Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein A. Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn
og Bjørg Tørresdal, fra Venstre, May Britt Vihovde,
og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, slutter seg til Finansdepartementets
vurderinger og forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
vil sterkt fraråde den foreslåtte endringen i
petroleumsskatteloven. Forslaget representerer en form for skattedumping
som er et eklatant brudd med hele tankegangen og lovteksten i petroleumsskatteloven.
I tillegg taler alle argumenter knyttet til miljø og ressursforvaltning
mot at Barentshavet med dette skal åpnes for kommersiell
petroleumsaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og komiteens medlem fra Senterpartiet, Morten Lund, viser
til at Stortinget like før sommeren vedtok revisjonen av
petroleumsskatteloven, etter en omfattende og grundig behandling.
Hovedprinsippet i skattelovgivingen er at det som er lønnsomt
før skatt skal være lønnsomt etter skatt,
og at det som er ulønnsomt før skatt skal være ulønnsomt
etter skatt. Dette prinsippet fravikes i den første saken
Stortinget får til behandling, der flere tvilsomme skattegrep
gjør et ulønnsomt prosjekt lønnsomt.
Ved å endre avskrivingssatsen fra 162/3 til 331/3
pst. gis oljeselskapene en betydelig skattelette. Departementet
oppgir nåverdien av denne skattesubsidien til å være
1,4 mrd. kroner ved bruk av en risikofri diskonteringsrente på 4
pst. Dette er halvparten av det avkastningskravet for eksempel Statoil
i sin alminnelighet benytter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at disse grep gir en skattelette på oppimot 2 mrd.
kroner. Det er videre grunn til å understreke at de knep
man her benytter kun kan benyttes fordi dette antakelig er det eneste LNG-anlegget
som er aktuelt i Norge. Hvis andre anlegg er aktuelle må de
naturlig nok få samme spesialbehandling. Videre er det
etter disse medlemmers oppfatning tvilsomt om de
endrede skatteregler for dette prosjektet er i overensstemmelse
med de alminnelige konkurranseregler Norge er forpliktet av. Disse
medlemmer vil videre advare mot den presedensvirkning de
foreslåtte endringene og framgangsmåte kan få.
Disse medlemmer vil i tillegg understreke de samfunnsmessige
kostnadene det øvrige samfunnsliv må dekke inn
ved et utslipp på anslagsvis 0,9 millioner tonn CO2. Dette
samfunnsregnskapet oppgir departementet i brev av 18. oktober 2001
til SVs stortingsgruppe, kan være så høyt
som 890 mill. kroner ved at alle reduksjoner i andre utslipp skal
tas nasjonalt. Hvis det blir enighet om kjøp av kvoter
for CO2-utslipp vil samfunnskostnaden bli om lag 360 mill. kroner.
Disse kostnadene må bæres av det øvrige
Norge.
Disse medlemmer viser videre til at alle faginstanser
innen miljø og fiskeriforvaltning advarer sterkt mot å realisere
Snøhvit-utbyggingen. Barentshavet er et av de viktigste
gyteområdene for torsk, og utslipp eller andre miljøproblemer
kan få katastrofale følger i et så sårbart
miljø. Det er i tillegg ikke foretatt noen miljøanalyse
knyttet til kommersiell petroleumsvirksomhet i Barentshavet.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn sterkt
advare mot å trikse med petroleumsskatteloven for å få gjennomført
et prosjekt som aldri bør realiseres, og derfor gå imot
de foreslåtte skatteendringer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
uenig i at det skal gjøres så store endringer
i rammevilkår for utbygging av et enkelt anlegg så kort
tid etter at prinsippene er fastsatt i en egen behandling i Stortinget.
En slik praksis vil kunne føre til at andre utbyggere vil
bli fristet til å prøve det samme.
Dette medlem vil vise til at Senterpartiet ikke har
tatt stilling til utbygging ved de tidligere behandlinger i Stortinget.
Det foreligger nå meget sterke innvendinger fra faginstanser
innen miljø og fiskeriforvaltning mot en utbygging. Dette
gjelder både de manglende miljøanalysene og de
konsekvensutredninger som må foretas før Barentshavet åpnes
for kommersiell petroleumsvirksomhet. På det nåværende
tidspunkt vil dette medlem advare sterkt mot at utbygging blir
igangsatt. Dette medlem vil minne om at en utbygging
i nær framtid synes å forutsette at det også må bygges
et sterkt forurensende gasskraftverk i tillegg til de som allerede
har fått klarsignal.