlegg – jeg var ikke kommet inn i salen da, men jeg hørte tydelig hva han sa. Han ironiserte – lett, riktignok – over min karakteristikk av Sametinget som en juvel. Hvorfor er det det? Jo, det er av den grunn som jeg har nevnt her nå, men det er også fordi vi i gode demokratiske samfunn skal ha systemer som på det demokratiske grunnlaget sikrer mindretallets rettigheter og urfolks rettigheter. At Fremskrittspartiet vil stille seg mot dette, er det som er det reaksjonære, og det er det som er det triste med hele saken.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:26:17]: Det er helt riktig, president. Så langt har jeg fortsatt klærne på meg, så det er sagt.

Det er ingen tvil om at personlig likte jeg SV mye bedre i forhold til Sametinget og samiske spørsmål da Ballo var representant. Han var fra Finnmark og hadde mot nok til å representere sin egen befolkning, i motsetning til det vi ser i denne debatten, hvor det eneste SV er opptatt av, er å avspore debatten.

Ingen vil tilbake til fornorskningstiden. Det er ingen som ønsker på nytt å gjennomføre den politikken Arbeiderpartiet førte i mange tiår. Det skal vi ikke glemme når vi diskuterer samepolitikk. Men problematikken er i dag at veldig mange føler at de har mistet sin rettstrygghet i samfunnet – man føler at det er noen som har fått langt flere, mens andre har fått færre rettigheter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:27:33]: Representanten Kolberg kaller forslaget vi fremmer i dag, «reaksjonært», og han ber oss om å trekke det. Det ser synd, egentlig, at man ikke kan fremme forslag flere ganger, for da skulle jeg gjerne ha gjort det – jeg skulle gjerne ha fremmet dem en gang til. For disse forslagene er nødvendige. De er nødvendige av mange grunner. Når representanten Kolberg karakteriserer dette som «reaksjonært», bør han kanskje resonnere over ordet «reaksjonær», og hva det i så fall betyr. Det er altså en reaksjon på noe, det er reaksjon på en politikk som har gått for langt – hvis man vil kalle det «reaksjonært». For man har gitt mennesker særrettigheter på bakgrunn av de facto DNA. Så kan man diskutere om hvorvidt det handler om rase eller ikke – det er semantikk – men man gjør forskjell på mennesker på bakgrunn av etnisitet. Det er det dette handler om. Dette handler om å nullstille en forskjellsbehandling som er uakseptabel – og burde være uakseptabel – i et liberalt demokrati.

Vi trekker ikke dette forslaget. Tvert imot, vi kommer til å stå på barrikadene og kjempe for likebehandling av alle nordmenn innenfor Norges grenser også i fortsettelsen.

Men så må man jo bestemme seg for hvordan man skal argumentere. Arbeiderpartirepresentanter som har vært oppe på denne talerstolen i dag – nå ser jeg bort fra SV, for de er opptatt av avsporing hele tiden og Sør-Afrika – har brukt diametralt forskjellig argumentasjon. Noen, som representanten Tove Karoline Knutsen, er oppe her og sier at ja, man forskjellsbehandler, men det er positiv forskjellsbehandling, i motsetning til negativ forskjellsbehandling, som antakeligvis er av dem som ikke blir positivt forskjellsbehandlet, hvis man legger til grunn en viss grad av logikk. Det er den ene argumentasjonen. Og så er det argumentasjonen til representanten Kolberg, som benekter at det finnes særrettigheter, selv om det er beviselig feil. Finnmarksloven forskjellsbehandler mennesker på bakgrunn av etnisitet. Valgbarhet til Sametinget handler om etnisitet. Retten til reindrift handler om etnisitet. Man har særregler for å komme inn på Universitetet i Tromsø, ut fra hvorvidt man er same eller ikke. Det er en masse særrettigheter som man har konstruert, sikkert i god mening, men faktum er at man forskjellsbehandler mennesker på bakgrunn av etnisitet, og det skaper konflikter. Det er det vi opplever i Nord-Norge, det er det problemet vi diskuterer i dag, og så får man heller finne seg i at det faller noen harde ord i denne debatten. Dette er en betimelig debatt, og det bør snart også flertallet i Stortinget få med seg.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:30:49]: Jeg registrerte at det ble etterlyst representanter fra Finnmark, så her er jeg.

Dette er en stadig tilbakevendende debatt, og jeg møter ofte Fremskrittspartiet i denne typen diskusjoner. Det er i utgangspunktet en viktig debatt, for det er riktig at det debatteres både høyt og ofte varmt og hardt i fylket. Det største problemet med teknikken til Fremskrittspartiet er at de henter mange argumenter, hiver dem i en bolle, rører rundt, og så henter de opp fragmenter av argumentasjonen som skal tjene det de vil si akkurat da. Det er to ting som bør avklares tidlig med Fremskrittspartiet, og da bruker det som oftest å rydde litt opp i det. At man løfter en minoritet ved diskriminering, er noe vi gjør ofte, og det er i mange tilfeller riktig. I forhold til det samiske er det riktig, en minoritet må ha litt ekstra muskler – det går helt fint. Så er det den evige sammenblandingen av en arealdebatt, en næringsdebatt og en evig oppramsing av lover der man ikke bestandig tar alle med. Hvis man skal gjøre noe med at det bare er samer som får lov til å være reindriftsutøvere, må man gjøre noe med reindriftsloven – det nytter ikke å gjøre noe verken med finnmarksloven eller med de andre lovene. Man må ta med hele runden.

Jeg tror ikke vi skal avvise disse forslagene. Jeg tror at det er viktig at denne typen debatter også er i parlamentet, for å vise en del av de tingene som foregår ute. Så jeg støtter ikke Kolberg i at forslaget burde vært trukket, jeg synes faktisk Fremskrittspartiet bør ta den samme runden i hvert fall en gang i året. Det tåler vi galant. Det er slik at i forskrifter og lover gir vi ekstra lys til svaksynte, og vi gir ekstra lyd til tunghørte. Av og til lurer man på om det kanskje er hjelpemidler som skulle vært delt ut til flere.

Eirik Sivertsen (A) [11:33:12]: Jeg skal gjenta for tredje gang, tror jeg, min støtte til ideene om å trekke dette forslaget, fordi jeg mener at det bryter fundamentalt med ideen om menneskerettigheter, det bryter fundamentalt med ideen om at alle mennesker er like mye verdt. Fremskrittspartiet klarer ikke, og det har de demonstrert også i denne debatten, å skille mellom likhet og likeverd. Dette handler om å gjøre alle mennesker like mye verdt og gi alle like muligheter i samfunnet, slik at vi alle kan ha gode liv, uavhengig av religion, etnisitet, kjønn, funksjonsnivå osv.

Men jeg tok egentlig ordet bare for å konstatere at representanten Fredriksen ikke benyttet anledningen til, som jeg utfordret han til, å vise hvilke rettssaker som faktisk finnes om disse rettighetene, som han hevdet fra Stortingets talerstol, til tross for at han tegnet seg etter at jeg hadde ordet. Han har ikke svart på denne utfordringen. Av det kan ikke jeg slutte noe annet enn at også representanten Fredriksen er enig i at slike rettssaker faktisk ikke foregår for øyeblikket.

Så en annen ting i forhold til hva Fremskrittspartiet har foreslått. De har foreslått å si opp en ILO-konvensjon som de på den ene siden sier gir store særrettigheter og er vanskelig for det norske samfunn. På den annen side viser de i sine merknader til at flertallet mener at dette ikke gir slike særrettigheter, og de velger derfor å foreslå å si den opp, siden det allikevel ikke har noen betydning. Så når representanten Amundsen hevder at Arbeiderpartiet er inkonsistent i sin argumentasjon, må man kanskje først feie for sin egen dør.

Men Grunnloven slår fast, og det er et bredt flertall i Stortinget som står bak den bestemmelsen, at også det samiske folk har rett til å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunn. Forvaltningsområdet for samiske språk, Sametinget, Finnmarkseiendommen og Finnmarkskommisjonen er alle viktige virkemidler og verktøy vi bruker for å innfri de overordnede menneskerettighetene også for det samiske folket.

Fremskrittspartiet sier i sitt forslag at de er opptatt av det samiske folk og den samiske kulturen og språket. Men de anviser ingen virkemidler for å imøtekomme dette. Det eneste de gjør, er å ta bort de virkemidlene vi har, som er virkemidler som er helt nødvendige, og som er kritiske for å klare å ta vare på det samiske språk, for at fornorskningspolitikken ikke skal virke fullt ut, slik at vi utsletter den samiske kultur, som er en truet kultur. I den sammenheng har flere representanter pekt på særlig de samiske språkene – det sørsamiske og det lulesamiske språk er på randen av utryddelse. Det haster med å fortsette samepolitikken, det haster med å finne enda flere – og gode – virkemidler for å støtte opp om det samiske kulturlivet.

Statsråd Rigmor Aasrud [11:36:18]: Det er flere her som har etterlyst kunnskap om flere forhold knyttet til de samepolitiske spørsmålsstillingene, og jeg vil anbefale flere her å gå tilbake og se på Lappekodisillen, som er grunnlaget for den debatten vi har her i dag, da man innlemmet de samiske områdene i nasjonalstatene i Norden. Da var man også opptatt av at man skulle la den samiske befolkningen få videreføre sitt levesett og sine muligheter til å fungere i den nasjonalstaten de da ble innlemmet i.

Så er det grunn til å minne om at samene er en minoritet, og at det er nødvendig og viktig at majoriteten sørger for at det samiske folk får reell likebehandling. Det er vi nødt til å gjøre med positive tiltak, eller positiv forskjellsbehandling, om en vil. Når jeg hører her at mange bruker ordet «særrettigheter» som et negativt ladet ord, er det som om noen har fått noen eksklusive privilegier. Det er ikke derfor vi setter i gang disse tiltakene. Det er for at vi skal kunne oppnå reell likestilling. Også FNs organer sier at positiv forskjellsbehandling ikke er diskriminerende. Vi har egne konvensjoner bl.a. for kvinner og barn, vi har det mot rasediskriminering, vi har det for nasjonale minoriteter, og vi har det altså for urfolk.

Så har det også kommet synspunkter knyttet til at det er veldig mange konflikter i området, men det er jo som representanten Erik Sivertsen sier: Vi har heller ikke registrert at det er rettssaker på gang nå. Finnmarkskommisjonen ble nettopp opprettet for å kunne bøte på den situasjonen som var der, og at man på en god måte kunne identifisere eksisterende rettigheter som er opparbeidet etter alminnelig norsk rett.

Det er heller ikke første gangen vi bruker den type virkemidler. Fra 1908 til 1953 jobbet Høyfjellskommisjonen i Norge med de samme spørsmålsstillingene. Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms hadde sitt arbeid i perioden 1985–2004. Den hadde som oppgave å ordne opp i rettsforholdene mellom staten og andre i høyfjellsområdene.

Så dette er et velkjent virkemiddel, og jeg ser fram til og har håp om at vi får en god prosess etter at Finnmarkskommisjonen legger fram sine forslag.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:39:14]: Påstandene har kommet tett som hagl i denne debatten, udokumenterte sådanne. Jeg skal ta noen eksempler.

Representanten Sivertsen påstår at man bryter med menneskerettighetene dersom man fratrer ILO-konvensjon nr. 169. Det er i så fall ganske fantastisk. Det betyr at man beskylder Sverige, Finland og Russland for å bryte menneskerettighetene på det grunnlag.

Så merker jeg meg at man, og da særlig SV, bruker Grunnloven § 110a og sier at den i seg selv definerer samer som urfolk, og at de har særrettigheter. Det er med respekt å melde feil. Grunnloven § 110a er også Fremskrittspartiet tilhenger av. Det handler om å ivareta samisk språk, samisk identitet og samisk kultur. Det ønsker også Fremskrittspartiet. Men man skal altså gjøre det på en måte som ikke særbehandler og gir negative konsekvenser for andre befolkninger.

Det er altså sånn at vi lever godt sammen i Nord-Norge. Det vil vi også gjøre i fortsettelsen. Men da må vi ikke være opptatt av å skille mellom DNA-et til folk som bor nordpå. (Presidenten klubber.) Vi har bodd der lenge, og vi skal fortsette å bo der sammen.

Presidenten: Presidenten vil minne om taletiden.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.