Spørsmål
Erna Solberg (H): Det er mange som uttrykker bekymring for todelingen av norsk økonomi. Det er et faktum at vi har noen sektorer som går utrolig godt, særlig de oljerelaterte. Samtidig ser vi sviktende utvikling på andre områder. Vi vet at vi i fremtiden kommer til å trenge flere ben å stå på, og at i gode tider er kanskje noe av det viktigste vi gjør, å så for fremtiden og putte ned de viktige såkornene som bidrar til at vi i fremtiden kan betale for det velferdssamfunnet vi har, og ha det lønnsnivået og det private velferdsnivået vi har.
Det som har vært konklusjonen på mye av denne bekymringen, har vært at vi må prioritere mer til forskning, utvikling, innovasjon, vi må sørge for at norsk næringsliv blir tyngre på innovasjonskraft. På alle internasjonale statistikker ligger vi under snittet når det gjelder dette. Norge må rett og slett bli smartere, spissere, vi må være bedre og ha flere kunnskaps- og kompetansebedrifter om 20 år enn det vi har dag. Det betyr at vi er nødt til å legge inn de såkornene nå. I den forbindelse ble jeg litt forbauset i går da næringsminister Trond Giske slo ut med armene og sa at det ikke er alvorlig at vi scorer lavt på forskning og innovasjon. Han var såre fornøyd fordi vi har noen veldig dyktige miljøer, men han hadde altså ikke noen bekymring å uttrykke for situasjonen med hensyn til lav satsing på forskning og innovasjon, til tross for at vi på alle internasjonale barometre scorer enten middels eller under middels på dette. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han enig i at det egentlig ikke er noe å bekymre seg over at vi scorer lavt på forskning og innovasjon på alle disse internasjonale oversiktene?