Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Stortingssalen sett fra publikumsgalleriet. Foto: Stortinget.

Stortingssalen sett fra publikumsgalleriet. Foto: Stortinget.

Stortingets arbeid – i tall

Siste møte i Stortinget i sesjonen 2018–2019 er holdt og det parlamentariske arbeidet kan oppsummeres i tall. Les dem her.

I stortingssesjonen 2018–2019, den andre sesjonen i valgperioden 2017–2021, har Stortinget holdt 96 møter og behandlet 424 innstillinger fra komiteene. Stortingsrepresentantene har så langt stilt 2336 spørsmål til regjeringen, men dette tallet vil øke siden det stilles skriftlige spørsmål til regjeringen helt fram til ny sesjon starter i oktober.

Stortingets plenumsmøter i sesjonen 2018–2019, sammenlignet med tidligere sesjoner

Det er presidentskapet som fastsetter når Stortinget skal ha møter. Normalt er det plenumsmøter i Stortinget tirsdager, onsdager og torsdager. I de travleste periodene er det også møter på mandager og fredager. I sesjonen 2018–2019 ble det holdt 96 plenumsmøter. Dette er på samme nivå som forrige sesjon.

Ferdigbehandlede saker i sesjonen 2018–2019, sammenlignet med tidligere sesjoner 

Saksgrunnlag 2013–2014 2014–2015 2015–2016 2016–2017 2017–2018 2018–2019
Proposisjon 142 157 161 188 123 148
Melding 30 31 39 49 22 27
Redegjørelse 10 9 9 12 16 15
Representantforslag 61 142 126 195 206 169
Grunnlovsforslag 12 5 27 0 8 21
Dokumentserien* 25 25 25 33 23 27
Andre saker** 38 19 27 18 39 23
Innberetning 3 4 3 2 9 4
Totalt 321 392 417 497 446 434

Stortinget har behandlet 432 saker denne sesjonen, telt ut fra saksgrunnlag (hvordan saken er fremmet for Stortinget). En stor andel av sakene er proposisjoner og meldinger fra regjeringen, som vanligvis sendes til komitébehandling før det blir debatt og avstemning i plenum. Stortinget har også behandlet flere saker med opprinnelse i Stortinget og fra organer tilknyttet Stortinget. Representantforslag utgjør hovedtyngden av disse, men mengden representantforslag har gått noe ned sammenlignet med de to foregående sesjonene. 

*Denne sakstypen inneholder blant annet publikasjoner fra organer tilknyttet Stortinget, f.eks. Riksrevisjonen.
**Dette kan f.eks. være saker fra presidentskapet, valgkomiteen eller saker initiert av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Antall høringer fordelt på komité og antall deltakere på disse

Når fagkomiteene behandler en sak, kan de ønske å innhente informasjon gjennom en høring. En høring er et møte hvor inviterte organisasjoner legger frem sitt syn og svarer på spørsmål fra komiteen.

Komité

Antall høringer

Antall instanser*
(Organisasjoner og interessegrupper)

Arbeids- og sosialkomiteen

14

158

Energi- og miljøkomiteen

8

140

Familie- og kulturkomiteen

13

291

Finanskomiteen

7

141

Helse- og omsorgskomiteen

10

283

Justiskomiteen

3

73

Kommunal- og forvaltningskomiteen

12

194

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

5

50

Næringskomiteen

16

247

Transport- og kommunikasjonskomiteen

4

113

Utdannings- og forskningskomiteen

8

165

Utenriks- og forsvarskomiteen

6

98

Totalt

106

1953

* En instans kan være en organisasjon eller interessegruppe, eller en sammenslutning av flere slike med sammenfallende interesser. Det er ikke oppgitt unike instanser, mange av instansene vil være telt flere ganger.

Antall ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2018–2019, sammenlignet med tidligere sesjoner

De aller fleste saker blir behandlet i en fagkomité, som så avgir en innstilling i saken. I figuren over ser man antallet ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2018–2019, sammenlignet med tidligere sesjoner. Ut fra figuren ser vi en tydelig tendens til et noe lavere antall ferdigbehandlede innstillinger i den første sesjonen etter et stortingsvalg og et gradvis høyere antall i de siste sesjonene før et stortingsvalg. Sesjonen 2018–2019 ligger omtrent på det som er vanlig i  andre sesjon etter et stortingsvalg.

Besvarte spørsmål i stortingssesjonen 2018–2019, fordelt på parti og type spørsmål

Spørreinstituttet er en sentral del av Stortingets kontroll med regjeringen. Spørsmålene bidrar til at Stortinget får informasjon fra regjeringen og kan få klarlagt hvilken holdning den har til politiske problemstillinger. Til sammen ble det stilt 2320 spørsmål til regjeringen i løpet av sesjonen 2018–2019. Tabellen viser at det hovedsakelig er opposisjonspartiene som stiller spørsmål og interpellasjoner til regjeringen.

Parti

Hovedspørsmål i muntlig spørretime

Spørsmål i ordinær spørretime

Interpellasjoner

Skriftlige spørsmål

A

58

116

18

839

Sp

35

103

17

703

SV

22

31

8

428

R

14

3

0

77

MDG

11

6

0

50

KrF

7

0

2

18

V

0

0

4

43

H

0

0

7

56

FrP

0

2

3

134

Totalt

147

261

59

2350


Antall besvarte spørsmål i den muntlige spørretimen og interpellasjoner over tid

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Spørsmålet skal besvares så raskt som mulig, senest én måned etter at det er stilt. Svaret legges frem for Stortinget under en såkalt interpellasjonsdebatt. Av tabellen kan vi se at denne måten å stille spørsmål til regjeringen på over tid er blitt tydelig mindre populær enn å stille spørsmål i den muntlige spørretimen. I siste sesjon har imidlertid antall interpellasjoner tatt seg opp igjen.

Antall skriftlige spørsmål over tid

Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Denne spørsmålstypen er den vanligste måten for representantene å stille spørsmål til regjeringen på.

Kilde for alle tall og tabeller: Stortingets elektroniske parlamentariske oppfølgingssystem (EPOS) via data.stortinget.no.

Sist oppdatert: 28.01.2020 12:16
: