20. september 2012 varslet avdelingsdirektør Eivind Tesaker i Kulturdepartementet om tiltagende byråkratisering i regjeringsapparatet gjennom en kronikk i Aftenposten. Stadig mer tid brukes, ifølge Tesaker, på interne prosesser, og stadig flere ansatte får gjort stadig mindre. Tall Aftenposten presenterte 21. september, fra Statens sentrale tjenestemannsregister, tyder på at antall ansatte i det sentrale byråkratiet vokser tre ganger så raskt som antall ansatte som faktisk skal utføre arbeidsoppgavene. Listen over saker som går sin gang mellom departementer og direktorater i årevis, uten å finne sin løsning, er lang. Gjørv-kommisjonen påpeker det samme på et avgrenset område. Regjeringen har i samme periode hatt en egen statsråd med ansvar for koordinering.
Deler statsråden varslerens virkelighetsbeskrivelse, hvorfor og hvordan har dette kunnet utvikle seg, og hva akter regjeringen å gjøre?
Utviklingen i forvaltningspraksis overfor næringslivet fra skattemyndighetene i de senere år påkaller gjennom eksempler fra en rekke brukere en debatt om behovet for forbedringer i bedriftenes rettssikkerhet. Næringslivet møter ofte de samme personer som både foretar eventuelle bokettersyn, fastsetter vedtakene, skriver innstilling til klagenemndene og ilegger eventuell tilleggsskatt, slik at det ikke foregår noen reell overprøving opp mot det som burde være myndighetenes fokus, nemlig riktig ligning til rett tid. Skatt og tilleggsskatt inndrives uavhengig av gyldige vedtak, personbruken gir ingen garantier mot usaklig forskjellsbehandling, tidsfrister er ofte korte for skattyter, selv i kompliserte saker, mens tilbakemeldinger fra skatteetaten kan ta svært lang tid.
Hva vil statsråden gjøre for å forbedre næringslivets rettssikkerhet og arbeidsvilkår i møte med skattemyndighetene?
Selskapsskattens andel av BNP har doblet seg siden skattereformen i 1992. Norge har på 2000-tallet beveget seg fra å ligge "midt i løypa" når det gjelder selskapsskattens andel av BNP til å ligge over alle våre naboland og OECD. Finanskrisen og eurokrisen møtes nå med offensive skattetiltak, flere land har allerede vedtatt nedsatte skattesatser for næringslivet og enda flere har varslet at det vil komme forslag om reduksjoner. I USA ønsker president Obama å senke skatten på industriselskaper fra 35 til 28 prosent. Romney vil det samme, men vil ha den ned til 25 prosent. Norge har et svært høyt kostnadsnivå og vi ser klare tendenser til en forvitring av tradisjonelt konkurranseutsatt næringsliv.
Ser statsråden behov for en gjennomgang av beskatningen av norsk næringsliv i lys av utviklingen i land rundt oss for å sikre norsk konkurransekraft?
(Innst. 44 L (2012-2013), jf. Prop. 2 L (2012-2013))
(Innst. 45 S (2012-2013), jf. Prop. 136 S (2011-2012))
(Innst. 24 S (2012-2013), jf. Meld. St. 31 (2011-2012))
(Innst. 43 S (2012-2013), jf. Dokument 8:114 S (2011-2012))