Interpellasjon nr. 67 (2011-2012)
Datert: 08.02.2012
Til behandling
De totale utgiftene for justissektoren er på nærmere 30 milliarder kroner, og stadig økende. På en rekke områder må det antas være mulig å begrense utgiftsveksten, kutte kostnader og skape et bedre tilbud. Mer forskning på hva som fungerer eller ikke innen kriminalomsorgen, planlegging for balanse i straffesakskjeden, bedre bruk av sivilt ansatte i politietaten, mer målrettede bemanningsøkninger, mindre byråkratisering og økt satsing på frivillige og ideelle organisasjoner er noen eksempler. Kortsiktige ad hoc-nødløsninger er utgiftsdrivende. Innen bygg og anlegg, investeringer, IKT og hensiktsmessig organisering av tjenestene er det i stor grad kompetanse, kombinert med evne og vilje til å planlegge langsiktig, som er avgjørende for å hente gevinster eller frigjøre midler til prioriterte oppgaver.
Hvordan vil statsråden sikre at pengene som bevilges til justissektoren, benyttes bedre enn i dag?
Interpellasjon nr. 68 (2011-2012)
Datert: 08.02.2012
Til behandling
Gjentatte ganger har et samlet storting understreket behovet for økt politidekning. Sentrum/Høyre-regjeringen påbegynte en opptrapping av plasser på Politihøgskolen, som ble videreført etter en to års pause av Stoltenberg II. Budsjettene til politiet har økt gjennom flere år, men oppgavene har blitt flere. Derfor har mange politidistrikt de siste årene gjennomgått nedbemanninger og sliter med å oppfylle Stortingets mål. Det gjennomføres nå en omfattende oppgradering av politiets IKT-systemer, med en anslått kostnadsramme på flere milliarder kroner. Stortinget har ikke fått fremlagt egen sak om dette, og kun blitt informert om at det vesentlige skal hentes direkte fra politidistriktenes driftsbudsjetter. Den økonomiske og bemanningsmessige situasjonen i politidistriktene ser ikke ut til å bli særlig mye bedre i årene som kommer.
Vil statsråden sikre at vi ikke kommer enda mer på etterskudd hva angår politidekning?
Interpellasjon nr. 69 (2011-2012)
Datert: 08.02.2012
Til behandling
Mer enn 70 000 barn lever med vedvarende fattigdom i Norge. Sammenlignet med treårsperioden 2004 til 2006, er det 6 500 flere barn som nå lever i fattigdom. Et inkluderende arbeidsliv er det beste vírkemiddelet mot fattigdom. Gode velferdsordninger og et sosialt ansvarlig skattesystem bidrar til relativt begrensende inntektsforskjeller i Norge, sammenlignet med mange andre land. Det er imidlertid behov for bedre og sterkere målretting av den offentlige innsatsen. Relativ fattigdom gir ikke et treffsikkert bilde av hvem som trenger hjelp. En tydeligere definisjon av fattigdom og mer kunnskap om hvem som er fattige, kunne hjulpet flere ut av fattigdom. Tiltak for inntektssikring og arbeidsretting, tiltak for bedre levekår og tiltak for sosial inkludering av barn og unge er viktige innsatsområder.
Hvordan viI statsråden gå fram for å snu trenden og redusere barnefattigdommen i Norge?
Interpellasjon nr. 66 (2011-2012)
Datert: 07.02.2012
Til behandling
Regjeringa la før jul fram handlingsplan for likestilling. Det er veldig positivt. Eit tema i planen er at regjeringas mål er at fleire yrke og stillingar skal ha ein jamnare kjønnsbalanse, og at regjeringa ønskjer å stimulera til meir utradisjonelle utdanningsval for jenter og gutar innanfor vidaregåande opplæring og høgare utdanning. Handlingsplanen syner og dømer på gode prosjekt. Blant anna prosjektet "Jenter i bil og elektro", som har vart nokre år, har gitt gode resultat. Det ein òg ser er at ein som oftast er avhengig av eldsjeler når ein set i gang prosjekt. Det er ingen i fylkeskommunen som styrer vidaregåande skule, som har eller tek eit ansvar for likestillinga. I dei fylka der det er eldsjeler, skjer det mykje spennande, elles lite.
Vil statsråden ta tak i denne problemstillinga, og kva tiltak vil ho gjera?
Interpellasjon nr. 65 (2011-2012)
Datert: 31.01.2012
Til behandling
Den gjennomsnittlige levealderen her til lands øker med to måneder per år. Følgelig har vi gjennomført en pensjonsreform der alle som ønsker og evner det, kan arbeide og tjene opp pensjon til fylte 75 år. Økt levealder gjør at det stadig blir flere eldre med voksende transportbehov. Dagens seniorer er friskere, mer arbeidsføre og bedre trafikanter enn noensinne. Mobiliteten har dessuten stor betydning for eldres velferd og livskvalitet. EUs førerkortregler gjøres gjeldende i Norge i januar 2013. Det innebærer eksempelvis at kravet om helseattest for forlengelse av førerretten heves fra 70 til 75 år, men da er det ikke nok med en separat helseattest. Da må 75-åringene fornye førerkortet.
Med dette som utgangspunkt kan jeg be om statsrådens vurdering av eldrebølgen i trafikken de nærmeste årene?
Interpellasjon nr. 63 (2011-2012)
Datert: 30.01.2012
Til behandling
Det bygges fortsatt ned mer matjord enn det mål skiftende regjeringer har satt. Den kraftigste nedbyggingen skjer i regioner som forvalter landets beste matjord. I et femtiårsperspektiv er ti prosent av dyrkingsjorda nedbygd. I dag er det bare 1,65 mål fulldyrket jord tilbake til hver av oss. Utbyggingspresset øker mest i områder der vi også finner den beste jorda og blir forsterket av vernebestemmelser som er innført for skog og strandsone. Dersom målet om å beholde selvforsyningsgraden og øke matproduksjonen skal nås, mener forskere at matjorda nå må vernes mot ytterligere nedbygging.
Vil regjeringen sette nye og mer offensive mål for å hindre nedbygging av Norges beste matjord, og er statsråden villig til å prøve nye virkemidler for å få dette til?
Interpellasjon nr. 64 (2011-2012)
Datert: 30.01.2012
Til behandling
Regjeringen på Sri Lanka la i desember 2011 frem den avsluttende rapporten fra sin Lessons Learnt and Reconciliation Commission (LLRC). Rapporten anses av mange som svært ensidig og mangelfull, og den har blant annet blitt kritisert av Human Rights Watch, Amnesty International og The International Crisis Group, som alle krever en uavhengig internasjonal gransking av påstander om krigsforbrytelser og humanitære overgrep.
Vil regjeringen stille seg bak et krav om en slik gransking, og hvordan vil Norge adressere situasjonen på Sri Lanka i det kommende møtet i FNs menneskerettighetsråd?
Interpellasjon nr. 62 (2011-2012)
Datert: 25.01.2012
Til behandling
Det er norske myndigheter som avgjør hvilke genmodifiserte produkter som kan utsettes, markedsføres og selges i Norge. Til tross for at regjeringen har vært tydelig på at den vil videreføre en restriktiv holdning til genmodifisert mat har den, etter tre og et halvt års behandling, ennå ikke landet i spørsmålet om godkjenning av to genmodifiserte mais og en raps. Disse GMOene skiller seg ut ved at de er genmodifisert til å tåle sprøytemidler, hvorav det ene er så skadelig at det er forbudt i Norge og skal fases ut av EU innen 2017. Å godkjenne GMO-mais til mat og fôr vil være noe helt nytt i Norge, og det vil bryte en viktig barriere og gjøre det vanskelig for landbruket å forbli GMO-fritt slik det er ønsket fra en samlet næring og fra forbrukerne.
Hvilke tiltak vil utenriksministeren iverksette for å opprettholde Norges restriktive GMO-politikk i det internasjonale handelsregimet?
Interpellasjon nr. 61 (2011-2012)
Datert: 23.01.2012
Til behandling
Det har den siste tiårsperioden vært en erklært målsetting å øke kvinneandelen i Forsvaret. Det dreier seg både om andelen kvinner i førstegangstjeneste og blant befal. Flere strukturelle tiltak er gjennomført, hvorav det viktigste er sesjonsplikt for jenter. Likevel forblir prosentandelen kvinner lav hos begge grupper. Før menig innrykk i februar var andelen jenter i førstegangstjeneste 10,6 pst. og andelen befal 8,2 pst. I tillegg er i overkant av 2 pst. av lærlingene kvinner. Til sammen blir kvinneandelen 10,68 pst. Nye kvinner kommer inn, men det ser ut til at like mange slutter.
Hva kan gjøres for å styrke kvinneandelen i Forsvaret?
Interpellasjon nr. 60 (2011-2012)
Datert: 20.01.2012
Til behandling
De humanistiske fagene ved våre høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner er under sterkt press. Ved en rekke institusjoner er tilbudet bygget gradvis ned i fag der studenttilstrømmingen er lav, og antallet vitenskapelige årsverk ved de humanistiske fakultetene er redusert de senere år. I Morgenbladet 6. januar 2012 gis det en oversikt over situasjonen ved universitetene i Trondheim og Oslo under overskriften "Humanistiske fag strupes". Institusjonene selv viser til utfordringer knyttet til dagens finansieringsmodell som en av grunnene for situasjonen for de humanistiske fagene.
Hvilken strategi har statsråden for å sikre et fortsatt godt fagtilbud i humanistiske fag ved våre høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner?
Interpellasjon nr. 59 (2011-2012)
Datert: 19.01.2012
Til behandling
En stor gruppe pasienter med kroniske smerter har betydelig redusert helse og livskvalitet. Undersøkelsen Pain Proposal viser at 44 pst. av pasienter med kroniske smerter ventet ett år eller mer på en diagnose. 65 pst. av pasientene oppgir at de ikke får god nok behandling for smertene. Pasientene oppgir også betydelig redusert arbeidsevne som følge av dette. De tverrfaglige smerteklinikkene gir et godt tilbud, men bare 8 pst. av pasientene oppgir å ha vært til konsultasjon hos smertespesialist. Undersøkelsen viser også at fastlegene oppgir å ha begrenset kunnskap om kroniske smerter, og at de ønsker mer kompetanse på dette området. Det bør vurderes hvordan de tverrfaglige smerteklinikkene kan styrkes, og hvordan kommunene kan gi et bedre tilbud til disse pasientene.
Hva vil statsråden gjøre for å styrke tilbudet til pasienter med kronisk smerte, slik at de kan få raskere og bedre behandling?
Interpellasjon nr. 58 (2011-2012)
Datert: 18.01.2012
Til behandling
Funksjonshemmede barn har rett til hjelpestønad, og foreldrene kan få omsorgslønn når de utøver pleie og omsorg som kommunene ellers plikter å tilby. Pleiepenger kan også tilbys. Kaasa-utvalget har i NOU 2011:17 foreslått å erstatte hjelpestønad og omsorgslønn med en kommunal omsorgsstønad som ikke kan kombineres med full lønn eller pleiepenger. Omsorgsbehov utover dette skal dekkes med kommunale tjenester. Også fastsettelsen av omsorgsbehovet skal overlates til kommunene. For foreldre med de mest krevende omsorgsoppgavene vil omleggingen kunne få dramatiske økonomiske konsekvenser.
Hvordan vil statsråden sikre disse barna og deres familier trygghet og forutsigbarhet både når det gjelder familieøkonomien og kvaliteten og stabiliteten i omsorgen?
Interpellasjon nr. 57 (2011-2012)
Datert: 12.01.2012
Til behandling
Den første nasjonale innsatsen mot kreft ble fremlagt i Nasjonal kreftplan for perioden 1999-2003. Planen styrket tilbudet om forebyggende tiltak, diagnostikk og behandling. Regjeringen Bondevik II nedsatte deretter en arbeidsgruppe som utarbeidet nye forslag til tiltak, som ble sendt på høring i 2004. Deretter ble det utarbeidet en nasjonal strategi for kreftområdet for perioden 2006-2009. Regjeringen Stoltenberg II gikk inn for å forlenge strategien til 2011. Kreftforeningen har ved flere høringer i helse- og omsorgskomiteen understreket at dette ikke er tilstrekkelig for å møte de utfordingene kreftsykdom innebærer.
Vil regjeringen igangsette et arbeid som fører frem til en forsterket innsats mot kreft i form av en ny nasjonal kreftplan?
Interpellasjon nr. 56 (2011-2012)
Datert: 11.01.2012
Til behandling
Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, Fafo, og Institutt for samfunnsforskning, ISF, har gjennomført et felteksperiment der 1 800 fiktive jobbsøknader som kun skilte seg fra hverandre ved at søkerne hadde et utenlandsk og et typisk norsk navn, ble sendt til reelle stillingsutlysinger. Forskningen viste at sannsynligheten for å bli kalt inn til jobbintervju sank med hele 25 pst. for søkere med utenlandske navn. Dette er svært alvorlig med tanke på likestilling, sløsing med ressurser og marginalisering av ungdom med minoritetsbakgrunn.
Hvilke tiltak tenker statsråden kan og bør igangsettes for bekjempe denne diskrimineringen effektivt?
Interpellasjon nr. 54 (2011-2012)
Datert: 09.01.2012
Til behandling
I en interpellasjonsdebatt om en meget kritisk rapport om Etiopia fra Human Rights Watch 17.01.11 sa statsråden at det "ikke er et systematisk mønster" av brudd på menneskerettigheter i landet. I debatten sa han også at "det er en samstemmig, enstemmig oppfatning blant alle land at Human Rights Watch-rapporten [...] ikke gir et rimelig bilde av situasjonen. Det mener USA. Det mener alle våre nærstående vestlige land." Et notat fra den amerikanske ambassaden i Addis Abeba sier: "Anklagene om en politisering av utenlandsk bistand til Etiopia, inkludert humanitær nødhjelp, stemmer overens med rapporter fra organisasjoner, opposisjonspolitikere, medier og medlemmer av det internasjonale donorsamfunnet." Som USA påpeker, deler andre giverland denne oppfatningen.
Mener statsråden fortsatt at Norges syn på menneskerettighets- og demokratisituasjonen i Etiopia ligger på linje med oppfatningen hos bl.a. USA og EU?
Interpellasjon nr. 55 (2011-2012)
Datert: 09.01.2012
Til behandling
Nylig skrev Aftenposten om ransoffer nr. 351 i Grønland politidistrikt i 2011. På ti år har det vært 4 000 ran i området. Noen få kvadratkilometer rundt Akerselva i Oslo indre øst, distriktene til Sentrum og Grønland politistasjoner, har omtrent like mange væpnede ran som hele resten av Norge. Oslo har også nesten halvparten av landets overfallsvoldtekter, de fleste skjer i sentrumsbydelene.
Hva gjør statsråden for å sikre tryggheten til dem som bor og ferdes i denne delen av Oslo?
Interpellasjon nr. 52 (2011-2012)
Datert: 20.12.2011
Svart på: 09.02.2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen
Om tiltak for å styrke sjøtransportens konkurransekraft, med henvisning til ventet godsvolumøkning, enighet om å overføre mer gods fra veg til jernbane og sjø og hindringer for at havnene kan bli effektive logistikknutepunkter
Interpellasjon nr. 53 (2011-2012)
Datert: 20.12.2011
Svart på: 19.01.2012 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Om sikring av artsmangfoldet i Norge for kommende generasjoner, med henvisning til forpliktelsene Norge påtok seg da verdens land i 2010 ble enige om Nagoya-planen under konvensjonen om biologisk mangfold
Interpellasjon nr. 50 (2011-2012)
Datert: 19.12.2011
Svart på: 09.02.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken
Om hva regjeringens strategi er for bedre å integrere arbeidsinnvandrere, bl.a. med henvisning til at mange bedrifter i Distrikts-Norge er helt avhengige av dem, og at enkle grep kunne hjelpe dem selv og Kommune-Norge til å ta i bruk ressursene de bringer med seg
Interpellasjon nr. 51 (2011-2012)
Datert: 19.12.2011
Svart på på vegner av: Justisministeren
Svart på: 17.01.2012 av justisminister Grete Faremo
Om forsterket innsats mot den stadig økende trusselen fra cyberkriminalitet og cyberangrep, og sikring av kritisk, digital infrastruktur mot dagens og framtidige trusler