Gode regnskapsregler er viktig for å gi tilstrekkelig
relevant informasjon til andre markedsaktører og til myndighetene.
Myndighetene er avhengig av god informasjon for å ivareta
kontrollhensyn på en tilfredsstillende måte. Samtidig
medfører det kostnader for de regnskapspliktige å frambringe
slik informasjon. Ved utarbeidelse av regnskapslovgivningen har det
vært lagt stor vekt på å avveie fordelen
for markedsaktører og myndigheter av den informasjon som frambringes
mot kostnadene for de regnskapspliktige.
Finansdepartementet legger til grunn at endring av regnskapsloven § 9-2
første ledd annet punktum som forlenger overgangsperioden
for adgang til å benytte reglene om registrering og dokumentasjon
av regnskapsopplysninger i gammel regnskapslov med tilhørende
forskrifter, i stedet for reglene i den nye regnskapslovens kapittel
2 med forskrifter, i noen grad vil innebære økonomiske
lettelser for de regnskapspliktige ved at de får bedre
mulighet til å velge de mest hensiktsmessige og rimelige
løsningene. For myndighetene vil utsettelsen innebære
en viss ulempe fordi den nye loven gir bedre muligheter for kontroll.
Finansdepartementet legger til grunn at fjerning av kravet i
regnskapsloven § 2-1 tredje ledd fjerde punktum
om at det skal fremgå av den registrerte opplysningen eller
tilhørende dokumentasjon at rettelse er foretatt og endringen
i § 2-7 første ledd nr. 4 om registrering
av avtaler, ikke vil ha økonomiske eller administrative
konsekvenser for de regnskapspliktige eller for myndighetene.
Finansdepartementet legger til grunn at endring av regnskapsloven § 9-1
annet ledd, som fastsetter en hjemmel for departementet til i forskrift å unnta
regnskapspliktige fra bestemmelser i regnskapsloven kapittel 2,
ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser
for de regnskapspliktige eller for myndighetene. De forskrifter
det vil være aktuelt å fastsette på denne
bakgrunn vil gjennomgående medføre administrative
og kostnadsmessige lettelser for de regnskapspliktige. Gjeldende
regler er ut fra kontrollmessige hensyn til en viss fordel for myndighetene.
Etter en samlet vurdering anser departementet at fordelene ved de
foreslåtte endringene for de regnskapspliktige oppveier
ulempene for myndighetene.
NHO presenterte høsten 1999 beregninger av kostnadene
forbundet med å anvende egenkapitalmetoden. Disse antydet
samlede kostnader for de regnskapspliktige ved innføring
av egenkapitalmetoden på 2,5 mrd. kroner første år
og 1,3 mrd. kroner senere år. På bakgrunn av den
gjennomgangen av egenkapitalmetoden som er foretatt, antar departementet
at konsernregnskapet i flere henseender ikke kan danne direkte grunnlag
for anvendelse av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet slik det
var forutsatt ved vedtakelsen av regnskapsloven. Departementet antar
ut fra dette at plikt til å anvende egenkapitalmetoden
vil kunne innebære til dels vesentlige merkostnader for enkelte
regnskapspliktige. Departementet har i forbindelse med dette lovforslaget
ikke funnet det nødvendig å etterprøve
beregningene presentert av NHO. Departementet stiller seg likevel
noe tvilende til de beløpene som er presentert. En lovendring
i tråd med forslaget i proposisjonen vil gjøre
at den enkelte regnskapspliktige kan ta kostnadene med i en helhetsvurdering
av om foretaket skal ta i bruk egenkapitalmetoden.
Forslagene til avvikling av kravet til statsautorisert revisor
for revisjon av visse foretak, antas ikke å medføre
administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.
Departementet peker på at det ikke er foreslått
endringer i utdanningssystemet og at tittelen statsautorisert revisor
fortsatt består. Det er fremdeles full anledning til å velge
statsautorisert revisor til å revidere årsoppgjøret.
Komiteen tar dette til orientering.