I proposisjonen legger Justisdepartementet frem et forslag til en ny lov om behandling av personopplysninger.

Lovforslaget representerer delvis en videreføring, oppdatering og videreutvikling av gjeldende bestemmelser i personregisterloven, men inneholder også en rekke nye regler. Dagens omfattende forhåndskontroll (konsesjonsplikt) ved opprettelse av personregistre foreslås nedbygd. Det legges større vekt på etterfølgende kontroll i regi av Datatilsynet med grunnlag i en meldeplikt for alle som behandler personopplysninger.

For å vareta hensynet til ytringsfriheten, foreslås det at bare en begrenset del av lovens regler skal gjelde når det behandles personopplysninger for journalistiske, kunstneriske eller litterære formål.

Det foreslås flere og mer utførlige regler om hvordan personopplysninger kan behandles, og lovforslaget styrker rettighetene til den som personopplysningene gjelder, bl.a. får den registrerte utvidet krav på innsyn - særlig i forhold til private behandlingsansvarlige. Som en viktig nyskapning pålegges den som behandler personopplysninger av eget tiltak å varsle den registrerte når opplysninger om vedkommende samles inn. Videre foreslås flere og mer utførlige regler om når personopplysninger kan overføres til utlandet, og regelverket for fjernsynsovervåking foreslås skjerpet. Det innføres et generelt erstatningsansvar for brudd på lovens bestemmelser.

For politiets behandling av personopplysninger vil det være nødvendig å gjøre unntak fra deler av loven i påvente av en generell revisjon av strafferegistreringsloven med sikte på å utarbeide en ny lov om politiregistre.

Klager over Datatilsynets avgjørelser skal ikke lenger avgjøres av Justisdepartementet, men foreslås overført til en egen klagenemnd; Personvernnemnda.

Som en følge av lovforslaget er det nødvendig å styrke tilsynet såvel bemanningsmessig som datateknisk.