(Innst. 160 S (2012-2013), jf. Dokument 8:13 S (2012-2013))
(Innst. 163 S (2012-2013), jf. Prop. 33 S (2012-2013))
(Innst. 161 L (2012-2013), jf. Prop. 41 L (2012-2013))
(Innst. 116 S (2012-2013), jf. Dokument 8:124 S (2011-2012))
(Innst. 89 S (2012-2013), jf. Dokument 8:128 S (2011-2012))
Løse forslag til saken
Stortinget vedtok samrøystes nytt rovviltforlik i juni 2011 der ei av hovudmålsettingane var å dempe konfliktnivået mellom beitedyr og rovvilt. Rovviltforliket slår fast at det ikkje skal vere rovvilt som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområde for husdyr og kalvingsområde for tamrein. Det slår også fast at ein skal sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift. I Nord-Trøndelag er det i 2012 registrert 8 ynglingar av jerv, det skal vere 4. Det er registrert 11 ynglingar av gaupe, det skal vere 6. Bestanden av kongeørn er ute av kontroll, og den er kanskje dobbelt så stor som den skal vere. I tillegg skal bestanden av bjørn doblast i høve til det som er i dag. Nye tal syner ein dramatisk auke i tap av rein på beite. Heile den sørsamiske tamreindrifta er i fare.
Kva konkrete tiltak vil statsråden setje i verk for å redusere rovviltbestanden i Nord-Trøndelag og sikre den sørsamiske tamreindrifta?
Navet for norsk gods er Alnabruterminalen i Oslo. I 2008 håndterte terminalen 600 000 TEU. Fra 2008 til 2011 sank volumet til 500 000 TEU. Nåværende anlegg på Alnabru har en levetid på deler av utstyret/sikkerhetsanlegget som bare varer frem til 2019, og som etter dette ikke vil kunne vedlikeholdes og driftes grunnet alder og mangel på deler. Etter tolv års planlegging ligger det nå en hovedplan for ny alnabruterminal med et kostnadsestimat på 10,5 mrd. kroner for gjennomføring av første byggetrinn. Dette prosjektet er ikke fremmet av Jernbaneverket i forslaget til Nasjonal transportplan 2014-2023. I tillegg har regjeringens plassering av beredskapssenter på Alnabru skapt ytterligere usikkerhet rundt fremtiden for gods.
Har regjeringen skrinlagt prosjektet og ønsket om å få mer godstransport over på jernbane, eller kan statsråden skissere en god fremdriftsplan til gjennomføringen av byggetrinn 1 og 2?
(Innst. 146 S (2012-2013), jf. Prop. 27 S (2012-2013))
(Innst. 155 L (2012-2013), jf. Prop. 140 L (2011-2012))
Hvordan vurderer statsråden forholdet mellom det å legge til rette for økonomisk vekst og det å skulle gripe inn med fordelingstiltak internt i mottakerland som del av norsk utviklingspolitikk?
Kampen mot tvangsekteskap må føres på bred front og forene hele det politiske Norge. LHBT-befolkningen er i den offentlige debatt og i myndighetenes arbeid en gruppe som i praksis i stor grad blir utelatt, men som definitivt trenger større grad av støtte og hjelp. LHBT-perspektivet må i langt større grad enn i dag inkluderes i det offentliges arbeid og den offentlige debatt. Det vises i denne sammenheng også til undertegnedes interpellasjon om beslektede tema, besvart i Stortinget 16. desember 2011. 5. desember 2012 avholder Høyres stortingsgruppe i samarbeid med organisasjonen Skeiv Verden et seminar om tvangsekteskap i et LHBT-perspektiv, men med det utgangspunkt at alle former for tvangsekteskap er uakseptabelt uansett hvilken seksuell legning eller hvilket kjønn offeret for dette har.
Kan statsråden redegjøre for myndighetenes arbeid mot tvangsekteskap, også sett i et LHBT-perspektiv?
(Innst. 159 S (2012-2013), jf. Prop. 144 S (2011-2012))
(Innst. 162 S (2012-2013), jf. Prop. 42 S (2012-2013))
Løse forslag til saken