Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, frå Framstegspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger
Gåsvatn og Åse M. Schmidt, frå Høgre, Gunnar Gundersen og leiaren
Ine Marie Eriksen Søreide, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik
og Lena Jensen, frå Kristeleg Folkeparti, Dagrun Eriksen, frå Senterpartiet,
Inger S. Enger, og frå Venstre, Odd Einar Dørum, viser til
proposisjonen.
Komiteen viser til at
forslaget fra departementet om å utvide retten til videregående
opplæring for voksne fikk bred tilslutning av høringsinstansene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at departementet foreslår å oppheve regelen i opplæringsloven
om at bare voksne født før 1978 har rett til videregående opplæring.
Forslaget utvider retten for voksne fra og med det året de fyller
25 år. Flertallet viser til at bakgrunnen
for å opprette et aldersskille mellom ungdomsrett og voksenrett
er at en skal ta hensyn til at voksne er i en annen situasjon.
Komiteen vil understreke
at det er viktig at opplæringen tilpasses behovet til den enkelte. Komiteen er fornøyd med at forslaget
tar hensyn til voksnes realkompetanse, men understreker at voksne også
i dag har rett til å få vurdert sin realkompetanse i tråd med opplæringsloven. Komiteen ber Regjeringen bidra til styrking
av samarbeidet mellom utdanningsstyresmaktene, NAV og helse- og
omsorgsapparatet.
Komiteen viser til at departementet
regner med at lovendringen på sikt vil føre til at mellom 800 og
1 000 flere voksne vil være i videregående opplæring hvert år. Komiteen har merket seg at departementet
mener at lovendringen vil innebære en merkostnad for fylkeskommunene
på om lag 50 mill. kroner per år, men at det er knyttet usikkerhet
til beløpets størrelse. Komiteen ber
departementet følge utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementet
foreslår å oppheve regelen om at bare voksne som er født før 1978
har rett til videregående opplæring og i stedet innføre en 25-årsregel. Disse medlemmer mener dette er et skritt
i riktig retning, men at departementet ikke går langt nok. Disse medlemmer mener begrensningen bør
fjernes helt, slik at de som ønsker det får mulighet til å fullføre
videregående opplæring uavhengig av alder.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre opplæringsloven slik at de
som ønsker å fullføre videregående opplæring, får en rett til slik
utdanning uavhengig av alder."
Disse medlemmer viser for øvrig til
Innst. S. nr. 164 (2006-2007), der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreket at:
"Disse medlemmer mener at en begrensning på 25 år vil
hemme mange voksnes mulighet til å få utdannelse og en ny start
etter ungdomsår med rusmisbruk. Et eksempel er Loland Behandlingssenter
og Øvrebø videregående skole i Vennesla som eies av Blå Kors og
tilbyr plasser på videregående nivå til dem som har fullført 9–12
mnd. rusbehandling. Dette er ett viktig tilbud i ettervernet og
avgjørende for at elevene skal komme ut i et ordinært arbeidsliv.
Mange av disse er under 25 år, og vil derfor etter Regjeringens
forslag miste muligheten til en ny start. Disse medlemmer viser
til at LO under komiteens høring om meldingen gav uttrykk for at
en 25-årsregel var et riktig skritt, men hvis grensen ble tatt helt
vekk, ville det absolutt få LOs støtte."
og
"Etter disse medlemmers mening bør det settes inn økte
ressurser på å informere rusavhengige i behandling, samt tidligere
rusavhengige, om retten til å få forbedret grunnskoleopplæringen
og retten til videregående opplæring, jf. formuleringen i meldingens
kapittel 6.5.1 om at departementet vil "iverksette motivasjons-
og informasjonsarbeid om voksnes rettigheter til opplæring og verdien
av å delta i opplæring". Det bør tilrettelegges for individuelt
tilpasset undervisning for dem som er i behandling. Disse medlemmer
vil understreke at det er viktig at alle rusavhengige og tidligere
rusavhengige som er motiverte, får en mulighet til å få utdannelse.
Dersom de har mistet ungdomsretten på grunn av rusproblemer, bør
de gis en ny sjanse."
Komiteen viser til forslag
fra departementet om at prinsippet om tilpasset opplæring får ny
plassering i opplæringsloven kapittel 1. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen merker seg at
departementet ikke legger fram forslag om endringer i opplæringsloven om
saksbehandling for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Komiteen viser til at Midtlyngutvalget,
som er oppnevnt av Regjeringen, skal komme med vurderinger og legge
fram konkrete forslag til en bedre organisering og mer effektiv
ressursbruk i en fremtidig og helhetlig tiltakskjede for barn, unge
og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det ikke
legges frem forslag til endringer fra Regjeringen på dette punkt. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 164
(2006-2007), hvor disse medlemmer fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget,
snarest mulig og senest innen utgangen av 2008, med en sak vedrørende
det spesialpedagogiske støttesystemet i skolen både lokalt og nasjonalt."
Disse medlemmer legger til grunn
at Midtlyngutvalgets arbeid bør ferdigstilles slik at sak kan legges
frem for Stortinget innen utgangen av 2008.
Komiteen viser til departementets
forslag om innføring av rett til særskilt språkopplæring i videregående
skole, slik at en får rettigheter på samme måte som elever i grunnskolen
har. Komiteen viser til at lovforslaget
vil gi elever med annet morsmål enn norsk eller samisk rett til
særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk
til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike
elever rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller
begge deler.
Komiteen vil understreke betydningen
av at skolene forsterker samarbeidet med foreldre og foresatte,
ikke minst når det gjelder elever med minoritetsspråklig bakgrunn.
Det er viktig at foreldrene får anledning til å diskutere barnets
språkutvikling og læring med lærerne. Skolen må legge vekt på et
godt samarbeid mellom skole og hjem slik at foreldrene kan bidra
i barnas utvikling og læring. Det er vesentlig at foreldrene får
god orientering om hva læreplanene inneholder og har forståelse
for hva som skal læres og ser begrunnelsen for læreaktivitetene.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at særskilt språkopplæring
for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring skal være
et tilbud der eleven går til vanlig. Morsmålsopplæringen kan legges
til en annen skole.
Flertallet slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter forslaget om
at minoritetsspråklige elever i videregående opplæring skal ha en
egen rett til særskilt norskopplæring, men vil samtidig understreke
at språkopplæringen må legges opp slik at de minoritetsspråklige
raskest mulig skal integreres i den ordinære norskundervisningen.
Disse medlemmer viser til undersøkelser som
avdekker at elever som har fulgt læreplanen i norsk som andrespråk,
har kunnet gå 10 år på skolen uten å ha lært seg norsk godt nok
til å kunne følge den ordinære norskundervisningen. På denne måten
har læreplanen virket hemmende på minoritetsspråklige elever med
ikke-vestlig bakgrunn, og bidratt til en segregering av minoritetsspråklige
elever som er uakseptabel.
Disse medlemmer vil understreke at
det påligger skolene et særskilt ansvar for å gi elever med minoritetsspråklig
bakgrunn god undervisning i norsk, fordi norsk er et fag som danner
grunnlaget for all annen læring og er avgjørende for en elevs muligheter
senere i livet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er avgjørende at alle elever settes i stand til å følge
undervisning på norsk, og at det tilligger skolen og skoleeier et
særskilt ansvar å besørge dette. Disse medlemmer viser
til at det i første rekke er foreldrenes ansvar at deres barn er
i stand til å beherske norsk. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet vil ha språktest for fireåringer og tidligere
har fremmet forslag om dette.
Elever som kommer til Norge i løpet av barndommen eller ungdomstiden,
og som skal gå i norsk skole, må gis rask og grundig norskopplæring
slik at de kan delta i undervisningen på vanlige vilkår.
Disse medlemmer viser til at opplæring
i morsmål i første rekke er en oppgave for den enkelte familie,
og ikke en oppgave skolen skal påta seg. Disse
medlemmer mener det er viktig å gi tilstrekkelig norskopplæring
til elever i skolen, uavhengig av klassetrinn, men vil avvise forslag
om utvidelse av rett til morsmålsopplæring og fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
"I opplæringsloven skal ny § 3-12 lyde:
§ 3-12 Særskild språkopplæring i norsk for elevar frå språklege
minoritetar
Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller
samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg
dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen."
Komiteen er positiv til
forslaget fra Regjeringen om å utvide mandatet til Foreldreutvalget
i grunnskolen (FUG) til også å gjelde første trinnet i videregående
opplæring. Komiteen mener dette er viktig
for å gjøre foreldrene til tettere samarbeidspartnere i overgangen
mellom grunn- og videregående skole. Komiteen mener
at det er viktig at foreldrene settes i stand til å være gode rådgivere
for sine barn.
Komiteen viser til at et utvidet
mandat for FUG kan føre til økte kostnader for den videregående skolen
til bl.a. nytt materiell for FUG. Komiteen forutsetter
at departementet og FUG blir enige om hvordan de praktiske konsekvensene
av ansvarsutvidelsen skal håndteres.
Komiteen er i utgangspunktet positiv
til forslaget om å utvide FUGs mandat til også å gjelde videregående
skole, og støtter derfor forslaget til ny lovtekst i § 11-9. Komiteen mener at lovverket må forplikte
den enkelte videregående skole til samarbeid mellom hjem og skole,
men at lovbestemmelsen må gi den enkelte skole/lærebedrift frihet
til å organisere og strukturere samarbeidet etter lokale forhold.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest utarbeide forslag til bestemmelser
som forplikter videregående skole til foreldresamarbeid."
Komiteen vil understreke at det etter
en utvidelse av mandatet er viktig å se hjem-/skolesamarbeidet i
hele grunnopplæringen i sammenheng, blant annet med tanke på involvering
av foreldre i overgangen mellom skoleslagene. Komiteen viser
til det høye antall elever som avbryter skolegangen i løpet av videregående
opplæring, og mener det er mye å hente i et godt og nært samarbeid
med hjemmet i denne overgangsfasen.
Komiteen mener det er viktig å styrke
skole/hjem-samarbeidet, og mener at lovverket i noen grad forplikter
den enkelte videregående skole til samarbeid mellom skole og hjem. Komiteen viser til den nåværende formålsparagrafen,
der det står at det "skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom
lærarar og elevar, mellom lærlingar og bedrifter, mellom skole og
heim og mellom skole og arbeidsliv". Komiteen viser
til at prinsippdelen av læreplanverket inneholder et punkt om foreldresamarbeid
som er formulert slik at det gjelder for hele grunnopplæringen.
Det lyder slik:
"Foreldrene/de foresatte har hovedansvaret for egne
barn og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte.
Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til
å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt arbeidsmiljø
i gruppen og på skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god
kommunikasjon. I samarbeidet vil gjensidig kommunikasjon om elevenes
faglige og sosiale utvikling og deres trivsel stå sentralt. Samarbeidet
mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen, men vil
endre karakter og form etter hvert som elevene blir eldre og får
større ansvar for egen læring og utvikling.
Samarbeid
mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal
ta initiativ og legge til rette for samarbeid. Opplæringsloven,
forskrift til loven og Læreplanverket danner grunnlaget for samarbeid,
og foreldrene/de foresatte skal ha reell mulighet for innflytelse
på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt.
Hjemmet
skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes
faglige utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra
til å fremme elevenes måloppnåelse. Videre skal hjemmet ha informasjon
om hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer
som brukes. Det må også legges til rette for at foreldrene/de foresatte
får nødvendige opplysninger for å kunne delta i reelle drøftinger
om utviklingen av skolen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at departementet
mener lovendringene ikke antas å få økonomiske eller administrative
konsekvenser. Disse medlemmer er uenige
i dette. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2007-2008), der det står:
"Komiteen vil understreke at det er nødvendig å øke bevilgningene
til FUG dersom FUG skal pålegges ansvarsområder utover de oppgavene
FUG har i dag."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil understreke at en utvidelse av
mandatet forutsetter en avklaring av flere forhold, både det som
skal skje i de videregående skolene og de økonomiske og administrative
konsekvensene for FUG og FUGs sekretariat. Disse
medlemmer viser til at en utvidelse av FUGs mandat vil innebære
at det må etableres god kontakt med fylkeskommunene. Dette vil kreve
både tid og kompetanse. Disse medlemmer viser
videre til at den videregående skolen blir et nytt saksområde for
FUG, og det vil være av helt avgjørende betydning at sekretariatet
får en vesentlig styrking som en forutsetning for å kunne delta
og bidra i denne store utvidelsen av mandatet. Disse
medlemmer mener det er viktig å komme inn med denne styrkingen
tidlig, slik at FUGs arbeid kan komme i gang så raskt som mulig.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2009
foreslå øking av bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen,
slik at den blir tilstrekkelig til å kunne ivareta de nye pålagte
ansvarsområdene."
Komiteen viser til departementets
forslag om å utvide retten til opplæring i og på tegnspråk. Dersom
elever etter en sakkyndig vurdering har behov for grunnskoleopplæring
i og på tegnspråk, så skal de ha rett til det.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag.
Komiteen er opptatt av at elever
som har behov for talespråklig utvikling eller som har behov for alternativ
eller supplerende kommunikasjon, sikres gode rettigheter i opplæringsloven. Komiteen er kjent med at Regjeringen
vil legge fram en stortingsmelding om språkopplæring våren 2008.
Komiteen viser til høringsuttalelsen
fra Hørselshemmedes landsforbund til departementet, der det hevdes
at barn som har behov for talespråklig utvikling etter cochleaimplantat
(CI-operasjon), ikke får rettigheter etter opplæringsloven. Komiteen viser videre til høringsuttalelser
fra foreldre som har barn som har behov for supplerende og alternativ kommunikasjon.
Disse uttaler at det er mangler ved opplæringsloven når det gjelder
retten til funksjonshemmede barn som verken bruker talespråk eller tegnspråk.
Komiteen understreker at barns behov
er ulike og hørselshemmedes språk- og kommunikasjonsbehov er forskjellige,
og at det er foreldrene som velger språk eller språkkombinasjoner
for sine barn. Det innebærer at opplæringstilbudet skal og må skreddersys
til den enkelte og foreldrenes behov.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at det utarbeides nasjonale retningslinjer og standarder for undervisningsopplegg
for barn som er CI-opererte, slik at CI-opererte barn kan gis et helhetlig
opplæringstilbud. Retningslinjene og standardene må sikre CI-opererte
barn som skal lære tale, et tilbud på samme nivå som døve barn som
skal lære tegn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at opplæringsloven § 5-1 i dag sikrer disse elevene
rett til særskilt tilrettelagt undervisning. Flertallet er kjent
med at mange barn ikke får den hjelp de har krav på i følge opplæringsloven. Flertallet understreker at Statped skal
bruke årsverkene sine i tråd med det kommuner til enhver tid søker
om støtte til, slik at en sikrer at opplæringsloven blir fulgt. Flertallet vil komme tilbake til elever
som har behov for talespråklig utvikling og/eller for alternativ
eller supplerende kommunikasjon i forbindelse med behandlingen av
den varslede stortingsmeldingen om språkopplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at departementets forslag
innebærer at kun CI-opererte barn som har behov for tegn som andrespråk,
får styrket sine rettigheter. De barn som har behov for en talespråklig
utvikling etter CI-operasjon, vil ikke få styrket sine rettigheter
etter § 2-6. Det er en rekke høringsinstanser og foreldre som mener
at barn som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon
(ASK), også mangler rettslig grunnlag for å få ivaretatt sine behov for
tilrettelegging.
Disse medlemmer viser til at målet
med CI-operasjon er at barna skal bli talespråklige, og utvikling
av talespråk er også det foreldre til CI-opererte barn ønsker. CI-opererte
barn vil ofte fungere som lett til moderat tunghørte, med de utfordringer
et slikt kommunikasjonshandikap medfører i en opplæringssituasjon. Disse medlemmer viser til at Rikshospitalet
som foretar de fleste CI-operasjoner i Norge, samt følger opp de
CI-opererte barna etter operasjon, anbefaler at det skal fokuseres
på den talespråklige utviklingen. Dersom disse barna skal utvikle
en god taleforståelse og et godt talespråk, trenger de rett til
særskilt opplæring for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Utviklingen av talespråket vil være sentralt for å sikre god språklig
kompetanse. Disse barna vil derfor ha behov for et pedagogisk tilbud hvor
man utvikler hørsel og talespråk. Et tilbud om tale- og lyttetrening
vil være like vesentlig for talespråkutviklingen og kommunikasjonsevnen
for denne gruppen som tegnspråkopplæring er for døve. Dette gjelder
også for tunghørte barn med høreapparat som ikke er tegnspråkbrukere.
Disse medlemmer mener at for at gruppen skal
få en fullgod oppfølging i skoleverket i tråd med sitt behov, er
det avgjørende at retten til talespråklig oppfølging sikres gjennom
lovverket. Disse medlemmer mener derfor
at opplæringsloven bør endres, slik at også de som velger en talespråklig
utvikling sikres rettigheter gjennom lovgivningen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreslå endring i opplæringsloven
slik at elever som har behov for en talespråklig utvikling, sikres
de samme rettigheter som elever som trenger tegnspråklig utvikling
eller alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forslag fra departementet om at kommunene skal få en lovpålagt plikt
til å holde elevene med gratis frukt og grønnsaker i skoletiden.
Ordningen skal gjelde alle elevene der det er ungdomstrinn (8.–10.
trinn) og kombinerte skoler (1.–10. trinn). Det er bevilget ekstra
midler til frukt og grønt i skolen i statsbudsjettet for 2008. Ikke alle
kommunene har brukt pengene til det tiltenkte formålet.
Flertallet viser til at Utdanningsforbundet støtter
forslaget om å innføre en plikt for kommunene, statlige og private
skoler til å etablere og ha en ordning med gratis frukt og grønnsaker
på ungdomstrinnet. Flertallet viser
også til høringsuttalelse 8. april 2008 fra Kostforum som viser
til at tilgjengelighet av frukt og grønnsaker øker inntaket, og
som peker på at det er viktig å etablere gode kostholdsvaner tidlig.
Lovfesting gjelder også privatskolene.
Flertallet slutter seg til å lovfeste
plikten for skoleeier til å gi elever gratis frukt og grønt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er positiv til at det er innført gratis
frukt og grønt for elever i skolen, og ønsker å videreføre ordningen. Disse medlemmer mener dette er et viktig
tiltak for at barn og unge skal utvikle gode kostholdsvaner, som
igjen gir et godt grunnlag for læring. Disse medlemmer mener
imidlertid at en lovfestet plikt vil innebære både en unødvendig
og unaturlig deltaljstyring av kommunenes økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ikke oppfyller løftene gitt av regjeringspartiene
i valgkampen 2005. Dagens ordning med frukt og grønt tilfredsstiller
ikke minimumskravene til et enkelt skolemåltid. Disse
medlemmer er forundret over at Regjeringen foreslår å lovfeste
en ordning som i dag bare omfatter halvparten av elevene i grunnskolen.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
mener det er riktig å innføre et enkelt skolemåltid og at partiet
derfor har støttet innføring av en ordning med frukt og grønt. Disse medlemmer forutsetter imidlertid
at kostnadene med ordningen fullfinansieres av staten slik at kommunene
ikke pålegges kutt i tjenestetilbudet for øvrig for å besørge mat
til elevene i grunnskolen. Disse medlemmer mener
en lovfesting av ordningen med frukt og grønt, uten at ordningen
fullfinansieres fra staten og omfatter alle elever, vil føre til
et misforstått fokus på skolen og nasjonale prioriteringer.
Disse medlemmer vil ikke utelukke
lovfesting av en fremtidig ordning med et enkelt skolemåltid, forutsatt
at ordningen varig fullfinansieres av staten slik at den ikke vil
gå ut over kommunenes øvrige tjenesteproduksjon. Disse
medlemmer peker imidlertid på at forslaget fra Regjeringen
er å lovfeste en for dårlig ordning, uten at det følger tilstrekkelig finansiering
med pålegget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er galt å pålegge kommunene å bruke flere
hundre millioner kroner på epler til elevene fremfor å bedre læringsinnholdet
i skolen. Flere undersøkelser har dokumentert at det er nødvendig med
et større læringstrykk i den norske skolen, og i en slik situasjon
er det uforståelig for disse medlemmer at
Regjeringen tvinger norske kommuner til å bruke betydelige ressurser
på en slik ordning. Det er dessverre et faktum at dagens regjering
ikke evner å prioritere skolens viktigste oppgave, nemlig et godt
undervisningstilbud. Regjeringen velger heller å bruke store økonomiske
midler på en ordning som ikke har noen dokumentert effekt.
Disse medlemmer vil prioritere å
bruke ressursene på Kunnskapsløftet, på flere lærere, bedre skolemateriell,
mer leksehjelp og andre kvalitative tiltak for å bedre læringsinnholdet
for elevene.
Disse medlemmer mener det er en viktig oppgave
for skolene å gi god og riktig informasjon om kosthold, samt å legge
forholdene til rette for at elever kan innta et godt måltid i løpet
av skoledagen. Men disse medlemmer mener
det fortsatt skal være foreldrenes og elevenes ansvar å sørge for
maten som spises på skolen.