(Innst. 250 S (2012-2013), jf. Meld. St. 10 (2012-2013))
Løse forslag til saken
(Innst. 252 L (2012-2013), jf. Dokument 8:32 L (2012-2013))
Høyre har foreslått at den neste store helsepolitiske reformen skal være et løft for rehabiliteringsfeltet, med en forpliktende opptrappingsplan. Det har vært bred enighet om dette. En enstemmig helse- og omsorgskomité skrev i 2006 at "habilitering og rehabilitering må bli det neste store satsingsområdet i helsesektoren". Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten fra våren 2012 slo imidlertid fast følgende: "Det er ikke mulig å dokumentere at målet om økt kapasitet innen rehabilitering er nådd [...] ... ingen økt kapasitet fra 2005 til 2010." For kommunenes del er det heller ikke noe positivt bilde, viser rapporten, som også peker på mangelfulle overganger mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Hva vil statsråden gjøre for å innfri regjeringens løfter på rehabiliteringsfeltet fra Soria Moria I og II, og Stortingets krav om en klar prioritering av rehabilitering?
ALS, Amyotrofisk lateral sklerose, er en sjelden, alvorlig og uhelbredelig sykdom. I Norge er det ca. 3-400 personer som har denne diagnosen. Det er blitt registrert en jevn økning i Norge de siste tiår, og menn rammes hyppigere enn kvinner. De som rammes er stort sett i 50-årsalderen, men noen er også yngre. Vi vet lite om årsaken til sykdommen. ALS-rammede har behov for betydelig hjelp, støtte og pleie etter som sykdommen utvikler seg. Tilbudet oppleves imidlertid som mangelfullt.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at disse pasientene får nødvendige helse- og omsorgstjenester, og er det behov for å etablere faglige nasjonale retningslinjer for å sikre lik behandling uavhengig av hvor de bor i landet?
(Innst. 221 L (2012-2013), jf. Prop. 53 L (2012-2013))
(Innst. 222 S (2012-2013), jf. Prop. 54 LS (2012-2013))
(Innst. 223 L (2012-2013), jf. Prop. 54 LS (2012-2013))
Høyres justisfraksjon besøkte i mars 2013 det svært vellykkede tiltaket Nettverk etter soning. Det er ikke lett for løslatte fra norske fengsler å komme tilbake til det såkalte normalsamfunnet. Halvparten av dem som løslates kommer tilbake til fengsel. Rusproblemer, nekt av mulighet til å opprette bankkonto og ikke minst gjeldsproblematikk kan forklare mye av dette. Nav er forutsatt å ha en rolle det ikke nødvendigvis fyller, og det offentlige oppleves som langt mindre løsningsorientert knyttet til gjeld enn f.eks. private bedrifter eller inkassoselskaper. Det gjør at svært mange innsatte føler seg tryggere i fengselscellen enn ute og i noen tilfeller faktisk søker seg tilbake til fengsel fordi det ikke er mulig for dem å leve i det såkalte normalsamfunnet.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at tiltak som Nettverk etter soning og andres erfaringer og kompetanse brukes og styrkes for å gjøre det mulig å tilbakeføre domfelte til samfunnet?
(Innst. 254 S (2012-2013), jf. Prop. 77 S (2012-2013), kap. 456 og 3456)
(Innst. 256 L (2012-2013), jf. Prop. 69 L (2012-2013))
(Innst. 255 L (2012-2013), jf. Prop. 80 L (2012-2013))
(Innst. 251 S (2012-2013), jf. Dokument 8:31 S (2012-2013))