Den norske reservasjonen mot EUs tredje postdirektiv kom fordi direktivet vil kunne gi alvorlige konsekvenser for post som en sentral del av norsk infrastruktur, og fordi det vil kunne være negativt for rettighetene til norske arbeidstakere. Vil statsråden foreta en grundig utredning av hvilke konsekvenser en innføring av dette direktivet får for en så sentral del av den norske infrastrukturen som brevpost, og for rettighetene til norske arbeidstakere før reservasjonen mot direktivet eventuelt trekkes?

Kapasiteten til nåværende T-banetunnel gjennom Oslo sentrum er i ferd med å bli en stor hindring for utviklingen av kollektivtrafikken i hovedstaden. 4. september i år opplyste Erna Solberg om at en ny regjering ville bygge ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum. I regjeringserklæringen til Høyre og Fremskrittspartiet blir det gitt et løfte om 50 pst. statlig investeringstilskudd til viktige kollektivtransportløsninger i de store byene. Hvordan vil statsråden ta tak i arbeidet med ny T-banetunnel ut ifra løftene om ny finansiering?

Tall fra europeiske organisasjoner som jobber med barn, anslår at én million barn forsvinner hvert år fra Europa. FN-organisasjonen som arbeider mot menneskehandel, UN Global Initiativ to Fight Human Trafficking, skriver i sin rapport at 1,2 millioner barn er utsatt for menneskehandel hvert år. Skal dette bremses og stoppes, må land samarbeide forpliktende og hensynet til barna være viktigst. Hvilke initiativ vil utenriksministeren ta for å bidra internasjonalt til at flere barn blir funnet og bakmenn stoppet?

Fiskere og fiskeindustrien registrerer i økende grad at kongekrabben i kvoteområdet, fra Nordkapp og østover, har for liten kjøttfylde til å få maksimal kvalitet og salgspris. Er statsråden enig i fiskernes påstander om at det er for lite mat og nedbeiting fra kongekrabben som gir disse problemer for denne nye arten, og ser statsråden andre løsninger på dette omtalte og økende problemet enn økning av totalkvoten?

Linefanga fisk har utbestridt betre kvalitet og gjev betre pris i marknaden. Dette er understøtta bl.a. av forsking frå Nofima. Ut ifrå marknadssituasjonen og dei høge utgiftene til linedrift foreslo Stoltenberg-regjeringa å gjeninnføre lineegnetilskotet med 18 mill. kroner, for å stimulere til meir linefanga fisk av beste kvalitet. Regjeringa foreslår no å fjerne dette tilskotet. Kvifor vil ikkje regjeringa støtte dette kvalitetsfremjande tiltaket?

Søndagsåpne butikker vil gi økt energiforbruk, økte utslipp fra biltrafikk og økte utslipp fra transport og økte utslipp fra tilvirking av varer, i tillegg til å ha negative virkninger både for produktiviteten og konkurransekraften i næringen, og den reduserer muligheten for familien til å være sammen om søndagen fordi flere må jobbe. Vil statsråden skrinlegge planene om søndagsåpne butikker i lys av klimaforhandlingene, og nylig fremlagt dokumentasjon om dødelige stormer på Filippinene?

Ifølgje spesialisthelsetenestelova skal alle pasientar med behov for komplekse eller langvarige koordinerte spesialisthelsetenester få oppnemnt koordinator. Likevel kjem det stadig meldingar om at så ikkje skjer ute i føretaka. Pasientar med alvorleg og kronisk sjukdom får ikkje ein pasientansvarleg lege eller anna fast helsepersonell som dei kan forholda seg til. Vil statsråden ta grep som sikrar at dette vert eit reelt pasienttilbod ved alle sjukehus og i alle helseregionar?

Debatten omkring reservasjonsmuligheten for fastleger har dessverre blitt en ensidig abortdebatt. Når vi ser inn i fremtiden, både for Norge og internasjonalt, ser man at det snart ikke er grenser for hva som er teknisk mulig innenfor medisin, men hvor spørsmålet blir om dette er etisk riktig. Ser statsråden behov for å løfte debatten om reservasjonsmulighet til en større verdidebatt, hvor vi som nasjon setter noen stabbesteiner og tar debatten om etikken skal og bør gå foran teknikken?

En høy andel leger ansettes i midlertidige stillinger på sykehus. Regjeringen har avventet høyesterettsdom. Representanten Bent Høie sa i en interpellasjonsdebatt 28. mai 2010 at "helseministeren har et klart, selvstendig ansvar for å gripe fatt i denne saken [...] Og det er ikke et ansvar som eventuelt bare kan flyttes over til andre departementer." Statsråd Høie sa i Dagens Medisin 7. november 2013: "Arbeidsministeren har ansvaret". Kan statsråden nå klargjøre hvilken statsråd som har ansvaret for å bedre ansettelsesforholdene for sykehuslegene?

Statsråden uttalte i Stortinget 13. november: "[...] rundt 60 pst. av dem som starter med en midlertidig stilling, kommer over i fast stilling innen to år. Det viser at den måten vi har gjort det på i Norge, er bra med tanke på å få flere inn i arbeidslivet." At så mange som har vært midlertidig ansatt får fast jobb, henger selvsagt sammen med sterke norske lovkrav om faste ansettelser. Hvordan mener statsråden at flere midlertidig ansatte skal gi flere i fast arbeid når kravet til fast ansettelse samtidig foreslås svekket?

I Stortinget 13. november sa statsråden følgende: "[...] det er både naturlig og fornuftig at man har lik levealdersjustering for alle alderspensjonister, som sørger for at man ikke havner i en situasjon der en som jobber til han er 67 år, med akkurat de samme forutsetningene som en som har jobbet delvis og er delvis ufør, kommer dårligere ut som alderspensjonist enn den som har vært ufør. Det synes jeg ikke appellerer til at flere eldre kan stå lenger i arbeidslivet [...]" Mener statsråden at man bare kan bestille uføretrygd fra Nav og at dagens regelverk åpner for et fritt valg?

I svarbrev til meg datert 6. november 2013 om opne kundelister skriv statsministeren: 'Jeg har forståelse for at allmennheten ønsker innsyn i denne typen opplysninger'. Ho viser samstundes til forvaltingslova sitt punkt om teieplikt som avgrensar dette. Ulike tiltak, lovendringar, praksisendringar i bransjen eller anna, kan bidra til det statsministeren har forståing for. Vil statsråden og regjeringa gjere framlegg om eller bidra til tiltak som kan sikre innsyn i kundelister til politikarar?

Driftsgranskningene i jord- og skogbruk utgis av Norsk institutt for landsbruksøkonomisk forskning. Driftsgranskningene undersøker økonomiske forhold på gårdsbruk der en viktig del av den samla inntekten til familien kommer fra jordbruket. Siste regnskapstall, fra 2011, omfatter 857 enkeltbruk. Vederlag til familiens arbeid og egenkapital pr. årsverk er 200 200 kroner. Er statsråden enig i at driftsgranskningene viser de økonomiske realitetene for godt drevne gårdsbruk?