4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen der Regjeringen fremmer et historisk budsjettforslag for 2009. Kultur- og kirkedepartementets totale budsjett økes med hele 786,5 mill. kroner. Flertallet vil her få poengtere at 748,3 mill. kroner går til oppfølging av Kulturløftet, og gleder seg over at opptrappingen av kulturbudsjettet er i rute. Flertallet merker seg at forslaget til kulturbudsjett for 2009 med dette innebærer en økning på hele 10,2 pst., sammenlignet med 2008.

Flertallet viser til at denne regjeringen i løpet av årene 2006–2009 har økt kulturbudsjettet med nærmere 1,9 mrd. kroner. Flertallet viser til at det i tillegg påbeløper sentrale kulturmidler som kanaliseres utenfor Kultur- og kirkedepartementets budsjett, bl.a. gjennom overføring fra Norsk Tipping og Fond for utøvende kunstnere. Flertallet kan dermed med tilfredshet vise til at den samlede økningen i den sentrale kulturinnsatsen siden Regjeringen tiltrådte er på mellom 1,9 og 2 mrd. kroner.

Flertallet merker seg at økningene er kanalisert gjennom store satsinger innenfor et bredt spekter av kulturfeltet, og til glede for kulturlivet over hele landet.

Flertallet viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet allerede ved behandlingen av kulturmeldingen i 2004 lanserte Kulturløftet, der det ble definert en ambisiøs målsetting om at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Flertallet understreker at visjonen bak Kulturløftet er å heve kulturens status som samfunns- og politikkområde, og med det utvikle Norge til en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Flertallet legger til grunn at kunst og kultur har stor egenverdi. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Flertallet kan konkludere med at Regjeringen i denne stortingsperioden har iverksatt et historisk taktskifte i satsingen på kunst, kultur og frivillighet, både gjennom de sakene som er fremmet for Stortinget, og – ikke minst – gjennom å følge dette opp med en historisk økning av de statlige bevilgningene på kulturfeltet.

Flertallet viser til at hovedsatsinger i Regjeringens kulturbudsjett for 2009 er som følger:

Språk, litteratur og bibliotek

Flertallet viser til at budsjettforslaget følger opp tiltak fremmet i St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining med til sammen 12 mill. kroner. Flertallet merker seg videre at budsjettet i tillegg innebærer en kraftig styrking av støtteordningene for produksjon og innkjøp av litteratur på 14 mill. kroner, samt at Sakprosaordningen gjøres permanent og økes med 3,5 mill. kroner. Regjeringen foreslår et tilskudd til Nasjonalbiblioteket på 332,7 mill. kroner, en økning på over 28 mill. fra 2008. Flertallet viser til at budsjettforslaget innebærer til sammen 73,5 mill. kroner mer til språk, litteratur og bibliotek i 2009.

Kunst og arkitektur

Flertallet viser til en økning på 27,7 mill. kroner til kunst og arkitektur, der økningene skal bidra til å styrke kjernevirksomheten ved flere institusjoner og gi et løft for arkitekturen. Flertallet merker seg at det også iverksettes tiltak som skal stimulere næringslivet til å kjøpe inn mer kunst av samtidskunstnere og slik bidra til utviklingen av samtidskunstfeltet, samt bedre kunstnernes arbeids- og levekår. Det bevilges også en økning på 5 mill. kroner til Kunst i offentlig rom (KORO).

Frivillighet

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å øke tilskudd til frivillighetstiltak over Kultur- og kirkedepartementets budsjett med til sammen 56,5 mill. kroner neste år. Blant annet skal økningen gå til å etablere 25 nye frivillighetssentraler og å øke tilskuddet til de eksisterende sentralene. I tillegg økes tilskuddet til frivillighetstiltak med 8 mill. kroner gjennom vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009). Flertallet viser særlig til at budsjettforslaget og vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) innebærer at Frifond-ordningen blir tilført en økning på 13 mill. kroner i 2009. Flertallet følger dermed opp viktige tiltak som er varslet i Frivillighetsmeldingen. Flertallet viser til Kulturmomsutvalget som la fram sin utredning (NOU 2008:7) 26. februar i år. Omlegging av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet krever grundig vurdering, og flere spørsmål knyttet til forslaget må avklares nærmere. Det gjelder både økonomiske konsekvenser for ulike aktører og den tekniske utformingen av nye regler. Flertallet har merket seg at Regjeringen ikke fremmer forslag nå, men tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2010. Flertallet er glad for at Regjeringen varsler økt satsing på frivillig sektor i årene framover, og at en ønsker å trappe opp støtten til frivillig sektor med opp mot 1 mrd. kroner over noen år.

Flertallet er også fornøyd med at i forbindelse med opptrappingen av støtten i de enkelte statsbudsjetter, vil Regjeringen også ta stilling til hvordan støtten skal fordeles mellom ulike virkemidler innenfor statsbudsjettet. Et alternativ er å omgjøre dagens kompensasjonsordning for frivillige organisasjoner til en varig, generell og rammestyrt ordning som kan trappes opp gjennom gradvise bevilgningsøkninger.

Musikk

Flertallet viser til proposisjonen der Regjeringen ønsker å satse på flere musikksjangre, og øker i den forbindelse tilskuddene på musikkfeltet med hele 120 mill. kroner for 2009. Flertallet er glad for at økningen innebærer at viktige tiltak som ble fremmet i Stortingsmeldingen om rytmisk musikk,"Samspill", med dette følges opp i 2009. Flertallet vil påpeke at den samlede bevilgning til musikkfeltet blir på 1,1 mrd. kroner.

Museer og kulturvern

Flertallet viser til at museer og kulturverntiltak over hele landet styrkes og utvikles ytterligere i 2009 gjennom å tilføres 120 mill. kroner i økte bevilgninger. I tråd med vedtatte planer, merker flertallet seg at Regjeringen følger opp med å foreslå 39 mill. kroner i økning til konsolidering av museer i det nasjonale museumsnettverket. I tillegg viser flertallet til at det foreslås 15 mill. kroner til andre kulturverntiltak, herunder nær 11 mill. kroner til tiltak i tilknytning til Kulturminneåret 2009.

Norsk film

Flertallet har med glede merket seg at 2008 har vært et svært godt år for norsk film. I tråd med Regjeringens prioriterte arbeid på feltet, fortsetter satsingen i 2009 gjennom å styrke filmfeltet med 50 mill. kroner. Flertallet viser til at til sammen 603 mill. kroner vil bli bevilget til norsk film i 2009.

Scenekunst (teater, opera og dans)

Flertallet viser til at scenekunstfeltet samlet sett er økt med formidable 450 mill. kroner under denne regjeringen. Flertallet er glad for at dette har gitt et tiltrengt både for institusjonene innen feltet både nasjonalt, regionalt og på landsdelsnivå, og ikke minst – et løft for frie scenekunstgrupper. Flertallet viser til at budsjettforslaget for 2009 innebærer at tilskuddet til de nasjonale teatrene øker med 19 mill. kroner, herunder 2 mill. kroner til Ibsenfestivalen og Samtidsfestivalen. Flertallet viser til at støtten til scenekunst øker med 142,4 mill. kroner i budsjettframlegget for 2009.

Flertallet er svært tilfreds med den begeistring som er å registrere for det nye operahuset i Bjørvika. Den Norske Opera & Ballett har hatt stor suksess siden åpningen i april 2008, og flertallet viser til at budsjettforslaget innebærer en økning i tilskuddet med 40 mill. kroner til 386 mill. kroner. Flertallet er i denne forbindelse tilfreds med at Regjeringen i tillegg styrker region- og distriktsopera med 8,8 mill. kroner til 43,6 mill. kroner.

Flertallet viser òg til at budsjettframlegget for 2009 innebærer en økt støtte til dans med 10 mill. kroner. Blant annet får tilskuddsordningen for dans under Norsk kulturfond 2 mill. kroner mer.

Nasjonale kulturbygg

Flertallet viser til at bevilgningsnivået for nasjonale kulturbygg denne perioden har fått et formidabelt løft, ved at budsjettrammen for investeringstiltak er økt fra 4,3 mill. kroner i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006, til 141,7 mill. kroner i Regjeringens budsjettforslag for 2009. Flertallet viser til proposisjonen og oversikten over planlagt innvesteringer som viser et stort udekket behov for kulturbygg, og er derfor svært glad for at Regjeringen så tydelig prioriterer realisering av kulturbygg. Flertallet viser til at innenfor denne økningen vil Rockheim, Nasjonalt senter for pop og rock, bli tildelt 55 mill. kroner neste år. Prosjektet skal ferdigstilles i 2009. Flertallet viser til at budsjettforslaget også innebærer en oppstart av byggingen av Kilden, Teater- og konserthus for Sørlandet gjennom en bevilgning i 2009 på 25 mill. kroner. I tillegg vil nytt konserthus i Stavanger få 20 mill. kroner.

Mer mangfold

Flertallet viser til at Mangfoldsåret 2008 har ført til økt bevissthet om hvor viktig det er at alle blir inkludert og regnet med. Flertallet viser til proposisjonen der Regjeringen varsler at de midlene som er brukt for å bidra til dette arbeidet, blir videreført også etter at det offisielle Mangfoldsåret er over. I tillegg øker bevilgningene med 22,1 mill. kroner neste år.

Idrett

Flertallet viser til at idretten representerer viktige verdier og er landets største folkelige bevegelse. Flertallet er oppmerksomme på at en hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken i dag er å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett. Flertallet viser til at Regjeringen er opptatt av økt inkludering og deltakelse og å motvirke alle former for diskriminering i samfunnet, også innenfor idretten. Flertallet viser til proposisjonen der det legges til grunn en videreføring av det anleggspolitiske programmet med satsing på anleggsutbygging i pressområder, ekstra tilskudd til kostnadskrevende anlegg og tilskudd til utstyr. Flertallet merker seg også at departementet legger opp til å videreføre tilskuddet til aktivitetsutvikling og sosial integrering i idrettslag. Flertallet er svært fornøyd med at Grasrotandelen innføres i 2009, og har store forventninger til at denne ordningen vil tilføre lokale lag sårt tiltrengte midler som vil muliggjøre realisering av økt aktivitet og prioriterte prosjekter lokalt.

Flertallet viser til at kulturbudsjettet behandles med utgangspunkt i den rammen som er lagt i Regjeringens budsjettforslag, med de endringer som følger av behandlingen i finansinnstillingen der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sikrer flertall for denne satsingen. Flertallet viser til at kulturbudsjettet ble ytterligere økt gjennom Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) som følge av flertallets prioriteringer. Flertallet minner i denne forbindelse om at opposisjonspartiene ikke har tilsluttet seg Kulturløftet, men snarere valgt å prioritere skattelette framfor en offensiv satsing på kunst, kultur og frivillighet i samme målestokk som Regjeringen. Flertallet vil derfor påpeke at opposisjonens merknader i denne innstillingen ikke kan oppfattes som et reelt uttrykk for opposisjonens prioritering av kulturpolitikk.

Flertallet viser til at flertallet, gjennom en tydelig prioritering og en ambisiøs politikk, så langt har oppfylt de lovnader og den opptrappingen som ble nedfelt i Kulturløftet. Samtidig har de tre regjeringspartiene fortsatt store ambisjoner for norsk kulturliv og frivillig virksomhet, og vil derfor offensivt videreføre dette arbeidet framover.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Knut Gjerde og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for én, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa og i dagens Nord-Korea.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse. Disse medlemmer mener at en utvidelse av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener at vi alle bør ønske å utvide disse rammene, slik at flere får kulturelle gleder.

Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener at kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er imot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.

Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntekstskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser og ‑midler. Hensikten med dette er todelt; for det første sikre økte inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige budsjetter, for det annet å sørge for at kulturtilbudet når ut til flest mulig.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort, blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til dem som nå hadde forventet en vesentlig økning til sin virksomhet.

Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel den nye operaen i Bjørvika.

Disse medlemmer ønsker ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Vi vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør dette vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsingen, men man har isteden lagt opp til å"Strø ut" større og mindre beløp til mange formål. Disse medlemmer oppfatter dette som at Regjeringen er ute av stand til å formulere en kulturpolitikk uten vesentlig nytenkning, og som utelukkende går ut på å belønne smale grupper i kulturlivet. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke museer og arkiv.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 3 med 940 mill. kroner.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlem fra Høyre, Olemic Thommessen, mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Mennesket har mer enn materielle behov. Kulturell utfoldelse gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned fremmedfrykt og fordommer. Dette medlem mener tilværelsen er en kontinuerlig dannelsesprosess der stadig nye impulser gir støtet til fornyet innsikt og erkjennelse. Dette medlem mener et rikt kulturliv er en god og nødvendig ramme for den enkeltes muligheter til å realisere det beste i seg selv og gjennom dette yte sitt beste inn i fellesskapet.

Dette medlem mener kulturpolitikkens oppgave først og fremst er å åpne muligheter for utfoldelse og opplevelse for den enkelte. Kulturpolitikken skal ikke være en styringsmekanisme som gjør kultursatsing til et instrument for oppnåelse av politiske føringer og målsettinger. Dersom kulturens frie stilling skal være reell, er det avgjørende at et mangfold av finansieringsmuligheter og beslutningstagere sikrer at kulturlivets aktører ikke kommer inn i noen form for avhengighetsforhold. Dette medlem viser i denne sammenheng til at Norge nå er inne i en periode med sterk økonomisk vekst, noe som også har bidratt til betydelig opptrapping av de statlige bevilgningene til kulturlivet.

Dette medlem mener i lys av samfunnsutviklingen generelt at en oppbygging av kulturbudsjettet er riktig og nødvendig, og viser til behandlingen av kulturmeldingen i 2003, der Høyre gikk inn for fremtidige økninger av kulturbudsjettet. Dette medlem vil imidlertid peke på at de sterke økningene av budsjettet vi har sett i senere år aksentuerer spørsmålet om statens, og det offentliges, innflytelse over kulturlivet. Se også om dette nedenfor i forhold til frivillighet og statens stilling. Dette medlem mener forutsetningen for et mangfoldig kulturliv er at kulturlivets aktører og beslutningstagere rekrutteres fra et reelt mangfold av miljøer. I denne sammenheng er det blant annet viktig hvordan staten organiserer sine bidrag, at markedet fungerer, at det sivile samfunn og frivilligheten har gode betingelser, og at frie grupper og ensembler får utvikle seg ut fra egne premisser. En god næringspolitikk for små bedrifter, som mange av kultulivets aktører i realiteten er, er også viktig i denne sammenheng.

I lys av dette er det av vesentlig betydning hvordan de offentlige støtteordningene organiseres og hvordan midlene sluses ut til kulturlivet. Dette medlem viser til at Regjeringen har hatt et utvalg i arbeid, Løkenutvalget, som har avgitt sin innstilling om blant annet kulturrådets organisering. Dette medlem mener i oppfølgingen av dette at det er et viktig mål at endringer i statens organisering av bidrag til kulturlivet blir mest mulig rasjonelt innrettet slik at de ikke opparbeider unødig byråkrati. Samtidig er det viktig at organiseringen ikke gjøres på en måte som leder til maktkonsentrasjon og nære bånd til den politiske ledelsen av departementet.

Dette medlem mener at markedet er en viktig arena også for kulturlivets uttrykk. Kulturlivet representerer et ekspansivt markedsområde og er etter hvert en viktig økonomisk faktor i de vestlige samfunn. Høyre ønsker å bruke markedet optimalt og er opptatt av at gode konkurranseforhold også kommer kulturlivet til gode. Dette medlem mener imidlertid at markedet har sine klare begrensninger og at det ikke er tilstrekkelig til å sørge for den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som etterspørres av borgere i et moderne vestlig samfunn. Dette medlem mener derfor det også er nødvendig med betydelige offentlige tilskudd til kulturlivet, ikke minst i et relativt lite marked som det norske.

Dette medlem mener at den sterke veksten i de offentlige tilskuddene til kulturlivet også aktualiserer spørsmålet om kulturlivets bindinger til staten. For å bidra til større uavhengighet og større bredde i tilfanget av beslutningstagere mener dette medlem staten bør oppnevne vesentlig færre styremedlemmer til kulturlivets virksomheter enn tilfellet er i dag. Dette medlem mener oppnevnelsene kunne begrense seg til noen relativt få store virksomheter der staten som følge av forvaltningsansvar for særlig store statlige verdier, eller som følge av særlig store statige bevilgninger, må ta et overordnet ansvar. Eksempler på dette kan være institusjoner som Den Norske Opera eller Nasjonalmuseet for kunst.

Dette medlem mener statens sterke rolle i seg selv tilsier at det er nødvendig å finne frem til flere kilder til finansiering i tillegg til de offentlige. Dette medlem mener det i denne sammenheng er viktig å skape bedre relasjoner mellom næringslivet og kultursektoren. Dette medlem har derfor foreslått å bevilge 3 mill. kroner ekstra til "Forum for kultur og næringsliv" med sikte på å bygge opp en bredt anlagt kultur- og næringslivsorganisasjon i Norge. Dette medlem vil også peke på betydningen av de uavhengige fond og stiftelser som i stadig sterkere grad gjør seg positivt gjeldende i kulturlivet. Dette medlem mener det fra statlig side bør stimuleres til å styrke disse gjennom katteinsentiver og avtaler knyttet til arveavgift.

Dette medlem vil særskilt legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige organisasjonene er en svært viktig arena for enkeltmenneskers utfoldelse og gir mange mennesker en meningsfylt ramme for egenaktivitet. De frivillige organisasjonene utgjør en viktig del av det sivile samfunn. Som noe av "limet" i lokalsamfunnene, bidrar de frivillige organisasjonene til å utløse store ressurser som settes inn i en rekke samfunnsgavnlige virksomheter. Dette medlem mener Regjeringen har en instrumentell tilnærming i frivillighetspolitikken og viser i denne sammenheng til Frivillighetsmeldingen og behandlingen av denne. Dette medlem mener det er viktigere å finne frem til helhetlige og nøytrale grep for å stimulere frivillig arbeid fremfor tilskuddsordninger som honorerer innsats på ønskede politiske felt. Dette medlem viser i denne forbindelse til Høyres målsetting om å gi frivilligheten full momskompensasjon og forslag om at Regjeringen nå pålegges å fremme sak om hvordan dette kan gjennomføres.

Dette medlem er opptatt av å styrke ivaretagelsen og formidlingen av kulturarven i vårt land. Kunnskap og opplevelse av kulturelle røtter gir et godt fundament for egen utvikling og følelse av tilhørighet. Kulturarven er en viktig kulturell fellesnevner som gir et nødvendig referansegrunnlag for forståelsen av det samfunnet vi lever i. Dette medlem er derfor opptatt av at ABM-reformen gjennomføres. Dette medlem mener det er viktig å fullføre konsollideringen på museumsfeltet. Ikke bare økonomisk/administrativt, men også i forhold til å utvikle gode driftsformer, og ta ut de synergiene bedre samkjøring bør gi. Utvikling av felles løsninger innenfor datateknologi, kommunikasjon, arkiv og magasin er eksempler på dette. Dette medlem vil understreke at det fortsatt er betydelige satsinger som gjenstår før arkiv, bibliotek og museumsfeltet reelt sett er samkjørt. Dette medlem vil peke på at det nå er viktig å ta tak i bibliotek- og arkivfeltet. Dette medlem mener at arkivområdet ikke har blitt fulgt opp som forutsatt i ABM-meldingen. Viktige deler av vår felles hukommelse er i ferd med å forvitre, og det må settes ressurser inn ikke minst i forhold til mange mindre, ofte private, arkiver. Dette medlem foreslår derfor en ekstra satsing på arkiv, i første omgang gjennom ekstra bevilginger til Landslaget for private arkiv og Rffs arkiv for folkemusikk og folkedans.

Dette medlem er også opptatt av den immaterielle kulturarven og vil i denne sammenheng vise til at Norge i 2007 tiltrådte UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Dette medlem finner det påfallende at Regjeringen i en periode da kulturbudsjettet gjennomgår en generell oppjustering ikke finner rom for å styrke folkekulturuttrykkene mer. Dette medlem foreslår derfor også en økning på disse områdene. Særlig er det grunn til å hjelpe Riksscenen for folkemusikk og folkedans i Oslo i gang, Høyres alternative budsjett foreslår her 3 mill. kroner. Dette medlem vil også understreke betydningen av å ta vare på håndverkstradisjonene, ganske særlig innenfor de små og verneverdige håndverksfagene. Dette medlem mener det er svært viktig at denne ordningen bygges ut og gjøres permanent.

Dette medlem viser til at vi nå har vært gjennom Regjeringen utropte kulturelle mangfoldsår. Dette medlem har notert seg at Regjeringen gjennom klare føringer i tildelingsbrevene påla de statlig finansierte institusjonene deltagelse i dette. Dette medlem mener dette er en instrumentell tilnærming som på en uheldig måte griper inn i forhold til institusjonenes frie stilling. Dette medlem viser også til at "Mangfoldsåret" først og fremst har vært relatert til kulturuttrykk fra innvandrermiljøene, og at prosjektet slik sett først og fremst har spilt en rolle i forhold til integrering. Dette medlem mener dette er en for snever tilnærming. Dette medlem mener mangfold i kulturlivet først og fremst oppnås dersom man bidrar til at vi i Norge opparbeider et tolerant samfunn med et generelt klima for mangfold i sin alminnelighet. Dette krever først og fremst kunnskap og mangfold i forhold til ressurser, kilder til økonomi og stor bredde blant beslutningstagere.

Dette medlem mener det er viktig å ta inn over seg at Norge er et flerkulturelt samfunn. Dette medlem mener de kulturelle bidragene nye landsmenn bidrar med er en viktig berikelse for norsk kulturliv. Dette medlem mener derfor det er viktig å stimulere de initiativer som kommer fra innvandrermiljøene selv og bidra til at disse får utviklingsmuligheter og blir synliggjort i det offentlige rom. Dette medlem har derfor foreslått ekstra bevilgninger til institusjoner som Nordic Black Theatre og Stiftelsen Cosmopolite.

Dette medlem mener det er særlig viktig å åpne opp for veksten og stimulere initiativene innenfor det frie profesjonelle feltet innenfor musikk, teater og dans. Dette medlem vil derfor styrke en rekke frie grupper samt institusjoner og ordninger med særlig betydning for dette feltet. Dette medlem har derfor foreslått å styrke basisfinansieringen for frie scenegrupper og instanser som arbeider med utvikling av ny norsk dramatikk så som Det Åpne Teater og Norsk dramatikkfestival.

Dette medlem er opptatt av at litteratur gis god formidling. Høyre har derfor i sitt alternative budsjett gått inn for å bygge ut innkjøpsordningen for skjønn- og faglitteratur med to nye satsinger henholdsvis innenfor lettlest litteratur og med sikte på læresteder i utlandet som underviser i norsk.

Dette medlem viser til at gjennomføringen av opprettelsen av det nye filminstituttet nå i all hovedsak er gjennomført. Dette medlem vil minne om at Høyre da saken ble behandlet la betydelig vekt på den regionale utviklingen på filmområdet ut fra behovet for maktspredning innenfor norsk film. Dette medlem mener det fortsatt er langt igjen før dette behovet er imøtekommet.

Dette medlem mener det er på høy tid med en grunnleggende gjennomgang av virkemidlene innenfor mediepolitikken. Dagens virkemiddelapparat ble utviklet i en tid svært forskjellig fra vår virkelighet. Eksempelvis før Internett ble tilgjengelig. Dette medlem mener produksjonstilskuddet i pressestøtten gradvis bør trappes ned. Dette medlem mener et nytt virkemiddelapparat bør støtte opp under nye initiativer og bidra til et mer dynamisk mediefelt. Viktige elementer i dette bør være stor grad av tilgang for brukere og innholdsleverandører. Like vilkår mot brukerne og gode fungerende konkurranseforhold aktørene imellom. Dette medlem mener det er særlig maktpåliggende at aktørene i markedet får klare signaler om at det fra politisk hold vil bli stilt store krav til "åpenhet" i løsningene etter hvert som den tekniske utviklingen gjør det faktisk mulig. Dette medlem viser til Høyres krav om at åpne løsninger innenfor TV-distribusjon nå blir utredet.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, viser til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ, samt Budsjett-innst. S. nr. 1(2008–2009) der satsinger under ramme 3 ble foreslått økt med 18 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem mener kunst og kultur har en egenverdi og er viktig for den enkeltes livskvalitet. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til at deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet. Dette medlem mener den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil gi et løft for kirkens kulturarbeid og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 7,5 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem understreker betydningen av å sikre videre drift av Kulturkirken Jacob.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv, og viser til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å bevilge ytterligere 12 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid, samt å doble aktivitetsstøtten til kor.

Dette medlem viser til frivillige organisasjoners arbeid for å ta i bruk nye muligheter i det digitale bakkenettet, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Frikanalen utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Regjeringens løfter om avklaringer vedrørende momsregelverket for frivillige organisasjoner, er erstattet med upresise løfter om en generell opptrapping av tilskudd til frivilligheten. Dette medlem mener det er nødvendig med avklaringer i denne saken, og at det nå må komme på plass et system som fritar frivillige organisasjoner for den belastningen de påføres som følge av moms på varer og tjenester. Dette medlem mener Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 må legge fram et opplegg som kan etableres fra og med 2010. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) der regjeringspartiene nok en gang går imot forslag som har til hensikt å sørge for fortgang og avklaring i saken om frivillige organisasjoners utgifter til merverdiavgift.

Dette medlem viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette medlem mener barn og unge skal ha mulighet til å gå på kulturskole uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår derfor at det opprettes en ny tilskuddsordning som skal bidra til flere gratisplasser i de kommunale kulturskolene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem vil peke på det økende engasjementet for opera i hele landet, og at det har ligget inne som en forutsetning i Bjørvikavedtaket at distriktsoperaene skal styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera og Ballett. Dette medlem viser til at bevilgningene til distriktsoperaene ikke står i forhold til forventningene og mener distriktsoperaene trenger et løft. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til distriktsoperaene.

Dette medlem mener det er kritikkverdig at det ennå ikke er etablert en støtteordning for privatarkiv, og Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilges 2 mill. kroner til dette.

Dette medlem har gjennom kapitler og poster vist til hva Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen. Dersom Kristelig Folkepartis forslag hadde blitt vedtatt, ville følgende områder blitt styrket utover Regjeringens forslag:

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis budsjettalternativ ble nedstemt ved Stortingets behandling 27. november 2008. Kristelig Folkepartis prioriteringer fremgår av Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009), samt tabellen nedenfor.

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 6 022 586 000 kroner under rammeområde 3, som er 138 200 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer.

Dette medlem mener at det offentlige har en viktig rolle å spille i utviklingen av kunst og kultur – først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Den offentlige kulturpolitikken må også legge vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

Norsk kulturliv skal ikke bare finansieres av det offentlige, og Venstre er positiv til alternative måter for hvordan man kan øke privat finansiering av norsk kultur. Særlig er dette viktig i økonomiske nedgangstider.

Dette medlem vil peke på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Dette medlem vil spesielt peke på at Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale kulturlivet.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske.

Dette medlem viser til at Norge har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel er nynorsk under stadig press som bruksspråk og fagspråk på viktige samfunnsområder. Dette medlem mener det er viktig at arbeidet med nynorsk språk, litteratur og kultur styrkes. Dette medlem vil understreke språkets betydning for kultur og identitet.

Dette medlem vil understreke viktigheten av arbeidet med å bedre forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige politikken med hensyn til frivillig sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes som et instrument for det offentlige. Dette medlem har merket seg at Regjeringen fortsatt ikke har kommet med noen avklaringer vedrørende momsregelverket for frivillig sektor, og mener at Regjeringen må komme tilbake med et helhetlig opplegg for dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Dette medlem vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Dette medlem viser i denne forbindelse bl.a. til Venstres alternative statsbudsjett hvor det under rammeområde 13 foreslås å tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.

Museumssektoren er også svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som kommer er å styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette medlem mener også det er svært viktig å komme i gang med utviklingen av en plan for samlingsforvaltning og formidling innenfor museumssektoren, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil videre fremheve betydningen av å holde folkemusikken og -dansen i hevd. Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i hevd gis økonomisk rom for aktivitet, og i Venstres alternative statsbudsjett foreslås det derfor å bevilge 2 mill. kroner til organisasjonenes arbeid på feltet, samt Riksscenen. I budsjettalternativet foreslås det også 1 mill. kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda Dansar. Videre vil dette medlem påpeke at det pr. i dag finnes store ressurser i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står i fare for å bli ødelagt på grunn av alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet til senterets arkiv. Samlet satsingen på folkemusikk og -dans i Venstres alternative statsbudsjett vil innebære en styrking av feltet med 3,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival siden oppstarten i 2003 har utviklet seg i positiv retning både musikalsk og organisatorisk, og i dag fremstår som ledende i sitt slag i landet. Likevel har denne festivalen et langt mindre budsjett enn festivaler det er naturlig å sammenligne seg med, og således har begrensede økonomiske rammer. Etter dette medlems mening er det behov for at festivalen skal få større økonomisk forutsigbarhet, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til festivalen over kap. 323 post 78.

Etter dette medlems mening er det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon. Dette medlem viser til at det i påvente av den varslede stortingsmeldingen om bibliotek foreslås å bevilge 18,2 mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet i Venstres alternative statsbudsjett. Summen skal blant annet fordeles på følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek (3,2 mill. kroner), investeringsprogram for biblioteklokaler (5 mill. kroner) og kompetanseutvikling for ansatte (10 mill. kroner).

Dette medlem ønsker på generelt grunnlag å styrke skolebibliotekene, fordi et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære seg å lære. Dette medlem har med interesse merket seg at Regjeringen i St. prp. nr. 1 (2008–2009) varsler igangsettelsen av et eget program for skolebibliotekutvikling. Dette medlem er imidlertid også opptatt av å sikre skolebibliotekene har et godt og oppdatert bokutvalg, noe som ikke er tilfellet pr. i dag.

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur garanterer pr. i dag innkjøp av 1 550 eksemplarer av hver innkjøpte tittel av barne- og ungdomsbøker. Av de totalt 1 550 eksemplarene blir pr. i dag 1 000 eksemplarer fordelt til folkebibliotekene og 550 til skolebibliotekene i grunnskolen. Ifølge SSB eksisterer det om lag 3 100 barne- og ungdomsskoler i Norge. Av disse har enkelte bibliotek en fellesløsning med folkebiblioteket. Dersom ordningen skal utvides til å omfatte alle skolebibliotekene, vil det måtte kjøpes inn om lag 2 500 flere eksemplarer pr. tittel enn i dag, noe som forutsetter en økt bevilgning på 39 mill. kroner pr. år.

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne garanterer tilsvarende for innkjøp av 1 000 bøker, og disse blir fordelt til de 807 folkebibliotekene. De resterende bøkene blir fordelt blant annet til høgskoler med norsk- og lærerutdanning, nordiske bibliotek og universiteter i utlandet med norskundervisning. Videregående skoler har også anledning til å søke om bøker fra denne ordningen, og de får innvilget søknadene i stor utstrekning. Det er pr. i dag totalt om lag 453 videregående skoler. Om lag 55 av disse får allerede pr. i dag bøker fra innkjøpsordningene etter søknad. Totalt vil en utvidelse av innkjøpsordningen for skjønnlitteratur/voksne til videregående skoler koste om lag 16 mill. kroner pr. år.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 55 mill. kroner for å utvide innkjøpsordningen for litteratur til å omfatte alle skolebibliotek i grunn- og videregående skole.

Tilsvarende ønsker dette medlem å øke bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordning for sakprosa ble opprettet i 2005 og skal sikre utgivelser av ny norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene. Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst essays, biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. I henhold til Regjeringens forslag vil det kunne kjøpes inn inntil 67 titler i 2009, jf. svar på spørsmål nr. 190 fra finanskomiteen/Venstres fraksjon av 30. oktober 2008, noe dette medlem mener er for lite. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 6,8 mill. kroner, noe som muliggjør at det kan bli kjøpt inn inntil 100 sakprosatitler i 2009.

Dette medlem mener det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen. I økonomiske nedgangstider er dette spesielt viktig. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 10,6 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett også foreslås å bevilge 5 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie gruppene og de varierte kulturuttrykkene disse representerer.

Dette medlem merker seg at Regjeringen i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet varsler at de vil gjennomgå forskriften om stipend basert på gjennomført kunstutdanning, bl.a. med sikte på å vurdere og inkludere kunstutdanninger som i dag ikke omfattes av forskriften. Det tas ifølge budsjettproposisjonen sikte på at en ny forskrift får virkning for studenter som uteksamineres våren 2009. Dette medlem er kjent med at scenografistudentene ved Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) ikke omfattes av gjeldende forskrift, til tross for at tilsvarende utdanninger omfattes av denne, jf. Dokument nr. 15:974 (2007–2008). Dette har som konsekvens at avgangsstudentene ved scenografiutdanningen ved KHiO våren 2008 ikke fikk stipend basert på gjennomført kunstutdanning, noe dette medlem finner urimelig all den tid de ville mottatt et slikt stipend dersom de var studenter ved for eksempel scenografiutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Dette medlem viser til at det på den bakgrunn er foreslått å bevilge 0,3 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett slik at også disse studentene vil kunne få stipend basert på gjennomført kunstutdanning.

Dette medlem mener det er svært viktig å øke kunnskapen rundt frivillighetens rolle og betydning i samfunnet. Det er således et behov for styrket forskning knyttet til frivillighet. Dette medlem har merket seg at det i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet er avsatt en relativt beskjeden bevilgning knyttet til dette forskningsprogrammet, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til dette programmet med 3,5 mill. kroner, noe som også er i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning og kunnskap.

Dette medlem viser videre til arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med friluftsformål og -tiltak rettet mot barn og unge. Både sett i forhold til bredde- og folkehelseperspektivet er dette svært viktig. Etter dette medlems mening er friluftsformål ikke blitt tilstrekkelig prioritert i de senere års budsjettprosesser, og vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til friluftsaktivitet i regi av frivillige organisasjoner med 20 mill. kroner. Dette medlem viser i denne forbindelse til at det også foreslås en økning til friluftstiltak og -formål over rammeområde 13 i Venstres alternative statsbudsjett, slik at samlet bevilgning til friluftstiltak og -formål utover Regjeringens forslag utgjør 60 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle institusjonene, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til disse med 6 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela – Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til gode.

Dette medlem viser til Regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført økte midler i løpet av de to siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 10 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken over Kultur- og kirkedepartementets budsjett – all den tid den såkalte styrkede kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å fjerne denne bevilgningen, noe som for øvrig må sees i sammenheng med forslaget i samme budsjettalternativ om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.

Venstre ønsker et kraftig og forpliktende nasjonalt kulturløft. Dette medlem merker seg at Regjeringen følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet, men viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det i tillegg til ovenstående foreslås en styrking av følgende tiltak utover Regjeringens forslag:

• Sikre videre fremdrift i forbindelse med planene om et eget teaterbygg for Beaivvás Sámi Teáhter: 3 mill. kroner.

• Oppstartsbevilgning knyttet til Samisk kunstmuseum i Karasjok: 3 mill. kroner.

• Sikre kammerorkesteret Oslo Camerata driftstilskudd og fast plass på statsbudsjettet: 0,8 mill. kroner.

• Forberedelse til 150-årsmarkeringen for Knut Hamsuns fødsel i 2009: 0,5 mill. kroner.

• Forberedelse til markering av Bjørnson-året 2010: 0,5 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på at allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet, og de skal sikre kulturelt mangfold. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud. Dette medlem vil understreke at det er viktig å opprettholde dagens ordning med NRK som allmennkringkaster, men at ordningen med lisensfinansiering er foreldet og gammeldags, og tilpasset en helt annen medievirkelighet enn den vi har i dag. Videre mener dette medlem at dagens ordning med lisensavgift er grunnleggende usosial, blant annet fordi den ikke tar hensyn til inntekten i den enkelte husstand, og ønsker andre og mer tidsriktige måter å finansiere en allmennkringkaster på enn dagens lisens.

Dette medlem støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i Presse-Norge. Venstre ønsker imidlertid på sikt en omlegging og endring av dagens pressestøtte, slik at ingen enkeltaviser får uforholdsmessig mye støtte og slik at støtten vris i retning av lokalaviser og nye medier.

Forslaget fra Venstre om rammene for statsbudsjettet 2009 ble nedstemt under finansdebatten 27. november 2008. Venstre foreslo at rammeområde 3 ble satt til 6 022 586 000 kroner, noe som innebar en økning på138 200 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. tabell og merknader under.

På denne bakgrunn velger dette medlem å synliggjøre hvordan Venstre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 3. Dette medlem ønsker innenfor vedtatt ramme å redusere statsrådens disposisjonskonto på kap. 320 post 79 med 21 mill. kroner, og tilsvarende å bevilge ytterligere til følgende formål, jf. tabell og merknader under:

• 1 mill. kroner for å styrke forutsigbarheten for kammerorkesteret Oslo Camerata.

• 1 mill. kroner til utvikling av ny norsk dramatikk ved Det Åpne Teater.

• 1 mill. kroner for å sikre drift av Kulturkirken Jacob.

• 0,5 mill. kroner til etablering av Ungdomsfabrikken som permanent kulturtilbud for unge i Oslo.

• 3,0 mill kroner til diverse tiltak ved Riksscenen.

• 0,5 mill. kroner for å forbedre rammevilkårene for Kulturentusiastene.

• 4 mill. kroner til styrking av region- og distriktsoperaene.

• 2 mill. kroner til restaurering av Aulestad i forbindelse med Bjørnson-året 2010.

• 1 mill. kroner for å bedre driftssituasjonen ved Sjøfartsmuseet i Bergen.

• 1 mill. kroner til kartlegging av rehabiliteringsbehovet ift. kulturminner.

• 3 mill. kroner til styrket innsats mht. lokale og private arkiver.

• 3 mill. kroner til styrket regional filmsatsing, bl.a. Film 3, Fuzz, Filmcamp.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 3

4.2 Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 3300)

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at med en effektivisering av departementet ville det være mulig å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud. Som følge av Fremskrittspartiets øvrige forslag vil departementet også få færre oppgaver – hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Kultur- og kirkedepartementets driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.

4.3 Kap. 305 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305)

Komiteen vil understreke viktigheten av at Regjeringen fører en streng og kontrollert statlig spillpolitikk. Spill i regi av Norsk Tipping AS skal følges nøye, og spill som står i fare for å utløse spilleavhengighet, skal ikke igangsettes eller skal alternativt stoppes. Med utgangspunkt i Handlingsplanen mot pengespillproblemer, som ble vedtatt i 2005, er det gjennomført en befolkningsundersøkelse av spilleadferd og spilleproblemer. Denne undersøkelsen ble utført av SINTEF Helse på oppdrag av Lotteritilsynet. Undersøkelsen ble utformet slik at resultatene var sammenliknbare med resultatene fra befolkningsundersøkelsen utført av SIRUS i 2002. Resultatet viser at det ikke var endringer i spilleavhengigheten i befolkningen. En informasjonskampanje mot gambling, spesielt rettet mot ungdom og yngre voksne, ble også igangsatt i 2006. Lotteri- og stiftelsestilsynet har også etablert nettstedet www.spillansvarlig.no. Hjelpelinjen for spilleavhengige har vært et permanent tilbud siden 1. januar 2005.

Komiteen vil understreke at spilleavhengighet fortsatt er et betydelig problem i Norge. Det er viktig at undersøkelser, kampanjer og tilbud til spilleavhengige opprettholdes og i stor grad finansieres fra Norsk Tippings spilleoverskudd, som nedfelt i Handlingsplanen mot pengespillproblemer. Komiteen mener at det i forbindelse med utplassering av nye spilleautomater bør føres et spesielt tilsyn med disse for å kartlegge om de fungerer etter intensjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å påpeke viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten påvirkning fra verken store aktører i markedet eller fra politisk ledelse. Tilsynet bør advares mot å ensidig tro at enhver begrensing i spillmarkedet er et effektivt virkemiddelet for å bekjempe spilleavhengighet. Noen virkemidler er slett ikke effektive mot avhengighet, selv om de reduserer omfanget av spill. Det er viktig å inngå nærmere samarbeid med de ledende og internasjonale fagmiljøene, slik at forståelsen av hva som er effektive, og hva som ikke er effektive virkemidler økes. Det er viktig at troverdigheten til Lotteritilsynet ikke blir svekket som følge av ubalansert motstand mot spill. Tilsynet skal bekjempe spilleavhengighet, ikke stoppe spill som rekreasjon og glede for de som ikke er avhengige, eller i faresonen for å bli det.

Disse medlemmer vil presisere at bærebjelkene i spillpolitikken bør være størst mulig overskudd til de ideelle lag og organisasjoner, en reduksjon av spilleavhengighet og et virksomt marked for spilltjenester.

Disse medlemmer merker seg også at det i dag er langt færre tilsynsobjekter for tilsynet å følge med på. Det bør derfor settes ressurser inn på de aktører som nå kontrollerer det meste av spillmarkedet.

Disse medlemmer viser til spørsmål nr. 202 fra Stortingets finanskomité til statsbudsjettet 2009, datert 8. oktober 2008, med svar fra Finansdepartementet. Det har vært en offentlig debatt rundt pengespill på Internett. Noen mener at slikt spill i større grad enn andre spill er avhengighetsskapende, uten at det har blitt fremlagt dokumentasjon på dette. Det har heller ikke blitt dokumentert at nettspill er mer avhengighetsskapende avhengig av hvem som tilbyr spillene. Disse medlemmer mener at det er rimelig at de organisasjoner som ikke ønsker å motta midler fra nett- og mobilspill i regi av Norsk Tipping tilbys en ordning hvor alle tilskudd reduseres med 10 pst.. Disse medlemmer vil anbefale Organisasjonen for amatørteatrene, Norsk musikkråd, Norsk skuespillerforbund og Organisasjonen for bildende kunstnere å gjøre ordningen kjent for sine medlemmer.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen legge opp til en ordning hvor tiltak som får tippemidler kan få redusert tilskuddet med en andel som tilsvarer Norsk Tippings inntekt fra nettspill."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil understreke at det i et åpent samfunn skal være størst mulig frihet for den enkelte borger innenfor grenser som fellesskapet setter. Disse medlemmer har som utgangspunkt at det er forskjell på det man ikke liker og det man vil forby, og er motstandere av en generell forbudslinje overfor aktiviteter som er uønsket eller mindre ønsket av samfunnsfellesskapet. Dette vil etter disse medlemmers mening ofte kunne føre til større skader for både individ og fellesskap enn om det offentlige fastsetter en fornuftig balanse mellom kontroll og frihet for borgerne. Dette er også et bærende prinsipp for disse medlemmers tilnærming til spillpolitikken.

Disse medlemmer mener at et av hovedproblemene med dagens spillpolitikk er mangelen på helhetlig tenkning. Mange av elementene i spillpolitikken sees på som løsrevet fra en større sammenheng og blir behandlet deretter, parallelt med at det skjer en kontinuerlig utvikling innenfor spillmarkedene som aktualiserer viktigheten av politisk debatt og det å anlegge et bredt og helhetlig perspektiv mht. dette feltet. Disse medlemmer ønsker derfor en helhetlig gjennomgang av spillpolitikken som også bør drøfte Norsk Tippings rolle, oppgaver og fremtidige innretning. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av norsk spillpolitikk og fremtidige utfordringer knyttet til denne."

Disse medlemmer vil videre uttrykke sin skepsis til at staten skal styre for mye av pengestrømmen til frivillig sektor, og mener at frivilligheten i størst mulig grad skal styre seg selv og at staten må legge til rette for at frivilligheten kan skape sine egne inntekter. Disse medlemmer vil ha en sterk frivillig sektor, og vil sikre frivilligheten en reell mulighet til å hente inntekter fra andre ting enn spill. Blant annet må det bli lettere for frivillige organisasjoner, spesielt små lag og foreninger, å arrangere mindre lotterier.

Disse medlemmer viser til at det er behov for å forenkle og gjøre spill og lotterier mer konkurransedyktig for en rekke andre aktører enn Norsk Tipping AS. Tilgjengelighet til kommisjonærnettverket er i den sammenheng av betydning. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om å åpne kommisjonærnettverket for andre aktører enn Norsk Tipping AS."

"Stortinget ber Regjeringen om en full gjennomgang av rammevilkårene for drift av lotterier og fremme forslag om endringer i lotteriloven for å sikre bedre utnyttelse av det potensialet som ligger i lotterivirksomheten."

Disse medlemmer mener videre at et lisenssystem for pengespill på Internett er bedre egnet til å forebygge spilleavhengighet og kriminalitet enn ulike varianter av forbud. Disse medlemmer er imidlertid åpne for å prøve ut en kombinasjon av lisenssystem og andre typer reguleringer, jf. Innst. O. nr. 19 (2008–2009).

Disse medlemmer vil samtidig understreke at regulering av nettspill ikke bare kan skje i en nasjonal sammenheng, men at Norge bør ta initiativ for å få til et bredt internasjonalt samarbeid med hensyn til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser med uro på utviklingen der det den siste tiden har vært en kraftig økning i internettspill, blant annet nettpoker.

Dette er særlig urovekkende fordi mange barn og unge har lett tilgang til slike spill. Selv om regulering av internettspill er krevende, all den tid mange gamblingselskaper opererer fra utlandet, mener dette medlem det er nødvendig med tiltak for å redusere bransjens innpass i det norske markedet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti allerede i 2006 lanserte muligheten for å forby kortselskapene å formidle transaksjoner til nettgamblingselskaper, jf. Dokument nr. 8:91 (2005–2006). Dette medlem er positiv til at Regjeringen nå har fulgt opp dette forslaget, jf. Ot.prp. nr. 80 (2007–2008).

Dette medlem mener imidlertid at dette tiltaket ikke er nok alene, all den tid regelverket knyttet til betalingsrestriksjoner kan omgås blant annet ved at betaling kan skje via utenlandske konti. Dette medlem mener derfor myndighetene også må vurdere andre tiltak for å hindre de sosialpolitiske konsekvensene av pengespill på Internett. Dette medlem viser til Innst. O. nr. 19 (2008–2009) der dette medlem, med henvisning til andre lands praksis, tar til orde for at en også i Norge bør få en vurdering av eventuell filtrering av utenlandske nettspillselskaper. Dette medlem mener dette kan gjøre det vanskeligere for spillselskapene å komme inn på det norske spillmarkedet.

Dette medlem mener videre det er svært uheldig at gamblingselskaper fritt kan reklamere for pengespill på norske TV-skjermer. Det norske markedsføringsforbudet uthules gjennom omfattende reklame fra TV-kanaler som fra utlandet retter seg mot Norge. Et viktig tiltak for å svekke bransjens markedsandeler, samt å hindre rekruttering av nye spillere, vil være å fjerne denne reklamen. Dette medlem mener Regjeringen må arbeide aktivt overfor myndighetene i avsenderland, med formål å fjerne reklame for internettgambling i sendinger som er rettet mot Norge. Dette medlem viser i den forbindelse til at det er etablert prosedyrer i EU/EØS-området nettopp med det formål å avdekke, og eventuelt fjerne, innhold som er uønsket av et annet medlemsland og som er direkte rettet mot dette landet.

Dette medlem er kjent med at departementet har forlenget oppstillingstillatelsene for bingoautomater. Dette medlem er svært overrasket over dette og mener det er kritikkverdig at oppstillingstillatelsene forlenges. Flere fagmiljø og pårørendeorganisasjoner anser bingoautomatene for å være svært aggressive, og dette medlem mener bingoautomatene må fjernes fra markedet. Dette medlem mener videre det er helt uakseptabelt at enkelte politiske parti har betydelige inntekter fra bingoautomater.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bingoautomatene fjernes fra markedet."

4.4 Kap. 314 Kultur og samfunn

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen bevilger nesten 26 mill. kroner til kulturtiltak som knyttes opp mot definerte samfunnsmål. I strategien som skisseres i statsbudsjettet skal bevilgningen blant annet gå til en rekke tiltak som er beskrevet i handlingsplan for kultur og næring fra 2007. Viktige samarbeidstiltak mellom Norge og Russland får også tilskudd fra dette kapitlet, i likhet med kulturprosjekter som skal fremme helse og trivsel på arbeidsplassen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, er fornøyd med at Regjeringen viderefører satsingen på Den kulturelle spaserstokken med kulturtiltak for eldre.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til disse partiers merknader vedr. Den kulturelle spaserstokken under kap. 314 post 76 og kap. 320 post 78.

Post 71 Kultur og næringsprosjekter

Komiteen er tilfreds med at det i 2007 ble lagt fram en handlingsplan med flere tiltak for å utvikle den næringsmessige siden av kulturfeltet. Komiteen er fornøyd med at det forslås en økning på Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2009 til dette formål. Komiteen har merket seg at det også er satt av midler til kultur-og næringsformål over andre departementers budsjetter.

Komiteens medlem fra Høyre mener det er svært viktig å bygge opp en sterk kultur- og næringslivsorganisasjon i Norge. Dette medlem mener "Forum for kultur og næringsliv" kan tjene som grunnlag for dette. Dette medlem viser til Høyres budsjettforslag der det bevilges 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dette formålet.

Post 72 Norsk-russisk kulturstrategi m.m.

Komiteen er glad for at Regjeringen har satt av midler fra flere departementers budsjetter spesielt innrettet på kultursamarbeid i nord mellom Russland og Norge. Komiteen vil peke på at slikt samarbeid har lange tradisjoner i nordområdene, og at både institusjoner og frilanskunstnere har deltatt i dette. Komiteen vil imidlertid understreke at samarbeid på tvers av landegrenser i nord ofte inkluderer kunstnere og kulturaktører også i andre land på Nordkalotten, og legger til grunn at dette hensynet ivaretas i tildelingene fra denne posten. Komiteen er fornøyd med de prosjektene som er kommet med på budsjettet for 2009, og vil spesielt peke på det banebrytende arbeidet som kunst-og kulturutviklingsselskapet Pikene på broen i Kirkenes står for, både bilateralt mellom Norge og Russland og i en bredere internasjonal kontekst.

Post 75 Kultur i inkluderende arbeidsliv

Komiteen er fornøyd med at det er satt av midler på Kultur- og kirkedepartementets budsjett til et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med tanke på å fremme en dialog mellom kulturliv og arbeidsliv. Komiteen ser positivt på at det legges opp til å konkretisere tiltak som kulturlivet kan løfte fram i et samspill med arbeidslivet, spesielt knyttet til målene for et inkluderende arbeidsliv (IA).

Post 76 Den kulturelle spaserstokken

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, støtter Regjeringens videreføring av Den kulturelle spaserstokken. Flertallet ser det som viktig at eldre mennesker får tilgang til kulturopplevelser på linje med andre. Den kulturelle spaserstokken er etter flertallets mening et målrettet tiltak som kan realisere dette, særlig i forhold til grupper av eldre som ikke så lett har tilgang til ordinære kulturtilbud. Flertallet vil understreke at det også må være et mål å legge til rette for at både eldre og andre grupper kan benytte seg av de generelle kulturtilbudene som finnes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser i denne forbindelse til disse partiers alternative statsbudsjett hvor det tas til orde for å fjerne denne bevilgningen, noe som for øvrig må sees i sammenheng med forslaget i samme budsjettalternativ, om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk pensjonistforbund, over kap. 320 post 78.

4.5 Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Finansdepartementets omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, der det bl.a. heter:

"Regjeringen vil øke satsingen på frivillig sektor i årene framover. Frivillighet Norge har antydet at deres forslag vil medføre om lag 1 mrd. kroner i økt støtte til frivillig sektor.

Regjeringen ønsker å trappe opp støtten med opp mot 1 mrd. kroner over noen år. I forbindelse med opptrappingen av støtten til frivillig sektor i de enkelte statsbudsjettene, vil Regjeringen også ta stilling til hvordan støtten skal fordeles mellom ulike virkemidler innenfor statsbudsjettet."

Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.

Disse medlemmer er kjent med at en samlet frivillig sektor framholder innføring av fullt momsfritak for frivillige organisasjoner som ett av de viktigste spørsmålene for å bedre sektorens økonomiske rammebetingelser framover. Disse medlemmer er oppmerksom på at enkelte organisasjoner anfører at dagens regime pålegger dem å betale merverdiavgift for varer og tjenester i en størrelsesorden som medfører at en stor andel av det organisasjonene mottar i offentlige tilskudd, i realiteten tilbakeføres til staten i form av merverdiavgift. Disse medlemmer vil også påpeke at dagens regelverk innebærer at oppføring av ellers tilsvarende hus og anlegg skattelegges ulikt etter hvorvidt oppføringen skjer i regi av en frivillig organisasjon eller en kommune.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) der regjeringspartiene nok en gang gikk imot forslag som har til hensikt å sørge for fortgang og avklaring i saken om frivillige organisasjoners utgifter til merverdiavgift.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) hvor disse partier fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 legge fram et opplegg for å frita frivillige organisasjoner for momsbelastningen knyttet til innkjøp, som kan etableres fra og med 2010."

Disse medlemmer mener at kap. 315 post 70 bør omgjøres til en overslagsbevilgning, slik at de frivillige organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en egen sak om momsfritak for frivillige lag og organisasjoner."

Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

Komiteen merker seg at Regjeringen i bevilgningsforslaget for 2009 legger opp til en ytterligere økning i antallet frivillighetssentraler, i tråd med St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle, samt en økning i tilskuddet til den enkelte frivillighetssentral. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at frivillighetssentralene har gjort det enklere for flere å delta i frivillig arbeid. Sentralene engasjerer mange til lokal frivillig innsats, og representerer en aktiv og engasjerende holdning kombinert med konkrete oppgaver knyttet til frivilliges ønsker og interesser.

Komiteen viser til utredningen "Sivile eierformer" fra Institutt for Samfunnsforskning. Komiteen registrerer de funn som framkommer i rapporten, og som på en del punkter peker på utfordringer knyttet til ulike eierstrukturer i frivillighetssentralene og varierende grad av måloppnåelsen blant frivillighetssentralene. Komiteen vil understreke at frivillighetssentralene ikke må intervenere i driften av frivillige organisasjoner, eller forsøke å overta aktivitetene til lag og organisasjoner lokalt. Komiteen viser til retningslinjene for frivillighetssentraler, der samspill mellom det offentlige og frivillige aktører lokalt er vektlagt.

Komiteen mener på denne bakgrunn det kan være grunn til å videreføre arbeidet med å sikre et positivt samarbeid og samvirke mellom de respektive frivillighetssentralene og de frivillige lag og organisasjoner lokalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det treårige prosjektet NaKuHel-møteplasser. Flertallet mener dette er et godt prosjekt og i tråd med intensjonene om å etablere møteplasser lokalt, der ulike kulturaktiviteter er instrumentet i et helsefremmende og forebyggende arbeid.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen viser til behandlingen av St. meld. nr. 14 (2006–2007), Frivillighet for alle, Innst. S. nr. 104 (2007–2008) der en samlet komité understreker betydningen av å øke grunnstøtten til frivillige organisasjoner. Komiteen mener økt grunnstøtte vil gi organisasjonene større handlingsrom til å iverksette aktiviteter i tråd med egne prioriteringer og vedtatte planer, og en nødvendig grad av forutsigbarhet.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og foreslår å øke bevilgningen over kap. 315 post 72 med 8 mill. kroner utover bevilgningsforslaget i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å støtte opp om frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettopplegg der Frifond foreslås økt med 11 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteen mener Frifond er en meget godt fungerende ordning. Gjennom Frifond tilføres de lokale lagene, og uavhengige grupper, midler direkte til aktivitet uten innholdsmessige føringer utover det som følger av dagens deling mellom paraplyorganisasjonene og at midlene er rettet inn mot barn og unge. Komiteen mener denne friheten er en viktig kvalitet det er riktig å videreføre.

Komiteen vil også påpeke at det er viktig at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene selv, gjennom de nasjonale paraplyorganisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til disse partiers merknad vedrørende Frifond i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 (2006–2007).

Disse medlemmer viser videre til at Frifond får omfattende tilskudd fra spillemidlene, og således er sårbar mht. endringer i spillemiddelnøkkelen og variasjoner i Norsk Tippings overskudd. Etter det disse medlemmer kjenner til vil overskuddet fra de nye automatene i 2010 være betydelig mindre enn tidligere antatt, noe som også vil få konsekvenser for overføringene til Frifond-ordningen. For at Frifond-ordningen ikke skal tape på endringer i tipperegimet legger disse medlemmer til grunn at bevilgningen over statsbudsjettet vil øke tilsvarende, og ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget vedrørende dette.

Post 74 Tilskudd til etablering av frivillighetsregister

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at registeret åpnes for innregistrering 2. desember 2008 og settes i ordinær drift 2. januar 2009. Flertallet vil understreke at etablering av et register ikke representerer en gevinst i seg selv. Flertallet viser til merknader i Innst. O. nr. 93 (2006–2007) der dette flertallet understreker at etableringen av registeret i praksis må innebære en forenklet rapportering og mindre byråkrati. Dette vil, etter flertallets mening, gi de frivillige organisasjonene mulighet til å bruke mer av sine ressurser til å drive aktivitet lokalt, og sikre et mer effektivt og smidig forhold mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor. Flertallet viser til Innst. S. nr. 104 (2007–2008) der dette flertallet uttaler følgende:

"Flertallet vil peke på at frivillighetsregisteret vil være et nyttig redskap i håndteringen av en ny merverdiavgiftsordning."

Flertallet støtter dette.

Flertallet mener det må være mulig på noe sikt for nasjonale organisasjoner i størst mulig grad å forestå vedlikeholdet av informasjonen om sine lokale lag i registeret, innenfor rammen av de juridiske rammer som følger av tilknytningen til enhetsregisteret.

Flertallet viser til Innst. O. nr. 93 (2006–2007), der flertallet uttrykte:

"(…) at storleiken på registreringsgebyret og avgifta ikkje må vere til hinder for opplutning om registeret."

Flertallet er kjent med at nivået på de foreslåtte avgiftene/gebyrene oppfattes som høyt og vil representere en stor utgift for organisasjonenes sentralledd. Flertallet viser til proposisjonen og omtalen av en insentivordning for å stimulere organisasjonene til å registrere seg. Flertallet registrerer at det er inngått avtale med Norsk Tipping som innebærer at frivillige organisasjoner som har rett til å motta grasrotmidler fra 2. desember og ut 2009, kan melde seg gratis inn i Frivillighetsregisteret. Flertallet mener dette vil være et godt insitament for å få organisasjonene til å registrere sin virksomhet, og slutter seg til tiltaket.

Komiteen vil påpeke at dersom Frivillighetsregisteret skal kunne fylle funksjonene i henhold til intensjonen, er det viktig at kategoriseringen reflekterer norske forhold. Komiteen ber i den forbindelse om at departementet fortsetter dialogen med sektoren om utbygging med ytterligere ICNPO-kategorier, slik at funksjonaliteten ivaretar sektorens behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har ved Stortingets behandling av frivillighetsregisteret pekt på svakheter knyttet til organiseringen av registeret, jf. Innst. O. nr. 93 (2006–2007).

Disse medlemmer har ved Stortingets behandling av saken vært særlig bekymret for at frivillighetsregisteret, slik det var foreslått, ville bli for byråkratisk for små organisasjoner. Disse medlemmer tar til etterretning at frivillighetsregisteret ble vedtatt opprettet på grunnlag av den da foreliggende saksfremstilling. Disse medlemmer mener registeret må favne bredt, at det ikke skal representere stor administrativ belastning for brukerne, og at det må være klare besparelser i forhold til søknadsrutiner, rapporteringer m.m. Selv om registrering er frivillig for organisasjonene, mener disse medlemmer at det i realiteten kan oppleves som en nødvendighet for organisasjonene å være registrert, all den tid det knyttes rettigheter til dette registeret. Disse medlemmer mener dette ytterligere aktualiserer behovet for at registeret må favne svært bredt og at kostnadene knyttet til registeret holdes på et minimumsnivå for medlemmene. Disse medlemmer er kjent med at paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge hevder at Frivillighetsregisteret er i ferd med å iverksettes uten at vesentlige funksjonaliteter er på plass. Disse medlemmer forutsetter at departementet har tett dialog med frivillig sektor og at det sørges for nødvendige tilpasninger. Disse medlemmer peker spesielt på at det må være mulig for organisasjonene å registrere relasjon mellom lokale lag og moderorganisasjonen, og det må være mulig for nasjonale organisasjoner å registrere sine lokale lag under ett. Disse medlemmer mener primært at innmelding i registeret burde være gratis for brukerne. Når dette ikke er tilfellet forutsetter disse medlemmer at nasjonale organisasjoner som registrerer sine lokale lag under ett må få en betydelig rabatt på gebyret. Disse medlemmer forutsetter at Frivillighetsregisteret utformes slik at det reflekterer norske forhold og kan brukes som nyttig verktøy for de frivillige organisasjonene.

Disse medlemmer viser til at det er inngått avtale med Norsk Tipping som innebærer at frivillige organisasjoner som har rett til å motta grasrotmidler, fra 1. desember og ut 2009 kan melde seg gratis inn i Frivillighetsregisteret. Disse medlemmer mener ordningen med fri innmelding ikke burde begrense seg til de organisasjonene som har rett til grasrotmidler, men burde gjelde for alle organisasjoner som har rett til å registrere seg i frivillighetsregisteret.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 1 mill. kroner til insentivordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at et godt utformet frivillighetsregister vil være et tjenlig redskap for en rekke ordninger som kan bedre rammevilkårene for de frivillige organisasjonene. Målsettingen må være at registeret favner svært bredt, at det ikke representerer stor administrativ belastning for brukerne og at det er klare besparelser i forhold til søknadsrutiner, rapporteringer osv. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av saken om frivillighetsregisteret i juni 2007 der Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mente saken var dårlig utredet og ønsket saken sendt tilbake til Regjeringen. Disse partiene var da særlig bekymret for at frivillighetsregisteret slik det var foreslått ville bli for byråkratisk for små organisasjoner, dessuten ble det ikke godtgjort at registeret ville føre til administrative besparelser.

Disse medlemmer tar til etterretning at frivillighetsregisteret ble vedtatt opprettet på grunnlag av den da foreliggende saksfremstilling, og noterer seg at Regjeringen nå viderefører arbeidet med sikte på en etablering av registeret f.o.m. januar 2009. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen følger opp sine forsikringer om at registeret også vil ivareta de små organisasjonene og at det vil være administrativt besparende for frivilligheten. Disse medlemmer vil understreke at registeret, slik det er tenkt innrettet, vil føre til store omkostninger for deler av frivilligheten – spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner som har mange lokallag og mye aktivitet, men begrensede økonomiske ressurser.

Disse medlemmer noterer seg også at den såkalte "grasrotandelen" i Norsk Tipping er tenkt knyttet til frivillighetsregisteret, noe disse medlemmer er svært kritisk til, jf. behandlingen av Ot.prp. nr. 11 (2008–2009) og Innst. O. nr. 24 (2008–2009).

Post 75 Tilskudd til inkluderings- og fattigdomstiltak

Komiteen viser til at det er dokumentert store forskjeller i befolkningen når det gjelder deltakelse i kulturlivet. Komiteen har merket seg at organisasjonssamfunnet heller ikke i like stor grad rekrutterer fra alle grupper i befolkningen. Komiteen støtter derfor forslaget i proposisjonen om at Frivillighet Norge tilstås prosjektmidler for å styrke inkluderingsarbeidet i de tradisjonelle, norske organisasjonene. Komiteen merker seg også at Regjeringen totalt foreslår 4 mill. kroner for å styrke arbeidet med inkludering og fattigdom, og støtter dette.

Komiteen vil i denne sammenheng vise til at proposisjonen også inneholder forslag om støtte til pilotprosjekter med formål å bedre tilretteleggingen av frivillig aktivitet for mennesker med utviklingshemninger, jf. post 79.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for ramme 2 der det er lagt inn 10 mill. kroner øremerket det formål å sikre at barn fra vanskeligstilte hjem gis tilbud om fritidsaktiviteter. Tiltakene er særlig rettet mot deltagelse i aktivitet i frivillige organisasjoner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at alle grupper i samfunnet har like muligheter til aktiv deltakelse i kulturlivet, blant annet gjennom de etablerte organisasjonene. Dette medlem mener et inkluderingsprosjekt i regi av Frivillighet Norge er et godt tiltak, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til dette formålet ut over Regjeringens forslag.

Kommunale kulturskoler

Komiteen vil understreke viktigheten av at musikk- og kulturskoler utvikler seg i takt med det lokale musikk- og kulturlivet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, og for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette medlem mener alle barn og unge skal ha mulighet til å gå på kulturskole uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår derfor at det opprettes en ny tilskuddsordning som skal bidra til flere gratis plasser i de kommunale kulturskolene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås 10 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i 2006 ble gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen for utvikling av musikk- og kulturskoler, og at evalueringen viste at ordningen har ført til økt kulturell og musikalsk aktivitet i kommunene. Dette medlem mener at dette er en viktig ordning som det bør satses ytterligere på. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke satsingen på musikk- og kulturskoler over kap. 225 post 71 (rammeområde 16) med 2,5 mill. kroner.

Post 77 Tilskudd til forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor

Komiteen viser til proposisjonen og er tilfreds med at budsjettforslaget innebærer en økning i forskningsinnsatsen på frivillighetsområdet, i tråd med ønskene fra en samlet frivillighetssektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er også kjent med at Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet vil supplere forskningsprogrammet med inntil 2 mill. kroner pr. år i en 3-årsperiode (2008–2010).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til omtalen i proposisjonen og støtter bevilgningsforslaget.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke forskningen knyttet til frivillighet med 3,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 315 post 79.

Post 79 Ymse frivillighetsformål

Komiteen viser til proposisjonen der Regjeringen følger opp og igangsetter sentrale tiltak varslet i Frivillighetsmeldingen. Komiteen mener at de tiltak som foreslås igangsatt i 2009 på ulike måter vil lette samhandlingen mellom frivillige organisasjoner lokalt, synliggjøre verdien og kompetansen som sektoren representerer, samt føre til økt tilrettelegging for frivillig arbeid lokalt.

Komiteen er svært tilfreds med at det nå igangsettes et arbeid med å utvikle satellittregnskap for å belyse den samfunnsmessige betydningen av det arbeidet som utføres av frivillig sektor.

Komiteen vil i tillegg trekke fram arbeidet med å utvikle frivillighetsbevis, der frivillige kan få dokumentert den verdifulle realkompetansen som den enkelte tilegner seg gjennom deltakelse i frivillig arbeid.

Komiteen viser til foreslått støtte til pilotprosjekter for å finne fram til ulike lokale strategier for å bedre samarbeidet mellom kommunene og frivillig sektor. Komiteen er positiv til dette og vil understreke at målet må være å formidle gode eksempler på hvordan kontaktpunkter mellom frivillige organisasjoner og kommunene kan etableres og vedlikeholdes. Komiteen mener etablering av frivillighetsråd er et godt eksempel på slike prosjekter, der en kan høste nyttige erfaringer fra enkeltkommuner med sikte på muligheten for en eventuell generell innføring av en slik ordning. Komiteen vil videre understreke at det er viktig at kommunene bruker frivillig sektor aktivt i forbindelse med planarbeid.

Herreløs arv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partier i forbindelse med behandlingen av skatte- og avgiftsopplegget for 2009 foreslo at såkalt herreløs arv skal tilfalle frivillige og/eller ideelle organisasjoner i stedet for statskassen, jf. Innst. O. nr. 1 (2008–2009). For 2009 er det anslått at dette vil bidra med om lag 3 mill. kroner til frivillige og/eller ideelle organisasjoner.

Frikanalen

Komiteens medlem fra Høyre viser til at "Frikanalen" nå er klar for åpning. Dette medlem viser til fjorårets budsjett der Høyre foreslo at herreløs arv skulle tilfalle driften av denne. Dette medlem mener fortsatt dette ville ha vært en god ordning og bemerker at dette i inneværende år hadde bidratt med anslagsvis 3 mill. kroner utover den faste bevilgningen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til etableringen av Frikanalen, som skal være et ikke-kommersielt fjernsynstilbud i det digitale bakkenettet. Disse medlemmer deler målsettingen om at frivillige organisasjoner skal få sendetid på rimelige vilkår, men mener Regjeringens satsing ikke står i forhold til ambisjonene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til Frikanalen med ytterligere 1 mill. kroner.

Friluftsformål og -aktivitet

Komiteen viser til arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med friluftsformål og tiltak rettet mot barn og unge. Både sett i forhold til bredde- og folkehelseperspektivet er dette svært viktig.

Komiteen viser til St.meld. nr. 39 (2006–2007) der det understrekes at bl.a. friluftslivsorganisasjonene:

"har en sentral og naturlig plass i floraen av frivillige organisasjoner. Disse organisasjonene bidrar gjennom sitt arbeid til å nå viktige samfunnsmål. Komiteen er oppmerksom på at disse organisasjonene bidrar med viktig informasjon og kunnskapsoppbygging i befolkningen, i tillegg til å tilby aktiviteter som engasjerer og mobiliserer et stort antall mennesker."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til St.meld. nr. 39 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 104 (2007–2008) der flertallet viser til at friluftsliv også er viktig i forhold til barns motorikk, mestringsevne, sanseopplevelse og fysiske aktivitet, samt forståelse for natur og miljø.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i Frivillighetsmeldingen presenteres et folkehelseprosjekt. Friluftsorganisasjonene sitter på mye kompetanse og skal involveres i det videre arbeidet med dette.

Komiteen mener friluftsorganisasjonene har stor betydning for den enkeltes muligheter til fysisk aktivitet og forståelse for natur og miljø. Ikke minst gjelder dette i forhold til barn og unge. Komiteen mener friluftsorganisasjonene viderefører tilknytningen til naturen som en viktig side med norsk kultur.

Etter komiteens medlem fra Venstres mening er friluftsformål ikke blitt tilstrekkelig prioritert i de senere års budsjettprosesser, og viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å øke bevilgningen til friluftsaktivitet i regi av frivillige organisasjoner med 20 mill. kroner over kap. 315 post 79.

Dette medlem viser for øvrig til at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å øke bevilgningen til friluftsformål med ytterligere 40 mill. kroner under rammeområde 13, slik at Venstres samlede bevilgning til friluftsformål ut over Regjeringens forslag utgjør 60 mill. kroner.

Kulturaktiviteter i kirken

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til proposisjonen og departementets omtale av Den norske kirkes kulturarbeid. Disse medlemmer mener det er svært underlig at Regjeringen ikke synes å prioritere kirkens kulturarbeid i budsjettforslaget. Disse medlemmer konstaterer nok en gang at kirken ikke er en del av det mye omtalte "kulturløftet".

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner for å styrke kompetansen i bispedømmene og Kirkerådet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter bevilgningen, men mener der er uheldig at midlene bindes opp slik departementet legger opp til. Disse medlemmer viser til Kirkerådets initiativ med å videreutvikle kirkens kulturarbeid blant annet gjennom Den norske kirkes kulturmelding "Kunsten å være Kirke", samt vedtak i kirkens egne organer om opprettelse av et nettverk for kunst og kultur. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at bevilgningen kan benyttes i henhold til kirkens egne planer og vedtak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås 4 mill. kroner til dette formålet, ut over Regjeringens forslag.

Forskning knyttet til frivillighet

Komiteens medlem fra Venstre mener det er svært viktig å øke kunnskapen rundt frivillighetens rolle og betydning i samfunnet. Det er således et behov for styrket forskning knyttet til frivillighet. Dette medlem har merket seg at det i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet er avsatt en relativt beskjeden bevilgning knyttet til dette forskningsprogrammet, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning og kunnskap – foreslås å øke bevilgningen til dette programmet med 3,5 mill. kroner over kap. 315 post 79.

4.6 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer med tilfredshet at opptrappingen til allmenne kulturformål øker i samsvar med Kulturløftet.

Flertallet slutter seg til de målene departementet legger til grunn for 2009, og at en i tillegg legger vekt på tiltak rettet mot barn og unge, ivaretakelse av likestilling og mangfoldsperspektivet. Flertallet legger vekt på at disse verdiene blir ivaretatt av kulturinstitusjonene.

Komiteen har merket seg departementets arbeid med endringer av tilskuddsforvaltningen og det departementsnedsatte utvalget ledet av direktør Lene Løken.

Komiteen viser til at det til sammen er bevilget 386,5 mill. kroner til kulturfondet og at mottakere fra kulturfondet i 2008 fra 2009 vil motta et samlet tilskuddsbeløp fra Kultur- og kirkedepartementet under annet kap. og post. Komiteen viser til at dette vil innebære at Norsk kulturråds handlingsrom under de enkelte kapitler øker.

Kulturproduksjonssenteret

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg arbeidet med utvikling av Kulturproduksjonssenteret i Volda, der aktører fra ulike steder i landet får utviklet og prøvd ut produksjoner for å fremme kvalitet på kunstproduksjoner for barn og unge. Tiltaket er et samarbeid mellom miljø med barnefaglig og kunstfaglig kompetanse.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de reformene som man henviser til er av politisk karakter, og man derfor bør vise måtehold i forhold til å påføre ytterligere kostnader i byråkratiet. Disse medlemmer mener derfor at man her kan man redusere betydelig i utgifter påført av den politiske ledelsen.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteen tar til etterretning at departementet har utsatt fastsettelsen av ny forskrift om Fond for lyd og bilde, slik at en kan foreta en helhetlig vurdering av alle adekvate forhold som enkeltvis er til behandling i departementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør samordnes med Norsk Kulturfond, og at lyd og bilde bør kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres i dag.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har intet å bemerke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener at forskning bør finansieres over forskningsfondet, og ikke spres over mange kapitler i statsbudsjettet. En rekke poster er plassert ulike steder i budsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt over hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.

Post 53 Samiske kulturformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler departementets syn om at det er viktig å styrke samisk kultur, og har i likhet med departementet merket seg at Sametinget har varslet særskilte behov på museumsfeltet. Flertallet har med tilfredshet merket seg at Riddu Riddu-festivalen er blitt gitt knutepunktstatus.

Flertallet viser til at bevilgningen til samiske kulturformål økes med 8,5 mill. kroner i dette budsjettet.

Flertallet vil understreke at styrking av samisk språk er viktig for å ivareta samisk kultur og samfunnsliv, og er glad for at St. meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining påpeker det samme. Flertallet er kjent med at Lavangen kommune, som ligger i et tradisjonsrikt sjøsamisk område i Sør-Troms, søker om å bli definert som samisk språkområde. Flertallet mener dette vil bidra til å holde samisk språk og kultur i hevd i regionen, og ser positivt på kommunens initiativ.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at samene ikke trenger særtiltak, men bør søke på lik linje med andre kulturformål. Disse medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få slik særbehandling. Disse medlemmer mener at de forpliktelser Norge har etter Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk kan følges opp på annen måte enn ved en egen budsjettpost. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere denne posten vesentlig.

Samisk kunstmuseum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i en årrekke har blitt arbeidet iherdig for å få etablert et samisk kunstmuseum i Karasjok. Til tross for stor innsats både fra kunstnerorganisasjoner og Sametinget, er et slikt museum fremdeles ikke en realitet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at Samisk kunstmuseum er tatt med i prioriterte kulturbygg i departementets oversikt. Dette flertallet vil understreke at det må være Sametingets vedtatte prioriteringer som blir lagt til grunn ved vurdering av samiske kulturbygg i kommende år.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at pr. i dag står samiske kunstskatter stuet vekk og er i ferd med å råtne bort i dårlige kjellerlokaler. Etter dette medlems mening haster det med å få på plass et samisk kunstmuseum slik at kunsten blir ivaretatt for ettertida og slik at offentligheten kan få sett den. Dette medlem viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til videre planlegging og etablering av et samisk kunstmuseum i Karasjok over kap. 320.53.

Beaivváš Sámi Teáhter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke viktigheten av at Beaivváš Sámi Teáhter opprettholdes som et nasjonalt teater for samene i hele Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at som en oppfølging av St.meld. nr. 61 (1991–1992) Kultur i tiden og Innst. S. nr. 115 (1992–1993) fikk Den Norske Opera, Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Beaivváš Sámi Teáhter fra 1995 hele det offentlige tilskuddet fra staten. Tilskuddene ble bevilget under kap. 324 Teater- og operaformål, post 70 Nasjonale institusjoner. Som oppfølging av St.meld. nr. 55 (2000–2001) Om Samepolitikken, ble midler til samiske tiltak under Kulturdepartementets budsjett fra 2002 samlet under én post, post 53 Samiske kulturformål, under kap. 320 Allmenne kulturformål. Som følge av dette ble det forvaltningsmessige ansvaret for en rekke formål, herunder Beaivváš Sámi Teáhter overført til Sametinget. Det er derfor kun flyttingen av tilskuddet fra budsjettpost 70 til budsjettpost 53 som gjør at Beaivváš Sámi Teáhter ikke lenger er ført opp under budsjettbetegnelsen "Nasjonale institusjoner".

Dette flertallet viser videre til at i St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene foreslås det at Beaivváš Sámi Teáhters oppnådde resultater skal presenteres sammen med rapporteringen fra de øvrige teatrene slik at Beaivváš Sámi Teáhter blir sett i sammenheng med resultater fra de øvrige teaterinstitusjonene med fast årlig støtte. Departementet vil også invitere til at samisk scenekunst skal omfattes av den systematiske kvalitative evalueringen som skal initieres for de øvrige institusjonene.

Dette flertallet vil imidlertid peke på at det vil være viktig å følge Sametingets vedtatte prioriteringer for realisering av samiske kulturbygg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i denne forbindelse er svært viktig å sikre videre fremdrift i forbindelse med planene om et eget teaterbygg for Beaivvás Sámi Teáhter i Kautokeino.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Beaivvàs Sámi Teáhter må sees på linje med de øvrige nasjonale teaterinstitusjonene, og at institusjonen således fortsatt burde vært å finne under post 70. Disse medlemmer mener Beaivvàs Sámi Teáhter ikke bare er et teater for samene, men like mye et teater som med sitt samiske utspring og forankring bidrar med forestillinger av allmenn interesse. Ikke minst gjelder dette som formidler av samtidsuttrykk innenfor teater.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til dette formål over kap. 320.53.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at det fra 2008 er bevilget midler til Norsk kulturfond under de relevante fagkapitlene på post 55 Norsk kulturfond. Disse midlene omfatter i hovedsak definerte tilskuddsordninger innenfor de respektive fagområdene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at departementet legger til grunn at institusjoner og virksomheter som mottar årlige statstilskudd selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling i egen virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Det bør fortsatt ikke være mulig å få støtte til prosjekter som kun gjentar eller kopierer tidligere verk, og disse medlemmer mener at det fortsatt er mange søknader som er slik. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå. Derfor bør denne posten reduseres.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Komiteen viser til at tilskudd til investeringstiltak i perioden etter 2009 vil avhenge av bl.a. status i planleggingen og finansieringen, realiserbarhet, tilskuddsbehov og størrelsen på bevilgningene i det enkelte år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter departementets forslag til bevilgning på 141,7 mill. kroner i 2009, samt forslag til tilsagnsramme på 647,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser her til sine merknader under post 53. Det bør ikke være en nasjonal oppgave å bidra til kulturbygg for særgrupper. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningene til Østsamisk museum samt Aja Samisk Senter.

Norsk vasskraft- og industrimuseum

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Smelteverket i Odda og Kraftverket i Tyssedal (nå Norsk Vasskraft- og Industristadsmuseum) har hatt en stor rolle i framveksten av det moderne Velstands-Norge. Disse to institusjonene henger nøye sammen som kulturminner av nasjonal og internasjonal verdi. Disse medlemmer har merket seg at det eksisterer detaljerte planer for utvikling av disse stedene. Etter disse medlemmers mening vil det nasjonale Kulturminneåret 2009 være et godt tidspunkt å markere industri- og kulturhistorien til det moderne Norge. Industrivirksomheten er nå borte og det gir grunnlag for å skape ny virksomhet mellom kultur og næring. Disse medlemmer viser til det unike prosjektet og ber departementet vurdere hvordan det kan bistå i utviklingen av dette.

Agder naturmuseum og botaniske hage

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg orienteringen om utbyggingen av Agder naturmuseum og botaniske hage i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer er kjent med at museets styre har vedtatt konsolidering i tråd med signalene fra departementet.

Disse medlemmer viser videre til at de to første byggetrinnene i prosjektet i hovedsak ble finansiert av Kristiansand kommune. Byggetrinn 3 vil omfatte magasiner, undervisningsrom med auditorium og elevverksted, rom for temporære utstillinger og en ny driftsavdeling med produksjonsveksthus og tilhørende arbeidsrom, lager, kontorer og personalrom. Av dette skal 29,6 mill. kroner dekkes av Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Det er søkt om 49,1 mill. kroner i tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. Disse medlemmer legger til grunn at departementet vil imøtekomme denne søknaden, og snarest mulig sikre igangsettelse av tredje byggetrinn.

Science Center Østfold

Komiteen har merket seg at Science Center Østfold har søkt om 40 mill. kroner i bidrag til realisering av prosjektet innenfor en kostnadsramme på 225 mill. kroner. Selskapet dokumenterer å ha kommet langt i arbeidet med å planlegge innholdet i senteret, og å sikre nødvendig lokal forankring og samarbeid rundt realiseringen.

Komiteen ser kombinasjonen av læresenter/vitensenter, opplevelsessenter for barn og unge, utstillingsvindu og møteplass for næringsliv og utdanningsinstitusjoner som spennende.

Komiteen synes det er positivt at det legges opp til et bredt samarbeid med museene i Østfold, og at det søkes samarbeid med kunst- og kultursektoren for å styrke formidlingen og opplevelsen av teknologi og vitenskap for brukerne/publikum.

Ut fra prosjektets målsetting om et spleiselag mellom privat og offentlig kapital som finansieringsmodell, og den mobilisering som nå skjer lokalt rundt prosjektet, ser komiteen det som viktig at Regjeringen tar stilling til deltagelse i prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser her til merknad til statsbudsjett for Utdanningsdepartementet:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det er lagt inn en bevilgning på 40 mill. kroner fordelt over tre år til Science Center Østfold og hvor det foreslås å gi senteret status som regionalt vitensenter (Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009))."

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett under ramme 12 der det er foreslått bevilget 13,3 mill. kroner til prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Science Center Østfold må få status som regionalt vitensenter med driftsvilkår på linje med andre regionale vitensentere. Disse medlemmer har merket seg at Science Center Østfold har søkt Regjeringen om 40 mill. kroner i statlig bidrag, fordelt på tre år, til realisering av prosjektet innenfor en kostnadsramme på 225 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at næringslivet så langt har bevilget 38,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til at selskapet dokumenterer å ha kommet langt i arbeidet med å planlegge innholdet i senteret, og å sikre nødvendig lokal forankring og samarbeid rundt realiseringen. Disse medlemmer viser til at vitensentrene er gode bidragsytere til å øke lærelysten blant barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til disse partiers merknader og bevilgning av driftsmidler til Science Center i Østfold i Innst. S. nr. 12 (2008–2009).

Gulatinget

Komiteen viser til at gjennom Gulatinget fikk landet sin første lovsamling; gulatingsloven. Dette er den eldste nordiske lovsamlingen vi kjenner. Gulatinget har også vært modell og inspirasjon for andre land, blant annet for etableringen av Alltinget på Island.

Komiteen viser til at Gulatinget er Sogn og Fjordane sitt tusenårssted, og er av stor regional, nasjonal og internasjonal betydning. Komiteen vil peke på at det i vår tid er all grunn for å verne om og videreutvikle den demokratiske arven Gulatinget representerer. Komiteen mener stedet bør løftes fram som en viktig del av vår felles nasjonale historie. Komiteen mener det er naturlig at feiringen av grunnlovsjubileet i 2014 inkluderer markering av Gulatinget i sine planer.

Aust-Agder kulturhistoriske senter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med planene for utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter på Langsæ i Arendal. Dette prosjektet er gjennomarbeidet med vedtak i alle kommuner og i fylkeskommunen, og arkitektkonkurranse er gjennomført. Regional finansiering er på plass og det er igangsatt arbeid for 25 mill. kroner med sikte på å ha forprosjekt og nødvendig analysearbeid gjennomført pr. august 2009. Disse medlemmer mener det er viktig at prosjektet ikke stopper opp, og ber Regjeringen vurdere statlig bidrag slik at prosjektet kan realiseres.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet vil slå sammen tilskuddene til Norgesnettet og musikkverkstedsordningen i en stor ordning for øvingslokaler og utstyr til både scener og øvingslokaler for rytmisk musikk. Flertallet har merket seg at den endelige utformingen av tilskuddordningen vil bli utformet i et samarbeid med de berørte parter.

Flertallet har videre merket seg at det er foreslått en avsetning på 3 mill. kroner til drift av etablerte regionale kompetansesentra for rytmisk musikk fra 2. halvår 2009 og at disse midlene vil bli fordelt etter søknad til departementet.

Flertallet støtter planene om å etablere et Dramatikkens hus og en bevilgning på 2 mill. kroner til dette og at dette er lagt til Det Åpne teater.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Regjeringens forslag og foreslår denne posten økt med kr 1 250 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tildelinger fra Kulturrådet er tilfeldige og i stor grad favoriserer smale kulturuttrykk som ikke er verken nyskapende, interessante for folk flest eller har potensial til å stå på egne ben etter oppstartsfasen. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten kraftig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært viktig å stimulere til utvikling innenfor frie grupper og ensembler.

Komiteens medlem fra Høyre mener Tilskuddsordningen for basisfinansieringen av etablerte scenegrupper bør styrkes ytterligere og viser til Høyres alternative budsjett der ordningen styrkes med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Norsk kulturhåndverk

Komiteen viser til det arbeidet som gjøres for å fremme utviklingen av norsk kulturhåndverk. Komiteen viser til betydningen av at de ulike aktører innenfor fagfeltet samarbeider om å utvikle feltet. Komiteen er kjent med dialogen mellom Birka og Norges Husflidslag om å lage et verdiskapningsprogram for norsk kulturhåndverk, og om å få en felles kvalitetsmerking for norske håndverksfag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, ser positivt på denne utviklingen og foreslår derfor å øke bevilgningen til Birka med 250 000 kroner over kap. 320 post 74 sammenlignet med forslaget i proposisjonen.

Studium Actoris

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at bevilgningen til Studium Actoris ikke er en bevilgning til Folk i gata-festivalen, men en bevilgning til den frie teatergruppen Studium Actoris. Folk i gata er en ny og spennende festival i Norge med et nytt uttrykk. Flertallet vil påpeke at denne festivalen må få søke støtte på lik linje med andre festivaler. Den frie teatergruppen Studium Actoris er et spennende og viktig teatertilbud i Østfold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår derfor å øke bevilgningen til Studium Actoris over kap. 320 post 74 med 250 000 kroner utover forslaget i proposisjonen.

Aktivitetsmidler til kor

Komiteen har merket seg at Aktivitetsmidler til kor fungerer etter intensjonen og bidrar til å muliggjøre konsertprosjekter der profesjonelle og amatører samarbeider. Ordningen er brukernær og effektiv og gir mye kultur for pengene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers alternative budsjetter der det foreslås å bevilge ytterligere 1 mill. kroner til dette formålet, som er en dobling i forhold til Regjeringens forslag.

Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Norsk Musikkråd er foreslått som forvaltningsorgan for tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner. Disse medlemmer legger til grunn at det utarbeides en fordelingsmekanisme som i større grad reflekterer organisasjonenes aktivitetsnivå og samfunnsansvar i fordelingen av midler, ved hjelp av objektive kriterier uten bruk av skjønn.

De unges orkesterforbund

Sommerskolene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at UNOF driver 10 landsomfattende sommermusikkskoler som er åpen for alle unge musikere uansett nivå. Sommermusikkskolene er en viktig arena for ungdom med like interesser både musikalsk og sosialt. Disse medlemmer vil peke på det viktige arbeidet UNOF gjør med å inkludere og være et lavterskeltilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øremerke 1,5 mill. kroner av posten til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til dette formålet ut over Regjeringens forslag.

Musikkinstrumenter til skolekorps

Komiteen viser til ordningen for tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter til skolekorps. Komiteen viser til at skolekorpsene har store utgifter til musikkinstrumenter og er tilfreds med at Regjeringen støtter opp om skolekorpsene gjennom å øke bevilgningen til instrumentfondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre imøteser en videre opptrapping av ordningen og peker på at også skoleorkestre har store utgifter knyttet til instrumentkjøp. Disse medlemmer ber Regjeringen bygge videre på erfaringene fra instrumentfondet for skolekorps og etablere en egen ordning for skoleorkestre. Disse medlemmer mener De Unges Orkesterforbund kan være en naturlig forvalter av en slik ordning. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til dette senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning for tilskudd til musikkinstrumenter for skole- og amatørorkestre, etter modell fra ordningen med tilskudd til innkjøp av instrumenter for skolekorps, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til instrumentordningen som ble innført i 2006, hvor skolekorps kan søke om å få kjøpte instrumenter. Ordningen gjelder i dag bare skolekorps, og administreres av Norges Musikkorps Forbund. Disse medlemmer er av den oppfatning at ordningen også bør gjelde skoleorkestrene, som har 125 orkestre over hele landet. Disse medlemmer vil øremerke 1 mill. kroner av posten til dette.

Disse medlemmer forslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at inntil 5 pst. av midlene til instrumentinnkjøpsordningen benyttes til barne- og ungdomsorkestrene."

Flerkulturelle institusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Nordic Black Theatre og Stiftelsen Cosmopolite begge er lagt inn med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela-Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til gode. Beløpet skal fordeles slik:

• Du Store Verden!: 1 mill. kroner

• Center for Afrikansk Kulturformidling: 1 mill. kroner

• Stiftelsen Horisont – Mela: 1 mill. kroner

• Nordic Black Theatre: 1,5 mill. kroner

• Cosmopolite: 1,5 mill. kroner

I tillegg viser dette medlem til omtale og forslag vedrørende styrking av flerkulturelle bibliotek under kap. 326 post 78.

Kulturtiltak i fengsler

Komiteen viser til at det er stort behov for kulturtiltak i norske fengsler, og at kulturaktiviteter er et godt virkemiddel i sosialiserings- og rehabiliteringsprosessen. Komiteen viser til at Musikkens studieforbund har gode erfaringer med prosjektet Musikk i fengsel og frihet og at prosjektet bør videreutvikles.

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen viderefører satsingen på kulturtiltak i fengslene. Komiteen vil videre peke på at bevilgningen til bibliotektjenester i fengslene beløper seg til 12,4 mill. kroner over tre år, og at målet om full dekning nesten er oppnådd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener en styrket samfinansiering fra flere nasjonale og regionale støtteordninger kan være tjenlig for å styrke prosjektet Musikk i fengsel.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Musikk i fengsel og frihet foreslås økt med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Oslo Camerata

Komiteen viser til at kammerorkesteret Oslo Camerata er veletablert og holder høy kunstnerisk kvalitet. Orkesteret har sitt opphav i miljøet rundt Barratt Due Musikkinstitutt. Siden Oslo Camerata ble grunnlagt i 1998, har orkesteret gjort seg bemerket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Oslo Camerata i dag mottar støtte via Norsk kulturråd, noe som fører til liten forutsigbarhet i forbindelse med tildeling av støtte. Disse medlemmer mener Oslo Camerata bør komme inn som fast post på statsbudsjettet, for på denne måten å sikre større forutsigbarhet for orkesteret.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble foreslått bevilget 0,8 mill. kroner til Oslo Camerata, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). Dette medlem konstaterer at dette forslaget ikke fikk flertall, men foreslår på nytt å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Camerata, jf. omtale under kap. 320 post 79.

Det Åpne Teater

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til det svært viktige arbeidet Det Åpne Teater står for i utviklingen av ny norsk dramatikk. Teateret er som et nav der nye dramatikere og institusjonene på scenekunstfeltet finner et effektivt møtepunkt.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås en ekstra bevilgning på 1 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår en bevilgning på 1 mill. kroner til Det Åpne Teater for å styrke utviklingen av ny norsk dramatikk.

Kulturkirken Jacob

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at Kulturkirken Jacob er i en vanskelig økonomisk driftssituasjon. For å bidra til videre drift foreslår flertallet at det statlige driftstilskuddet for 2009 økes med 0,750 mill. kroner over kap. 320 post 74.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kulturkirken Jacob har blitt et viktig visnings- og produksjonssted for det frie feltet. Disse medlemmer mener dette er en unik arena som gir særlige muligheter for uttrykk relatert til kirkerommet.

Disse medlemmer viser til følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007–2008):

"Komiteen viser til at Kulturkirken Jacob fyller en viktig kulturpolitisk funksjon, og at det er viktig å støtte opp under Kulturkirkens drift."

Disse medlemmer er kjent med at Kulturkirken Jacob ser seg nødt til å avvikle driften fra 1. januar 2009 dersom den ikke tilføres mer midler. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at Kulturkirken Jacob kan sikres stabil drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine partiers alternative budsjetter der det er foreslått en ekstra bevilgning på 1 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår på denne bakgrunn å bevilge 1 mill. kroner til Kulturkirken Jacob.

Brannsikring av Bryggen i Bergen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de siste måneders hendelser, med flere branner på Bryggen i Bergen. Bryggen står på UNESCOs verdensarvliste, og det er derfor et nasjonalt kulturminne. Disse medlemmer viser til at det i tillegg til Bryggen som sådan, ligger flere museer som ville bli berørt av en storbrann. Dette ville være en tragedie, ikke bare for byen Bergen, men også for Norge som nasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øremerke fem mill. kroner av posten til brannsikring av Bryggen i Bergen, under den forutsetning at Bergen Kommune går inn med tilsvarende beløp.

St. Hallvardspillet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til medieoppslag knyttet til fremtiden for St.Hallvardspillet i Buskerud. Første gang spillet ble arrangert i profesjonell forstand var i 2000, og ble senere overtatt av Brageteatret som arrangerte forestillinger i 2002 og 2004. I 2008 ble det satt opp et nytt stykke i regi av en nystartet forening, og nær 2000 tilskuere overvar de fire forestillingene. Det er planlagt at dette stykket også skal settes opp i 2009.

Disse medlemmer mener det bør vurderes å se på støtten som slike spill får i Norge i dag, ut fra at det bør skapes større økonomisk forutsigbarhet for arrangører, og legger til grunn at det vil bli satt av midler til oppsetningen i 2009 gjennom tilskuddordningen for historiske spill/friluftsspill under kap. 320 post 74, gitt at formelle krav knyttet til søknad mv. innfris.

Kunsten å være kirke

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til målsettingene som er trukket opp i dokumentet "Kunsten å være kirke", som bl.a. Kirkemøtet har sluttet seg til. Disse medlemmer er kjent med at kirkelige institusjoner og menigheter i liten grad har mulighet til å søke på kulturmidler fra Kulturrådet og andre kulturtiltak i skjæringspunktet kultur – kirke. Disse medlemmer vil understreke at det bør være en mulighet for kirkelige institusjoner og menigheter å søke på slike midler.

Ungdomsfabrikken

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg de spennende planene knyttet til etableringen av Ungdomsfabrikken som et permanent kulturtilbud for unge i Oslo. Ungdomsfabrikken ble startet i 2007, er ungdomsstyrt, og har skapt engasjement og fellesskap blant unge artister, kunstnere og unge ledere. Målet er å gi et langsiktig kulturtilbud på unges premisser.

Komiteens medlem fra Venstre er kjent med at Ungdomsfabrikken har behov for å styrke arbeidet med planlegging og oppfølging, og foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner til dette formål.

Snelda

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til følgende merknad fra Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006–2007):

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at kultur- og utdanningskomiteen i Oslo kommune i sin innstilling i forbindelse med ny kulturstrategi for Oslo gir støtte til prosjektet "Snelda". Prosjektet er et initiativ fra blant annet Cosmopolite, Nordic Black Theatre og Stiftelsen Horisont, og dreier seg om å utvikle et område ytterst på Bjørvika-utstikkeren i Oslo som kulturøy/kulturell base. Flertallet merker seg også at Norsk kulturråd støtter prosjektet. Flertallet er positive til initiativet."

Snelda-partnerskapet består av seks partnere, som alle har til felles at de presenterer og/eller produserer kunst med en sterk ung multikulturell forankring: Dancing Youth, FloorKnight, Didá, Global Oslo Music, Ungdomsfabrikken, Minoritet!, Horisont, Cosmopolite og Nordic Black Theatre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen bidra til at prosjektet blir realisert, blant annet ved å gå i dialog med Snelda-partnerene og å ta positive initiativ i forhold til Oslo kommune.

Sandbeck-stiftelsen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Sandbeck-stiftelsen på Rena arbeider med å ivareta kulturarven etter multikunstneren Vidar Sandbeck. Stiftelsen driver med kulturformidling, og visjonen bak stiftelsen er å lage opplevelser/formidle Vidar Sandbecks totale kunstproduksjon regionalt og nasjonalt. Disse medlemmer mener dette er et viktig tiltak, særlig i en nasjonal sammenheng, og legger til grunn at departementet vil vurdere på hvilken måte man kan bidra med statlig støtte til dette formålet.

Kristiansund Kirke Kultur Festival

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kristiansund Kirke Kultur Festival gjennom ni år har utviklet seg til en festival på høyt profesjonelt nivå. Disse medlemmer er kjent med at festivalen mottar støtte fra Norsk kulturråd, men at støtten ikke står i forhold til festivalens virksomhet. Disse medlemmer ber Regjeringen bidra til en god utvikling for Kristiansund Kirke Kultur Festival.

Post 75 Kulturprogram

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har intet å bemerke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at gjennom Norges bidrag til samarbeid med EU gjennom EØS-bidraget, også skulle dekke Norges deltagelse i de ulike kulturprogrammene gjennom EU.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i budsjettet for 2008 ble gitt en tilsagnsfullmakt på 8 mill. kroner med sikte på bevilgning i 2009 til en internasjonal biennal samtidskunstfestival i Oslo. Flertallet viser til at forutsetningen for tilskudd til festivalen var en kostnadsfordeling mellom kommune og stat på 40–60 pst. Flertallet viser til manglende forankring i de offentlig støttede kunstinstitusjonene i Oslo, og at den kommunale andelen fortsatt mangler. Flertallet viser imidlertid til at departementet er innstilt på å komme tilbake til Stortinget dersom forutsetningene ligger til grunn på et senere tidspunkt. Flertallet har merket seg at departementet på denne bakgrunn i 2009 har valgt å styrke samtidsfestivalen ved Nationaltheateret og Ultima-festivalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at "ymse poster" i et budsjett er en uting. De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til disse partiers alternative statsbudsjett hvor denne bevilgningen fjernes, noe som for øvrig må sees i sammenheng med forslaget om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund, over kap. 320 post 78.

150-årsmarkering for Knut Hamsuns fødsel

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til disse partiers alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge ytterligere 0,5 mill. kroner til forberedelse til 150-årsmarkeringen for Knut Hamsuns fødsel i 2009.

Bjørnson-året

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i 2010 er hundre år siden Norges nasjonaldikter og første nobelprisvinner, Bjørnstierne Bjørnson, døde. Disse medlemmer mener en bør markere Bjørnson-året 2010 som en viktig nasjonal begivenhet. Disse medlemmer mener Bjørnsons innsats best kan markeres ved å vektlegge ikke bare hans litterære kvaliteter, men også hans kamp for menneskerettighetene, for de små og forfulgte folk og nasjoner, og hans engasjement og forsvar for undertrykte enkeltindivider og grupper. Disse medlemmer mener det er viktig at Bjørnson-året 2010 blir en synlig markering for hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til disse partiers alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge ytterligere 0,5 mill. kroner til forberedelse til markering av Bjørnson-året 2010.

Petter Dass-senteret

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den økede virksomheten ved Peter Dass-senteret på Alstahaug, og de driftsmessige utfordringer og muligheter det nye anlegget gir.

Komiteens medlem fra Høyre viser i tråd med dette til Høyres forslag til budsjett der det er bevilget 1 mill. kroner til drift.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere kap. 320 post 79 med 2 750 000 kroner sammenlignet med forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er meget overrasket over at statsråden finner det nødvendig med en tredobling av posten. At en slik formidabel økning på en post som er til disposisjon for statsråden, kommer akkurat i et valgår, er påtakelig. Disse medlemmer kan ikke se at budsjettforslaget inneholder noe som helst forklaring på økningen og vil derfor gå mot denne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningene på Kultur- og kirkedepartementets budsjett utenom denne posten i sin helhet er bundet til bestemte tilskuddsmottakere eller tilskuddsordninger, jf. de enkelte kapitlene og fordelingen av foreslått bevilgning under postene, herunder vedleggene 1 og 2 til proposisjonen. Det er derfor nødvendig for departementet å kunne disponere midler på en disposisjonspost for å kunne dekke opp uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i løpet av budsjettåret. Flertallet viser videre til at det i løpet av det siste året er lagt frem en rekke stortingsmeldinger på kulturområdet, ytterligere meldinger vil bli lagt frem i første halvår 2009. Det er satt i gang en rekke reformer og endringsprosesser, bl.a. Løkenutvalgets gjennomgang av kulturfeltet og det partssammensatte utvalget i orkestersektoren. Gjennomføringen av disse endringsprosessene vil kreve frie midler for å imøtekomme uforutsette behov underveis.

Den foreslåtte bevilgningen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Tillegg nr. 3 på 27,4 mill. kroner utgjør 0,3 pst. av samlet foreslått bevilgning under Kultur- og kirkedepartementet på 8 473,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlem innenfor vedtatt ramme foreslår å omdisponere 21 mill. kroner fra kap. 320 post 79 til følgende formål, jf. omtale under 4.1.5 og de respektive poster:

• 1 mill. kroner for å styrke forutsigbarheten for kammerorkesteret Oslo Camerata (kap. 320 post 74)

• 1 mill. kroner til utvikling av ny norsk dramatikk ved Det Åpne Teater (kap. 320 post 74)

• 1 mill. kroner for å sikre drift av Kulturkirken Jacob (kap. 320 post 74)

• 0,5 mill. kroner til etablering av Ungdomsfabrikken som permanent kulturtilbud for unge i Oslo (kap. 320 post 74)

• 3 mill. kroner til diverse tiltak ved Riksscenen (kap. 323 post 78)

• 0,5 mill. kroner for å forbedre rammevilkårene for Kulturentusiastene (kap 323 post 78)

• 4 mill. kroner til styrking av region- og distriktsoperaene (kap. 324 post 73)

• 2 mill. kroner til restaurering av Aulestad i forbindelse med Bjørnsonåret 2010 (kap. 326 post 1)

• 1 mill. kroner for å bedre driftssituasjonen ved Sjøfartsmuseet i Bergen (kap. 328 post 70)

• 1 mill. kroner til kartlegging av rehabiliteringsbehovet ift. kulturminner (kap. 328 post 78)

• 3 mill. kroner til styrket innsats mht. lokale og private arkiver (kap. 329 post 78)

• 3 mill. kroner til styrket regional filmsatsing, bl.a. Film 3, Fuzz og Filmcamp (kap. 334 post 73)

Post 82 Nobels fredssenter

Komiteen støtter departementets forslag om å øke bevilgningen til Fredssenteret med 3 mill. kroner.

Post 83 Fond for frivillige og deltagende kulturaktiviteter (NY)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er det rike og varierte folkelige kulturliv med appell til brede lag av befolkningen som bør få bedre kår. Det er ikke nødvendigvis profesjonell kultur for små målgrupper som gir et rikt kulturliv, men deltagende kultur som favner folk flest. Disse medlemmer jobber for at en rik flora skal nå flere og gi mer til landets innbyggere. Kulturen bør være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.

Disse medlemmer mener at de frivillige og deltagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opplevelse til både tilskuere og deltagende. For å sikre en stabil grad av støtte for slike aktiviteter mener disse medlemmer at det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til prosjektstøtte blant organisasjoner som driver med frivillig og deltagende kulturaktiviteter. Det bør prioriteres å gi støtte til aktiviteter som retter seg spesielt mot barn og unge, eller mot familier. Eksempler på gode formål som kan få støtte er musikk- og amatørteatervirksomhet, kurs i skapende kunst, etc.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen av et fond for tilskudd til frivillig og deltagende kulturvirksomheter, med spesiell oppmerksomhet om de virksomheter som inkluderer eller retter seg mot barn og ungdom."

Post 84 Fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv (NY)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at samtidig kan kulturlivet lære hvordan kulturen i større grad kan spille på lag med sitt publikum.

Disse medlemmer vil foreslå et fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv. Allerede i dag jobber Forum for Kultur og Næringsliv med å skape møteplasser og bygge nettverk. Slik kan de fremme samarbeid mellom de to sektorer. Både dette forum og andre virksomheter bør kunne få tilskudd til prosjekter som fremmer samarbeid mellom kultursektoren og næringslivet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen av et fond for tilskudd til samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv."

4.7 Kap. 321 Kunstnerformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at politikken på dette området i all hovedsak videreføres. Flertallet har merket seg at departementet arbeider med forskriften om stipend basert på gjennomført kunstutdanning, blant annet med sikte på å vurdere, og inkludere, kunstutdanninger som i dag ikke omfattes av forskriften. Flertallet støtter dette. Flertallet merker seg videre at arbeidet med en dreining fra garantiintektsordningen over mot flere arbeidsstipender fortsetter. Flertallet støtter dette, men mener departementet på egnet måte senere bør gjøre en vurdering av hvor balansepunktet mellom disse to ordningene bør ligge.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, er tilfreds med at de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene er styrket, og at departementet framholder at et hovedmål for kunstnerpolitikken skal være å sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk.

Dette flertallet legger til grunn at kunstnerundersøkelsen som departementet har gjennomført og som nå har vært på høring, vil danne utgangspunkt for departementets videre arbeid med å styrke kunstnernes kår.

Dette flertallet legger videre til grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av spørsmålet om videreføring av garantiinntekten og vurdering av ulike typer stipend under kap. 321 post 73 i egnet sammenheng.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det foreslås å øke bevilgningene over dette kap. med 10,9 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett, jf. merknader under postene 72 og 73.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med statsstipendiater."

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet i budsjettproposisjonen varsler at de vil gjennomgå forskriften om stipend basert på gjennomført kunstutdanning, bl.a. med sikte på å vurdere og inkludere kunstutdanninger som i dag ikke omfattes av forskriften. Det tas ifølge budsjettproposisjonen sikte på at en ny forskrift får virkning for studenter som uteksamineres våren 2009.

Flertallet er kjent med at scenografistudentene ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) ikke omfattes av gjeldende forskrift, til tross for at tilsvarende utdanninger omfattes av denne, jf. Dokument nr. 15:974 (2007–2008). Dette har som konsekvens at avgangsstudentene ved scenografiutdanningen ved KHiO våren 2008 ikke fikk stipend basert på gjennomført kunstutdanning, noe flertallet finner urimelig all den tid de ville mottatt et slikt stipend dersom de var studenter ved for eksempel scenografiutdanningen ved Høgskolen i Østfold.

Komiteens medlemmer fra Venstre viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 0,3 mill. kroner slik at også disse studentene vil kunne få stipend basert på gjennomført kunstutdanning, med tilbakevirkende kraft.

Post 73 Kunstnerstipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne gi de som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

Disse medlemmer viser til eget representantforslag (Dokument nr. 8:119 (2007–2008)) om å avvikle ordningen med stipend til kunstnere.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen. I økonomiske nedgangstider er dette spesielt viktig. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10,6 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend.

Post 74 Garantiinntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi de som allerede mottar garantiinntekter en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med garantiinntekter."

4.8 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen er opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.

Komiteen merker seg at den statlige virksomheten under kapitlet omfatter blant annet KORO – Kunst i det offentlige rom, stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og knutepunktinstitusjonen Nordnorsk kunstnersenter. Komiteen vil understreke kunstens sentrale betydning i vårt samfunn. Billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur spiller viktige roller i vårt samfunn med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk.

Komiteen viser til at dette er et av områdene på kulturområdet som må styrkes slik at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Komiteen mener det er svært viktig at institusjonene har barn og unge som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud. Det er viktig for barn og unge å få tilrettelagt tilgang til og opplevelse av dette viktige området på kulturområdet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til ulike gode tiltak for formidling av billedkunst og kunsthåndverk.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Regjeringen øker bevilgningen til kunstproduksjon i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom, samt til innkjøpsordningen for leiebygg og eldre statsbygg.

Flertallet viser til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet tildeler i tillegg til rammen under post 50 midler til kunstproduksjon gjennom Statsbygg. Dette er et godt og nødvendig virkemiddel for å sikre tilgang til kunst i offentlige rom. Det er lagt inn en økning på 3 mill. kroner til generell styrking av ordningene. Flertallet viser til at KORO (Kunst i offentlige rom) får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking for inntil 13 mill. kroner utover bevilgningen i 2009.

Komiteen vil understreke viktigheten av at innkjøpsordningen også omfatter kunst fra funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Kunstnerne skaper kunst av høy kvalitet. Komiteen vil i den forbindelse vise til det arbeidet som gjøres på Trastad gård.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg.

Disse medlemmer viser til at et samlet storting i Dokument nr. 8:98 (2002–2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander, vedtok:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander."

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra offentlig på plass bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn dyrebare innkjøp slik som i dag.

På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg."

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at posten blir økt med 3,75 mill. kroner. Flertallet mener at det er bra at 1 mill. kroner til prosjekter i forbindelse med mangfoldsåret blir videreført i 2009.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig at det blir prioritert prosjektstøtte til billedkunst og kunsthåndverk med en mangfoldsdimensjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende kunst, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Det bør fortsatt ikke være mulig å få støtte til prosjekter som kun gjentar eller kopierer tidligere verk, og disse medlemmer mener at det fortsatt er mange søknader som er slik. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå. Derfor bør denne posten reduseres.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Komiteen vil understreke at Nasjonalmuseets kjerneansvar består i å være en nasjonal kunnskapsbank og en serviceinstitusjon for de visuelle kunstartene i hele landet med ansvar for landsdekkende formidlingsprogrammer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Fremskrittspartiet, mener at det neste store nasjonale byggeprosjektet i hovedstaden, når operaen nå er ferdigstilt, skal være et nytt nasjonalmuseum. Flertallet viser til at Regjeringen arbeider med å forberede en arkitektkonkurranse. Samtidig er det viktig at Nasjonalmuseet sikres gode og forsvarlige forhold i årene før et nybygg er på plass.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, merker seg departementets formuleringer om at Nasjonalmuseet har en forpliktelse overfor regionene når det gjelder samarbeid om visning og formidling av kunst.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til debatten som har gått i media, med fokus på at institusjonen ikke har løftet denne forpliktelsen i tilstrekkelig grad. Dette flertallet viser spesielt til at Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge (SKINN) og andre regionale aktører har tatt på seg en viktig formidlingsoppgave. Dette flertallet legger til grunn at departementet vil se på de totale bevilgningene til kunstformidling.

Post 75 Offentlige rom, arkitektur og design.

Komiteen mener det er positivt at Norsk Form og Norsk Designråd nå er samlokalisert i Norsk Design og Arkitektursenter, slik at de sammen kan skape en arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur, byplanlegging og byutvikling. Det er positivt at man har arbeidet videre med å utvide samspillet mellom kultur og næring og skape flere muligheter for økt aktivitetsnivå på feltene arkitektur og design.

Komiteen mener det bør være en visjon fram mot grunnlovsjubileet i 2014 å skape et vakrere og mer spennende Norge. Både med hensyn til omfang, kvalitet og vedlikehold må utsmykking i fellesrommene sammen med en økt satsing på kvalitet i design og arkitektur være et hovedmål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er svært viktig at det satses på norsk design, men er av den oppfatning av at det bør være et samarbeid mellom kultur- og næringslivet. Derfor mener disse medlemmer at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett.

4.9 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen er fornøyd med at musikkfeltet har fått en økning på nesten 100 mill. kroner over musikkapitlet, i tillegg til at det gis økte bevilgninger til musikk også over kap. 320 Allmenne kulturformål og post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.

Komiteen støtter de overordnede målene for musikkfeltet; å gjøre musikk av høy kvalitet tilgjengelig for flest mulig, samt fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse. Komiteen er tilfreds med at Regjerningen har fokusert på de rytmiske sjangrene gjennom St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med den økte bevilgningen til Rikskonsertene, som er en viktig aktør for produksjon og formidling av kvalitetskonserter innen ulike sjangere over hele landet. Flertallet vil særlig peke på betydningen av at barn og unge får møte profesjonelle musikere gjennom skolekonserter og konserter tilrettelagt for barnehagene. Flertallet merker seg at den betydelige økningen til Rikskonsertene blant annet henger sammen med at skolekonsertordningen skal fases ut fra spillemiddeloverskuddet fra Norsk Tipping og i sin helhet tas over statsbudsjettet, i tråd St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida. Flertallet støtter dette.

Flertallet merker seg at 60 pst. av Rikskonsertenes skolekonserter produseres regionalt. Flertallet ser positivt på dette.

Flertallet vil peke på satsingen "Hele Norge synger" som startet som et 3-årig prosjekt i 2007. Flertallet er fornøyd med den omfattende aktiviteten som dette initiativet har utløst, og legger til grunn at Rikskonsertene i 2009 vil søke å nå de deler av landet som så langt ikke har vært involvert i konsertvirksomheten knyttet til prosjektet.

Flertallet ser positivt på Rikskonsertenes mangeårige internasjonale og flerkulturelle arbeid, og legger til grunn at Rikskonsertene vil være en viktig aktør med tanke på å løfte intensjonene i Mangfoldsåret 2008 videre.

Flertallet merker seg at departementet skal ha en gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet som et ledd i arbeidet med å sikre et godt musikktilbud over hele landet. Det statlig støttede profileringsarbeidet for norsk musikk i utlandet skal også gjennomgås, og flertallet noterer seg at dette også vil omfatte Rikskonsertenes bidrag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.

Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av inntekter.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det er opprettet tre sjangerovergripende ordninger for rytmisk musikk; tilskuddsordning for arrangører, tilskuddsordning for musikere og tilskuddsordning for utstyr, jf. St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk. De to første ordningene tas over Norsk kulturfond, den siste er foreslått under kap. 320 post 74. Flertallet er enig i at dette er en god organisering av støtten til musikkfeltet, og er fornøyd med at ordningene er styrket økonomisk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende musikk, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Det bør fortsatt ikke være mulig å få støtte til prosjekter som kun gjentar eller kopierer tidligere verk og disse medlemmer mener at det fortsatt er mange søknader som er slik. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at musikk og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå. Derfor bør denne posten reduseres.

Disse medlemmer presiserer betydningen av at kor og vokalensembler vurderes på lik linje med instrumentalensembler under ordningen.

Komiteens medlem fra Høyre legger særlig vekt på utviklingen innenfor det frie feltet. Dette medlem viser til høyres budsjett der Tilskuddsordningen for musikkensembler økes med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kor

Komiteen er fornøyd med at flere av de beste korene i landet har fått økt støtte fra ensemblestøtten de to siste årene. Komiteen legger til grunn at det gjennom tildeling fra ensemblestøtten fortsatt vil være en prioritert oppgave å likestille kor/vokalensembler med instrumentalister, og spesielt løfte de korene/vokalgruppene som holder svært høy kvalitet.

Komiteen er fornøyd med at støtten til profesjonalisering av korfeltet ble videreført i 2008, og merker seg at det tas sikte på å videreføre tiltaket med 2 mill. kroner også for 2009, slik at det totalt blir bevilget 4 mill. kroner til prosjektet. Komiteen legger til grunn at Norsk kulturråd har god dialog og tett samarbeid med relevante aktører knyttet til kor/korbevegelsen i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at det foretas en grundig evaluering av forsøksordningen for profesjonalisering av kor.

Disse medlemmer viser til at korbevegelsen har vært en sentral faktor gjennom hele vår musikkhistorie. Til tross for dette har kormusikk ikke hatt samme status som kunstnerisk uttrykksmiddel som andre musikkensembler i vårt samfunn. Disse medlemmer mener en av årsakene til dette er at en ikke har hatt et profesjonelt korliv som kunne bidra til i å løfte korsangen opp på et høyt internasjonalt nivå, slik en for eksempel har erfart med den symfoniske musikkutøvelsen.

Disse medlemmer mener tiden nå er moden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et nyetablert ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene, bør i den sammenheng vurderes.

Et profesjonelt kor vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et meget stort internasjonalt marked. Disse medlemmer mener et nytt profesjonelt kor ikke vil stå i konkurranse med eksisterende kor, men tvert i mot bidra til å vitalisere hele kor- og musikklivet i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede modeller for etablering og drift av et profesjonelt kor. Det legges til grunn at et slikt kor skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene."

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen merker seg at de to nasjonale orkestrene, Oslo-filharmonien og Stiftelsen Harmonien, har fått økte tilskudd. Komiteen noterer seg videre at bevilgningene for utvekslingskonserter under post 78 er flyttet og fordelt mellom tre orkestre, hvor Stiftelsen Harmonien er det ene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tidligere vedtak gjort i Stortinget, vedrørende å løfte de nasjonale institusjonene, Oslo Filharmonikerne og Harmonien i Bergen.

Det synes heller ikke som om det finnes noen visjoner for disse to nasjonale orkestrene, disse medlemmer etterlyser derfor en plan på hvor man vil med orkestrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Harmonien ved to budsjettår har blitt hengende etter Filharmonien, til tross for løftene om en mer likeverdig behandling av de to orkestrene, fra både regjering og storting. Disse medlemmer konstaterer at man også har fordelt utvekslingsmidler som opprinnelig var tiltenkt de to nasjonale institusjonene, mellom ytterligere 5 regionale institusjoner.

Disse medlemmer ønsker å bidra til større likhet mellom de to nasjonale orkestrene og øker med 2 mill. kroner til Harmonien i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den viktige funksjonen Oslo-Filharmonien har som et orkester av internasjonal standard. Disse medlemmer har merket seg den vanskelige driftssituasjonen for orkesteret, og legger til grunn at departementet vil følge situasjonen nøye.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at flere av de regionale orkestrene og ensemblene har fått et løft. Flertallet er også tilfreds med at departementet har bevilget et betydelig beløp, 6,5 mill. kroner, til et orkestersamarbeid i Nord-Norge. Flertallet kommenterer dette tiltaket nærmere under post 78.

Flertallet vil peke på betydningen av at alle regioner kan ha velfungerende orkestre. Kvalitativt gode orkestre og ensembler vil etter flertallets mening blant annet være særlig viktige samarbeidspartnere for de mange livskraftige regionale og lokale operamiljøene. Flertallet vil spesielt understreke viktigheten av at operaen i Bjørvika ivaretar samarbeidet med operamiljøene lokalt og regionalt, og slik bidrar til å utløse det kunstneriske og publikumsmessige potensial som finnes på dette feltet.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt, hvor man har en gjennomgang av knutepunktenes oppdrag og kriterier for dette. Komiteen er enig i at meldingen trekker opp viktige retningslinjer for knutepunktene, og understreker at dette vil kunne være viktig og avklarende både for den enkelte institusjon og for knutepunktenes plass i det kulturelle landskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er svært bekymringsfullt at Olavsfestdagene i Trondheim har et stort underskudd etter årets festival. Flertallet er imidlertid kjent med at festivalen har inngått avtaler med regionale og lokale tilskuddsparter og med kreditorene om en betalingsordning, og at man således har sikret videre drift. Flertallet forutsetter at tilskuddet som er foreslått bevilget over statsbudsjettet for 2009 blir benyttet til kunstneriske formål, og ikke til å dekke gjeld.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den vanskelige situasjonen Olavsfestdagene er kommet i som følge av et stort underskudd etter sommerens festivalarrangementer. Disse medlemmer har imidlertid med tilfredshet merket seg at festivalen er sikret videre drift idet lokale og regionale myndigheter har gått inn med støtte og garantier og muliggjort en frivillig akkord som også er godkjent av departementet.

Disse medlemmer har merket seg at Olavsfestdagene har hatt en betydelig vekst de senere årene og imøteser at alt nå blir gjort for å sikre fremtiden for den viktige knutepunktfestivalen knyttet til Olavsarven og vår nasjonalhelligdom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at den viktige urfolksfestivalen Riddu Riddu i Kåfjord i Troms er blitt knutepunktfestival fra 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at en rekke av knutepunktinstitusjonene når frem til et vidt publikum, og gleder og underholder mange.

Post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge som en betydelig institusjon for produksjon og formidling av profesjonell musikk til hele landsdelen og som en viktig aktør for å fremme både rytmisk og klassisk musikk. Landelsmusikerne er også en aktiv partner i mange ulike sammenhenger i et musikksamarbeid på tvers av grensene i nordområdene. Flertallet merker seg at landsdelsmusikerne er tiltenkt en rolle i et orkestersamarbeid på det klassiske musikkfeltet i Nord-Norge. Flertallet noterer seg at ulike former for samarbeid i nord er en viktig oppgave for Landsdelsmusikerordningen og i tråd med ordningens uttalte strategiske mål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det i utgangspunktet ikke bør være en offentlig oppgave å støtte denne typen ordninger, og musikerne bør derfor i større grad rette seg mot private finansieringskilder og betalende publikum. Ordningen bør avvikles over en periode på noen år, noe som vil gi en kraftig stimulans til å utvikle en markedsbasert finansiering av musikere i Nord-Norge. Dette igjen vil kunne brukes som en modell for hvordan også andre regioner kan bevege seg bort fra offentlig til privat finansiering av noe som i utgangspunktet ikke bør være offentlig. Disse medlemmer mener at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet bevilger ekstra midler til oppstart av et nordnorsk symfoniorkester, bygd på et samarbeid mellom flere klassiske musikkmiljøer i Nord-Norge. Flertallet er fornøyd med at det nå er kommet en startbevilgning til et slikt orkester.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009) og omtalen av planene for et nordnorsk symfoniorkester, her kalt Arctic Orchestra. Flertallet støtter initiativet til et løft for orkestermusikken i Nord-Norge, og mener at de kunstneriske ambisjonene for et symfoniorkester i nord må være på nivå med orkestrene i andre deler av Norge, og at det legges økonomisk til rette for dette.

Flertallet har merket seg at det har kommet positive signaler spesielt fra Bodø og Tromsø om at Bodø Sinfonietta og Tromsø Symfoniorkester kan inngå i en organisatorisk enhet som grunnstamme i et nordnorsk symfoniorkester. Flertallet legger til grunn at det settes i verk nødvendige prosesser for å etablere en ny orkesterorganisasjon som vil omfatte virksomheten i Bodø Sinfonietta og Tromsø Symfoniorkester, med felles styre og administrativ ledelse. Flertallet forutsetter at dette kommer på plass tidlig i 2009. Det flertallets mening at Landsdelsmusikerordningen ikke bør inngå i den nye orkesterorganisasjonen, men at symfoniorkesteret kan gjøre avtaler med ordningen om samarbeid ut fra behov, slik tilfelle er med andre musikkenheter/ressurser.

Flertallet legger også til grunn at Arctic Orchestra inngår faste avtaler om samarbeid med Forsvarets musikk Nord-Norge, samt hensiktmessige samarbeidsavtaler med andre relevante musikkmiljøer og frilansmusikere. Flertallet mener at en ny orkesterorganisasjon i nord bør sees i sammenheng med Musikkteateret i Bodø og Opera Nord i Tromsø, etter mønster av det samarbeidet som er etablert i Bergen og Trondheim. Flertallet legger til grunn at departementet sammen med aktørene vil arbeide videre med dette.

Det er likevel etter flertallets mening viktig at et betydelig antall av musikerne i det nye symfoniorkesteret har fast tilknytning til ensemblene i Tromsø og Bodø. Av de 6,5 mill. kroner som er avsatt for 2009 til orkesteret overføres derfor 1,5 mill. kroner til en ytterligere styrking av besetningen i Tromsø Symfoniorkester. Det forutsettes at oppbemanningen i Tromsø og Bodø ikke skjer før en ny organisasjonsstruktur er på plass. Flertallet legger til grunn at Arctic Orchestra har en offentlig finansiering med prosentvis fordeling 70–30 mellom stat og regionale tilskuddsparter.

Flertallet legger til grunn at enhetene som inngår i symfoniorkesteret skal videreføre og videreutvikle virksomheten i sine respektive orkestre i de periodene man ikke medvirker i Arctic Orchestra, og at de kunstneriske ambisjonene for dette arbeidet må ligge på et høyt nivå. Flertallet forutsetter at økningen i tilskudd for 2009 til Tromsø Symfoniorkester, Bodø Sinfonietta og Landsdelsmusikerne i Nord-Norge, med henholdsvis 1 mill. kroner, 1,5 mill. kroner og 2 mill. kroner, ligger fast.

Komiteen er fornøyd med at flere gode tiltak innen ulike musikksjangre blir styrket gjennom denne posten. Komiteen er glad for at Rock City får økte driftsmidler i tråd med St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill – et løft for rytmisk musikk.

Dissimilis kultur- og kompetansesenter

Komiteen merker seg det gode arbeidet som Dissimilis gjennom mange år har gjort. Gjennom sine mange prosjekter har Dissimilis gitt livsglede til utallige deltagere og publikummere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Dissimilis har som visjon å sikre mennesker med sammensatte lærevansker, og andre med bistandsbehov, tilrettelagte undervisningstilbud innen kreative aktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øremerke 1 mill. kroner av posten til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener Dissimilis gjør et svært viktig arbeid og viser til disse partiers alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Dissimilis med 1 mill. kroner.

Kulturentusiastene

Komiteen merker seg den jobben den ideelle organisasjonen Kulturentusiastene gjør for å bringe klassisk musikk, dans, teater, litteratur og kunst ut til unge mennesker. Organisasjonen styrker interessen for utøvende og skapende scenekunst samt får barn, ungdom og unge voksne mer interessert i den klassiske kulturarv. Arbeidet kjennetegnes av stor grad av frivillig og deltagende engasjement. Kulturentusiastene har et betydelig potensial i å trekke ungdom med i frivillig og deltagende kultur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øremerke 0,5 mill. kroner av posten til dette.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner for å forbedre rammevilkårene for Kulturentusiastene.

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival

Komiteen vil holde fram virksomheten til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som i løpet av sine åtte år har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast begivenhet i hovedstadens kulturkalender, og et møtested for nasjonale og internasjonale utøvere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at festivalen søker og får støtte fra Norsk kulturråds festivalavsetning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival bør sikres forutsigbar finansiering på et nivå som tillater videreutvikling og en mer langsiktig planlegging. Disse medlemmer mener Regjeringen bør vurdere tiltak som sikrer en tydeligere nasjonal forankring av Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, samt økning av tilskuddet. Disse medlemmer er kjent med at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival mottar støtte fra Norsk Kulturråd, men at støtten ikke er tilstekkelig for å sikre og videreutvikle driften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at festivalen bør få støtte innenfor eksisterende rammer.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Oslo Kirkemusikkfestival er foreslått med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival over kap. 323 post 78.

Komiteens medlem fra Venstre viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til festivalen over kap. 323 post 78.

Folkemusikk og -dans

Komiteens medlem fra Venstre vil fremheve betydningen av å holde folkemusikken og -dansen i hevd. Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i hevd gis økonomisk rom for aktivitet, og dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til organisasjonenes arbeid på feltet, samt Riksscenen. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett også foreslås 1 mill. kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda Dansar. Videre vil dette medlem påpeke at det pr. i dag finnes store ressurser i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står i fare for å bli ødelagt på grunn av alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet til senterets arkiv.

Dette medlem vil understreke at den samlede satsingen mht. folkemusikk- og dans i Venstres alternative statsbudsjett innebærer en styrking av feltet med 3,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, merker seg at Riksscenen - scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans har fått en økning på 2 mill. kroner, til totalt 4.5 mill. kroner.

Flertallet vil peke på at det i det pågående prosjekteringsarbeidet nå er avklart ytterligere kostnader for Riksscenen i 2009. Flertallet er kjent med at departementet vurderer ytterligere tilskudd nødvendige for å realisere prosjektet.

Komiteen vil framholde folkemusikken og folkedansens betydning i norsk musikkliv, både som tradisjonsbærer og med tanke på fornyelse, og legger til grunn at folkemusikk/folkedans vil styrkes både gjennom etablering av folkemusikkscenen i Schous-kvartalet i Oslo og gjennom satsing på regionale aktører innen folkekulturen.

Komiteen er positiv til at Regjeringen over kap. 320 post 74 har bevilget 3 mill. kroner til drift av etablerte regionale kompetansesentra for rytmisk musikk. Ordningen trer i kraft siste halvdel 2009, og blir fordelt etter søknad. Komiteen ser positivt på mulighetene for utvikling av det rytmiske musikkfeltet, med samarbeid mellom de nasjonale og regionale sentrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært viktig at Riksscenen får en god start. Dette er et krevende prosjekt der mange interesser skal forenes og der de involverte organisasjonene har gjort et grundig innledende arbeid for å få det hele i gang. Disse medlemmer viser til at Riksscenen nå har betydelige økonomiske utfordringer ved oppstart.

Disse medlemmer merker seg orienteringen fra Riksscenen, jf. høring i komiteen 6. november d.å. og brev til departementet 21. november d.å., om behov for en tilskuddøkning for 2009 for å dekke kostnader bl.a. knyttet til lånefinansiering, personalbehov og kunstnerisk produksjon. Disse medlemmer vil understreke at Riksscenen er en viktig etablering for alle tilknyttede miljøene, og for å realisere sentrale kulturpolitiske mål som det er bred politisk enighet om. Disse medlemmer legger til grunn at departementet bidrar til tilfredsstillende finansiering av institusjonen.

Disse medlemmer har merket seg omstruktureringsprosessen Landslaget for Spelemenn (LfS) og Norsk Folkemusikk- og Danselag (NFD) har satt i gang på folkemusikkfeltet. Organisasjonene forvalter et svært viktig felt på kulturområdet. Disse medlemmer vil derfor understreke at det er viktig at initiativet og prosessen med å få etablert en ny felles organisasjon for folkemusikk og folkedans i Norge følges opp med tilfredsstillende bevilgninger og støtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av de ulike faste tiltakene på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås en ekstra bevilgning utover Regjeringens forslag på 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår på denne bakgrunn å bevilge 3 mill. kroner til diverse tiltak ved Riksscenen.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og forslag om en styrket satsing på folkemusikk/-dans og Riksscenen ut over Regjeringens forslag, jf. omtale over.

Nasjonalt senter for countrymusikk

Komiteen er kjent med at det planlegges et nasjonalt senter for Countrymusikk i Gloppen kommune. Senteret skal være både et kompetanse- og opplevelsessenter, og inneholde funksjoner som multimediastudio, mediatek og verksted og scene for countrymusikk.

4.10 Kap. 324 Scenekunstformål (jf. kap. 3324)

Komiteen viser til at kapitlet bl.a. omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret, avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale institusjoner, tretten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon, ti region- og distriktsoperatiltak, Dansens Hus og en rekke andre faste tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at mange av institusjonene har et behov for vedlikehold av og investeringer i bygninger og sceneteknisk utstyr, og flertallet vil se nærmere på dette i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene der vedlikehold og fornyelse av scenekunstens spillesteder er gitt en bred omtale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange av institusjonene har et behov for vedlikehold av og investeringer i bygninger og sceneteknisk utstyr, og at det er viktig at departementet følger opp dette.

Komiteen imøteser forøvrig en evaluering av markeringsåret som helhet, herunder hvilke varige effekter markeringsåret for kulturelt mangfold synes å få for scenekunstinstitusjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg planene om opprettelsene av en DanserAllianse og en SkuespillerAllianse i Norge etter svensk modell. Slike allianser er en ansettelsesform som minsker skillet mellom fast ansatte og frilansansatte, og på denne måten bidrar til økt grad av sysselsetting av dansere og skuespillere. Disse medlemmer er positive til dette, og ber departementet vurdere på hvilken måte de ytterligere kan bidra til å realisere opprettelsen av slike allianser.

Disse medlemmer imøteser for øvrig den varslede saken om kunstneres levekår.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Riksteatret fortsatt opprettholder et bredt repertoar med 10–12 oppsetninger årlig på 70 faste spillesteder over hele landet. Flertallet vil ytterligere understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt og uformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Flertallet mener for øvrig at det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene i det frie feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at midler som ble lagt inn i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 foreslås videreført for 2009, og at flere av tilskuddsordningene under posten foreslås styrket. Videre merker flertallet seg at tilskuddsordningen for historiske spill/friluftsspill er overført til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende scenekunst, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Det bør fortsatt ikke være mulig å få støtte til prosjekter som kun gjentar eller kopierer tidligere verk, og disse medlemmer mener at det fortsatt er mange søknader som er slik. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at scenekunsten og kulturlivet også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå. Derfor bør denne posten reduseres.

Komiteens medlem fra Høyre legger særlig vekt på utviklingen innenfor det frie feltet. Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett der Tilskuddsordningen for fri Scenekunst økes med 3 mill. kroner, tilskuddsordningen for dans økes med 2,5 mill. kroner. Dette medlem viser også i denne forbindelse til at Tilskuddsordningen for basisfinansiering av etablerte scenekunstgrupper, kap. 320 post 74, i Høyres alternative budsjett, økes med 3 mill. kroner, alle utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie gruppene og de varierte kulturuttrykkene disse representerer.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Den Norske Opera & Ballett foreslås å få et økt tilskudd på 40,2 mill. kroner til styrking av kunstnerisk virksomhet og forvaltning, drift og vedlikehold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter den økte bevilgningen til Operaen og legger til grunn at denne fører til ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera.

Videre merker komiteen seg at Nationaltheatret, Det Norske Teateret og Den Nationale Scene har dokumentert ekstraordinære og langsiktige investerings- og vedlikeholdsbehov i teaterbygg og teknisk utstyr. Komiteen viser i denne forbindelse til redegjørelsen i St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene. Komiteen merker seg forøvrig de enkelte omdisponeringene som er foreslått på denne posten, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera virker sterkt overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten en slik sterk økning i driftsmidlene som er til fortrengsel for kulturuttrykk som flere får glede av.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for operaen – med sikte på kraftig reduksjon av det offentliges bidrag."

Disse medlemmer ønsker primært å redusere utgiftene til nasjonale institusjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den store suksessen åpningen av det nye operabygget i Oslo har vært. Disse medlemmer mener det nå er svært viktig at Den Norske Opera settes i stand til å fylle de forventinger et nytt hus gir hos publikum. Det nye Operahuset gir store kunstneriske muligheter som vil bety et stort løft for et samlet kulturliv i Norge. Det er av kunstneriske årsaker således viktig at bygningens kapasitet blir tatt i full bruk. Disse medlemmer har merket seg at det er et gap på anslagsvis 40 mill. kroner på det som er Regjeringens bevilgning og det som har vært anslått som behov fra operaens side. Disse medlemmer mener Regjeringen nå må ta en full gjennomgang av Den Norske Operas økonomiske behov slik at bevilgningene kan stabiliseres på et nivå som gir god uttelling for den bygningsmessige investering som er gjort. Disse medlemmer mener Regjeringen bør komme tilbake til dette i forbindelse med revidert budsjett våren 2009.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at tilskuddene til alle region- og landsdelsinstitusjonene i varierende grad er foreslått styrket for 2009. Flertallet merker seg at Teatret Vårt og Molde International Jazz Festival skal flytte inn i nye lokaler og at det planlegges å åpne det nye bygget for publikum sommeren 2010. Flertallet legger til grunn at Stortinget vil bli orientert på egnet måte om progresjonen i prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i likhet med i posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter.

Disse medlemmer ønsker å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til de sonderingene som nå gjøres i forhold til etableringen av Teater Innlandet der Hedmark teater er forutsatt å inngå. Disse medlemmer har notert seg at den foreliggende modellen er gjenstand for sterk debatt og at betydelige deler av scenekunstmiljøet i Oppland mener en annen modell ville være mer i tråd med Opplands forutsetninger. Disse medlemmer er kjent med at det arbeides med alternative modeller for et teater i Oppland bygget på en nettverksmodell sterkt inspirert av Figurteateret i Nordland. Disse medlemmer viser til at Oppland er det eneste fylket i landet som ikke har noen profesjonelt basert teaterinstitusjon som mottar statsstøtte utover den virksomheten Peer Gynt stevnet på Vinstra representerer. Disse medlemmer mener det er viktig at miljøene i Oppland selv må kunne initiere de løsningene de selv mener er best i sitt fylke og at de under forutsetning av gode profesjonelle løsninger må kunne forvente den samme forholdsmessige statlige støtte som landsdelsinstitusjonene andre steder. Disse medlemmer mener på generelt grunnlag det er positivt at det også arbeides med andre modeller enn de tradisjonelle regionteatermodellene som ellers er godt kjent i vårt land. Disse medlemmer mener således ikke at det er noen forutsetning for statlig deltagelse at Oppland og Hedmark velger å gå sammen om en institusjon på teaterområdet.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen merker seg at foreslått et tilskudd på 2,6 mill. kroner til Peer Gynt-stemnet for 2009. Komiteen viser for øvrig til behandlingen av St.meld. nr. 10 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 168 (2007–2008).

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg konsolideringsplanene mellom Musikkteatret i Trondheim og Trondheim Symfoniorkester.

Flertallet merker seg videre at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på det økende engasjementet for opera i hele landet, og at det har ligget inne som en forutsetning i Bjørvikavedtaket at distriktsoperaene skal styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera og Ballett. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til distriktsoperaene ikke står i forhold til forventningene, og mener distriktsoperaene trenger et løft. Disse medlemmer vil særlig understreke det spennende arbeidet som gjøres med å utvikle et profesjonelt utøvende ensemble tilknyttet Operaen i Kristiansund og ber departementet bidra til en god utvikling i saken.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 4 mill. kroner til region- og distriktsoperaene.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår på denne bakgrunn å bevilge 4 mill. kroner til region- og distriktsoperaene.

Post 75 Dans

Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 2 mill. kroner til Dansens Hus. Komiteen mener at Dansens Hus er et svært viktig tilskudd til dansescenen og for dans som kulturuttrykk i Norge. Komiteen understreker at støtten, så langt som mulig, skal brukes til kunstnerisk aktivitet. Komiteen merker seg også at tilskuddet til Stellaris DansTeater er styrket for 2009, noe som er viktig for funksjonen som nordnorsk landsdelsscene for dans, og at det er foreslått satt av midler til Rom for Dans, Danseinformasjonen og PRODA i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at behovene på dansefeltet er omfattende, og at satsingen på dans bør trappes opp i de kommende årene. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å sikre tilfredsstillende ressurser til Dansens Hus slik at Dansens Hus i større grad kan innta en koordinerende rolle i forhold til utviklingen av dans ved ulike miljøer rundt omkring i Norge. Etter disse medlemmers mening er også bedre produksjonsvilkår for koreografer en viktig betingelse for dansens videre utvikling i Norge.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes, og støtter dette. Flertallet vil i denne sammenheng påpeke at det er viktig å fremme bredden i kulturlivet, samtidig som man også "spisser" den offentlige innsatsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av tiltakene på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet vurdere hvorvidt det skal være mulig for faste tiltak på denne posten å søke bevilgninger fra andre ordninger, for eksempel fra Norsk kulturråd, inntil de har nådd et tilfredsstillende økonomisk nivå.

Den Store Norske Humorfestivalen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Den Store Norske Humorfestivalen er Norges største og eldste festival for komisk scenekunst. Festivalen har imidlertid ikke lykkes med å få festivalstøtte gjennom Norsk kulturråd. Dagens regelverk gjør at festivaler for scenekunst av denne art ikke vurderes som støtteberettiget. Regelverket framstår som for dårlig tilpasset nytenkning og bredden i scenekunsten. Det synes derfor å være et åpenbart behov for å endre regelverket slik at det bedre kan fange opp søkere som faller mellom ulike "stoler". Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil vurdere endring og oppdatering av dagens regelverk for scenekunststøtte, for dermed å bidra til økt anerkjennelse av scenekunst og det komiske som kunstform.

4.11 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325)

Komiteen registrerer at dette kapitlet har fått en vesentlig økning i sine rammer. Komiteen slutter seg til de mål som er satt for 2009, og som er følgende:

• Bidra til at arkiv, bibliotek og museum blir styrket som aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner.

• Fremme læring, kunnskap- og kulturformidling.

• Fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester.

• Fremme samhandling og nytenkning innfor organisasjons- og nettverksbygging.

Komiteen vil understreke at det over hele landet finnes ulike arkiv som svært mange ville hatt glede av, men som er svært utilgjengelige. Det er derfor viktig at man får digitalisert deler av dette. Komiteen understreker viktigheten av at man også her bør tenke nytt, særlig med tanke på formidlingen av gammel lokal historie til nye generasjoner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne forbindelse bl.a. til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å tilføre Norsk kulturminnefond ytterligere 200 mill. kroner (rammeområde 13).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at museumssektoren er også svært viktig i denne sammenheng. Disse medlemmer viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som kommer er å styrke den faglige delen av museumsreformen.

Komiteens medlem fra Venstre mener også det er svært viktig å komme i gang med utviklingen av en plan for samlingsforvaltning- og formidling innenfor museumssektoren, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til dette.

4.12 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen slutter seg til de overordnede målene for 2009, og vil særlig understreke at bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en del av demokratiet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i de store byene har bibliotekene mulighet til å spille en viktig rolle som arenaer for integrasjon av minoriteter, og som viktige kilder for innvandrere for tilgang til litteratur og informasjon om og fra deres respektive hjemland og kulturer.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen mener at Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne mer tilgjengelig. Komiteen merker seg at det av bevilgningen til digitaliseringsformål settes av 3 mill. kroner til oppbygging av et pop- og rockarkiv. Komiteen merker seg også at det er satt av midler til Nasjonalbibliotekets arbeid med markeringer og jubileer, herunder 150-årsmarkeringen for Knut Hamsuns fødsel i 2009 og forberedelser til Bjørnson-markeringen i 2010, jf. også St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2008–2009).

Komiteen viser til komiteens merknader i budsjettet for 2007–2008 vedrørende Wergeland-jubileet og Bjørnsonåret 2010:

"Komiteen viser til at det i 2010 er hundre år siden Norges nasjonaldikter og første nobelprisvinner, Bjørnstierne Bjørnson døde. Komiteen mener en bør markere Bjørnsonåret 2010 som en viktig nasjonal begivenhet. Komiteen mener Bjørnsons innsats best kan markeres ved å vektlegge ikke bare hans litterære kvaliteter, men også hans kamp for menneskerettighetene, for de små og forfulgte folk og nasjoner, og hans engasjement og forsvar for de undertrykte enkeltindivider og grupper.

Komiteen legger til grunn at eiendommen Aulestad i Gausdal vil stå sentralt i forbindelse med markeringen av 100 års-minnet for Bjørnstierne Bjørnsons død i 2010. Komiteen forutsetter at de løpende vedlikeholdsarbeidene i regi av Maihaugen videreføres og ber departementet vurdere hva som for øvrig er nødvendig for at bygningene skal framstå i god stand i markeringsåret."

Komiteen viser til igangsetting av restaureringen av Aulestad-anlegget gjennom bevilgningen på 17,5 mill. kroner over to år (2009–2010) til istandsetting av hovedhuset. Komiteen viser videre til at garden Aulestad vil spille en sentral rolle i forbindelse med jubileet og at hele anlegget må klargjøres for jubileumsmarkering innen april 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av at restaureringsarbeidene på Aulestad blir gjennomført på en faglig god måte. Noen gjennomgripende restaurering har aldri vært gjort av anlegget og det er til dels betydelige skader som nå må utbedres. Resterende kostnader etter tilskuddene i årets budsjett er beregnet til 17 mill. kroner. Disse medlemmer mener det av åpenbare grunner er viktig at Aulestad er presentabelt og operativt i markeringsåret for Bjørnstierne Bjørnson i 2010.

Disse medlemmer viser til at ytterligere forfall av bygningene vil komme dersom arbeidene ikke gjennomføres hurtig og med god kontinuitet og oppfølging. Disse medlemmer mener derfor Regjeringen må arbeide videre med saken og komme tilbake til en fullfinansiering i forbindelse med revidert budsjett våren 2009.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjetter der det er lagt inn 2 mill. kroner til restaureringen utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår på denne bakgrunn å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til restaureringsarbeidet på Aulestad gård.

Komiteen merker seg at bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) økes med 4,5 mill. kroner både for å øke tilgjengeligheten til allmenn litteratur og for å styrke studenttjenesten

Komiteen vil peke på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere kår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Flertallet mener videre at det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at Regjeringen har startet arbeidet med språkbanken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det ikke har vært mulig å fremme et endelig forslag om etablering av språkbanken i dette budsjettforslaget, og viser for øvrig til den forestående behandlingen av St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader til kulturbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 22 (2006–2007) ble besluttet å legge arkivering og restaureringsansvaret for film til Nasjonalbiblioteket, mens formidling og forskningsoppgavene i det nye filminstituttet ble styrket. I forbindelse med behandlingen av ovennevnte melding ble det fra flere hold uttrykt skepsis i forhold til om Nasjonalbiblioteket innehar den kompetansen og den teknologien som kreves for å bevare og arkivere film. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til følgende merknad fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i Innst. S. nr. 277 (2006–2007):

"Disse medlemmer er kritiske til å flytte ansvaret for arkiv, bevaring og restaurering mv. av den norske filmarven fra Norsk filminstitutt (NFI) til Nasjonalbiblioteket (NB). Disse medlemmer kan ikke se at konsekvensene av en eventuell flytting av disse funksjonene er godt nok utredet i meldingen, og frykter at forholdet og ansvarsfordelingen mellom NB og NFI kan bli mer uklar som en følge av dette, samt at formidlingsfunksjonen ved det nye filminstituttet svekkes. Disse medlemmer vil understreke at formidling som er en av oppgavene til det nye filminstituttet, i stor grad forutsetter et filmarkiv ved instituttet samt filmarkivfaglig kompetanse.

Disse medlemmer vil understreke at NFI pr. i dag har bygget seg opp filmarkivfaglig og restaureringsfaglig kompetanse og har et utstrakt kontaktnett i forhold til analog og digital restaurering. Det er ikke uten videre gitt at NB kan overta en slik funksjon over natten. Disse medlemmer mener det er viktig at bestillerfunksjon knyttet til restaurering og digitalisering ligger ved det nye filminstituttet.

Videre viser disse medlemmer til komiteens åpne høring 14. mai 2007, hvor det også ble uttrykt bekymring for at mottaksfunksjonen for pliktavlevering av levende bilder foreslås flyttet fra NFI til NB, blant annet med hensyn til potensielt tap av synergieffekt mellom NFI og Filmfondet, og NFI og bransjen. Videre ble det anført at NFI i dag er mottaker av donasjoner og deponeringer av samlinger som ikke er pliktavlevert, og at meldingen ikke tar opp dette forholdet. Det er et poeng at man mangler en nasjonal plan for forvaltning av slike samlinger. Disse medlemmer forutsetter at departementet kommer tilbake med en klargjøring av omtalte forhold ved et senere tidspunkt."

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det i varierende grad foreslås økninger i de ulike innkjøpsordningene, og at det legges til grunn at økningene skaper rom for et prøveprosjekt med innkjøp av et utvalg e-bøker under hver av innkjøpsordningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader under kap. 320 post 55. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet primært ønsker å avvikle innkjøpsordninger, og mener derfor denne posten ikke bør økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å støtte opp under virksomheten ved de lærestedene i utlandet som underviser i norsk. Disse medlemmer vil derfor foreslå å opprette en egen innkjøpsordning med dette for øyet. Ordningen bør være koblet til de eksisterende innkjøpsordningene og sees som en utvidelse av de innkjøp disse representerer.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres budsjettforslag der det er lagt inn 1 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker på generelt grunnlag å styrke skolebibliotekene, fordi et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære seg å lære. Disse medlemmer har med interesse merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) varsler igangsettelsen av et eget program for skolebibliotekutvikling. Disse medlemmer er imidlertid også opptatt av å sikre at skolebibliotekene har et godt og oppdatert bokutvalg, noe som ikke er tilfelle pr. i dag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at innkjøpsordningen for skjønnlitteratur garanterer pr. i dag innkjøp av 1 550 eksemplarer av hver innkjøpte tittel av barne- og ungdomsbøker. Av de totalt 1 550 eksemplarene blir 1 000 eksemplarer fordelt til folkebibliotekene og 550 til skolebibliotekene i grunnskolen. I følge SSB eksisterer det om lag 3 100 barne- og ungdomsskoler i Norge. Av disse har enkelte bibliotek en fellesløsning med folkebiblioteket. Dersom ordningen skal utvides til å omfatte alle skolebibliotekene, vil det måtte kjøpes inn om lag 2 500 flere eksemplarer pr. tittel enn i dag, noe som forutsetter en økt bevilgning på 39 mill. kroner pr. år.

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne garanterer tilsvarende for innkjøp av 1 000 bøker, og disse blir fordelt til de 807 folkebibliotekene. De resterende bøkene blir fordelt blant annet til høgskoler med norsk- og lærerutdanning, nordiske bibliotek og universiteter i utlandet med norskundervisning. Videregående skoler har også anledning til å søke om bøker fra denne ordningen, og de får innvilget søknadene i stor utstrekning. Det er i dag totalt om lag 453 videregående skoler, og om lag 55 av disse får allerede bøker fra innkjøpsordningene etter søknad. Totalt vil en utvidelse av innkjøpsordningen for skjønnlitteratur/voksne til videregående skoler koste om lag 16 mill. kroner pr. år.

Dette medlem viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 55 mill. kroner for å utvide innkjøpsordningen for litteratur til å omfatte alle skolebibliotek i grunn- og videregående skole.

Sakprosa

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å øke bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordningen for sakprosa ble opprettet i 2005, og skal sikre utgivelser av ny norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene. Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst essays, biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. I henhold til Regjeringens forslag vil det kunne kjøpes inn inntil 67 titler i 2009, noe disse medlemmer mener er for lite.

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge ytterligere 6,8 mill. kroner, noe som muliggjør at det kan bli kjøpt inn inntil 100 sakprosatitler i 2009.

Post 73 Noregs Mållag

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen under denne posten går til å styrke Noregs Mållags arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt, og at tilskuddet for 2009 foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Noregs mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Mållaget kan søke om støtte på ordinær måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Flertallet viser til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene i tiden som kommer. Flertallet merker seg at departementet legger til grunn at Samlaget selv skaper rom for produksjonsstøtte innenfor sine budsjetter, og fra 2009 ikke skal kunne søke Norsk kulturråd om midler fra denne avsetningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Det Norske Samlaget bør finansiere seg på andre måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur.

Post 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv.

Komiteen viser til tidligere års merknader om Norsk Ordbok 2014 og vil understreke viktigheten av at det settes av tilstrekkelige bevilgninger for at prosjektet kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte innen jubileumsåret 2014. Komiteen viser for øvrig til den forestående behandlingen av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.

Post 76 Ibsenpris m.m.

Komiteen viser til at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjon innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon. Komiteen merker seg omtalen av prisen i budsjettproposisjonen, samt St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2008–2009).

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til Ymse faste tiltak. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det bevilges penger, og som fremkommer under denne posten er utgått på dato, og skulle vært fjernet fra denne posten for lenge siden.

Komiteen mener det er av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksne. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst, og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det – i påvente av den varslede stortingsmeldingen om bibliotek – foreslås å bevilge 18,2 mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet. Summen skal blant annet fordeles på følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek (3,2 mill. kroner), investeringsprogram for biblioteklokaler (5 mill. kroner) og kompetanseutvikling for ansatte (10 mill. kroner).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Riksmålsforbundet gjør et viktig arbeid for ivaretagelsen av det norske språk. Forbundet drives i all hovedsak på frivillig basis. Disse medlemmer mener en den årlige bevilgning til forbundet ikke på noen måte står i forhold til viktigheten og omfanget av det arbeidet som gjøres. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjett der Riksmålsforbundets bevilgning foreslås løftet med 1 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.

Kristent arbeid blant blinde og svaksynte

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet som gjøres av Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB). Disse medlemmer peker på at KABB, ved siden av lydbiblioteket, også utgir lydaviser rettet mot barn, unge og voksne, arrangerer leirer for medlemmer i alle aldre, tilbyr samtaler, egne skriftlige publikasjoner og er en sentral partner for den norske kirke i saker som omhandler funksjonshemmedes situasjon i kirke og samfunn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der KABB foreslås styrket med ytterligere 1,5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Nasjonalt Garborg-senter

Komiteen viser i denne forbindelse til følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006–2007):

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er gjort kjent med at det i Time kommune på Jæren, Arne Garborgs fødested, er under planlegging et nasjonalt Garborg-senter. Senteret skal dokumentere og formidle Garborgs verk og liv, og være et moderne og aktuelt litterært formidlingssenter. Senteret skal lokaliseres sammen med nytt bibliotek i kommunen, som skal stå klart i 2009. Prosjektet "Nasjonalt Garborg-senter" bygger på erfaringene fra det vellykkede Garborg-året i 2001, som ble planlagt og gjennomført i samarbeid mellom Garborg-regionene Jæren, Nord-Østerdalen, Asker og Oslo. I forbindelse med prosjektet "Nasjonalt Garborg-senter" deltar blant annet Rogaland fylkeskommune, Universitetet i Stavanger, Jærmuseet, Time mållag og lokalt næringsliv i planarbeidet."

Komiteen vil understreke at senteret skal fremme Hulda og Arne Garborgs visjoner som handler om langt mer enn litteratur. Senteret skal skape engasjement og debatt mellom nye generasjoner for å sikre at unge menneske ser demokrati- og samfunnsprosesser som viktige arenaer å ta del i. Senteret skal fremme det norske og det nasjonale, og samtidig være søkende og åpent for ideer og utviklingstrekk i Europa og i verden for øvrig.

Jon Fosse-rommet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at "Jon Fosse-rommet" er tenkt som et internasjonalt dokumentasjonsprosjekt knyttet til Jon Fosses forfatterskap, samlet i et fysisk arkiv og formidlet på flere språk i digital form på internett. Disse medlemmer viser til at Det Norske Samlaget, Det Norske Teatret og Nynorsk kultursentrum har samarbeidet om et forprosjekt bl.a. med midler fra Norsk kulturråd, og nå vil drive prosjektet videre. Disse medlemmer mener dette er et svært spennende tiltak, og legger til grunn at departementet vil bidra på egnet måte.

Norsk barnebokinstitutt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Norsk Barnebokinstitutts prøveprosjekt med forfatterutdanning. Disse medlemmer er kjent med at Norsk Barnebokinstitutt har søkt om midler til permanent drift av en forfatterutdanning i barne- og ungdomslitteratur. Disse medlemmer mener dette er et godt tiltak og viser til at erfaringene så langt er svært gode. Disse medlemmer ber Regjeringen prioritere dette viktige arbeidet.

4.13 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)

Komiteen viser til at det de siste årene har pågått en større museumsreform. Komiteen har merket seg at fremdeles er ikke alle fylker i mål med konsolideringsarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter det konsolideringsarbeidet som er beskrevet gjennom museumsreformen, og er fornøyd med at det er satt av ekstra midler til de institusjonene som konsolideres i løpet av 2009. Flertallet vil også fremheve det som er uttalt om det videre reformarbeidet etter 2009. Flertallet vil peke på at det også foregår et konsolideringsarbeid mellom andre institusjoner enn de som er oppført på listen, blant annet i form av å samle flere museer som pr. i dag sorterer under ulike departementer i et Nordområdemuseum. Flertallet ser positivt på dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter ikke de sanksjoner som er foreslått av Regjeringen, da det må være rom for individuelle løsninger.

Disse medlemmer viser til en rekke oppslag i regionale medier i den senere tid knyttet til konsolideringsprosessene ved ulike museer rundt omkring i landet. En rekke museer har valgt å konsolidere seg, i tråd med signaler fra Storting og departement. De som derimot har valgt å stå utenfor konsolideringsprosessen – senest eksemplifisert av bl.a. Orkla Industrimuseum – står nå i fare for å miste fylkeskommunal støtte, og dermed også statlig støtte.

Disse medlemmer vil understreke at konsolideringsprosessene i landet generelt i stor grad har vært ønskelig, men vil samtidig understreke at det aldri har vært meningen å straffe museer som velger å stå utenfor ved at man skal fjerne statlige tilskudd slik som i tilfellet skissert ovenfor. Etter disse medlemmers mening er sistnevnte eksempel på et svært uheldig utslag av intensjonen bak konsolideringsprinsippet i museumsreformen. Det bør, etter disse medlemmers mening, fortsatt være rom for ulike løsninger i museumssektoren, uten at departementet skal "straffe" enkelte museer.

Reiselivsmuseet i Balestrand

Komiteen har merket seg at reiselivsmuseet i Balestrand har ført drøftelser med Statsbygg om oppføring av nytt museumsbygg. Denne gjennomføringsmodellen innebærer at prosjektet kan realiseres raskt.

Sandbeck-stiftelsen

Komiteen viser til at Sandbeck-stiftelsen er en stiftelse for kreativ formidling av multikunstneren Vidar Sandbecks totale kunstproduksjon regionalt og nasjonalt. Stiftelsen er lokalisert i Kulturhuset på Rena. Komiteen merker seg at Sandbeck-stiftelsen har vært gjennom en god utviklingsperiode siden etableringen i 2003, men at stiftelsens fremtidige eksistens og videre utvikling vil være avhengig av statlig medfinansiering for å kunne opprettholde en aktiv drift/administrasjon som initierer og gjennomfører arbeid i tråd med formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger imidlertid til grunn at eventuelt statlig driftstilskudd forutsetter at tiltaket knyttes til et konsolidert museum.

Sogn og Fjordane kunstmuseum

Komiteen viser til at planene for nybygg for Sogn og Fjordane kunstmuseum er klare, og at lokal og regional finansiering er på plass.

Komiteen legger til grunn at statlige midler til nybygg for Sogn og Fjordane kunstmuseum prioriteres høyt, og ber departementet se på muligheten for bevilgning fra departementets spillemiddelpott til "regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur" med tanke på tilsagn om støtte.

Nasjonalt senter for nynorsk barnekultur og ‑litteratur i Suldal

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at det planlegges et nasjonalt senter for nynorsk barnekultur og ‑litteratur i Suldal kommune. Senteret er en langsiktig del av markeringen av at det i 2011 vil være 150 år siden barnebokforfatteren Rasmus Løland ble født. Det vil være naturlig at utvikling og drift av senteret blir organisert som en avdeling ved Ryfylkemuseet.

Flertallet er også kjent med at det er gjort positive vedtak i saken i Suldal kommune, Rogaland fylkeskommune og Ryfylkemuseet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er gjort kjent med at det i Suldal kommune er under planlegging et nasjonalt senter for barnekultur og litteratur. Det vil være naturlig at utvikling og drift av senteret blir organisert som en avdeling ved Ryfylkemuseet. Disse medlemmer mener at senteret bør inkludere norsk barnekultur og litteratur i alle målformer.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen slutter seg til økningen på denne posten, og vil nok en gang understreke betydningen av å ta vare på kulturminnene, gjennom økt satsing på vern.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteen er enig i at Regjeringens understreking av at det videre museumsarbeidet må ha fokus på flere forhold, blant annet formidling og samlingsforvaltning. Komiteen vil understreke viktigheten av at museene utvikler institusjonene både i forhold til organisasjon, innhold og publikumskontakt. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av å finne bedre og mer treffsikre metoder for å nå et stort publikum, og legger til grunn at institusjonene særlig vil fokusere på det viktige formidlingsarbeidet.

Komiteen merker seg at departementet understreker viktigheten av at institusjonene har planer for en god samlingsforvaltning, med oversikt over samlingenes omfang, tiltak og kvalitet. Komiteen merker seg at i 2007 ble ca. 6.5 mill. kroner fordelt til sikringstiltak ved museene, og at 73 pst. av museene har oppgitt å ha vedtatte planer for sikring. Komiteen merker seg videre at 55 pst. av museene oppgir i rapporteringen at de har vedtatte planer for bevaring. Komiteen legger til grunn at departementet vil følge utviklingen nøye, med tanke på at de museene som ikke har tilfredsstillende forvaltningsplaner for samlingene må intensivere sitt arbeid på dette punktet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at ABM-utvikling har gjennomført en landsdekkende tilstandsvurdering av museumssamlingene. I den kommende stortingsmeldingen om museumsreformen vil dette bli nærmere drøftet med utgangspunkt i den foreliggende tilstandsvurderingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil likevel etterlyse den nasjonale planen for samlingsforvaltning som Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen. Disse medlemmer vil peke på at dette er et svært viktig og nødvendig arbeid som bør settes i gang snarest.

Hamsun-senteret

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er svært fornøyd med at Hamsun-senteret på Hamarøy i Nordland åpner i august 2009, samtidig med en storstilt feiring av 150-årsjubileet for Knut Hamsuns fødsel. Knut Hamsun er en av våre internasjonalt mest kjente kunstnere, og flertallet har merket seg at åpningen av senteret vil involvere mennesker og miljøer, nasjonalt og internasjonalt, som forsker på og arbeider med Knut Hamsuns forfatterskap, liv og virke.

Flertallet noterer seg at Hamsun-senteret er konsolidert med Salten-museene og at den konsoliderte enheten totalt har fått en økning på 1,9 mill. kroner på neste års budsjett.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil derfor styrke det statlige tilskuddet til Salten-museene, øremerket drift av Hamsun-senteret, med 500 000 kroner over kap. 328 post 70

Punkt Ø

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Punkt Ø, som består av Galleri F15 og Momentum, er store og viktige aktører på samtidskunst i Norge med internasjonal anerkjennelse. Flertallet vil understreke viktigheten av at Punkt Ø får økonomisk mulighet til å videreutvikle den viktige kunstformidlingen de står for.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår derfor å øke bevilgningen til Punkt Ø med 500 000 kroner utover forslaget i proposisjonen over kap. 328 post 70.

Jærmuseet

Komiteen viser til den vellykkede konsolideringen i regi av Jærmuseet og den gode utviklingen som museet er inne i med bl.a. etableringen av Vitensenteret i Sandnes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Høyre, foreslår på denne bakgrunn at Jærmuseet styrkes med 500 000 kroner utover forslaget i proposisjonen over kap. 328 post 70.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader som gjelder Hamsun-senteret, Punkt Ø og Jærmuseet, og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 328 post 70 med totalt 1 500 000 kroner utover forslaget i proposisjonen.

Lofotr

Komiteen er kjent med at Lofotr-Vikingmuseet på Borg har søkt investeringsmidler til utvidelse av museet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at dersom det skal vurderes statlig medvirkning, legges det til grunn at Lofotr konsolideres med Museum Nord. Flertallet er enig i dette.

Maihaugen

Komiteen merker seg at Kultur- og kirkedepartementet ved brev av 1. desember 2008 har opplyst følgende:

"Departementet mottok 25. oktober 2008 en oppdatert rapport fra Maihaugen om den bygningsmessige tilstanden samt en tiltaksplan for alle bygningene – hovedbygningen, låven, drengestua, folkestua, vognskjulet og stabburet. Det er åpenbart at man står overfor en krevende vedlikeholdssituasjon, og departementet er i løpende dialog med Maihaugen om nødvendige oppfølgingstiltak.

Vedrørende hovedhuset viser vi til omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Utbedringsarbeid er igangsatt, og det legges til grunn at bygningen skal være fullt rehabilitert innen våren 2010.

Situasjonen har imidlertid vist seg å være akutt også for folkestua, der Maihaugen har måttet gjennomføre pæling og annen refundamentering for å forebygge ytterligere alvorlige råteskader. På bakgrunn av oppdatert informasjon fra museet, vil Kultur- og kirkedepartementet allerede i 2008 stille til disposisjon 3,5 mill. kroner til arbeidene på folkestua. Midlene tas fra avsetningen av spillemidler til kulturbygg.

Av det ordinære driftstilskuddet til Maihaugen for 2009 vil ca. 5,6 mill. kroner være øremerket drift og vedlikehold av Aulestad og Bjerkebæk. Innenfor denne rammen vil noen midler kunne anvendes til presserende utbedringstiltak på Aulestad.

Det er et statlig økonomisk ansvar å sørge for at bygningene på Aulestad blir tilfredsstillende vedlikeholdt. I tillegg bør det gjøres investeringer for å legge til rette for ulike kulturaktiviteter i flere av bygningene, og til slike tiltak legger departementet til grunn at også kommunen, fylkeskommunen o.a. vil medvirke økonomisk."

Komiteen viser til dette, og er enig i at det er et statlig ansvar å sikre at bygningene ikke forfaller og settes i god stand. Komiteen er også enig i at regionen må kunne forventes å medvirke økonomisk i tilretteleggelsen av Aulestad som formidlingsarena.

Museene i Sør-Trøndelag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer med tilfredshet at museumskonsolideringen i Sør-Trøndelag ser ut til å komme i mål. Dette vil styrke museenes forskning, forvaltning og formidling og bidra til å utløse et stort økonomisk løft for museene.

Flertallet registrerer at de museene som ikke inngår i konsolideringen står i fare for å miste sitt direkte regionale tilskudd. Flertallet understreker at regionalt tilskudd er en forutsetning for statstilskudd.

Flertallet forutsetter at det statlige helfinansierte Nordenfjelske Kunstindustrimuseum også finner sin plass i en konsolidert enhet, og ber om at det redegjøres for dette i revidert budsjett.

Flertallet legger til grunn en samlet regional andel på 30 pst. for museene i Sør-Trøndelag med statstilskudd, med unntak av Nordenfjelske Kunstindustrimuseum. En konsolidering av Nordenfjelske Kunstindustrimuseum forutsettes ikke å kreve økt regional medfinansiering.

Flertallet forutsetter at alle parter opprettholder finansieringen minst på dagens nivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader ovenfor vedrørende konsolidering av museer.

Kulturmoms

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kulturmomsutvalgets utredning (NOU 2008:7 "Kulturmomsutvalget – utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet") hvor det blir anbefalt en modell for utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget. Utredningen har vært på høring, og Finansdepartementet har mottatt et stort antall høringsuttalelser. Flertallet vil imidlertid peke på at en eventuell omlegging av merverdiavgiftsregelverket vil kreve en større gjennomgang, særlig for å vurdere nærmere de økonomiske konsekvensene for ulike aktører og den mer tekniske utformingen av nye regler. Flertallet viser til at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også etterlyse momsordningen for museene som har vært diskutert i forbindelse med Kulturmomsutvalgets innstilling. Det er nødvendig for museene at man snart får en avklaring på dette spørsmålet.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med en orientering om den faglige videreføringen av museumsreformen."

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med et forslag til momsordning for museene."

Sjøfartsmuseet i Bergen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Sjøfartsmuseet i Bergen i flere år har søkt om å få økte midler. Sjøfartsmuseet har en svært viktig historie å fortelle til den oppvoksende generasjon på Vestlandet, nettopp fordi Norge var en stor sjøfartsnasjon og fordi svært mange barn og unge har foreldre, besteforeldre og oldeforeldre som er en del av denne historien.

Disse medlemmer viser til at dette museet, har måttet redusere sine tilbud, på grunn av manglende offentlig støtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forslår derfor å bevilge 1 mill. kroner for å igangsette en del rehabilitering av museet, under forutsetning av at fylket og kommunen gjør det samme.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge 1 mill. kroner for å bedre driftssituasjonen ved Sjøfartsmuseet.

Midt-Troms museum

Komiteen merker seg det gode arbeidet Midt-Troms museum har gjort og at de har fått pris for effektiv og innovativ drift. At lokale museer kan jobbe effektivt og få mye ut av midlene bør det oppmuntres til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor øremerke 0,5 mill. kroner til dette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.

Kulturminneår

Komiteen vil minne om at Regjeringen har utpekt 2009 som kulturminneår, og at det er bevilget 10 mill. kroner til gjennomføring av året. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet.

Komiteen forventer stor aktivitet rundt omkring i landet med mange aktører der Norges kulturvernforbund er hovedansvarlig for gjennomføringen.

Komiteen ser fram til statens sektorvise markeringer, der de skal vise resultat av arbeidet med verneplaner knyttet til prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer.

Kulturminner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at man også i kulturbudsjettet har funnet rom i budsjettet for kulturminneåret 2009. Kulturminner er vår arv, og svært viktig for kommende generasjoner, hvilket betyr at man også forplikter seg til å ivareta disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil derfor peke på spesielt ett kirkebygg, Moster gamle kirke, som er den eldste steinkirken i landet. Denne har blitt forsømt i en årrekke, og man finner ikke penger til å sette den i stand. Siden Moster Kirke er en svært viktig del av vår historie, både den religiøse og sosiale, ber disse medlemmer om at man øremerker 1 mill. kroner av post 78 til denne kirken som var den første i kristningen av Norge.

Disse medlemmer vil også peke på at middelalderkirken Maria-kirken i Bergen er en svært viktig historieforteller. Disse medlemmer ønsker å sikre også denne kirken for etterkommerne våre, og vil derfor foreslå å øremerke 1 mill. kroner til kartlegging av omfanget for behov av rehabilitering. Disse medlemmer vil peke på at dette er viktige nasjonale kulturminner som må settes i stand.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er et behov for en omfattende kartlegging av rehabiliteringsbehovet ved mange kulturminner, og foreslår å bevilge 1 mill. kroner til en slik kartlegging.

Komiteen er svært fornøyd med at det er satt av 11 mill. kroner til Kulturminneåret 2009. Komiteen vil peke på den verdi kulturminnene våre har for de neste generasjoner og at en del av kulturminnene har stort behov for sikrings- og vedlikeholdstiltak. Komiteen er svært glad for at de tre skværriggerne Statsraad Lehmkul, Christian Radich og Sørlandet har fått økt sine faste driftstilskudd.

Komiteen merker seg også at verdens eldste seilende skonnert Anna Rogde har fått en engangsbevilgning i forbindelse med Kulturminneåret 2009, og legger til grunn at man finner en langsiktig løsning for skipet.

Norges Husflidlag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Norges Husflidslag har økonomiske problemer. Disse medlemmer vil følge organisasjonen nøye, for å sikre at vi beholder en organisasjon som ivaretar våre håndverkstradisjoner på en utmerket måte.

Skulle det vise seg at organisasjonen ikke finner en løsning på problemene, vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre komme tilbake til saken i revidert budsjett.

4.14 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen vil peke på arkivenes store betydning for kulturminnevernet i vårt samfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forslaget til budsjett for 2009 innebærer en økning på 25 mill. kroner til arkivformål.Denne økningen skal blant annet gå til økte driftskostnader og husleie i det nye Riksarkivet /Statsarkivet som er innflyttingsklart 1. mai 2009, nytt samisk arkiv i samisk vitenskapsbygg i Kautokeino og midlertidige lokaler ved statsarkivet i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det gjennom de siste årene er gjort en betydelig oppgradering innenfor de to andre områdene innenfor ABM-området, nemlig museum og bibliotek, disse medlemmer mener det nå er viktig også å vise arkivfeltet økt oppmerksomhet. Disse medlemmer mener i denne sammenheng det er viktig at Arkivverkets institusjoner holdes godt rustet for å ivareta sine oppgaver. Disse medlemmer vil her peke på at Arkivverket, ved siden av rene offentlige oppgaver, også skal bidra til å ivareta private arkiver.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke å støtte arbeiderbevegelsen. Det bør ikke være en statlig oppgave å sikre driften for arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte til slikt. At arbeiderbevegelsen etter over hundre års aktivitet ennå ikke har klart å sikre sitt arkiv og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet, ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.

Disse medlemmer mener også at drift av Misjonsselskapets arkiv heller ikke er en statlig oppgave.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er maktpåliggende å styrke arbeidet med ivaretagelsen av de mange mindre arkivene rundt om i landet. Disse medlemmer mener Landslaget for lokal og privat arkiv her spiller en viktig rolle.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det bevilges 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dette formålet. Midlene tenkes fordelt med 1 mill. kroner til drift av organisasjonen og 2 mill. kroner til konkrete prosjekter.

Komiteens medlem fra Venstre vil styrke arbeidet med å ta vare på mindre lokale og private arkiv, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ABM-meldingen, St.meld. nr. 22 (1999–2000) (Kjelder til kunnskap og oppleving) der det står:

"Departementet vil dessutan skipa til ei statleg støtteordning for vern og formidling av privatarkiv. Dette må sjåast i samanheng med at det er naudsynt med ei noko sterkare satsing på privatarkiv for å unngå at vi vert sitjande att med eit skeivt kjeldegrunnlag for innsikt i norsk samfunnsliv."

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 46 (2000–2001) der det står:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen foreslår en statlig støtteordning for vern og formidling av privatarkiv. Flertallet finner det riktig at staten tar et større ansvar for og medvirker til at arkivmateriale fra private virksomheter, organisasjoner m.v. i større grad blir tatt hånd om og støtter opprettelsen av en slik ordning."

Disse medlemmer viser til at det finnes en rekke private arkiv i Norge, og noen av dem står i fare for å gå tapt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det arbeides med et stort interkommunalt arkiv i Møre og Romsdal, som skal utvides til å gjelde private arkiv også, men at en venter på at staten skal komme i gang med støtteordninger. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass støtteordninger til private arkiv for å samle og registrere viktig historisk dokumentasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti går inn for å øremerke 500 000 kroner til IKA Møre og Romsdal, under forutsetning av at fylket, kommunen og næringslivet også bidrar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener arkivområdet ikke har blitt tilstrekkelig fulgt opp slik det var forutsatt i ABM-meldingen. Disse medlemmer mener mange mindre arkiver, som blant annet eies av private, er av stor verdi for samfunnet. Disse medlemmer frykter at verdifull kunnskap og historie forvitrer på grunn av manglende ressurser til bevaring. Disse medlemmer mener det trengs sterkere satsing på feltet, både ved å styrke Landslaget for lokal- og privatarkiv, og ved å opprette en støtteordning for privatarkiv. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at en støtteordning for privatarkiv enda ikke er opprettet, slik det ble varslet i ABM-meldingen. Disse medlemmer mer det nå er på høy tid at en slik ordning kommer på plass.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en startbevilgning på 2 mill. kroner til støtteordning for privatarkiv, samt en styrking av Landslaget for lokal- og privatarkiv på 0,5 mill. kroner.

4.15 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteen vil peke på at overgang til digital teknologi er et fellestrekk både for medie- og filmsektoren. Den raske teknologiske utviklingen har blant annet medført at skillene mellom de ulike mediebransjene er i ferd med å viskes ut. Selskapene innen mediebransjen er ikke lenger rendyrkede aktører innenfor én medienisje, men opererer gjerne innenfor flere distribusjonsplattformer, som for eksempel papiravis, nettavis, nett-tv og radio på samme tid.

Komiteen konstaterer at i stedet for å erstatte de tradisjonelle mediene ser det ut til at det økte tilbudet fører til økt samlet medieforbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, er av den oppfatning at den raske teknologiske utviklingen innenfor mediebransjen stiller nye krav til regulering av medieeierskap, og mener tiden er inne for en ny gjennomgang av medieeierskapsloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er behov for en grunnleggende gjennomgang av mediepolitikken. Dagens ordninger er stort sett utformet på bakgrunn av en medievirkelighet som ikke lenger eksisterer, og har således i betydelig grad gått ut på dato. Disse medlemmer vil særlig peke på at de tradisjonelle mediene alle utfordres av den teknologiske utviklingen, og nye muligheter til formidling og utvikling av nye produkter er i sterk fremvekst. Disse medlemmer mener det er av så vel mediepolitisk som kulturpolitisk interesse at norske medier gis de best mulige rammevilkår for utvikling. Dagens eierskapslov og utformingen av produksjonsstøtten til avisene virker snarere hemmende og konserverende enn drivende på utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er særlig viktig å videreføre våre nasjonale publisistiske tradisjoner inn i en digital hverdag. Et viktig moment i denne sammenheng er at norske innholdsleverandører gjør seg mest mulig gjeldene. Disse medlemmer mener dette blant annet forutsetter en mediepolitikk som legger til rette for at innholdsleverandørene og publikum har en størst mulig, og mest mulig dynamisk, kontaktflate. Dette tilsier mest mulig åpne løsninger i alle digitale kommunikasjonsledd. Disse medlemmer viser til at det særlig innenfor TV-formidling har utviklet seg en sfære basert på lukkede løsninger. Disse medlemmer mener dette er uheldig og at ny politikk på området må utredes snarest. Disse medlemmer understreker viktigheten av å finne frem til gode løsninger som gir klare signaler til markedsaktørene. Store investeringer basert på lukkede løsninger som premiss vil senere kunne skape betydelige problemer i forhold til forbrukernes valgfrihet og tilgjengeligheten for norske innholdsleverandører. Disse medlemmer vil særlig påpeke de prinsipielle ytringspolitiske hensyn som her gjør seg gjeldende.

Disse medlemmer henviser for øvrig til sine merknader om produksjonstilskudd for aviser under kap. 335 post 71.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at Regjeringen gjennom kulturløftet har lagt til rette for de siste års norske filmsuksess, og at dette følges opp også i årets budsjett. Flertallet har merket seg at siden regjeringsskiftet høsten 2005 er budsjettrammen for film- og medieformål økt med 157 mill. kroner, hvorav økningen til produksjon alene utgjør 113,5 mill. kroner. Dette har resultert i at flere av målsettingene for norsk film er i ferd med å nås. 23 norske langfilmer hadde premiere på kino i 2007 og publikumsoppslutningen om norske filmer fortsetter å øke og for 2008 har over 2 millioner allerede sett norsk film. I tillegg har det vært en svært positiv utvikling i utenlandssalget av norsk film.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at det ikke er Regjeringens kulturløft som har hovedæren for de siste års norske filmsuksess. Det er først og fremst at støtteordningene til filmbransjen har blitt endret, slik at filmproduksjonen i større grad skal rette seg mot publikum, som har æren. Endringen i støtteordningene, sammen med en profesjonalisering og internasjonalisering av bransjen, har ført til at norske filmer i langt større grad lages på en slik kunstnerisk måte at de finner et stort og villig publikum. Norsk filmbransje er helt i forkant i en ny tenkning om offentlig støttet kultur, hvor det er om å gjøre å maksimalisere det kulturelle utbyttet man kan produsere for fellesskapets penger. Disse medlemmer vil gi en honnør til bransjen, som i stadig større grad finner brede og smale publikumsgrupper, og klarer å produsere gode filmer innenfor hensiktsmessig økonomiske rammer som treffer disse publikumsgruppene. Samtidig har bransjen vist at de kan tiltrekke seg kompetanse og kapital til nye produksjoner. Disse medlemmer mener at utviklingen i filmbransjen viser at markedsmessig tenkning fungerer meget godt innenfor kulturfeltet.

Komiteen vil understreke at mange viktige filmer det siste året er blitt produsert i regionene. Dette er etter komiteens mening gledelig, og viser at kompetanse og kunnskap på filmfeltet for alvor er tilgjengelig og tilstede over hele landet. Komiteen ønsker å bidra til fortsatt vekst for regional filmproduksjon, og forutsetter at tilskuddet til regionale filmformål blir fordelt så raskt som mulig.

For hørselshemmede

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil sikre hørselshemmede like muligheter til å se norske TV-programmer som den øvrige befolkningen. Disse medlemmer viser til at 14,5 pst. av befolkningen, over 600 000 mennesker i Norge, er hørselshemmet. Disse medlemmer mener det er viktig å satse på utvikling av talegjenkjenningsteknologi, og ber Regjeringen bidra til at teknologien blir av en slik kvalitet at det blir attraktivt for TV-selskapene å ta teknologien i bruk.

Disse medlemmer mener det er viktig at både forhåndsproduserte og direktesendte program tekstes for hørselshemmede.

Åndsverkloven

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg omtalen i proposisjonen vedrørende det igangsatte arbeidet med en revisjon av åndsverkloven. Ifølge departementet skal åndsverkloven gjennomgås og gjøres enklere tilgjengelig for alle brukere av loven. Både språkbruk og oppbyggingen av loven skal vurderes på nytt. Det skal også vurderes enkelte endringer av regelverket på bakgrunn av utviklingen siden 2005 – den siste større lovrevisjonen da opphavsrettsdirektivet ble gjennomført. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at en revisjon av åndsverkloven er nødvendig, men vil understreke at det er av avgjørende betydning at man utreder ulike problemstillinger knyttet til dette arbeidet på en tilfredsstillende måte.

Komiteens medlem fra Venstre imøteser lovens fremleggelse i 2009, og legger til grunn at det vil igangsettes en egen NOU som grunnlag for fremleggelsen, for å sikre en tilfredsstillende og helhetlig utredning av de ulike problemstillingene knyttet til loven.

Komiteen vil særlig påpeke at dagens åndsverklov ikke er utformet i en tid da digitalt baserte kunstneriske uttrykk var vanlig. Loven tar således ikke naturlig høyde for de utfordringer disse avstedkommer. Komiteen viser til at enkelte områder knyttet til produksjon, lagring og sletting ikke er godt nok dekket av loven. Komiteen mener det er viktig at disse spørsmålene tas med i det videre arbeidet med en revisjon av åndsverkloven.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering. I tillegg mener disse medlemmer at Filminstituttet bør slankes da filmproduksjon foregår andre steder.

Post 50 Norsk filmfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at andre tiltak kan virke like målrettet til filmproduksjon, som en ytterligere offentlig innsats, slik som skatteinsentiver med mer. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten noe.

Post 73 Regional filmsatsing

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er svært viktig å bygge opp den regionale filmsatsingen. Disse medlemmer mener de regionale filmfondene i dag har for mange restriksjoner på hvordan statlige midler kan brukes. Disse medlemmer er uenig i den arbeidsdelingen som implisitt ligger fra Regjeringens side der finansiering av spillefilm i realiteten skal være forbeholdt Norsk filminstitutt i Oslo.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås økning i bevilgningene til Film 3, Fuzz og Filmcamp filmfond med 1 mill. kroner til hver.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er sviktig å styrke de regionale filmsatsingene, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner til dette formål.

Internasjonalisering av norsk filmindustri

Komiteen viser til at den rød-grønne regjeringen i sin filmmelding lanserte forslaget om 15 pst. skatterefusjon for utenlandske filmproduksjoner i Norge. Komiteen konstaterer at den kraftige økningen i filminstituttets rammer for 2009 gir rom for en slik ordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av internasjonaliseringen av norsk filmindustri og utvikling av film som næring. Det var rettet klare forventninger til at dette området skulle få en sentral plass i virksomheten til det nye Norsk filminstitutt. Det er gått flere år siden det var et klart flertall i Stortinget for å innføre 15 prosentregelen. I filmmeldingen (St.meld. nr. 22 (2006–2007) var det foreslått å sette av 10 mill. kroner slik at ordningen kunne iverksettes. Disse medlemmer forventer at Norsk filminstitutt iverksetter ordningen i 2009.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten. Flere av formålene får til dels store beløp. Dette bør kunne reduseres.

Barnevakten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å bidra til trygg mediebruk hos barn og unge, og viser i den forbindelse til det viktige arbeidet som gjøres av BarneVakten. Organisasjonen har hatt en god utvikling siden starten i 2000. Med sitt brede verdigrunnlag har BarneVakten maktet å samle foreldre over hele landet til temakvelder omkring barn og medier, det er laget avtaler og inngått samarbeid med en rekke statlige organer på ulike områder, og det jobbes kontinuerlig med bevisstgjøring overfor kommersielle aktører og medier. Disse medlemmer viser til at digital mobbing, ulike utfordringer knyttet til internett og mobilbruk og krenkelse av barns privatliv og rettigheter er prioriterte områder for BarneVakten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til BarneVakten over kap. 334 post 78.

Animasjonsfestivalen i Fredrikstad

Komiteen vil understreke betydningen av Animasjonsfestivalen i Fredrikstad. Animasjonsfestivalen i Fredrikstad er en festival med høy kvalitet og kunstnerisk mangfold. Den er unik i norsk og nordisk sammenheng. Norsk Filminstitutt har tidligere bidratt økonomisk til festivalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at filmkulturelle tiltak, herunder støtte til filmfestivaler, ble lagt til "Film og kino" i forbindelse med omleggingene som førte frem til opprettelsen av Norsk filminstitutt. Disse medlemmer mener det vil være riktig å evaluere denne ordningen, ikke minst i forhold til de små filmfestivalenes stilling og behov. Disse medlemmer mener en slik evaluering bør se nærmere på kriteriene for tildeling og hvordan disse slår ut for de respektive festivalers vedkommende.

Tromsø Internasjonale filmfestival

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg det arbeidet Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) gjør. Festivalen har fått ry som en nyskapende visningsarena for nasjonal og internasjonal film, med et program av høy kunstnerisk kvalitet. Samtidig har festivalen utmerket seg som et viktig møtested for media, bransjefolk og et stort publikum. Sammen med de øvrige filmmiljøene i byen og regionen; FilmCamp, Målselv, Filmhuset, Verdensteatret og Cinemateket, utgjør TIFF et viktig grunnlag for profesjonell filmsatsing i nord. Flertallet vil peke på at tilskudd til filmfestivaler nå ivaretas av et eget filmfestivalutvalg, jf. St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statsråden har en generell disposisjonskonto på 10 mill. kroner, og at det ikke bør være nødvendig med en ytterligere disposisjonskonto.

4.16 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteen viser til at det offentlige har et ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale som speiler et mangfold av verdiforankring, geografi og innhold.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende. Men disse medlemmer erkjenner at dette vil kunne få dramatiske konsekvenser for distriktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte umiddelbart. Disse medlemmer har gjennom et kutt i støtten signalisert at disse medlemmer mener at de riksdekkende såkalte "meningsbærende aviser" bør kunne drifte seg selv, gjennom salg av annonser – og støtte fra de politiske grupperinger som står bak dem. Den gjenstående halvpart av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.

Komiteens medlem fra Høyre mener produksjonstøtten bør trappes ned. Dette medlem mener ordningen er foreldet og bør gjennomgås med tanke på en gjennomgripende omlegging. Dette medlem mener eksempelvis en etableringsstøtte for nye aviser bør vurderes. Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres med 160 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i presse-Norge. Venstre ønsker imidlertid på sikt en omlegging og endring av dagens pressestøtte, slik at ingen enkeltaviser får uforholdsmessig mye støtte og slik at støtten vris i retning av lokalaviser og nye medier.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til at lokalavisene er en sentral informasjonskilde for å opprettholde framtidig engasjement for lokal politikk og lokalt samfunnsliv. Komiteen viser til at det er en særlig utfordring at avislesning går ned blant barn og unge. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1 mill. kroner i støtte til prosjektet "Ung og engasjert" som landslaget for lokalaviser har igangsatt.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at de samiske avisene spiller en uvurderlig rolle for demokratisk debatt og språklig utvikling i det samiske samfunnet. Flertallet viser til Regjeringens ønske om å sikre eksistensgrunnlaget for samiske dagsaviser og støtter forslaget om å styrke tilskuddet til de samiske avisene med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å fjerne denne posten. Bakgrunnen for det er at den produksjonsstøtten som skal gis, bør inkludere alle aviser. Disse medlemmer er av den oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.

Post 76 Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er hensiktsmessig med slike særordninger.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger uheldige.

4.17 Kringkasting

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk Rikskringkasting (NRK) i mange år hadde monopol på kringkasting av TV og radio. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp, og i dag finnes en flora av lokale og nasjonale radiostasjoner og flere riksdekkende kommersielle TV-kanaler. Konkurransen innen radio- og fjernsynsbransjen hemmes imidlertid av at markedet i stor grad domineres av det tidligere statsmonopolet. Med en inntektsside som i stor grad er skjermet fra svingninger, og en særstilling i forhold til det politiske miljø, har NRK flere store konkurransefortrinn fremfor sine rent kommersielle konkurrenter.

Disse medlemmer mener at for å opprettholde konkurranse og mangfold i mediene bør det sikres størst mulig grad av etableringsfrihet i medienæringen. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere og på sikt fjerne lisensavgiften NRK innkrever og selge seg ut av mediekonsernet NRK.

Disse medlemmer vil derfor foreslå følgende:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis avvikling av ordningen med fjernsynslisens."

"Stortinget ber Regjeringen forhandle frem avtaler med kringkastingsselskapene som gir myndighetene råderett til å bruke etermediene i spesielle krisesituasjoner."

Disse medlemmer mener at det er urimelig at NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år på forskudd. De fleste andre leverandører av medietjenester har kortere abonnementsperiode, og i de få tilfeller hvor perioden er lang medfører det en rabatt (f.eks. Aftenposten). Kabel-TV-leverandører, Internettleverandører og telefontjenesteleverandører har alle i gjennomsnitt kortere abonnementsperiode. Det hører også med til dette bildet at en del leverandører fakturerer etter at halve abonnementsperioden er over eller i etterkant.

Disse medlemmer merker seg at selv med moderne systemer for betaling, er det høyst urimelig å ikke ha et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for lisensavgift. De fleste private tjenesteytere opererer med en frist på minimum 14 dager. Men dette er i all hovedsak leverandører som ikke har et monopol og som derfor er i konkurranse og er avhengige av et godt forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente rutiner, bør ikke godtas.

Disse medlemmer mener at NRK-lisensen reelt sett er en betaling for NRKs tilbud. Dette er også slik den oppfattes av folk flest. All den tid lisensen går uavkortet til NRKs drift er det høyst urimelig å hevde at lisensen ikke er en betaling for NRKs tilbud.

Disse medlemmer mener at i en tid da langt fra alle kan motta hele NRKs tilbud (NRK2) bør både NRKs ledelse og Stortinget være opptatt av lisensens legitimitet i befolkningen. Folk ser, i likhet med disse medlemmer, det urimelige i at lisensen øker år for år, ikke alle kan benytte seg av begge TV-kanaler eller alle radiokanaler, at NRK opprettholder urimelige innkrevingsrutiner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen."

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at det er viktig å opprettholde dagens ordning med NRK som allmennkringkaster, men at ordningen med lisensfinansiering er foreldet og gammeldags, og tilpasset en helt annen medievirkelighet enn den vi har i dag. Videre mener dette medlem at dagens ordning med lisensavgift er grunnleggende usosial, blant annet fordi den ikke tar hensyn til inntekten i den enkelte husstand. Dette medlem ønsker andre og mer tidsriktige måter å finansiere en allmennkringkaster på enn dagens lisens, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak til Stortinget om andre og mer tidsriktige måter å finansiere en allmennkringkaster på enn dagens lisens."

Dette medlem viser for øvrig til Venstres utdypende merknader vedr. NRK i Innst. S. nr. 24 (2007–2008).

4.18 Kap. 336 Informasjonsberedskapskringkasting

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen og støtter denne. Flertallet viser til at midler til informasjonsberedskap er foreslått bevilget under kap. 334.

4.19 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteen viser til at ordningen ble innført fra 2005, og at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom rettighetshaverorganisasjonen Norwaco. Komiteen merker seg at Norwaco gjennomførte en undersøkelse om faktisk kopiering høsten 2007, og at kopieringsomfanget ifølge denne var noe redusert i forhold til året før.

4.20 Kap. 3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)

Komiteen viser til at i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2002–2003), jf. Innst. S. nr. 124 (2002–2003), forutsatte et flertall i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, at Norsk Tipping skulle tilrettelegge for spillrelatert virksomhet på Fagernes. I samsvar med dette har departementet bedt Norsk Tipping AS starte opp arbeidet med å etablere virksomhet på Fagernes. Norsk Tipping har i den forbindelse bl.a. inngått avtale med Valdres Næringshage AS om leie av lokaler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til brev fra Kulturdepartementet av 28. november 2008 der det vises til at Valdres Næringshage AS ønsker å disponere lokalene i næringshagen til virksomheter som gir bedre utvikling av næringshagen. Næringshagen har derfor overfor Norsk Tipping foreslått at det inngås avtale der forutsetningen om selskapets virksomhet på Fagernes bortfaller mot at Valdres Næringshage AS overtar alle rettigheter og forpliktelser i forbindelse med Norsk Tippings leieforhold i næringshagen. Vilkåret for avtalen er også at Norsk Tipping yter et bidrag til oppgradering av lokalene og eventuell annen kompensasjon. Flertallet mener dette er en god løsning for regionen, og gir Norsk Tipping myndighet til å inngå en slik avtale.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsatte at Norsk Tipping skulle tilrettelegge for spillrelatert virksomhet på Fagernes, jf. Innst. S. nr. 124 (2002–2003) og Ot.prp. nr. 44 (2002–2003). Disse medlemmer viser i denne forbindelse til brev fra statsråden til komiteen datert 28. november 2008, hvor det fremkommer at Norsk Tipping etter all sannsynlighet likevel ikke vil etablere virksomhet ved Valdres Næringshage AS på Fagernes. Disse medlemmer konstaterer dermed at den nåværende regjering nok en gang ikke klarer å oppfylle intensjonen om å aktivt flytte offentlige arbeidsplasser ut i distriktene.