(Innst. 23 S (2012-2013))
Norge er i 2012 og 2013 medlem av eksekutivrådet til Kjemivåpenkonvensjonen, og har dermed både mulighet og ansvar for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Siden første verdenskrig har verden forstått faren ved disse våpnene, og selv om fredsbevegelser over hele verden har jobbet iherdig for å stoppe spredning, har masseødeleggelsesvåpen blitt produsert og brukt helt opp til i dag. Saddam Husseins gassing av kurdere i Halabja i 1988 har vi friskt i minnet, mens det syriske regimets uttalelser nylig sendte sjokkbølger til verden og satte masseødeleggelsesvåpen igjen på agendaen.
Hva vil utenriksministeren se på som sine viktigste prioriteringer og målsettinger i 2012 og 2013 når det gjelder bekjempelse av masseødeleggelsesvåpen, og vil utenriksministeren eksempelvis bidra til at Halabja (al-Anfal)-angrepene mot kurderne blir anerkjent som folkemord?
(Innst. 28 S (2012-2013), jf. Dokument 8:109 S (2011-2012))
(Innst. 29 S (2012-2013), jf. Dokument 8:116 S (2011-2012))
(Innst. 27 S (2012-2013), jf. Dokument 8:120 S (2011-2012))
Regjeringen har i fellesferien sendt ut på høring, med kort høringsfrist, et forslag om full avgiftsbelegging av alternative drivstoff. Dette skjer etter at Finansdepartementet nok en gang har tapt en sak i norske domstoler. Finansdepartementet har ikke tid til å avvente sin egen anke, men velger i stedet å endre regelverket underveis. Etter mitt syn er det et reelt flertall i Stortinget for å la drivstoff fra for eksempel EcoFuel få avgiftsfritak slik andre drivstofftyper har. Dette er bra for norske miljøutslipp, luftkvaliteten i storbyene og norsk næringsliv. Jeg mener slike prinsippavgjørelser, som regjeringen nå later til å snike gjennom, bør drøftes med Stortinget på forhånd. Finansdepartementet spenner beinkrok på en bransje som driver med forskning på nye og mer miljøvennlige drivstoff.
Hvilken strategi har statsråden for å legge forholdene til rette for at det forskes mer, utvikles mer og selges mer alternative drivstoff?
(Innst. 25 S (2012-2013), jf. Prop. 143 S (2011-2012))
Sommerens flygelederkaos har avslørt at Avinor ikke har en god nok organisatorisk kontroll. Ifølge Eurocontrol hadde Gardermoen flest forsinkelser i hele Europa i juli, og mens trafikken sto stille, var 58 flygeledere sendt på ferie. Avinors egen ferieplanlegging var altså en sterkt medvirkende årsak til de store forsinkelsene i flytrafikken i sommer. 21. juli var det til og med fare for at hele hovedflyplassen skulle stenges, da bare én flygeleder var på vakt. Dette innebærer store ekstrakostnader for samfunnet, særlig for passasjerer, flyselskaper og turistnæringen. Samtidig som flyselskapene sitter igjen med store regninger, har ikke Avinor fått noen økonomiske konsekvenser etter kaoset. Det trengs en kunderetting av bedriftskulturen i flysikringen.
Hva gjør statsråden for å sikre at Avinor rydder opp og innfører forsvarlige ferie- og beredskapsrutiner, og for å forhindre at samme situasjon oppstår igjen?
(Innst. 26 L (2012-2013), jf. Prop. 139 L (2011-2012))