I proposisjonen foreslås en rekke endringer på konkurs-
og gjeldsforhandlingsrettens område.
I konkurslovens første del om gjeldsforhandling og andre
del om konkurs foreslås prosessuelle endringer som tar
sikte på å forenkle og effektivisere gjeldsforhandlingsprosedyrene
og bobehandlingsrutinene. Endringene i konkursreglene innebærer
at bostyreren får en noe sterkere stilling på bekostning
av andre boorganer. Langt på vei innebærer de
foreslåtte forenklingene en lovfesting av tiltak som allerede
i dag praktiseres i mange boer.
I proposisjonen foreslås det videre bl.a. en regel som
pålegger bostyrer å gi melding til forurensningsmyndighetene
dersom virksomheten etterlater seg et forurensningsproblem. Det
tas også til orde for en fortsatt betydelig innsats i bekjempelsen
av konkurskriminalitet og andre misligheter i forbindelse med konkurs.
I den sammenheng foreslås bl.a. ordningen med konkurskarantene
opprettholdt og økt bruk av de eksisterende offentlige
garantiordningene for fortsatt bobehandling.
Departementet foreslår en endring i panteloven som vil
innføre et legalpant for konkursboet for å sikre midler
til bobehandlingen. Dette innebærer at konkursboet kan
legge beslag på 5 pst. av verdien av alle skyldnerens pantsatte
eiendeler. I panteloven foreslås ellers en begrensning
i adgangen til å avtale salgspant.
I dekningsloven foreslås bl.a. en omfattende regulering
av arbeidsavtalens stilling i konkurs.
Komiteen viser til at reglene i pante-
og konkurslovgivningen har stor betydning som rammebetingelser for
næringslivets virksomhet. Det er derfor viktig at reglene
utformes slik at de er tjenlige for bedriftene. Komiteen er
på denne bakgrunn tilfreds med at det er foretatt en etterkontroll
av konkurs- og pantelovgivningen, og har merket seg at Falkanger-utvalget
på mange områder foreslår forenklinger. Komiteen mener
lovforslaget innebærer enklere regler for næringslivet,
og viser til at dette er i tråd med målsettingen
om mindre arbeidskrevende rutiner for næringslivet.
Komiteen ønsker å gi best mulig
vilkår for nyskaping og vekst i næringslivet.
Nyetableringer gjøres av gründere som initiativtakere.
Ved nyetableringer bruker mange sin lille sparekapital eller belåner
sin bopel for å etablere minimum aksjekapital, som i den nye
aksjeloven er hevet fra kr 50 000 til kr 100 000. Driftskreditt
skaffes ved pant i utstyr, varelager og kundefordringer og med krav
til sidesikkerhet i form at pant i privat bolig og kanskje i form
av selvskyldnerkausjoner fra familie og kjente.
Komiteen mener at nyskaping alltid innebærer risiko
både for den som skyter inn kapital og for kreditorer.
I etableringsfasen som regnes mellom 5 og 7 år har det
ikke vært uvanlig med perioder hvor egenkapitalen blir
hardt angrepet og kreditorene er med på å finansiere
driften frem til et solid forretningsmessig grunnlag er etablert. Komiteen er
av den oppfatning at det er viktig at lovverket som regulerer næringsvirksomheten,
stimulerer til nyskaping og ikke bringer nyetablerte og små virksomheter
til opphør før de har bevist at de har livets
rett. I denne sammenheng er det verd å merke seg at konkurs-
og panteloven og også aksjeloven og regnskapsloven står
meget sentralt.
Komiteen viser samtidig til at vesentlige utviklingstrekk
når det gjelder konkurser har vært en omfattende
pantsettelse av aktiva, sterk økning i antall konkurser
og manglende midler i boene – både til kreditorene
og til bobehandlingen. Det er også i urovekkende grad avdekket
kriminalitet i forbindelse med konkurser. Alle disse forhold gjøre
det nødvendig med tiltak.
Både utvalget og departementet slår fast at
mange virksomheter venter for lenge med å gjøre
oppbud, og derfor driver sin virksomhet for kreditorenes regning lenge
etter at grunnlaget for driften er borte. Komiteen legger
vekt på at lovreglene på dette området skal
ivareta en rimelig interesseavveining mellom bedriftene og kredittyterene,
og mellom ulike typer kreditorer. Dette vil etter komiteens mening
bidra til at vi får et variert og fleksibelt kredittmarked
som i lengden vil tjene norske bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at enkelte av forslagene
som fremmes vil ramme kapitalintensive virksomheter hardt uten at
det vil bedre situasjonen for flertallet av de såkalte «tomme» konkursboene.
Disse medlemmer mener det er viktig å utforme
en konkurs- og pantelovgivning slik at den ikke i unødig
grad hemmer eller fordyrer kapitaltilgangen til bedriftene, enten
de er små, mellomstore eller store bedrifter.