Departementet legger i denne proposisjonen fram forslag til en
helt ny lov med alminnelige saksbehandlingsregler for sivile rettstvister
i domstolene.
Hovedformålet med reformen er å gi en mer effektiv
sivil rettspleie som gir raskere, billigere og riktigere tvisteløsning
for partene og bidrar til rettsavklaring. Det er et mål
både at tvister om mulig kan bli løst utenfor
domstolene, og å lette tilgangen til domstolene i saker
der det er behov for det. I saker som føres for domstolene
må reglene legge til rette for en effektiv og rettssikker
behandling.
Lovforslaget legger grunnlaget for en kulturendring når
det gjelder behandlingen av sivile tvister. Det legger opp til en
aktiv saksstyring fra dommerens side, med større vekt på saksforberedelsen
og kortere hovedforhandling enn i dag. Håndteringen av
den enkelte sak skal gjennomsyres av et proporsjonalitetsprinsipp,
slik at saksbehandlingens omfang står i forhold til tvistens
betydning.
Lovforslaget bygger på den eksisterende domstolsorganisasjon.
Departementet foreslår å opprettholde en ordning
med obligatorisk behandling i forliksrådet når
det gjelder krav med tvistesum inntil 125 000 kroner.
For å bedre tilgangen til domstolene og fremme rettsavklaring
foreslår departementet regler om småkravprosess
og om gruppesøksmål. Disse reglene vil blant annet
ha betydning for krav som hver for seg er av mindre verdi, men som
kan reise prinsipielle rettsspørsmål eller samlet
komme opp i store beløp.
Departementet ser det som et viktig mål å begrense
kostnadene ved domstolsbehandling av reelle rettstvister. Regler
som fremmer raskere saksbehandling og konsentrasjon om tvistens
kjerne vil kunne gjøre tvisteløsningen billigere.
Departementet foreslår forskjellige regler med sikte på å begrense
nivået i sakskostnader i sivile saker.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen
Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet,
Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig
Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til proposisjonen
om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).
Komiteen viser til at tvistemålsloven
er fra 1915. Den har blitt endret en rekke ganger, men har ikke
tidligere vært revidert. Etter komiteens mening
er det tvingende nødvendig med en ny tvistelov som bedre
legger til rette for en tidsmessig behandling av sivile rettstvister.
Den sivilprosessuelle lovgivningen må tilpasses den virkelighet,
de tvistetyper og den teknologi som er og som vil være
aktuelle i fremtiden. Lovgivningen må dessuten sikre tilgjengelighet
til domstolene gjennom kostnadsregulerende tiltak, effektivitet
i saksavviklingen og gi grunnlag for kvalitativt gode rettsavgjørelser.
Komiteen er på bakgrunn av ovennevnte
glad for at Regjeringen har fulgt opp Tvistemålsutvalgets utredning;
NOU 2001:32 Rett på sak.
Komiteen er kjent med at flere europeiske land
nylig har eller er i ferd med å modernisere sin prosesslovgivning.
Arbeidet internasjonalt følger i grove trekk de målsettinger
som ny tvistelov søker å oppfylle; tilgjengelighet
til domstolene, effektiv og teknologitilpasset saksbehandling, samt
proporsjonalitet mellom tvistegjenstand og prosessregler. Komiteen mener
det er positivt at prosesslovgivningen i Europa utformes ut fra
likeartede målsettinger. Videre vil komiteen fremheve
viktigheten av at ny tvistelov er utformet under hensyntaken til
våre folkerettslige forpliktelser på området.
Komiteen vil peke på at forslaget til
ny tvistelov tar sikte på flere endringer i dagens sivilprosess. Alle
disse endringene vil ikke kunne inntre kun ved lovforslaget. For
eksempel vil forutsetningen om en mer aktiv dommerstand også være
avhengig av ressurser, kunnskaper og arbeidskulturen ved den enkelte
domstol. For å få en oversikt over om den nye
sivilprosessen faktisk fungerer etter lovgivers intensjoner, bør
rettspleien etter en viss tid evalueres. Komiteen vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å evaluere tvisteloven
i løpet av tre år etter at loven er trådt
i kraft."