I ulike media er vi gjort oppmerksom på at de nye fraværsreglene ikke fungerer etter hensikten. Både lærere og elever har uttrykt, blant annet i Haugesunds Avis 27. januar 2010, misnøye med for liberale fraværsregler. På NRK 2. februar uttrykte statsråd Halvorsen også bekymring. Hvilke tiltak vil statsråden i nær fremtid sette inn for å stramme inn regelverket, slik at det i større grad ivaretar begrunnet fravær og i større grad innstrammer i forhold til ubegrunnet fravær?

Formuesskatten er en skatt som tapper bedriftene for egenkapital. Dette slår kraftigst ut i Distrikts-Norge, fordi der er mulighetene til alternative kapitalkilder svakest. Mye av Distrikts-Norge er helt avhengig av det lokale eierskap for at lokal virksomhet og hjørnesteinsbedrifter skal opprettholdes og videreutvikles. Ser statsråden at formuesskattebelastningen har økt dramatisk for bedriftene og eierne de siste årene, og ser han at dette kan få store konsekvenser for mange distriktssamfunn om det fortsetter?

Streng langvarig vinterkulde har gitt spesielle utfordringer når det gjelder transportavvikling og luftkvalitet i de største byene. Bergen har vært spesielt rammet. Topografi, stor gjennomgangstrafikk og få men store trafikknutepunkt med sprengt transportkapasitet gjør utfordringene særlig store både på kort og lang sikt. Vil statsråden vurdere utvidet statlig medvirkning i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune for å styrke det bussbaserte kollektivtilbudet på kort og lang sikt?

En ny rapport laget på oppdrag for NHO Oslo og Akershus, viser at den viktige jernbanestrekningen mellom Oslo og Ski kan stå ferdig i 2015. Kan statsråden love å være en pådriver for at dette skjer?

Den nye traseen på E18 mellom Grimstad og Kristiansand har resultert i at en betydelig mengde trafikk, spesielt tungtrafikk til og fra industrien, nå benytter rv 402 fra Birkeland til ny E18 ved Storemyr og ikke rv 41 som tidligere. Den vesentlige økningen i trafikk gjør at barn og unge ikke lenger kan gå eller sykle langs riksveien fra Eigeland til Storemyr i Lillesand. Vil statsråden nå ta ansvar for konsekvensen av ny infrastruktur og sørge for at europaveimidler settes inn for å få på plass ny gang- og sykkelvei her?

Daglig er det ca. 5 viltpåkjørsler på veiene i Hedmark. Det fører til mye lidelse samt ofte store skader. Hva vil statsråden bidra med på kort sikt for å få redusert antall skader og omfanget av disse?

I Nasjonal transportplan 2010-2019 er utvikling av nasjonale transportknutepunkt et viktig strategisk tiltak for å effektivisere nasjonalt transportarbeid. Bergen har muligheten for å utvikle et slikt knutepunkt på Flesland. Der kan det bli kobling mellom vei, jernbane, Norges nest største flyplass og ny havn. Kobling av jernbane til flyplass krever felles forståelse av mål, strategi og innsats fra henholdsvis Jernbaneverket og NSB. Denne samordningen mangler. Hva vil statsråden gjøre for å sikre god samordning mellom berørte etater?

NSB har lovet kompensasjon til togreisende ved forsinkelser. Kompensasjonsordningen har en anslått kostnad på 10-20 mill. kr. Forsinkelser og innstillinger over 30/60 minutter skyldes for det meste forhold utenfor NSBs kontroll. Betyr dette at kostnadene vil gå ut over andre jernbaneprosjekter?

På bakgrunn av et representantforslag fra Høyre og Venstre ble det satt ned et utvalg som skulle se på etablering av et uavhengig veitilsyn. Utvalgets flertall mente at et uavhengig veitilsyn "kunne gi viktig drahjelp i arbeidet for trafikksikkerheten", som utvalgsleder Jorunn Ringstad uttrykte det ved overrekkelsen av rapporten. Det har gått 1 år siden utvalget la frem sin rapport. Hvordan er fremdriften på dette forslaget?

Utbyggingen av ny E39 mellom Os og Rådalen i Hordaland er et høyt prioritert prosjekt i Hordaland, så også i Nasjonal transportplan. De tekniske løsninger og planavklaringer for prosjektet er forlengst på plass. Bompengesøknaden er også ferdigbehandlet lokalt og innsendt til departementet for lang tid siden. Hva er grunnen til at arbeidet med stortingsproposisjonen om dette svært viktige prosjektet ser ut til å ha stoppet opp, og hva vil statsråden foreta seg for å få saken fram til stortingsbehandling i løpet våren 2010?

Molde og Kristiansund ble enige om å beholde to sykehus med dagens funksjonsfordeling også i fremtiden. Molde nye sykehus ble planlagt bygget på dette grunnlag, noe som også statsminister Stoltenberg og tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen har gitt sin fulle tilslutning til. I dag foregår det en uverdig sykehuskrig mellom de to bykommunene, fordi Helse Midt med god hjelp av departementet har sådd tvil om fordeling av fremtidige akuttfunksjoner. Vil statsråden bekrefte at løfter gitt fra øverste regjeringshold opprettholdes?

Tilbudet om lindrende behandling til barn er mangelfullt. Det er viktig at barn som er alvorlig syke i livets siste fase får et helhetlig tilbud om lindrende behandling og omsorg. Det må legges til rette for at barnets familie kan være sammen med barnet, og få nødvendig støtte fra helsepersonell. For de som ønsker at barna skal avslutte livet hjemme, må det være tilbud om ambulante tjenester som gjør dette mulig. Hva vil statsråden gjøre for å sikre et bedre tilbud om lindrende behandling og omsorg til barn?

Helsetilsynet fastslo i rapport av 20. oktober 2009 at det forelå alvorlige avvik ved fødeavdelingen på Kongsberg. Blant annet påpekes det at sykehuset tillater fødsler med kjent risiko, uten at man har tilgang til nødvendig kompetanse. Den 24. januar 2010 døde et barn under fødsel, og fødeavdelingen ble midlertidig stengt på bakgrunn av dette. Hva ble gjort fra sykehusets side for å sikre et forsvarlig fødetilbud, umiddelbart etter at de fikk Helsetilsynets rapport?

Organisasjonen "Lofoten mot Sellafield" har etter lang planlegging fått møte EU-kommisjonen om Sellafield 3. mars i Brussel, men har fått beskjed om at verken miljøvernministeren eller andre representanter for politisk ledelse i departementet kunne delta. Dette oppfattes som om Regjeringen ikke prioriterer Sellafield, og gir "Lofoten mot Sellafield" dårlig ballast i Brussel. Kan statsråden forsikre om at Regjeringen prioriterer å stanse lagring av radioaktivt avfall, og hvordan vil statsråden følge opp dette arbeidet?

En gjennomgang NRK har gjort av 75 voldsdommer fra lagmannsretten de 10 siste åra, viser at foreldre som mishandler eller dreper sine egne barn, får langt lavere straff enn voksne som skader andre voksne. Hvordan vurderer statsråden dette?

Gjennomsnittlig forskjell mellom Midt-Norge og Sør-Norge i spotpris på elkraft har vært på 2 øre i 2009 og 10 øre i 2008. Hvis hele kraftproduksjonen hadde vært solgt til spotpris ville det tilsvare 2,4 mrd. kr i merpris for årene 2008 og 2009. Like fullt svarte statsråden i Stortinget 13. januar 2010: "For øvrig er ikke situasjonen den at Midt-Norge er i en spesiell situasjon i forhold til Norge for øvrig". Hva skal til for at Regjeringen iverksetter tiltak som forbedrer situasjonen eller som kompenserer for de ulempene som oppleves?

I ein leiarartikkel i Bergens Tidende 19. januar 2010 blir det stilt spørsmålsteikn med Statnett sitt truverde når det gjeld utbygginga av den planlagde 420 kV lina i Hardanger. Bergens Tidende har ved eit anna høve vist til at kommunikasjonsdirektøren i Statnett, på NRK, hevda at linenettet til Bergen var raudglødande medan avisa kunne dokumentere at det var god kapasitet på linenettet, sjølv i ein kuldeperiode. Dette er øydeleggande for tilliten til Statnett. Kva vil statsråden gjere for å gjenopprette tilliten?

I den nye jordloven ble drivepliktbestemmelsen fra 1. juli overført fra odelsloven til jordloven, og bestemmelsen ble skjerpet inn. Nå krever jordloven at eier må drive jorda selv, eller leie den ut i en periode på minst 10 år, uten mulighet for grunneier til å si opp avtalen. Det må vel med all respekt være det samme og likegyldig hvem som driver jorda bare jorda er i aktiv drift. Er statsråden enig i at denne loven vil føre til at resultatet vil bli et gedigent byråkrati, som savner fornuftig begrunnelse?

Flere aktører i fiskerinæringen tar nå til orde for å styrke inntektsgrunnlaget ved at det åpnes for større fleksibilitet i forhold til fartøyene gjennom samfiske. Noe av bakgrunnen for dette er lønnsomhetsutfordringene for næringen samt sikkerhetsmessige grunner. Vil statsråden ta et initiativ til større kvotefleksibilitet for fiskerinæringen?