(Innst. 64 S (2012-2013), jf. Meld. St. 32 (2011-2012))
(Innst. 30 S (2012-2013), jf. Meld. St. 35 (2011-2012))
(Innst. 59 S (2012-2013), jf. Prop. 8 S (2012-2013))
(Innst. 56 S (2012-2013), jf. Dokument 8:72 S (2011-2012))
(Innst. 40 S (2012-2013), jf. Dokument 8:118 S (2011-2012))
Betydningen av verdiformidling basert på de grunntanker og verdier som samler oss som samfunn, ble understreket da Stortinget i 2008 vedtok ny formålsparagraf for grunnskolen. Likevel opplever vi at skoler avstår fra markering av kristne høytider, dropper julegudstjenesten og avdekker stor usikkerhet om hvordan en ny og mer inkluderende formålsparagraf skal forstås. I komitéinnstillingen fra 2008 er det tydelig slått fast at en modernisert formålsparagraf må greie å ivareta to hensyn: behovet for en trygg verdiforankring for elevene, og utfordringene og mulighetene i dagens flerkulturelle samfunn. Samtidig understrekes viktigheten av at formålsparagrafen uttrykker et sett av verdier som flest mulig kan slutte opp om uavhengig av religiøs, kulturell eller nasjonal tilknytning.
Hva mener statsråden kan gjøres for at skolen skal bli tryggere i sin praktisering av ny formålsparagraf for grunnskolen?
De siste årene har en rekke saker på Stortinget, også flere lovendringer, tatt utgangspunkt i et stadig mer mangfoldig samfunn der flere kulturer og religioner skal ivaretas på en god måte. Et godt grunnlag både for kulturell og religiøs sameksistens er kunnskap. RLE-faget er nå ikke lenger obligatorisk i lærerutdanningen. Antallet lærerstudenter som velger RLE har ved flere utdanningssteder gått kraftig ned. Andre vil tilby denne utdanningen, men tildeles ikke studieplasser til det. De endringer Stortinget har gjort fordrer respekt og likebehandling for de forskjellige religioner og trossamfunn. For å sikre dette må nye generasjoner gjennom skolen få god religionskunnskap.
Hvordan arbeider statsråden for å sikre at denne kompetansen er tilgjengelig i grunnskolen, og vil statsråden se på tildelingene av studieplasser i religion og etikk, og omprioritere plassene til de stedene der det er mange søknader?
IKT og moderne teknologi gir nye muligheter for å legge til rette for mer aktiv læring og tilpasset opplæring for elevene. Men det krever forankring av bruk hos alle tilknyttet skolen inkludert elever, lærere, skoleledere, skoleeiere og foreldre. Det krever også at lærerne er trygge og kompetente på teknologien, slik at de opplever den som et nyttig supplement og at de er i stand til å reflektere sammen med stadig mer teknologikompetente elever. Det fylkeskommunalt eide NDLA som utvikler nettbaserte læremidler for videregående skole og det statlige Senter for IKT i utdanningen, har delvis fått, delvis inntatt sentrale roller i utvikling og kvalitetssikring av digitale læremidler.
Hvordan vil statsråden legge til rette for systematisk og kompetent bruk av IKT i skolen for å styrke elevenes læring?
(Innst. 57 S (2012-2013), jf. Meld. St. 27 (2011-2012))
Løse forslag til saken
(Innst. 48 S (2012-2013), jf. Dokument 8:127 S (2011-2012))
(Lovvedtak 5 (2012-2013), jf. Innst. 42 L (2012-2013) og Prop. 132 L (2011-2012))