Til Stortinget
Undertegnede fremmer med dette forslag om en ny § 93 i Grunnloven
om grunnlovfesting av rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur
og slaveri på bakgrunn av forslaget i Dokument 16 (2011–2012).
Forslaget fremmes av en tverrpolitisk gruppe representanter for
å gi Stortinget et bredest mulig vurderingsgrunnlag for behandlingen
i neste periode. Det er ikke gitt at alle forslagsstillerne stiller
seg bak samtlige alternativer.
Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni 2009 å nedsette
et utvalg til å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon
av Grunnloven med det formål å styrke menneskerettighetenes stilling
i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs
rang.
Utvalget ble gitt følgende mandat:
«Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg som skal
utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven
med det mål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett
ved å gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets arbeid
inngår som en del av Stortingets forberedelser i anledning Grunnlovens
200-årsjubileum i 2014.
Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende menneskerettigheter.
Dagens tradisjon med enkeltrevisjoner av bestemmelser gjør at både
tema og innfallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling i
kommende periode foreligger det flere grunnlovsforslag blant annet
om diskriminering, retten til bolig og rett til asyl.
Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovsbestemmelsene
om menneskerettigheter i en sammenheng med tanke på en opprydding
i og tilpassing av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven § 110 c
lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at respektere og sikre
menneskerettighederne. Nærmere bestemmelser om gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.'
Norge har inkorporert en rekke internasjonale menneskerettskonvensjoner
i sin lovgivning som i dag har forrang i forhold til annen lovgivning,
hvis det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir foretatt
en prinsipiell og samlet vurdering av menneskerettighetenes plass
i Grunnloven, hvor også forholdet til menneskerettslovens forrangsregel
og spørsmålet om rettighetene skal kunne påberopes for domstolene,
trekkes inn.
Hensikten med gjennomgangen vil være å sikre de allmenngyldige
menneskerettsprinsippene i Grunnloven, og ikke få en opplisting
av enkeltrettigheter, som naturlig hører hjemme i ordinær lovgivning.
Utvalget vurderer på dette grunnlag hvordan Grunnlovens vern
av menneskerettighetene bør utformes.
Det forutsettes at den politiske avtalen som ble inngått mellom
de sju partiene på Stortinget 10. april 2008 om staten og Den norske
kirke (jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008)) ligger til grunn for utvalgets arbeid.
Forslag til nye bestemmelser skal ta utgangspunkt i norsk grunnlovstradisjon,
og dagens grunnlov skal være retningsgivende med hensyn til tekstens omfang,
utforming, struktur og inndeling. Utvalget kan foreslå nødvendige
redigeringsmessige endringer som følge av de materielle endringer
som foreslås.
Utvalgets rapport avgis til Stortingets presidentskap innen 1. januar
2012.»
Som medlemmer i utvalget ble oppnevnt:
Inge Lønning (leder), professor emeritus i teologi ved Universitetet
i Oslo og tidligere president i Lagtinget.
Carl I. Hagen, rådgiver og tidligere visepresident i Stortinget.
Jan E. Helgesen, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet
i Oslo.
Hilde Indreberg, høyesterettsdommer.
Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark.
Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat, Bergen.
Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved Universitetet
i Oslo.
Kari Nordheim-Larsen erstattet tidligere utvalgsmedlem Grete
Faremo etter at Faremo ble utnevnt til forsvarsminister høsten 2009.
Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport til Stortingets presidentskap.
Rapporten er trykt som Dokument 16 (2011–2012).
Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny § 93 i Grunnloven
om grunnlovfesting av rett til liv og forbud mot dødsstraff. Det
er utvalgets oppfatning at retten til liv og forbud mot dødsstraff
er av en slik grunnleggende menneskerettslig karakter at det vil være
både naturlig og viktig å omtale dette i vår høyeste rettskilde.
Utvalget viser til at retten til liv er inntatt i de fleste moderne
konstitusjoner i Europa og i EUs Charter of Fundamental Rights,
samtidig som retten til liv står sentralt plassert i Verdenserklæringen
og i de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Utvalget
viser videre til at forslaget om grunnlovfesting ikke vil endre
dagens rettstilstand. Grunnlovfesting av forbudet mot dødsstraff
vil legge reelle rettslige bånd på lovgiver og domstoler ved at dødsstraff
ikke kan gjeninnføres i Norge uten det nødvendige grunnlovsmessige
flertall. Utvalget presiserer videre at grunnlovfesting av retten
til liv ikke vil ha innvirkning på retten til selvbestemt abort
i Norge, da dette er et politisk spørsmål som det vil være opp til
Stortinget å regulere gjennom ordinær lovgivning.
Utvalget viser til at frihet fra tortur og annen umenneskelig
eller nedverdigende behandling eller straff er nært knyttet sammen
med den enkeltes liv og personlige integritet. Et angrep mot kropp
eller sjel er alvorlig, og den enkelte bør ha et sterkt vern mot slike
angrep. I vårt samfunn skal ikke slike overgrep finne sted.
Etter utvalgets syn er forbudet mot tortur i Grunnloven § 96
annet punktum for snevert. Torturforbudet bør ikke være begrenset
til å gjelde bare i avhørssituasjoner. Det blir vist til at en utvidelse
av torturforbudet i Grunnloven ikke vil endre den materielle rettstilstanden
på området, all den tid et tilsvarende forbud i dag følger av både
menneskerettsloven, straffeloven og straffeprosessloven.
Utvalget finner videre at forbudet mot slaveri og tvangsarbeid
bør grunnlovfestes, og at forståelsen av «slaveri» og «tvangsarbeid»
i Grunnloven bør ligge så tett som mulig opp til den internasjonale
forståelsen av disse begrepene.
Om den nærmere begrunnelsen for Menneskerettighetsutvalgets forslag
vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 102 flg.
Forslagsstillerne fremmer forslagene både i gjeldende grunnlovsspråk
og på tidsmessig bokmål og nynorsk. Stortinget fattet 21. mai 2012
vedtak om å be presidentskapet legge til rette for å få utarbeidet nye
versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk. Det ble
31. mai 2012 oppnevnt et utvalg som fikk i mandat å «utarbeide nye,
språklig oppdaterte versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og
nynorsk». Utvalget skulle også «omsette grunnlovsforslagene utarbeidet
av Menneskerettighetsutvalget i Dokument 16 (2011–2012) til nynorsk,
og språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets forslag utformet
på tidsmessig bokmål.»
Forslagene i dette dokumentet bygger på forslaget i Dokument
19 (2011–2012) Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget om utarbeidelse
av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk.
Forslagsstillerne fremmer to alternative formuleringer til § 93
første ledd, som i større grad enn Menneskerettighetsutvalgets forslag
presiserer dagens rettstilstand.
Annet, tredje og fjerde ledd i bestemmelsen er i samsvar med
forslaget fra Menneskerettighetsutvalget.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
§ 96 annet punktum oppheves.
Nåværende § 93 flyttes til nytt kapittel F og gis nytt paragrafnummer.
Ny § 93 skal lyde:
Alternativ 1 A (originalspråk):
§ 93
Ethvert Menneske har Ret til Liv. Ingen kan dømmes til Døden.
Ingen maa udsættes for Tortur eller anden umenneskelig eller
nedværdigende Behandling eller Straf.
Ingen skal holdes i Slaveri eller Tvangsarbeide.
Det paaligger Statens Myndigheder at beskytte Retten til Liv
og bekjæmpe Tortur, Slaveri, Tvangsarbeide og andre Former for umenneskelig
eller nedværdigende Behandling.
Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):
§ 93
Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.
Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende
behandling eller straff.
Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.
Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe
tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller
nedverdigende behandling.
–
§ 93
Kvart menneske har rett til liv. Ingen kan dømmast til døden.
Ingen må utsetjast for tortur eller anna umenneskeleg eller nedverdigande
behandling eller straff.
Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid.
Dei statlege styresmaktene skal verne retten til liv og stri
mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskeleg
eller nedverdigande behandling.
Alternativ 2 A (originalspråk):
§ 93
Ethvert Menneske har Ret til Liv fra Fødselen. Ingen kan dømmes
til Døden.
Ingen maa udsættes for Tortur eller anden umenneskelig eller
nedværdigende Behandling eller Straf.
Ingen skal holdes i Slaveri eller Tvangsarbeide.
Det paaligger Statens Myndigheder at beskytte Retten til Liv
og bekjæmpe Tortur, Slaveri, Tvangsarbeide og andre Former for umenneskelig
eller nedværdigende Behandling.
Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):
§ 93
Ethvert menneske har rett til liv fra fødselen. Ingen kan dømmes
til døden.
Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende
behandling eller straff.
Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.
Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe
tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller
nedverdigende behandling.
–
§ 93
Kvart menneske har rett til liv frå fødselen. Ingen kan dømmast
til døden.
Ingen må utsetjast for tortur eller anna umenneskeleg eller nedverdigande
behandling eller straff.
Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid.
Dei statlege styresmaktene skal verne retten til liv og stri
mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskeleg
eller nedverdigande behandling.
Martin Kolberg | Marit Nybakk | Jette F. Christensen |
Hallgeir H. Langeland | | Trine Skei Grande |
Referert i Stortingets møte 28. september 2012.
«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved
trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje
storting etter neste valg.»
Dag Terje Andersen |
president |
28. september 2012