I proposisjonen legger departementet frem forslag til endringer
i tvisteloven m.m. for å gjennomføre en konvensjon mellom Norge
og EU, Danmark, Island og Sveits om domsmyndighet og om anerkjennelse
og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker som ble
undertegnet 30. oktober 2007 i Lugano, Sveits (Luganokonvensjonen
2007). Når konvensjonen trer i kraft, erstatter den Luganokonvensjonen
fra 1988 om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle
saker (Luganokonvensjonen 1988) mellom parter i begge konvensjonene.
I proposisjonen bes det også om Stortingets samtykke til å ratifisere
Luganokonvensjonen 2007.
I dag er Luganokonvensjonen 1988 gjort til en del av norsk rett
ved egen lov. Denne loven foreslås opphevet og de nødvendige lovendringene
i stedet innarbeidet i tvisteloven, som er den alminnelige loven
om behandling av sivile saker.
Som Luganokonvensjonen 1988 er også formålet med Luganokonvensjonen
2007 å styrke det rettslige samarbeidet mellom konvensjonspartene
gjennom felles regler om domsmyndighet i internasjonale saker. Konvensjonen
viderefører også prinsippene i Luganokonvensjonen 1988 om gjensidig
anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer truffet av domstolene i
andre konvensjonsstater.
Det er små materielle forskjeller mellom Luganokonvensjonen 1988
og Luganokonvensjonen 2007. Luganokonvensjonen 2007 er imidlertid
et oppdatert parallellinstrument til det tilsvarende regelverket
i EU om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer
i sivile og kommersielle saker (Brussel I-forordningen).
Luganokonvensjonen 2007 avspeiler dessuten EF-domstolens stilling
som øverste domstol til å tolke Brussel I-forordningen og også Luganokonvensjonen
2007. Det gjør ikke Luganokonvensjonen 1988. EU-domstolens kompetanse
til å tolke Brussel I-forordningen og Luganokonvensjonen 2007 bør fremgå
direkte av konvensjonsteksten.
En viktigere nyskapning ved Luganokonvensjonen 2007 er at EU
har gått inn som part i stedet for hver enkelt medlemsstat. De statene
som sluttet seg til EU i 2004 og 2007 (unntatt Polen), er nemlig
ikke parter i Luganokonvensjonen 1988. Derved utvides konvensjonens
geografiske virkeområde til alle EUs medlemsstater som tar del i
det indre justissamarbeidet. Storbritannia har valgt å slutte seg
til EU i denne sammenhengen.
Verken Luganokonvensjonen 1988 eller Luganokonvensjonen 2007
er en del EØS-avtalen. Men konvensjonene bidrar som et viktig supplement
til de materielle rettigheter og plikter som følger av EØS-avtalen.
Mens EØS-avtalens formål er å "fremme en vedvarende og balansert
styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene",
har Luganokonvensjonen som et uttalt siktemål å sørge for et rettslig
rammeverk for EØS-samarbeidet. Konvensjonen bygger på et grunnprinsipp
om dommers frie bevegelighet. Dette samspillet mellom EØS-avtalen og
Luganokonvensjonen 2007 understrekes ved at de sannsynligvis hovedsaklig
vil få samme geografiske anvendelsesområde. Unntakene herfra gjelder
for Liechtenstein som bare er part i EØS-avtalen, mens Sveits bare
deltar i Lugano-samarbeidet.
Luganokonvensjonen 2007 har kommet i stand ved forhandlinger
mellom partene. De har jevnlig funnet sted siden 1997. Danmark tiltrer
særskilt, siden staten ikke er med i det indre justissamarbeidet
i EU som gir grunnlag for EUs partskompetanse på vegne av medlemsstatene.
I proposisjonen foreslås det endringer i enkelte andre lover
for å tilpasse henvisningene der til Luganokonvensjonen 2007. For
øvrig inneholder proposisjonen forslag til endringer i utleveringsloven
og straffeprosessloven. Siktemålet med endringen i utleveringsloven
er å rette opp en inkurie. Endringen i straffeprosessloven innebærer
en nødvendig justering av plikten til å slette analyseresultatet
etter en DNA-analyse basert på samtykke. Pålegget om å tilintetgjøre
resultatet er ikke teknisk mulig for Rettsmedisinsk institutt som
forestår analysen. Med lovforslaget tas det derfor sikte på å unnta
analyseinstituttet fra sletteplikten. Profilene kan likevel bare
oppbevares for å dekke instituttets behov for å dokumentere sin
virksomhet.