(Innst. 96 S (2012-2013))
(Innst. 75 S (2012-2013), jf. Dokument 8:149 S (2011-2012))
Løse forslag til saken
(Innst. 76 S (2012-2013), jf. Dokument 8:139 S (2011-2012))
(Innst. 60 S (2012-2013), jf. Dokument 8:123 S (2011-2012))
(Innst. 98 S (2012-2013), jf. Prop. 130 S (2011-2012))
(Innst. 61 L (2012-2013), jf. Prop. 129 L (2011-2012))
Det kinesiske selskapet Huawei leverer sentrale komponenter til vår kritiske infrastruktur, mobilnettet. Kinesisk lovgivning gir kinesiske myndigheter svært kraftige og inngripende fullmakter til overstyring av og innsikt i landets telekomindustri. Av hensyn til nettets integritet har flere land utestengt kinesisk telekomindustri fra leveranser til kritisk infrastruktur, eller etablert kostbare kontrollrutiner for kinesisk utstyr. Justis- og beredskapsdepartementet er lededepartement for den sivile samfunnssikkerheten. Norske myndigheter har ikke vurdert Huaweis leveranser i henhold til sikkerhetslov eller ekomlov.
Hvordan vurderer statsråden dette fraværet av sikkerhetsmessig myndighetskontroll av kritisk infrastruktur?
I mer enn to tiår har styringsmodeller, basert på New Public Management, preget både kommunal og statlig sektor i Norge. En grunntanke i dette har vært at offentlige virksomheter så langt som mulig bør styres som private bedrifter. Det har blant annet medført utstrakt bruk av mål- og resultatstyring, kvantifiserbare resultatindikatorer, samt etablering av foretak og virksomheter etter modell av kommersielle virksomheter. Disse styringsmodellene har blitt kritisert fra mange hold. I forbindelse med evaluering av håndteringen av terrorangrepene 22. juli 2011 har kritikken økt i styrke. Det synes å være et behov for å revitalisere betydningen av begreper som tillit, skjønn, refleksjon, holdninger og verdier i velferdsstaten og i offentlig sektor.
Hvordan vurderer statsråden behovet for en bredere diskusjon om styring og ledelse i offentlig sektor som kan legge grunnlaget for endringer?
Psykiske problemer er en hovedårsak til sykefravær, frafall fra skole og arbeidsliv. Psykisk syke opplever fortsatt at det psykiske helsevernet svikter i mange ledd. Til tross for tilskuddsordningen til kommunene er det fortsatt betydelig dårligere tilgang til psykologtjenester i kommunene sammenliknet med legetjenester. Det er rapportert en svak nedgang i antall årsverk i psykisk helsetjeneste for voksne i kommunene fra 2010 til 2011. Samtidig er det økt press på de kommunale tjenestene fordi helseforetakene omstiller med mer vekt på ambulante og polikliniske tjenester. Til tross for at ventetiden for psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten fortsatt er lang, foreligger det planer om kutt i flere tilbud. Helsetilsynet har også avdekket store variasjoner i tilbudet ved de distriktspsykiatriske sentre.
Hva gjør statsråden for å styrke kapasiteten og kvaliteten i det psykiske helsevernet, slik at pasientene kan få bedre hjelp?
(Innst. 62 L (2012-2013), jf. Prop. 120 L (2011-2012))
(Innst. 65 L (2012-2013), jf. Prop. 123 L (2011-2012))
(Innst. 70 S (2012-2013), jf. Dokument 8:91 S (2011-2012))
(Innst. 71 S (2012-2013), jf. Dokument 8:102 S (2011-2012))
(Innst. 72 S (2012-2013), jf. Dokument 8:108 S (2011-2012))
15. Referatsaker