regjering
i Grunnlova står det at regjeringa skal vere samansett av statsministeren og minst sju andre medlemmer (statsrådar). Talet har variert noko; i den regjeringa vi har i dag, sit det 19 statsrådar i tillegg til statsministeren. Regjeringa har den utøvande makta, ho set i verk vedtaka Stortinget har gjort.
regjeringskrise
situasjon etter at ei regjering har søkt avskjed, og før det har lykkast å danne ei ny regjering . Krisa oppstår når regjeringa ikkje lenger kan støtte seg til eit stortingsfleirtal og etter parlamentarisk praksis må gå. Slike situasjonar oppstår når eit mistillitsforslag blir vedteke, når eit kabinettsspørsmål er tapt, ved negativt fleirtal og etter eit valnederlag.
regjeringsutnemning
I § 12 i Grunnlova står det at kongen «vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere», men kongen kan ikkje sjølv avgjere kven som skal sitje i regjeringa. Hans rolle er å «utnemne» ei regjering som Stortinget vil akseptere. I forkant av dette er det som regel drøftingar mellom dei politiske partia på Stortinget. Når resultatet er klart, får kongen råd frå den statsministeren som går av, eller frå stortingspresidenten, om kven han bør la statsministeroppdraget gå til, eller korleis han skal gå fram vidare. Statsministerkandidaten legg deretter fram ei liste over kven som bør peikast ut til dei ulike ministerpostane . Til slutt må kongen signere den kongelege resolusjonen som konstituerer regjeringa, og dermed er utnemningane gyldige.
replikk
i ein debatt kan det vere replikkordskifte etter eit hovudinnlegg. Det gir representantane høve til å kommentere innlegg, og hovudtalaren kan svare på replikkane etter tur.
representantforslag (dokument nr. 8)
forslag frå stortingsrepresentantane. Alle representantane kan skrive representantforslag som blir behandla i Stortinget. Forslag frå representantane til vedtak i samband med alminnelege saker og budsjettsaker har nemninga representantforslag S, og forslaga i samband med lovsaker har nemninga representantforslag L.
revidert budsjett
samling av alle endringar og tilleggsløyvingar til statsbudsjettet som er vedtekne undervegs i budsjettåret, og forslag til nye endringar. Det reviderte budsjettet blir handsama kvart år på slutten av vårsesjonen.
riksrett
domstol som dømer i saker reist mot medlemmer av regjering, storting eller Høgsterett for straffbare forhold i embetet. Riksretten består av 11 medlemmer: 5 dommarar frå Høgsterett og 6 medlemmer valde av Stortinget. Høgsterettsjustitiarius er president i Riksretten. Stortinget i plenum er påtalemakt, og kontroll- og konstitusjonskomiteen er førebuande organ. Stortingets ansvarskommisjon innleier undersøkingar med sikte på å avklare om det er grunnlag for å gjere konstitusjonelt ansvar gjeldande mot nokon. Riksretten er omtalt i Grunnloven §§ 86–87.
Riksrevisjonen
Stortingets viktigaste kontrollorgan, som bl.a. granskar statens rekneskapar. Den øvste leiinga i Riksrevisjonen (fem riksrevisorar) blir valde av Stortinget for fire år om gongen.
røysteplikt
den einskilde representanten har plikt til å røyste når det er votering over ei sak i Stortinget, dersom vedkommande er til stades og ikkje er bytt ut.
røysterett
retten til å delta i val. I Noreg har alle statsborgarar som er eldre enn 18 år eller fyller 18 år i valåret, rett til å delta ved valet.
røystesetel
på valdagen er det partilistene i valkrinsen som blir nytta som røystesetel. Røystesetelen blir stempla av ein valfunksjonær før veljaren legg han i valurna.
røysting (votering)
Stortinget tek eit formelt standpunkt i alle saker det handsamar . Vanlegvis skjer det ved at det i slutten av eit møte blir votert over forslaga i komitéinnstillinga. Voteringsresultatet viser som oftast at det er eit fleirtal for eller imot forslaget , men i ein del saker kan det også vere samrøystes tilslutning til at forslaget blir vedteke (støtta) eller ikkje vedteke.