Støttemeny
Hovedmeny
Søk
Lokalmeny
Hovedinnhold
Bunntekst
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller – for å forminske.
Skriv ut siden Skriv ut   Meld feil Meld feil     

Vil grunnlovsfeste menneskerettigheter

Menneskerettighetsutvalget, som har fått i oppdrag å foreslå grunnlovsfesting av sentrale menneskerettigheter, leverte sin rapport til Stortingets presidentskap 10. januar 2012.

Inge Lønning, utvalgets leder, under presentasjonen av rapporten.
Inge Lønning, utvalgets leder, under presentasjonen av rapporten.

Stortingets presidentskap oppnevnte 18. juni 2009 et utvalg til å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven. Formålet er å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang.

 

Menneskerettighetsutvalgets rapport

 

Eget kapittel om menneskerettigheter

I rapporten foreslår utvalget at Grunnloven styrkes med et eget kapittel om menneskerettigheter. Dette vil samsvare med forslag til ny § 2, fremsatt av de politiske partiene på Stortinget, der det heter at Grunnloven skal sikre «Demokratiet, Rettstaten og Menneskerettighederne». Utvalget understreker at flere av rettighetene i Grunnloven er foreldet og vanskelige å forstå, og at rettighetsvernet i Grunnloven bør moderniseres for å sikre oppfyllelsen av forslag til ny § 2 og for å synliggjøre og sikre at Grunnloven forblir et nasjonalt dokument med betydning for folk flest.


I sitt forslag til konkrete rettigheter har utvalget tatt utgangspunkt i mandatet, der det heter at hensikten med utvalgets utredning er å sikre de «allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Grunnloven».


Utvalget har ved utvelgelsen av rettigheter tatt særlig hensyn til tradisjonelle norske verdier på området, til de sentrale prinsippene i de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge er bundet av og til Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948. Dette er rettigheter som allerede er ivaretatt i norsk lovgivning, og utvalgets forslag til å styrke menneskerettighetene i Grunnloven vil ikke endre dagens rettstilstand, men gi de sentrale menneskerettighetene en sterkere forankring gjennom Grunnloven.

 

Utvalget foreslår at følgende rettigheter grunnlovsfestes, hvorav enkelte rettigheter allerede følger av Grunnloven:

  • Stemmerett, herunder retten til å delta i frie og hemmelige valg
  • Statens generelle plikt til å respektere og sikre menneskerettighetene
  • Personlig integritet, herunder retten til liv, forbud mot dødsstraff, forbud mot tortur m.v., slaveri og tvangsarbeid
  • Personlig frihet, herunder lovskrav og forholdsmessighet ved frihetsberøvelse
  • Retten til rettferdig rettergang
  • Særlig vern på strafferettens område, herunder lovskrav for straff, uskyldspresumsjon og forbud mot dobbeltstraff
  • Forbud mot tilbakevirkende lover
  • Likhetsprinsippet og forbud mot diskriminering
  • Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
  • Ytringsfrihet og offentlighet
  • Forenings- og forsamlingsfrihet
  • Personvern og personopplysningsvern
  • Retten til å inngå ekteskap og vern om familien
  • Barns rettigheter
  • Ekspropriasjonserstatningsvern
  • Bevegelsesfrihet
  • Retten til kulturell identitet, deltakelse i kulturlivet og kunstens og vitenskapens frihet
  • Urfolksrettigheter
  • Rett til grunnleggende opplæring
  • Rett til utkomme fra arbeid eller næring
  • Rett til sosial trygghet, tilfredsstillende levestandard og helse
  • Rett til et sunt miljø
  • Lovgrunnlag for myndighetsinngrep (legalitetsprinsippet)
  • Domstolenes rett og plikt til å prøve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven (domstolskontroll)
  • Generell bestemmelse om når og hvordan rettighetene kan balanseres mot hverandre eller begrenses (generell begrensningshjemmel)
  • Generell bestemmelse om når og hvordan rettighetene kan fravikes i krigs- eller krisesituasjoner (derogasjon)


Stortinget har foreløpig ikke tatt stilling til den videre behandlingen av rapporten.

 

Utvalgets medlemmer

Menneskerettighetsutvalget har bestått av følgende medlemmer:

 

1. Inge Lønning, tidligere stortingsrepresentant (leder)
2. Carl I. Hagen, tidligere stortingsrepresentant
3. Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann Telemark*
4. Jan Erik Helgesen, førsteamanuensis ved Senter for Menneskerettigheter
5. Hilde Indreberg, høyesterettsdommer
6. Pål W. Lorentzen, advokat
7. Janne Haaland Matlary, professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
 
* Grete Faremo trådte ut av utvalget etter at hun ble utnevnt til statsråd i oktober 2009. I hennes sted ble Kari Nordheim-Larsen oppnevnt som medlem.


Sist oppdatert: 10.01.2012 13:15 


Stortinget
0026 Oslo
Sentralbord 23 31 30 50

Stortingets
informasjonstjeneste
Telefon 23 31 33 33

 

Ansvarlig redaktør: Eli Pauline Fiskvik
Nettredaktør: Lars Henie Barstad
Om stortinget.no  Åpne data på Stortinget