1. Innledning

1.1 Sammendrag

Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til endringer i bioteknologiloven. Endringene åpner for forskning på overtallige befruktede egg på bestemte vilkår og begrenset bruk av genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i kvinnens livmor (preimplantasjonsdiagnostikk).

Formålet med bioteknologiloven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Loven gir bl.a. regler om assistert befruktning, forskning på befruktede egg og kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi.

Det vises til at Stortinget 9. juni 2005 vedtok følgende i forbindelse med behandling av Innst. S. nr. 225 (2004-2005) til Dokument nr. 8:64 (2004-2005):

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til revidert bioteknologilov og i den forbindelse åpne for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg. Et forslag til revidert lov bes fremmet så tidlig som mulig i neste stortingsperiode."

Et forslag til endringer i bioteknologiloven ble sendt på høring i april 2006 med høringsfrist i juli samme år. I forbindelse med utarbeidelsen av høringsnotatet innhentet departementet faglige råd og innspill fra Sosial- og helsedirektoratet, Bioteknologinemnda og Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet. Departementet har mottatt om lag 70 høringsuttalelser som uttaler seg om det materielle innholdet i hele eller deler av forslaget.

Et relativt klart flertall blant høringsinstansene støtter høringsnotatets forslag om å åpne for forsk­ning på overtallige befruktede egg. Det er også flertall for en begrenset bruk av preimplentasjonsdiagnostikk (PGD), men en del av dem som støtter PGD, ønsker et noe strengere sykdomskriterium enn det departementet la opp til i høringsnotatet. PGD i kombinasjon med vevstypetesting (PGD/HLA) blir oppfattet som det etisk vanskeligste spørsmålet. Et knapt flertall av dem som tar stilling til spørsmålet (i overkant av 20 instanser), støtter PGD/HLA. Rundt 20 instanser sier nei til dette, mens om lag 10 instanser uttrykker sterk tvil, dissens eller drøfter spørsmålet uten å ta endelig stilling.

1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, og Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, har merket seg at Regjeringen gjennom denne proposisjonen nå følger opp det vedtak som Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:64 (2004-2005) fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik. I forbindelse med behandlingen av dette dokumentet fremmet flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, i Innst. S. nr. 225 (2004-2005) følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til revidert bioteknologilov og i den forbindelse åpne for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg. Et forslag til revidert lov fremmes så tidlig som mulig i neste stortingsperiode."

Flertallet vil vise til at de forslag til lov om endringer i bioteknologiloven som nå fremmes, er i samsvar med Stortingets tidligere vedtak.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, og medlemmet fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, vil vise til den omfattende høringsrunden denne saken har vært gjennom. Høringsutkastet har blitt sendt til 450 høringsinstanser, og 95 høringsinstanser har svart, hvorav om lag 70 uttaler seg om det materielle innholdet i hele eller deler av forslaget. Dette viser at det er stort engasjement både knyttet til hvilke muligheter endringene i bioteknologiloven vil kunne gi oss i fremtiden, men også hvilke etiske utfordringer en vil kunne støte på. Det er etter dette flertallets mening svært viktig å ha en åpen og saklig debatt knyttet til de muligheter og utfordringer disse endringene vil medføre. I den forbindelse er det grunn til å merke seg Bioteknologinemndas høringsuttalelse der den skriver følgende under kapitlet "Generelt om loven":

"Uavhengig av hvilket ståsted man har, ser man at departementets forslag innebærer en kursendring. Nemnda savner derfor mer prinsipielle etiske vurderinger fra departementet om hvordan man mener lovendringene står i forhold til oppfatningen av det befruktede eggs status og krav på beskyttelse som ligger til grunn for eksisterende lov. Nemnda vil oppfordre departementet til å gjøre en slik vurdering når saken legges frem for Stortinget."

Dette flertallet kan ikke se at denne typen vurderinger er tillagt stor plass i proposisjonen, men er likevel av den oppfatning at de begrensninger og avveininger som er gjort knyttet til det befruktede egget både når det gjelder til forskningsformål, opplærings- og metodeforbedringsformål og ikke minst i forbindelse med PGD, ivaretar de etiske problemstillingene på en god måte.

Dette flertallet vil vise til at Regjeringen gjennom proposisjonen fremmer forslag som vil åpne for:

• Forskning på overtallige befruktede egg på bestemte vilkår

• Begrenset bruk av genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i kvinnens livmor (preimplantasjonsdiagnostikk)

Proposisjonen foretar dessuten en opprydding omkring begrepet "forskning", og det foreslås at nåværende særbehandling av kjønnsbundne, arvelige sykdommer bortfaller.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at disse forslagene vil føre norsk lov mer i samsvar med det blant annet våre skandinaviske naboland har per i dag. Endringene fører med andre ord ikke til at vi i Norge inntar en mer liberal praksis enn den de land vi som regel sammenlikner oss med, har. Flertallet er av den oppfatning at proposisjonens endringsforslag til loven er i tråd med lovens formålsparagraf som har som utgangspunkt at en skal sik­re at bioteknologi skal utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle, og at dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, legger til grunn at all lovgivning må baseres på respekten for menneskelivets ukrenkelige egenverdi, menneskerettighetene og vern av den enkeltes integritet. Bioteknologien må utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass for alle. Etiske grenser må sette rammer for hvordan teknologien på dette og andre områder utnyttes. Disse medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 238 (2001-2002) til stortingsmeldingen om bioteknologi, der det heter at

"Komiteen legger til grunn at menneskeverdet ikke må krenkes gjennom differensiering av hvert menneskes egenverd, men at hvert menneske gjennom sine særegne egenskaper er unikt og derfor har sin selvstendige rett til et verdig liv uavhengig av kjønn, alder, rase, livssyn eller funksjonsevne."

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til endringer i lov om bioteknologi bryter med disse verdiene, og at lovendringene representerer brudd på viktige etiske grenser.

Disse medlemmer vil stemme mot proposisjonens forslag til lovendringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin, som sier at menneskeverd, menneskerettigheter og personlig integritet skal beskyttes, og at et viktig prinsipp er at individets interesser må komme foran samfunnets og forskningens interesser. Bioteknologisk utvikling har enorm betydning for mennesker, og fremskritt innen bioteknologisk forskning kan gjøre at mennesker overlever sykdommer som før var dødelige, eller at det blir mulig å leve med sykdommer uten store konsekvenser for dagliglivet. Bioteknologisk forskning må, slik både bioteknologilovens formålsparagraf og Europarådets konvensjon uttaler, være innenfor etisk forsvarlige rammer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til Tyskland der fokus for lovverket innen bioteknologi er å beskytte embryo, det vil si at fokus ikke er på forskning.

Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens forslag om å åpne for forskning på befruktede egg, siden dette svekker embryos status og lar starten på et menneskeliv, med det potensial det bærer, være gjenstand for forskning og ikke et mål i seg selv. Disse medlemmer mener dette vil innebære en instrumentalisering av menneskelivet, og lovverket vil ikke gi embryo den beskyttelse som det etter disse medlemmers mening er grunnlag for.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter heller ikke Regjeringens forslag om å tillate genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i livmor for å utelukke sykdom, og heller ikke forslaget om å velge ut embryo som kan være donor for en syk søster eller bror. Dette åpner for å sortere liv ut fra genetiske egenskaper, og det kan føre til en gradering av menneskeverdet. Å gjøre tilvalg av egenskaper hos embryo, slik PGD/HLA innebærer, bryter med prinsippet om at alle mennesker er et mål i seg selv. Ingen skal bli født som middel for andre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til å utnytte de mulighetene bioteknologien gir, og til at det satses på forskning og utvikling. Norges forskningsråd har finansiert flere lovende bioteknologiprosjekter de siste årene. Videre kan forskning omsettes til produkter som kan skape arbeidsplasser og inntekter. Disse medlemmer vil likevel presisere at de etiske sidene ved bruk av bioteknologi må veie tungt.