Departementet behandler i kapittel 3 i proposisjonen hvem som
kan sies å eie grunnen og ha bruksrett til land og vann
i Finnmark fylke på bakgrunn av anerkjent rettskilder og
juridisk metode. Ytre sett er svaret enkelt. Statskog SF har grunnbokshjemmelen til
omlag 95 pst. av arealet i Finnmark fylke. Vanligvis er man vant
til å legge til grunn at grunnboken gir uttrykk for hvem
som er rette eier. Til tross for dette er ulike aspekter ved spørsmålet
utredet og belyst over flere tusen sider gjennom tre tiår.
En vesentlig årsak til dette er at spørsmålet
i tillegg til det juridiske utvilsomt også har en etnisk,
kulturell, historisk og politisk dimensjon.
Folkeretten har regler som er bindende for staten når
det gjelder det samiske folks rettsstilling i Norge. Det samiske
folk har status som urfolk og er dessuten en etnisk, kulturell og
språklig minoritet.
Innenfor folkeretten er det særlig to kilder som står
sentralt: FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP)
art. 27, og bestemmelsene om landrettigheter i ILO-konvensjon nr.
169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Det finnes også andre
folkerettslige regler som Norge er bundet av og som kan tenkes å være
av betydning generelt for samiske spørsmål. For
spørsmålet om samiske rettigheter til land og
vann er det imidlertid de to nevnte konvensjonene som er av særlig
interesse, og gjennomgangen i proposisjonen begrenses til disse.