Stemmerett for 16-åringer og republikk?
Det sittende stortinget har fremsatt en rekke grunnlovsforslag. Skjebnen til disse forslagene avgjøres av det stortinget som velges 11. september.
Forsiden til grunnloven av 4. november 1814. Foto: Stortinget.
Grunnlovsforslag skal legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode. De blir deretter behandlet i første, andre eller tredje storting i neste periode. Tanken bak dette er at folket i valg skal kunne ta standpunkt til grunnlovsforslagene når de bestemmer seg for hvem de skal stemme på.
Det sittende stortinget har blant annet fremmet følgende forslag:
- Stemmerett fra fylte 16 år
- Gjøre Norge til republikk
- Formalisering av folkeavstemninger
- Statskirkeordningen
- Vern av liv fra unnfangelsen
- Rett til å søke asyl
- Fjerne odelsretten
- Med mer
Sammensetningen av det nyvalgte stortinget vil altså være avgjørende for utfallet av de foreslåtte grunnlovsendringene.
Behandling av grunnlovsforslag
Endringer i Grunnloven behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen og vedtas av Stortinget i plenum. Grunnlovsendringene må vedtas med et 2/3 flertall, og 2/3 av representantene må være til stede når vedtaket fattes.