Til Stortinget
I 2008 ble det registrert 14 302 asylsøkere hos Politiets utlendingsenhet
(PU). Dette er 7 852 flere enn i 2007. Samtidig er det uttransportert
2 891. Stigningen begynte høsten 2006, og tilgjengelige prognoser indikerer
at tilstrømningen vil være høy også i 2009. Veksten er særlig høy
fra Irak, Eritrea, Afghanistan og Somalia, uten at en entydig årsak
kan påpekes. I 2008 oppga 7 pst. av søkerne at de var mindreårige, en
økning fra 4 pst. i 2007.
Forslagsstillerne registrerer at den kraftige økningen stiller
samfunnet overfor store utfordringer, også organisatoriske. Bemanning
og kompetanse er viktig, men også hvordan arbeidet organiseres.
Torshov-prosjektet ble startet høsten 2008 med Utlendingsdirektoratet
(UDI) og PU i felles lokaler. Hensikten var å bedre samarbeidet
mellom etatene; PU registrerer søknadene og UDI behandler asylsakene
umiddelbart etter at de er registrert. Forslagsstillerne mener dette er
en organisatorisk modell som i større grad bør legges til grunn.
Forslagsstillerne mener det er et paradoks at flere land kan
motta store bistandsbeløp samtidig som de samme landene nekter å
inngå returavtaler med Norge, eller ta imot egne borgere som ikke
oppfyller vilkårene for opphold i Norge. I den forbindelse er det hensiktsmessig
å vurdere om Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) kan få
råderett over deler av bistandsporteføljen til å få etablert et
system for retur.
Fastsettelse av identitet er avgjørende i behandlingen av asylsøknadene.
Usikker identitet er en utfordring i vurderingen av om søkeren har
rett til opphold, men det er også en forutsetning for å kunne gjennomføre
tvungen retur av personer med ulovlig opphold. Ifølge Politiets
utlendingsenhet fremviste 538 asylsøkere, eller 3,8 pst. av søkerne,
pass eller andre identifikasjonspapirer ved ankomst. 3 282 av de
som søkte asyl i Norge, var allerede registrert i Eurodac-basen
og dokumenterer at de først har søkt asyl i et annet europeisk land.
Det har vært politisk enighet tidligere om at myndighetene i
størst mulig grad bør forhindre at utlendinger med ukjent identitet
slapp ut i samfunnet. Tidligere har både Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) og Politiets utlendingsenhet omtalt ID-løse asylsøkere som
en potensiell fare for rikets sikkerhet. Tallene i årsberetningen
til PU viser at bare 115 av de 13 759 asylsøkerne uten identitet
ble fengslet.
Forslagsstillerne er kjent med at flere søkere har gode grunner
for ikke å kunne fremvise identifikasjonspapirer. Det kan være sosiale
eller politiske grunner, eller det kan være fordi fluktsituasjonen gjorde
det umulig. Forslagsstillerne er imidlertid også kjent med at flere
bevisst ødelegger papirene eller skjuler dem for norske myndigheter
for å unngå at identifikasjonen kan finne sted. Forslagsstillerne
mener muligheten for å stramme inn kravet i utlendingsloven om at
asylsøkere skal bidra til å avklare egen identitet for å få behandlet
søknaden, må vurderes.
Forslagsstillerne er kjent med at det er liten oversikt over
hvor asylsøkere, både de som venter på behandling av søknaden og
de som har fått avslag, oppholder seg i Norge. Forslagsstillerne
mener det kan være hensiktsmessig å innføre et meldepliktsystem for
personer som søker om asyl og som ikke bor på mottak, og personer
som har fått avslag og som venter på utsendelse. Forslagsstillerne
mener gjentatte brudd på meldeplikten bør kunne føre til forvaring.
Forslagsstillerne er kjent med at flere begår kriminelle handlinger
i påvente av at søknaden skal bli behandlet. For eksempel er det
kjent at flere av narkotikalangerne i Oslo har status som asylsøkere. Asylsøkere
i Norge får tilstrekkelige midler til livsopphold. Det er derfor
ingen legitime grunner til å bedrive kriminelle handlinger for å
overleve som asylsøkere i Norge, og det er ingen formildende omstendighet
som kan forsvare at slike handlinger begås. Forslagsstillerne mener
muligheten for å forvare asylsøkere som begår gjentatte kriminelle
handlinger inntil asylsøknaden er ferdigbehandlet, må vurderes raskt.
Forslagsstillerne mener gjentatte kriminelle handlinger begått av
en asylsøker som har søknaden til behandling, bør få betydning for
utfallet av søknadens behandling, med mindre særskilte hensyn tilsier noe
annet.
Det er en utfordring for Norge at grunnløse asylsøkere i for
liten grad blir returnert til sine hjemland. Dette utgjør en stor
kostnad for den enkelte asylant som lever sitt liv på siden av samfunnet
uten økonomiske, sosiale og politiske rettigheter, og det er en
utfordring for det norske samfunn.
Situasjonen for mange av asylsøkerne er at mange har solgt alt
de eide før de bega seg ut på den lange og farefulle ferden til
Norge. For dem vil det være lite aktuelt og attraktivt å skulle
vende hjem enda mer tomhendt enn da de dro.
Det eksisterer noen incentiver i dag for å bidra til økt retur.
Til enkelte gis det pengestøtte som motivasjon til å reise tilbake,
noe returprogrammet for irakere er et eksempel på. De som ikke har
oppholdstillatelse og som returnerer frivillig under programmet, vil
motta 10 000 kroner kontant per person. Beløpet utbetales ved ankomst
i Irak. I tillegg tilbyr programmet en reintegreringsstøtte verd
inntil 25 000 kroner per person. Irakere med oppholdstillatelse
i Norge vil motta 15 000 kroner kontant per person dersom de ønsker
å vende tilbake til hjemlandet. Beløpet vil bli utbetalt før avreise
av UDI. I tillegg vil de motta reintegreringsstøtte verd inntil
25 000 kroner per person.
Forslagsstillerne er ikke kjent med at denne pengestøtten virker
som et lokkemiddel for andre borgere fra de respektive landene til
å reise til Norge i håp om å motta tilsvarende støtte. Forslagsstillerne
mener det kan være fornuftig å vurdere andre incentiver for å oppmuntre
til frivillig retur. For eksempel kan ulike former for arbeidstrening,
kvalifiseringsprogrammer, kurs og annet være aktuelt å vurdere.
En forutsetning må være at den aktuelle kvalifiseringen vil være
relevant for vedkommende i et nytt liv i sitt hjemland, og at den
avsluttende delen av kvalifiseringen gjennomføres i hjemlandet.
Regjeringen har varslet at den skal utarbeide et forslag til
forskriftsbestemmelser som gir de såkalte MUF-erne (Midlertidig
opphold Uten rett til Familiegjenforening), som fikk opphold i 2005
og 2006 og senere ikke har fått tillatelsen fornyet, en ny mulighet til
å søke om en tillatelse som vil gi dem grunnlag for en varig oppholdstillatelse
i Norge. Forslagsstillerne mener det er uheldig at MUF-ernes sak
vurderes enda en gang, fordi det vil undergrave en streng og rettferdig
asylpolitikk, det vil føre til økt tilstrømning av ubegrunnede asylsøkere
og gjøre det vanskeligere å få sendt ut de som oppholder seg ulovlig
i Norge. Forslagsstillerne tror det nå vil skapes et inntrykk av at
de som ikke forholder seg til lovverket, til slutt blir belønnet
med opphold.
Alle de forhold som Regjeringen bruker som begrunnelse for en
ny vurdering, er allerede vurdert av Utlendingsnemnda (UNE). På
tross av dette har de kommet frem til at disse personene ikke tilfredsstiller kravet
for å få opphold på bakgrunn av menneskelige forhold. Derfor innebærer
ikke dette et punktum i saken slik Regjeringen hevder, men at det
riktige punktumet som var satt fra UNE, oppheves. Forslagsstillerne
mener at avslagene fra UNE burde ha blitt fulgt opp med en rask
utsending, slik at en virkelig fikk satt et punktum for disse sakene.
Nå blir det en ny runde med nye forventninger og forhåpninger. Og
for mange av dem blir det en ny runde med falske forhåpninger.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen vurdere
hvordan returavtaler og mottak av egne borgere som ikke oppfyller
vilkårene for opphold i Norge, kan inngå som elementer i avtaler
som inngås med land som skal motta norsk bistand. Kvalifiseringsprogrammer
bør også vurderes i denne sammenheng.
2. Stortinget ber Regjeringen vurdere om Arbeids- og inkluderingsdepartementet
skal få råderett over deler av bistandsporteføljen til arbeidet
om å få på plass et system for retur, og at bistandsmidler kan brukes
for å stimulere til returavtaler.
3. Stortinget ber Regjeringen etablere flere organisatoriske
løsninger etter modell fra Torshov-prosjektet.
4. Stortinget ber Regjeringen vurdere innføring av et kvalifiseringsprogram
for asylsøkere som samarbeider om retur. Det er en forutsetning
at den avsluttende delen av kvalifiseringen gjennomføres i asylantens
hjemland.
5. Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med "uroaksjonene"
der Politiets utlendingsenhet, Mattilsynet, Skatteetaten og andre
relevante etater gjennomfører koordinerte aksjoner for å avsløre
ulovlig opphold, arbeidsforhold mv.
6. Stortinget ber Regjeringen innføre et meldepliktsystem
for personer som søker om asyl og som ikke bor på mottak, og personer
som har fått avslag og som venter på utsendelse. Gjentatte brudd på
meldeplikten vil kunne føre til forvaring.
7. Stortinget ber Regjeringen om raskt å utrede muligheten
for å forvare asylsøkere som begår gjentatte kriminelle handlinger
inntil asylsøknaden er ferdigbehandlet.
8. Stortinget ber Regjeringen vurdere om gjentatte kriminelle
handlinger begått av en asylsøker som har søknaden til behandling,
skal kunne få betydning for utfallet av saken.
9. Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for å stramme
inn kravet i utlendingsloven om at asylsøkere skal bidra til å avklare
egen identitet for å redusere antallet som bruker manglende papirer
til å trenere saksbehandlingen.
10. Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning der turister
fra land med stor sannsynlighet for å "hoppe av", må melde seg ved
den norske ambassaden ved hjemkomst. Dersom vedkommende ikke melder
seg ved hjemkomst, vil garantien for herboende bli utløst.
11. Stortinget ber Regjeringen om ikke å igangsette det
varslede arbeidet med å utarbeide et forslag til forskriftsbestemmelser
som gir de såkalte MUF-erne (Midlertidig opphold Uten rett til Familiegjenforening),
som fikk opphold i 2005 og 2006 og senere ikke har fått tillatelsen
fornyet, en ny mulighet til å søke om en tillatelse som vil gi dem grunnlag
for en varig oppholdstillatelse i Norge.
23. april 2009