(Innst. 169 S (2012-2013), jf. Dokument 16 (2011-2012))
(Innst. 231 S (2012-2013), jf. Dokument 3:5 (2012-2013))
(Innst. 209 S (2012-2013))
Det er en stor belastning for barn når foreldre blir alvorlig syke. Det er iverksatt en rekke tiltak for å styrke oppfølgingen av barn som pårørende de siste årene, men det skjer fortsatt svikt. Eksempelvis viser en gjennomgang fra kompetansesenteret BarnsBeste at helseforetakene i ulik grad setter av egne ressurser til å følge opp barn som pårørende. Uten tilstrekkelig oppfølging risikerer barna selv å utvikle helseproblemer. Det er dokumentert blant annet gjennom forskning fra Torunn Arntsen Sajjad at mange barn også må fungere som tolker for syke familiemedlemmer i møte med helsetjenesten. Dette innebærer at barn pålegges et uakseptabelt voksenansvar, noe som i seg selv er en betydelig belastning.
Hva gjør statsråden for å sikre at helseforetakene setter av nok ressurser til å følge opp barn som pårørende, og for å sikre at ingen barn skal behøve å være tolker for syke familiemedlemmer i deres kontakt med helsetjenesten?
(Innst. 207 S (2012-2013), jf. Meld. St. 30 (2011-2012))
Løse forslag til saken
(Innst. 242 L (2012-2013), jf. Prop. 70 L (2012-2013))