Kort om Stortinget

Vi har laget en liste over Stortingets arbeidsoppgaver og noen av begrepene du kan komme til å støte på i løpet av spillets gang. Det er ikke nødvendig å kunne alt på rams, men vi tror spillet er morsommere hvis du har litt oversikt over det virkelige Stortinget.

Drøftinger

For å oppnå enighet eller kompromisser, er det vanlig at partiene drøfter (forhandler) hvordan de kan bli enige. Resultatet av drøftinger kan være at et parti blir enig med et annet om hvordan det skal stemme under behandlingen av en bestemt sak.

Kabinettsspørsmål

En regjering kan stille kabinettsspørsmål og dermed true med å gå av hvis ikke Stortinget vedtar dens forslag i en konkret sak. Når en regjering stiller kabinettsspørsmål, legger den press på Stortinget og setter sin stilling inn på å få en sak igjennom i Stortinget, eller hindre at et forslag blir vedtatt. Tapt kabinettsspørsmål har vært en av de vanligste årsakene til regjeringsskifter i Norge.

Komiteene

Det er 12 fagkomiteer på Stortinget. Komiteene er delt inn etter ulike arbeidsområder. Når komiteen har behandlet ferdig en sak, avgis en innstilling som behandles av Stortinget.

Les mer om komiteene.

Lobbyisme

Lobbyisme eller lobbyvirksomhet kan defineres som systematisk og målrettet påvirkning, ofte spesielt rettet mot politiske myndigheter og sentrale personer i statsapparatet. Hensikten er å oppnå innflytelse ved å påvirke et politisk vedtak eller en lovsak slik at dette så langt som mulig oppfyller egne målsettinger. «Lobbyisten» representerer ofte en interessegruppe, f.eks. en organisasjon, en bedrift, et fylke, en kommune, en offentlig/privat institusjon e.l.

Les mer om lobbyisme.

Maktfordelingsprinsippet

Grunnloven deler makten i tre, og slår fast at:

• Stortinget har den lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt.
• Regjeringen har den utøvende makt og skal sørge for at de vedtak som gjøres, blir satt ut i livet.
• Domstolene har den dømmende makt.

Les mer om maktfordeling.

Mandatfordeling

Hver stortingsrepresentant har ett mandat. Det vil si at mandatfordelingen viser hvilken fordeling det er mellom de ulike partiene i Stortinget.

Parlamentarisk leder

Hver partigruppe velger et gruppestyre og en leder. Han eller hun kalles partiets parlamentariske leder. Gruppeledelsen tar enkelte politiske avgjørelser, samordner arbeidet i partigruppen, foreslår hvordan partiets representanter skal fordeles på komiteene, fordeler taletid m.v.

Parlamentarisk språkbruk

Den som har ordet i stortingssalen skal rette talen til presidenten. Derfor starter talerne gjerne sine innlegg med: «Ærede President«, «President» e.l. Fra talerstolen kan representantene si det de måtte ønske, uten at de senere kan straffes for det. De har såkalt parlamentarisk immunitet. Presidenten kan imidlertid avbryte en representant som bruker «upassende eller fornærmelig tale».

Parlamentarismen

Parlamentarismen er et styresett som gir Stortinget kontroll over regjeringen. Regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget, og er avhengig av å ha Stortingets tillit. Stortingsflertallet avgjør hvem som skal ha regjeringsmakten. Det betyr ikke at en regjering alltid må ha flertallet bak seg, men den kan ikke fortsette å styre med flertallet imot seg. Når en regjering ikke har noe flertall bak seg i Stortinget, såkalt «mindretallsparlamentarisme», må regjeringen søke støtte i hver enkelt sak.

Les mer om maktfordeling og parlamentarisme.

Partigrupper

Stortingets 169 representanter slutter seg sammen i partigrupper. Partigruppene tilsvarer de politiske partiene representantene tilhører. Hver partigruppe har en parlamentarisk leder.

Les mer om partiene.

Saker

Saker foreslås vanligvis av regjeringen. De oversendes som regel til en fagkomité, som avgir en innstilling for behandling i Stortinget. Stortingsrepresentantene kan sette frem representantforslag («Dokument 8»-forslag).

Les mer om saksbehandling.

Spørretimen

Stortinget har normalt muntlig spørretime hver onsdag kl. 10.00, og ordinær spørretime annenhver onsdag etter den muntlige spørretimen. Under den muntlige spørretimen svarer regjeringsmedlemmene på spørsmål de ikke kjenner på forhånd (maks. 1 time). Spørsmålene som stilles under den ordinære spørretimen må være innlevert senest fredagen uken før, slik at statsrådene har fått tid til å forberede svarene. Les mer om spørsmål og spørretimen.

Stemmerett

I Norge er det allmenn stemmerett. Ved stortingsvalg kan alle stemme dersom de har fylt 18 år innen utgangen av valgåret og er norske statsborgere. Alle som har stemmerett, og som har vært bosatt i riket i minst 10 år, kan velges som stortingsrepresentanter (unntatt bl.a. ansatte i departementene og i utenrikstjenesten).

Les mer om stemmerett.

Stortingets oppgaver

Stortingets viktigste oppgaver er:

• å vedta nye lover og endre eller oppheve gamle
• å vedta statsbudsjettet, dvs. bestemme statens årlige inntekter (skatter, avgifter o.l.) og utgifter (bevilgninger til ulike formål)
• å kontrollere regjeringen og statsforvaltningen
• å behandle planer og retningslinjer for statens virksomhet ved å drøfte mer generelle politiske spørsmål (f.eks i utenrikspolitikken)

Stortingspresidenten

Stortinget velger sin president og fem visepresidenter. Disse 6 utgjør Stortingets presidentskap. Presidentskapets hovedoppgave er å tilrettelegge Stortingets arbeidsordning og møtevirksomhet. Presidenten leder møtene i Stortinget. I presidentens fravær vil møtet ledes av en av visepresidentene.

Stortingsvalg

Hvert fjerde år (i september) avholdes det stortingsvalg. Etter valget slutter de 169 representantene seg sammen i partigrupper – hver partigruppe tilsvarer det politiske parti de er valgt til å representere. Valgresultatet og samtaler mellom partiene avgjør om den sittende regjeringen skal fortsette, eller om ett eller flere partier skal danne ny regjering.

Les mer om stortingsvalg.

Votering

Det samme som avstemning. Alle saker som er ferdigbehandlet i komiteene blir debattert og votert over. Det er voteringsknapper på hver plass i stortingssalen.

Åpne høringer

Fagkomiteene kan avholde høringer for å innhente informasjon om saker til behandling. Høringene foregår som hovedregel for åpne dører.

Les mer om fagkomiteene.