I proposisjonen foreslår departementet en rekke endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. for å beskytte aktørene i straffesaker mot trusler og represalier.

På nærmere vilkår åpnes det for bruk av anonyme vitner i norske straffesaker. I tillegg mener departementet at politiet bør kunne sikre informanter full anonymitet. Hovedvilkåret for anonym vitneførsel er at det er fare for en alvorlig forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten til vitnet eller noen av vitnets nærmeste hvis det blir kjent hvem vitnet er. Anonym vitneførsel skal også kunne besluttes hvis det er fare for at det blir vesentlig vanskeligere for vitnet å arbeide «under cover» i senere straffesaker hvis identiteten hans blir kjent. Anonyme vitner skal kunne brukes bare dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar. Dommere, aktor og forsvarer skal opplyses om vitnets identitet. Opplysningene skal likevel ikke gis til forsvareren dersom han motsetter seg det. Det foreslås videre en rekke endringer i prosesslovgivningen for å tilpasse regelverket til de foreslåtte bestemmelsene om anonym vitneførsel.

I proposisjonen foreslås det også andre endringer for å gjøre vitneplikten mindre belastende i saker hvor det ikke åpnes for anonym vitneførsel. Adgangen for et vitne til å unnlate å oppgi hvor vedkommende bor eller arbeider utvides. Det presiseres i loven at beslutning fra retten om å pålegge den siktede eller andre å forlate rettssalen mens et vitne forklarer seg, eller om at forhandlingene skal gå for lukkede dører, skal kunne avgjøres allerede under saksforberedelsen. Det gis adgang til å sette i verk tiltak slik at den siktede ikke kan se vitnet når vedkommende forklarer seg i retten.

Departementet vil ta initiativ til å nedsette et utvalg for å vurdere spørsmålet om personopplysninger i større utstrekning enn i dag bør kunne holdes hemmelig. Departementet vil videre nedsette en arbeidsgruppe som skal få i oppgave å utvikle en idéhåndbok til bruk i saker hvor det er behov for å beskytte vitner.

Det foreslås et nytt straffebud om motarbeiding av rettsvesenet som ny § 132 a i straffeloven. Et viktig formål med det nye straffebudet er å markere at det dreier seg om handlinger som rettsordenen tar sterk avstand fra og som bør straffes strengt. Strafferammen er fengsel inntil 5 år, men inntil 10 år ved gjentakelse eller hvis handlingen er utført under særdeles skjerpende omstendigheter, og det foreligger forsett.

Justiskomiteen har i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) bedt departementet om å vurdere om straffen for barnemishandling bør skjerpes. Departementet mener det ikke er behov for lovendringer på dette punktet.

Straffeloven § 99 retter seg mot den som ved vold, trusler eller andre ulovlige midler hindrer Kongen, regenten, statsrådet, Stortinget, Høyesterett eller riksrett i den fri utøvelsen av sin myndighet. Det foreslås at anvendelsesområdet for regelen utvides slik at handlingen også er straffbar hvis den er rettet mot noen av medlemmene i Stortinget, regjeringen eller Høyesterett.