Justisdepartementet fremmer forslag om enkelte endringer i personopplysningsloven.
Det fremmes også forslag om en endring i arbeidsmiljøloven.
Forslaget er tredelt. For det første foreslår departementet en
hjemmel i personopplysningsloven til å gi forskrifter om særskilte
former for behandling av personopplysninger. Bestemmelsen er generelt
utformet for å kunne møte reguleringsbehov som følger av den teknologiske
utviklingen. I første omgang tar departementet sikte på å bruke
hjemmelen til å gi forskrifter om arbeidsgiveres innsyn i ansattes
e-post mv.
For det andre foreslår departementet å innføre en generell adgang
for Datatilsynet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på personopplysningsloven eller
forskrifter gitt i medhold av denne. Formålet med forslaget er å
gi Datatilsynet et mer effektivt sanksjonsmiddel.
For det tredje foreslår departementet å gi Statens innkrevingssentral
en begrenset særnamsmyndighet for innkreving av tvangsmulkt fastsatt
i medhold av personopplysningsloven.
I kap. 2 i proposisjonen behandles bakgrunnen for lovforslagene.
Gjeldende personopplysningslov gjelder behandling av personopplysninger
som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler, og annen
behandling av personopplysninger når disse inngår eller skal inngå
i et personregister. Høyesterett har i en avgjørelse gjort det klart
at arbeidsgiveres innsyn i ansattes e-post innebærer en behandling
av personopplysninger som faller inn under lovens virkeområde.
Verken personopplysningsloven eller -forskriften inneholder bestemmelser
som særskilt retter seg mot behandling av personopplysninger som
befinner seg i elektronisk utstyr (for eksempel i en e-postkasse)
som en arbeidsgiver har stilt til ansattes disposisjon. I mangel
av særskilt regulering må spørsmålet om arbeidsgiveres rett til
innsyn i ansattes e-post mv. vurderes på grunnlag av lovens generelle
bestemmelser. Datatilsynets praksis har vist at lovens alminnelige
bestemmelser ikke gir en klar nok anvisning på når arbeidsgivere
har rett til innsyn i arbeidstakeres e-post mv.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet foreslo i høringsnotatet
å utvide forskriftshjemmelen i personopplysningsloven til også å
omfatte bestemmelser om særskilte former for behandling av personopplysninger.
Bakgrunnen for forslaget var særlig å gi hjemmel til å fastsette
forskrifter om arbeidsgiveres rett til innsyn i ansattes e-post
mv. Hjemmelen var generelt utformet for å møte fremtidige reguleringsbehov.
Departementet foreslår også etter høringsrunden å utvide forskriftshjemmelen
i personopplysningsloven, slik at Kongen får adgang til å fastsette
nærmere bestemmelser om særskilte former for behandling av personopplysninger.
Et flertall av høringsinstansene var positive under høringen.
Det umiddelbare siktemålet med forslaget er å åpne for særlig
regulering av arbeidsgiveres rett til innsyn i ansattes e-post mv.
Datatilsynet har hatt en økende pågang av henvendelser fra arbeidsgivere
og arbeidstakere om hvor grensen for lovlig innsyn går etter gjeldende
rett. Ulike elektroniske kommunikasjonsverktøy har blitt en selvfølgelig
og naturlig del av arbeidslivet, samtidig som grensen mellom arbeid og
fritid i mange tilfeller er mindre klar enn før – for eksempel ved
at flere benytter seg av hjemmekontor. På denne bakgrunn er det
ønskelig å gi nærmere forskrifter om arbeidsgiveres rett til innsyn
i ansattes e-post mv.
Departementet foreslår at forskriftshjemmelen innarbeides i personopplysningsloven,
og ikke i arbeidsmiljøloven, slik noen få høringsinstanser har tatt
til orde for. Dette er etter departementets syn den beste løsningen,
ettersom hjemmelen er ment å åpne for bestemmelser som presiserer
personopplysningslovens alminnelige krav til behandling av personopplysninger.
Bestemmelsen er dessuten generelt utformet, og dekker behovet for
å kunne gi forskrifter om andre særskilte former for behandling
av personopplysninger enn innsyn i e-post på arbeidsplassen. Ny teknologi
og nye former for behandling av personopplysninger kan foranledige
behov for ytterligere regulering for å ivareta personvernet.
Av opplysningshensyn og av hensyn til sammenhengen med arbeidsmiljølovens
regler om kontrolltiltak, foreslår departementet, som i høringsnotatet,
at det blir tatt inn en henvisningsbestemmelse i arbeidsmiljøloven
som gjør det klart at arbeidsgiveres innsyn i e-post mv. bare kan
skje når det følger av personopplysningslovens regler.
Datatilsynet har etter gjeldende rett ikke hjemmel til å ilegge
overtredelsesgebyr for brudd på personopplysningslovens regler.
Personopplysningsloven gir i dag hjemmel for at Datatilsynet kan
gi pålegg om at ulovlig behandling skal opphøre eller stille vilkår
som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med loven.
Pålegget kan følges opp med en tvangsmulkt, som løper inntil pålegget
er oppfylt.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet foreslo i høringsnotatet
å innføre en generell bestemmelse om overtredelsesgebyr i personopplysningsloven
etter mønster av forslaget fra Sanksjonsutvalget.
Departementet går også etter høringsrunden inn for å endre personopplysningsloven
slik at Datatilsynet får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr
for brudd på personopplysningsloven og forskrifter gitt i medhold
av denne. Forslaget er i all hovedsak i tråd med forslaget i høringsnotatet,
som fikk støtte av et flertall av høringsinstansene. Gjeldende sanksjonsmuligheter
– pålegg, tvangsmulkt og straff – er etter departementets syn av
flere grunner ikke tilstrekkelige virkemidler for en effektiv håndhevelse
av loven.
Etter departementets syn bør en bestemmelse om overtredelsesgebyr
ha et minst like bredt virkeområde som lovens straffebestemmelse.
Departementet foreslår derfor at overtredelsesgebyr skal kunne ilegges
ikke bare den behandlingsansvarlige, men enhver som har overtrådt
personopplysningsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne.
Tilsynsmyndighetene står etter departementets forslag ikke fritt
i vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges. Etter forslaget
skal det – både med hensyn til om gebyr skal ilegges og eventuelt
hvor stort det skal være – særlig legges vekt på blant annet hvor
alvorlig overtredelsen er og om andre reaksjoner blir ilagt overtrederen
eller noen som handler på dennes vegne. Det skal også særlig legges
vekt på blant annet graden av skyld, og på om det foreligger gjentakelse.
Forslaget gir den nødvendige fleksibilitet for Datatilsynet til
å vurdere i hvilke situasjoner overtredelsesgebyr er en egnet reaksjonsmåte,
og i hvilke tilfeller det anses nødvendig å anmelde forholdet. Samtidig
er den enkeltes rettssikkerhet ivaretatt ved at tilsynsmyndighetens
skjønn er underlagt klare føringer gjennom de momenter som skal
tillegges vekt i vurderingen av om gebyr skal ilegges og hvor stort
gebyret skal være.
Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet om at overtredelsesgebyret
ikke bør være standardisert, dvs. lyde på et bestemt beløp, men
fastsettes i den enkelte sak.
Departementet foreslår å gi Statens innkrevingssentral en begrenset
særnamsmyndighet for innkreving av overtredelsesgebyr, slik det
også foreslås for innkreving av tvangsmulkt. Begrunnelsen er hensynet
til best mulig utnytting av offentlige ressurser og til effektiviteten
av Datatilsynets nye sanksjonsmiddel.
Etter gjeldende personopplysningslov kan Datatilsynet fastsette
tvangsmulkt for å sikre etterlevelsen av pålegg om at behandling
av personopplysninger i strid med loven eller forskriften skal opphøre
eller endres i tråd med fastsatte vilkår. Tvangsmulkten løper for
hver dag som går etter utløpet av den fristen som er satt for å
oppfylle pålegget, inntil pålegget er oppfylt.
Personopplysningsloven gir ikke særlige regler om innkreving
av tvangsmulkt som ikke blir betalt innen fristen. De alminnelige
reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om inndriving av pengekrav gjelder
derfor. Det innebærer at Datatilsynet som saksøker må fremme en
begjæring om tvangsfullbyrdelse for namsmannen. Etter tvangsfullbyrdelsesloven
er beslutning om tvangsmulkt truffet av offentlig myndighet med
hjemmel i lov, tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet foreslår å gi Statens innkrevingssentral begrenset
særnamsmyndighet for innkreving av tvangsmulkt etter personopplysningsloven.
Forslagene antas å ha beskjedne økonomiske og administrative
konsekvenser.