9. Trusler mot regjerings­medlemmer m.v.

9.1 Sammendrag

Regjeringen er i utøvelsen av sin myndighet beskyttet av straffeloven § 99.

Det strafferettslige vern gjelder bare for de nevnte statsorganene som korporasjoner. Handlinger som er rettet mot et enkelt regjeringsmedlem, omfattes ikke. Trusler mot det enkelte regjeringsmedlem kan etter omstendigheten rammes av straffeloven § 128 eller §§ 222 og 227.

Politiets overvåkingstjeneste (POT) har foreslått at statsrådets medlemmer føyes til listen over dem som beskyttes av straffeloven § 99, at forsøk og fullbyrdet handling likestilles, og at området for vernet utvides til å omfatte mer enn bare den rene myndighetsutøvelsen.

Departementet er enig med POT i at hensynet til demokratiet tilsier at regjeringsmedlemmene bør gis et sterkere strafferettslig vern mot trusler, og at dette bør gjøres ved en endring i § 99.

Det er bred enighet blant høringsinstansene om at det er behov for å utvide § 99. Noe større uenighet er det mht. hvem som bør vernes av utvidelsen.

Departementet ga i høringsbrevet uttrykk for at hensynet til å beskytte deltagelsen på den politiske arena tilsier at alle regjeringsmedlemmene bør likestilles med regjeringen som organ i relasjon til § 99. Videre uttalte departementet at det er grunn til å overveie om ikke også medlemmene av Stortinget og/eller medlemmene av Høyesterett bør tas med i § 99.

Riksadvokaten er enig i at § 99 bør endres slik at den også beskytter medlemmer av regjeringen, Stortinget og Høyesterett. Høyesterett ser derimot på det nåværende tidspunkt ikke behov for at § 99 også omfatter medlemmer av Høyesterett.

Trusler mot enkeltdommere for å hindre dem i sin virksomhetsutøvelse kan være av like alvorlig karakter som trusler mot Høyesterett som kollektivt organ. Departementet mener derfor at også høyesterettsdommere bør være beskyttet av § 99 når bestemmelsen først endres.

Departementet viser til at forsøk på å hindre den frie utøvelse av myndighet vil kunne straffes med hjemmel i straffeloven § 49. På den annen side kan det ha en signaleffekt at det går frem av ordlyden i § 99 at også forsøk er straffbart. Flere høringsinstanser mener at det er naturlig å utforme § 99 slik at forsøk anses som fullbyrdet forbrytelse. Straffelovkommisjonen er derimot i utgangspunktet skeptisk, og mener det ikke er behov for å likestille forsøk med fullbyrdet handling i § 99.

Sammenhengen med §§ 127 og 128 om vold og trusler mot offentlig tjenestemann tilsier etter departementets syn at også § 99 likestiller forsøk og fullbyrdet handling, og departementet går inn for det.

POT foreslo at formuleringen «den fri utøvelse av sin myndighet» erstattes med ordene «sin virksomhet». Overvåkingstjenesten viser til at regjeringsmedlemmenes deltakelse i den alminnelige politiske debatt fortjener et strafferettslig vern selv om det ikke er å anse som utøvelse av myndighet.

På bakgrunn av høringen viderefører departementet forslaget. Departementet er enig i at det bare er trusler mot statsråden, stortingsrepresentanten m.v. som sådan som skal være beskyttet etter § 99. Stortingspolitikere eller statsråder som blir truet på et valgkampmøte for sitt parti, vil følgelig ikke være beskyttet etter forslaget.

Departementet foreslår at minstestraffen i § 99 på fem års fengsel faller bort. Strafferammen på 15 år beholdes.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om at også enkeltmedlemmer av Regjeringen, Stortinget og Høyesterett skal beskyttes i henhold til straffelovens § 99. Komiteen synes også det er riktig at forsøk likestilles med fullbyrdet handling.

Komiteen er enig i at det er de aktuelle personers utøvelse av sitt verv eller ombud som skal beskyttes, dvs. det er statsråden, stortingsrepresentanten m.v. under utøvelsen av sitt verv som er beskyttet av § 99.

Komiteen går inn for at en opphever minste­straffen på fem år i § 99, men at en beholder strafferammen på 15 år.