(Innst. 262 S (2012-2013), jf. Meld. St. 12 (2012-2013))
(Innst. 266 L (2012-2013), jf. Prop. 65 L (2012-2013))
Løse forslag til saken
(Innst. 257 S (2012-2013), jf. Dokument 8:34 S (2012-2013))
(Innst. 260 S (2012-2013), jf. Dokument 8:39 S (2012-2013))
(Innst. 268 L (2012-2013), jf. Prop. 71 L (2012-2013))
(Innst. 261 L (2012-2013), jf. Prop. 81 L (2012-2013))
Menneskehandel er vår tids slaveri, og kampen mot internasjonal menneskehandel og prostitusjon er helt avgjørende i arbeidet for å fjerne misbruk og nedverdigelse av kvinner og barn. Nytenking og åpenhet er nødvendig for å sikre gode tiltak. Prostitusjon er en like stor inntektskilde for internasjonal mafia som våpensmugling og narkotikasalg. Industrien er "tverrfaglig", hvor mafiaen bruker de samme kvinnene til smugling og hvitvasking av inntekter fra narkosalg og prostitusjon. I Norad-rapporten "Utrygg trafikk: Kartlegging av internasjonale trender innen menneskehandel" fra 2009, vises det til en rekke "best practices" og erfaringer fra andre land.
Hvilke av disse "best practice"-tiltakene har regjeringen vurdert nærmere, hva har regjeringen konkludert med når det gjelder disse tiltakene, og hva gjør regjeringen for å styrke arbeidet mot menneskehandel og prostitusjon internasjonalt?
Prostitusjon er en like stor inntektskilde for internasjonal mafia som våpensmugling og narkotikasalg. Internasjonal organisert kriminalitet er også blitt 'tverrfaglig', mafiaen bruker de samme kvinnene til smugling og hvitvasking av inntekter fra narkosalg og til prostitusjon. Sexkjøpsloven og hallikparagrafen er viktige virkemidler i kampen mot prostitusjon i Norge.
Hva gjør regjeringen for å styrke det internasjonale samarbeidet på området, slik at disse lovene kan fungere mest mulig effektivt?
Kampen mot internasjonal menneskehandel og prostitusjon er en viktig del av arbeidet for å fjerne misbruk og nedverdigelse av kvinner og barn. Norge har i dag tre viktige lover for å regulere prostitusjon og menneskehandel. Hallikparagrafen er viktig for å ta de mektige bakmennene. Forbudet mot bordeller retter seg mot innemarkedet. Sexkjøpsloven skal heve terskelen for å kjøpe prostituerte og virke holdningsskapende for å hindre at menn kjøper sex.
Hvordan mener statsråden at de nevnte lovene virker i arbeidet for å redusere omfanget av det norske markedet for prostitusjon, og hva gjør statsråden for å sikre at lovene håndheves?
Brofoss-utvalget leverte i februar 2012 sin rapport om skjermede virksomheters rolle i arbeidsmarkedspolitikken og virkemiddelbruken overfor personer med nedsatt arbeidsevne. I rapporten ble det presentert tre ulike modeller for organisering av arbeidsmarkedspolitikken, men utvalget var delt i sin innstilling. Arbeidsministeren har ved flere anledninger uttalt at innstillingen skal følges opp, uten at det har blitt gjort. I høringen til rapporten uttalte Nav at de ønsket modell II, og ut ifra ulike signaler tyder det på at Nav har tatt i bruk denne. Ved bruk av modell II blir arbeidsmarkedspolitikken kommersialisert og de frivillige og ideelle aktørene blir skviset ut.
På hvilken måte sikrer statsråden en politisk oppfølging av Brofoss-utvalget, vil statsråden legge frem en stortingsmelding som oppfølging, eller har statsråden konkludert på modell II?
(Lovvedtak 46 (2012-2013), jf. Innst. 253 L (2012-2013) og Prop. 59 L (2012-2013))
(Lovvedtak 47 (2012-2013), jf. Innst. 221 L (2012-2013) og Prop. 53 L (2012-2013))
(Lovvedtak 48 (2012-2013), jf. Innst. 223 L (2012-2013) og Prop. 54 LS (2012-2013))
(Lovvedtak 49 (2012-2013), jf. Innst. 256 L (2012-2013) og Prop. 69 L (2012-2013))
(Lovvedtak 50 (2012-2013), jf. Innst. 255 L (2012-2013) og Prop. 80 L (2012-2013))