2. Omtale av oppgaver som behandles i andre prosesser

2.1 Sammendrag

I dette punktet gis en omtale av oppgaver som avklares endelig i prosesser som det enkelte fagdepartement selv håndterer.

2.1.1 Folkehelse

Fylkeskommunene er som regional utviklingsaktør og planmyndighet utfordret som pådriver for folkehelsearbeidet regionalt og lokalt, og til å påta seg lederrollen i partnerskap for folkehelse med regionale statsetater herunder regionale helseforetak, universiteter og høgskoler, frivillige organisasjoner, samt med kommuner i de respektive fylker. Det ble i 2004 etablert en statlig stimuleringsordning til satsingen. Fra 2007 er alle fylkeskommuner og om lag halvparten av landets kommuner involvert.

Helse- og omsorgsdepartementet har i høringen om forvaltningsreformen fulgt opp kommunal- og forvaltningskomiteens flertallsmerknad, jf. Innst. S. nr. 166 (2006–2007), der flertallet ber om at det blir utredet å la folkehelsearbeidet gå over fra en frivillig til ordinær oppgave for det regionale folkevalgte nivået.

Høringen gir støtte til formalisering av folkehelsearbeid som ordinær oppgave og selvstendig virksomhetsområde for fylkeskommunene. Det er samtidig innvendinger mot å overføre oppgaver fra fylkesmannsembetene til fylkeskommunene på folkehelsefeltet.

Det er gitt tilslutning til at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider videre med lovforankring av folkehelsearbeidet i fylkeskommunene med sikte på å sende ut et høringsnotat før årsskiftet 2008/2009.

2.1.2 Samferdsel

Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for øvrig riksvegnett og øvrige riksvegferjer i det vesentligste skal overføres til fylkeskommunene fra 1. januar 2010.

Flere spørsmål tilknyttet samferdsel er vurdert på bakgrunn av det som ble varslet i St.meld. nr. 12 (2006–2007) og kommunal- og forvaltningskomiteens flertallsmerknader i Innst. S. nr. 166 (2006–2007). Overføring av ansvaret for øvrige riksveger og øvrige riksvegferjer representerer en overføring av store økonomiske verdier til fylkeskommunene. Fylkeskommunene overtar ansvaret for øvrig riksvegnett med den standard det har, og tilhørende rettigheter og forpliktelser slik de er på overtakelsestidspunktet.

Det er utarbeidet forslag til prinsipper for klassifisering av stamveger og nåværende øvrige riksveger, dvs. (framtidige) fylkeskommunale veier, som skal overføres til fylkeskommunene. Ut fra de foreslåtte kriteriene vil fylkeskommunene fra 1. januar 2010 ha ansvaret for ca. 80 pst. av det offentlige vegnettet (utenom kommunale veier). Når det gjelder behov for statlige føringer, vil Samferdselsdepartementet komme nærmere tilbake til problemstillingen i egen odelstingsproposisjon etter årsskiftet. I denne vil også nødvendige endringer i aktuelt lovverk bli tatt opp.

Det er lagt til grunn at Statens vegvesen beholdes samlet. Regjeringen legger til grunn at trafikant- og kjøretøyområdet (omtalt som trafikkstasjoner i stortingsmeldingen) fortsatt skal være statlig som del av statens vegvesen og at gjeldende regelverk forutsettes videreført på dette området. Fylkeskommunene skal imidlertid få sterkere innvirkning på lokalisering av trafikkstasjonene.

Når det gjelder framtidig ansvar for kjøp av persontransport med tog, vil det ikke bli gjort generelle endringer i dagens organisering av kjøperrollen. Samferdselsdepartementet vil likevel bruke sine virkemidler på jernbaneområdet slik at det blir lagt til rette for gode, integrerte kollektivløsninger lokalt/regionalt. Som en oppfølging av St.meld. nr. 31 (2006–2007) skal det vurderes nærmere hvordan regionale myndigheter kan få en sentral rolle i kjøp av persontransport med tog i hovedstadsområdet. Samferdselsdepartementet har derfor som en del av arbeidet med Oslopakke 3 trinn 2, som planlegges lagt fram for Stortinget samtidig med Nasjonal transportplan, innledet dialog med lokale myndigheter for å drøfte hvilke samarbeidsformer som er best egnet i hovedstadsregionen.

Den økonomiske siden ved reformen er også et sentralt tema. Statens bevilgninger til fylkeskommunene ved overtakelse av øvrig riksvegnett skal skje gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene som bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Etter planen skal et samlet økonomisk opplegg for reformen presenteres i kommuneproposisjonen for 2010.

2.1.3 Utdanning og forskning

På grunnlag av stortingsmeldingen om forvaltningsreformen og Stortingets behandling av denne, fikk Norges forskningsråd sommeren 2007 i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet å utrede formålet med og innretningen på nye regionale forskningsfond. Utredningen ble sendt på høring sammen med høringsnotatet fra Kommunal- og regionaldepartementet om nye oppgaver til det folkevalgte regionale nivået. Regjeringen ønsker å følge opp utredningen og foreslår at det opprettes fem til sju regionale fou-fond, at hver fylkeskommune kun deltar i ett fond og at fylkeskommunene selv finner sammen i egnede samarbeidsregioner. Regionale forskningsfond organiseres med et faglig uavhengig styre for hvert fond. Styret skal bestå av representanter oppnevnt av fylkeskommunene og staten. I samsvar med Stortingets forutsetninger i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) er det lagt opp til at fylkeskommunene gis flertall i styret, samt styreleder.

2.1.4 Kultur

I Innst. S. nr. 166 (2006–2007) heter det blant annet at "regionene bør få det fulle ansvaret for å forvalte spillemidlene til kulturbygg og til lokale og regionale idrettsanlegg". Fra og med 2010 vil midlene til regionale kulturbygg bli kanalisert inn i den desentraliserte ordningen for kulturhus etter hvert som disse blir fristilt fra pågående prosjekter. Fylkeskommunene skal få større ansvar for oppnevning av styreledere og styremedlemmer til region-/ landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner fra 2010. I tråd med innstillingen vil Kultur- og kirkedepartementet igangsette en varslet gjennomgang av kriteriene for fordelingen av spillemidler til idrettsanlegg i fylkeskommunene. Dette arbeidet vil starte opp høsten 2008.

2.1.5 Miljøvern

Det er behov for mindre endringer i friluftsloven som følge av overføringen av oppgavene på friluftsområdet til fylkeskommunene. Miljøverndepartementet har besluttet at det skal settes i gang et arbeid med å revidere friluftsloven. Lovendringene vil være på plass til forvaltningsreformen trer i kraft 1. januar 2010.

I en rapport fra Cicero anslås det at omtrent 20 pst. av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale aktiviteter og aktivitet på områder kommunene kan påvirke gjennom sine virkemidler. Regjeringen legger opp til at fylkeskommunale og kommunale virkemidler i større grad enn i dag skal bidra til å kutte utslipp av klimagasser, blant annet gjennom den nye plan- og bygningsloven. Klimameldingen og klimaforliket i Stortinget fastlegger klimapolitikken med blant annet beskrivelse av roller og oppgaver for kommunesektoren.

Regjeringen vedtok i forbindelse med behandlingen av bioenergistrategien at "det innføres krav om at alle kommuner skal ha en energi- og klimaplan innen 1. januar 2010. Planene skal innarbeides i den ordinære planprosessen i henhold til plan- og bygningsloven". Dette kravet vil bli konkretisert fram mot vinteren 2008–2009. Av hensyn til den korte tiden fram til 2010 bør imidlertid kommuner og fylkeskommuner allerede nå starte prosessen med å utarbeide klima- og energiplaner for sitt område. ENOVA og Statens forurensningstilsyns veiledere er et godt utgangspunkt for arbeidet.

Fylkesmannen har en generell veiledningsfunksjon overfor kommunesektoren og skal bidra til at Regjeringens klimapolitikk følges opp på lokalt nivå.

Eventuelt forslag til ny lov om motorisert ferdsel i utmark kan bli fremmet for Stortinget i løpet av 2008–2009. Oppgavefordelingen mellom kommunene, fylkesmannen og fylkeskommunen på motorferdsel vil bli vurdert i denne sammenheng.

Miljøverndepartementet vil legge fram forslag til en ny lov om naturmangfold slik at den kan behandles av Stortinget våren 2009. Den forvaltningsmessige behandlingen av områdevernet vil bli vurdert i lys av den nye loven. Miljøverndepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om forvaltning av verneområdene.

2.1.6 Næringsutvikling (kort omtale av prosess tilknyttet regionale innovasjonsselskaper)

Innovasjonsaktivitetene til Selskapet for industrivekst (SIVA) kan samles og videreutvikles gjennom etablering av regionale innovasjonsselskaper hvor fylkeskommunene kan komme inn på eiersiden sammen med SIVA og andre aktører.

SIVA vil sammen med fylkeskommunene arbeide videre for å avklare interessen for regionale innovasjonsselskap, hvordan de skal organiseres og hvilke arbeidsoppgaver de eventuelt skal ha.

2.1.7 Landbruks- og matområdet

På landbruks- og matområdet har fylkesmannen en sentral rolle som utviklingsorgan og er en viktig aktør for å følge opp de nasjonale landbrukspolitiske målene i det enkelte fylke. St.meld. nr. 12 (2006–2007) varslet en gjennomgang og vurdering av fylkesmannens oppgaver på landbruks- og matområdet. Denne gjennomgangen er foretatt.

St.meld. nr. 12 (2006–2007) la til grunn at de fleste oppgavene fra landbruks- og matområdet skulle overføres fra fylkesmennene til fylkeskommunene, men at det skulle vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle og skje på en måte som sikret mulighetene til å nå nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser på områdene. Dette vektla også Stortinget i sin behandling av saken, jf. Innst. S. nr. 166 (2006–2007).

På landbruks- og matområdet har Regjeringen besluttet at fylkeskommunene får ansvar for virkemidler knyttet til styrking av rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Fylkeskommunene får videre ansvar for og en styrket medvirkning i oppgaver knyttet til verdiskaping, ved å overta fylkesmannens rolle i verdiskapingsprogrammene og ansvar for oppnevning av en representant til Innovasjon Norges faglige møtearenaer. Fylkeskommunene får også økt innflytelse over virkemidlene til næringsutvikling i landbruket gjennom økt eierskap i Innovasjon Norge og gjennom deltakelse i revidering av nasjonal næringsstrategi og utarbeidelse/revidering av handlingsplaner på landbruks- og matområdet. Fylkeskommunene får videre en styrket medvirkning i oppgaver knyttet til klima og samfunnsplanlegging, samt at fylkeskommunene overtar fylkeslandbruksstyrets uttalelsesrett knyttet til landbrukspolitiske saker. Gjenværende oppgaver hos fylkesmennene med unntak av klagebehandling, kontroll, innsigelse og lovlighetskontroll vil også bli foreslått overført til fylkeskommunene dersom det blir overført flere oppgaver på miljøvernområdet, inkludert områdevern etter ny lov om naturmangfold.

2.1.8 Om samiske interesser i forvaltningsreformen

Det er Regjeringens målsetting at samisk innflytelse og medbestemmelse ikke skal svekkes på de saksområdene som overføres fra staten til folkevalgt regionalt nivå.

Det ble gjennomført konsultasjoner i oktober 2008 om forslagene som ligger i odelstingsproposisjonen.

En arbeidsgruppe som i april 2007 la fram en rapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer, forslo at konsultasjonsordningen lovfestes ved at det i sameloven inntas en egen bestemmelse om at Sametinget har rett til å bli konsultert i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte.

Hensikten med forslaget er å sikre samisk deltakelse i beslutningsprosesser i saker som kan få betydning for samiske rettighetshavere og interesser. Et overordnet mål er å unngå at det iverksettes tiltak som kan stride mot folkerettens krav om vern av samisk materiell kultur.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil behandle arbeidsgruppens forslag om lovfesting av konsultasjonsplikten i sammenheng med Samerettsutvalgets forslag om en ny lov om saksbehandling og konsultasjoner. Spørsmålet om en eventuell lovfesting av konsultasjonsplikten både for statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter vil da bli vurdert i sammenheng.

Det vil også bli arbeidet med midlertidige modeller for konsultasjoner mellom fylkeskommunene og Sametinget i påvente av eventuell lovregulering. Både Sametinget og representanter for fylkeskommunene vil være naturlige samarbeidspartnere i dette arbeidet.

Når det gjelder de oppgaver som foreslås overført til fylkeskommunene nå, og som har betydning for samiske interesser, vil Sametinget der det er relevant bli trukket med i det videre arbeidet med utformingen av forskrifter, vedtekter, ved styreoppnevning og annen oppfølging av proposisjonen med sikte på å ivareta samiske interesser.

Det forventes at fylkeskommunene følger opp sine forpliktelser overfor samiske interesser i alle de oppgaver fylkeskommunene utfører.

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Generelt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens vurderinger. Flertallet viser til presiseringer under 2.2.2 Samferdsel og 2.2.7 Landbruks- og matområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 166 (2006–2007), og vil gå imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil dessuten vise til sitt forslag i innstillingens kapittel 1.2 om en ny folkevalgt struktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune.

2.2.2 Samferdsel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig med Regjeringen i at overføring av øvrig riksveier og øvrige riksveiferger til fylkeskommunene innebærer en overføring av store økonomiske verdier til fylkeskommunene. På denne måten vil denne betydelige delen av vegsektoren bedre kunne sees i et helhetlig regionalt utviklingsperspektiv. Flertallet forutsetter at det stilles tilstrekkelig kompetanse til rådighet ved overføring av disse store og viktige oppgavene til fylkeskommunene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, forutsetter videre at staten og fylkeskommunene kommer til enighet når det gjelder de økonomiske forhold knyttet til oppgaveoverføringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at fylkeskommunene i høringsrunden har vært klare på at overføring av ansvar for hoveddelen av riksveiene også må innebære at de settes økonomisk i stand til å sikre å ta igjen det vedlikeholdsetterslepet som er på veiene. Disse medlemmer viser til at vegloven stiller krav om at veier som skal overføres mellom forvaltningsnivåer skal være i "høvelig stand". Fylkeskommunene har også gitt uttrykk for at det må overføres kompetanse fra Statens vegvesen. Disse medlemmer viser til at de økonomiske forholdene knyttet til overføringen ikke er klargjort i proposisjonen og at det i proposisjonen avklares at det ikke skal overføres kompetanse fra Statens vegvesen til fylkeskommunene i forbindelse med ansvarsoverføringen. Disse medlemmer viser til nærmere omtale av temaet i sine merknader i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) og går på denne bakgrunn imot forslag om å overføre ansvaret for en stor andel av de øvrige riksvegene til fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fylkeskommunen er veimyndighet for fylkesvei, og har rollen både som tjenesteprodusent (drift og forvaltning) og regional utviklingsaktør for dette veinettet. Ansvaret for fylkesveiene betyr at fylkeskommunen har finansieringsansvar for planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av fylkesveier. Disse medlemmer vil ved gjennomføring av tonivåmodell foreta en gjennomgang av statusen til fylkesveiene. Standard og bruksfrekvens for den enkelte veistrekning bør avgjøre plasseringen, enten til staten eller primærkommunene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at overføringen av ansvaret for øvrige riksveier er viktig og riktig, men vil påpeke at det er et paradoks at dette i proposisjonen ikke følges opp med en overføring av tilhørende personell fra Statens veivesen til fylkene. En annen hovedutfordring er at veiene som overføres fra staten til fylkene ikke er i tilfredsstillende stand. Et betydelig kostnadsproblem som følge av manglende vedlikehold i mange år, overføres dermed fra staten til fylkeskommunen, uten at det er gitt noen løfter i proposisjonen om ekstra kompensasjon for å bringe veinettet opp til god standard. Dette medlem forutsetter at overføringen av øvrige riksveier vil følges opp med en overføring av tilhørende personell fra Statens veivesen til fylkene.

2.2.3 Utdanning og forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil gå imot opprettelsen av regionale forskningsfond, og ønsker tvert imot at bedriftsrettede virkemidler forvaltes av Innovasjon Norge nasjonalt, og at enkeltkommuner får overta rollen som regional utviklingsansvarlig. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader om Innovasjon Norge i innstillingen kapittel 3.2.

Disse medlemmer er uenige i dannelsen av regionale forskningsfond. Norge trenger en samlet forskningspolitikk, ikke en fragmentering av forskningsinnsatsen. Opprettelsen av regionale forskningsfond er etter disse medlemmers oppfatning et skritt i gal retning, fordi det nettopp bidrar til en slik fragmentering. Dessuten er Norge et lite land og regionalt vil det bli små miljøer som skal fordele betydelige beløp. Disse medlemmer er av den oppfatning at man hever kvaliteten ved å la de regionale miljøene konkurrere om tildelinger med det øvrige Forsknings-Norge. Dersom det skulle være nødvendig å tilgodese enkelte miljøer med bevilgninger utover det de klarer å tilegne seg gjennom Forskningsrådet og andre kanaler, så er det en politisk beslutning. Det er disse medlemmers oppfatning at man ikke styrker de regionale miljøene ved å minske krav til prosjektenes kvalitet eller konkurransekraft. Disse medlemmer tror det vil bli betydelige utfordringer i å finne gode regionale samarbeidsløsninger, og det er bemerkelsesverdig at dette er et av svært få konkrete forslag som er igjen fra Regjeringens store ambisjon om en stor regional reform. Disse medlemmer mener det ville vært bedre å rette fokus mot næringsrettet forskning generelt i stedet for å regionalisere forskningsmidler. SkatteFUNN-ordningen og BIA er viktige ordninger for næringslivet, og disse må utvides vesentlig om en skal nå den forskningspolitiske målsetningen om at 2 pst. av forskningsinnsatsen skal komme fra næringslivet. Disse medlemmer har også registrert at en del aktører oppfatter Forskningsrådet å være byråkratisk og at dette er et argument for regionalisering. Disse medlemmer vil da heller rette fokus mot det som i så fall er primærutfordringen i stedet for å fragmentere forskningsinnsatsen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter opprettelsen av fem til sju regionale forskingsfond.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte når de regionale forskningsfondene skal lokaliseres."

2.2.4 Kultur

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til partienes merknader og forslag i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) og mener at kulturmidler enten er lokale og bør forvaltes av kommunene, eller så er de knyttet til en nasjonal kulturpolitikk og bør forvaltes av nasjonale kulturmyndigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kommunene skal ha samlet finansielt ansvar for kulturpolitikken på kommunalt nivå. Det betyr at kommunene i tillegg til dagens fylkeskommunale oppgaver, skal ha ansvaret for forvaltningen av nåværende statlige tilskuddsordninger til lokale kulturtilbud. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) fremmet felles forslag om at politikk knyttet til pengespill og spilleautomater skal bestemmes av kommunene, og at man i den forbindelse må ta hensyn til inntektene til de frivillige organisasjonene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til flertallets merknad i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) om at flere statlige tilskuddsordninger fra Norsk kulturråd/Norsk kulturfond og ABM-utvikling bør gis i direktetilskudd til institusjonene selv. På den måten vil regionene få økt innflytelse over denne delen av kulturpolitikken. Dette medlem kan ikke se at denne merknaden er fulgt opp.

2.2.5 Miljøvern

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kommunene bør få retten til å forvalte motorisert ferdsel i utmark, og tror dette vil medføre økt vilje i kommunene til å gjennomføre god kommunal planlegging og kartlegging av de mest sårbare naturområdene. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til forslaget fra Fremskrittspartiet fremmet i Dokument nr. 8:45 (2006–2007).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag og merknader Innst. S. nr. 166 (2006–2007) og konstaterer at Regjeringen når det gjelder ansvarsforhold i miljøpolitikken i hovedsak skyver problemstillingene foran seg, og at selv områder som var avklart av flertallet i Stortinget nå utsettes.

2.2.6 Næringsutvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) om næringsutvikling og er imot å utvanne SIVAs rolle i forhold til eierskap i kunnskapsparker og lignende.

2.2.7 Landbruks- og matområder

Komiteen vil understreke forvaltningsreformens klart uttrykte mål om desentralisering av myndighet. I Valdres og Nord-Gudbrandsdalen er det en forsøksordning for lokal forvaltning av bygdeutviklingsmidler som synes å fungere godt med hensyn til engasjement og utvikling av lokalsamfunnene. Komiteen forutsetter at det ikke legges hinder i veien for at slik forvaltning av BU-midler kan videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) og konstaterer at Regjeringen heller ikke på dette området heller ikke følger opp de små endringene som var foreslått i St.meld. nr. 12 (2006–2007). Disse medlemmer vil styrke kommunenes rolle i areal- og næringspolitikken og avvikle en del av de reguleringer av landbruket som fylkesmannen forvalter.

Disse medlemmer viser til at virkemidlene som omfatter jordbruket bestemmes gjennom Jordbruksavtalen. Disse medlemmer viser i den sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 320 (2007–2008) fra næringskomiteen om jordbruksoppgjøret 2008 – endringer i statsbudsjettet for 2008. Disse medlemmer mener at reguleringer gjennom delingsforbudet i jordloven, priskontroll og boplikt er skadelig for utviklingen av landbruket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler i Norge, bl.a. i Dokument nr. 8:90 (2003–2004), Dokument nr. 8:58 (2005–2006) og Innst. S. nr. 166 (2006–2007). Disse medlemmer ønsker å skille skjønn og legalitetskontroll, og mener dagens fylkesmannsembete har en uheldig sammenblanding av disse rollene. Disse medlemmer mener det bør innføres forvaltningsdomstoler som erstatning for klagesaksbehandlingen i fylkesmannsembetet, og viser til at mange klagesaker på andre forvaltningsområder i dag behandles av domstolslignende forvaltningsorganer med spesialisert kompetanse.

2.2.8 Om samiske interesser i forvaltningsreformen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper grobunn for konflikter. Disse medlemmer fremmet derfor i Dokument nr. 8:106 (2006–2007) en rekke forslag for å sette en stopper for diskriminering i Nord-Norge. Disse medlemmer mener at samiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens, fordi større minoritetsgrupper på sikt vil kunne kreve tilsvarende rettigheter og særbehandling, særlig i Oslo-området. Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens prosesser knyttet til lovfesting av konsultasjonsordning med Sametinget.