Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson
Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne
og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay
Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry,
er positive til at det nå kommer på plass en vaktvirksomhetslov
som er mer tilpasset samfunnets behov for å regulere denne typen
tjenester og oppgaver. Komiteen merker seg at lovforslaget
følger opp rapporten "Gjennomgang av regelverket om vaktvirksomhet
– forslag om endringer", som ble overlevert til Justisdepartementet
i juni 2008.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen
i sin politiske plattform har lagt til grunn at regelverket rundt vaktvirksomhet
skal gjennomgås og at denne proposisjon er ett ledd i dette.
Komiteen er enig i at man trenger å
heve det faglige nivået på vektertjenestene bl.a. for å sikre rettssikkerheten
til publikum, samt legge til rette for en bedre og mer effektiv
kontroll av vektertjenesten.
Komiteen vil kommentere enkelte momenter av det
framlagte forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at statsråden gjennom lengre tid syntes
å være lite oppmerksom på utfordringene knyttet til de såkalte "vektersakene" som
tidligere i stortingsperioden fikk stor mediedekning, og at man
gjennom lengre tid avviste en lang rekke forslag fra en samlet opposisjon.
Det vises i denne sammenheng blant annet til Innst. S. nr. 152 (2006–2007)
om skjerpet kontroll med private vaktselskaper. Disse medlemmer er
tilfredse med at Regjeringen på overtid leverer en gjennomgang og lovgivning
som har vært varslet gjennom lengre tid. Disse medlemmer registrerer
imidlertid at det i det fremlagte lovforslag er en lang rekke løse
tråder som tyder på at lovforslaget bærer et visst preg av hastverksarbeid.
Disse medlemmer viser til at vaktvirksomhetsloven
legger rammebetingelsene for en bransje som i stor utstrekning står
for vakthold på offentlig og privat eiendom, trygger serverings-
og skjenkesteder og luftfart. I dette legger det ikke myndighet
for maktanvendelse utover det enhver kan utøve, eksempelvis ved
nødrett eller nødverge. Det er derfor viktig at bransjen er godt,
men samtidig praktikabelt regulert.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at
det under åpen høring med justiskomiteen kom frem bekymring for
hvordan den nye loven ville stå seg i møtet med det nye yrkeskvalifikasjonsdirektivet
fra EU, som pålegger Norge å akseptere sertifiserte kontrollører
fra andre EØS-land. Disse medlemmer har merket seg
at lovforslaget ikke synes å ta innover seg dette i tilstrekkelig
grad ved en god drøftelse av hvilke virkninger dette kan ha før
loven ble fremlagt. Tilsvarende viser disse medlemmer til
at Norges EØS-forpliktelser tilsier at man kan bli forpliktet til
å godta tjenester fra utenlandske vekterselskap. Disse vil i mange
tilfeller være underlagt mindre omfattende utdanningskrav og vil
således stille svært sterkt i konkurranse med norske selskaper.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest fremlegge en vurdering av
i hvilken grad EUs yrkeskvalifiseringsdirektiv påvirker nasjonal
lovgivning, samt en vurdering av i hvilken grad Norges EØS-forpliktelser
tilsier at man blir forpliktet til å godta tjenester fra utenlandske
vekterselskap. Regjeringen bes om å legge frem eventuelle lovendringsforslag
snarest for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser."
Disse medlemmer viser igjen til at en effektiv
kontroll med en bransje i vekst forutsetter at politiet bevilges
nødvendige ressurser som trengs til å etterprøve dagens regler,
ikke bare at det etableres skjerpede krav som kun fungerer på papiret. Disse medlemmer viser
nok en gang til følgende enstemmige merknad i Innst. O. nr. 20 (2000–2001):
"Komiteen viser til at departementet i proposisjonen slår
fast at politiet ikke har hatt tilstrekkelige ressurser til å utøve
tillatelses- og kontrollfunksjonen på en tilfredsstillende måte,
og at lovforslaget legger opp til å styrke kontrollfunksjonen. Det
er anslått behov for minst 5 nye stillinger hos godkjenningsmyndigheten
for å få den ønskede opptrapping av dette arbeidet. Komiteen mener
det er viktig at intensjonene med de lovendringer som nå foretas
blir ivaretatt. Komiteen forutsetter derfor at departementet følger opp
forslaget i de årlige budsjettene."
Disse medlemmer konstaterer at dette fortsatt
ikke har blitt fulgt opp.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med fremleggelsen
av statsbudsjettet sørge for opprettelse av de stillingene som ble
forutsatt av Stortinget i 2001 ved vedtakelsen av den forrige lov
om vaktvirksomhet."
Komiteen er enig med Regjeringen i
at det er hensiktsmessig å utforme en formålsbestemmelse. Dette
angir hvilke sentrale hensyn loven skal ivareta og er dermed et
moment ved tolkning av øvrige bestemmelser. Særlig viktig er dette
for tolkning av bestemmelser hvor man legger opp til å bruke skjønnsutøvelse. Komiteen er
enig i den foreslåtte formålsbestemmelsen.
Komiteen mener det er viktig å sikre at private vaktselskaper
respekterer krigens regler og internasjonale menneskerettigheter
også når de opererer i utlandet, og understreker derfor at loven
også gjelder for norske selskaper når de utøver ervervsmessig vaktvirksomhet
eller egenvakthold i utlandet.
Komiteen mener det er viktig at man når det gjelder
lovens virkeområde er mer spesifikke på hva som kommer inn under
egenvakthold og hva som faller utenfor. Her må lovens formålsbestemmelse
brukes som rettesnor, og vaktoppdrag som utføres sporadisk og har
lite omfang bør utdypes. Komiteen legger til grunn
at dette vil bli gjort i forskrift. Komiteen er enig
i at man ikke anser det å ta imot inngangspenger eller det å stå
i resepsjon i hotellbransjen å falle inn under lovens virkeområde.
Det er også på mange små serveringssteder vanlig at ansatte kombinerer
rydding med det å ha en vertsfunksjon. Dette mener komiteen ikke
faller inn under lovens virkeområde. Videre vil komiteen peke
på lignende typer arbeid i f.eks. industrien. Her er det ofte ansatte
som kombinerer det å rettlede kunder i porten med å registrere besøkende. Komiteen mener
denne typen oppdrag er å anse som utenfor lovens formålsbestemmelse. Komiteen stiller
seg for øvrig bak at de som er rene ordensvakter, må tilfredsstille de
krav som angis i loven. Komiteen mener også at det
kan være hensiktsmessig om man ber politidistriktene om å gå igjennom
sine serveringssteder for å sørge for at de som burde ha pålegg
om godkjente ordensvakter, får det.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er enig i de vurderinger som
er gjort i forhold til luftfart og skipsfart og mener begrunnelsen
for dette, i brev fra justisministeren til komiteen, er i tråd med
formålsbestemmelsene.
Komiteen er også fornøyd med at Regjeringen legger
opp til å ivareta de små og mellomstore bedriftene når man skal
utarbeide forskrift for egenvaktholdet. Her bør man søke løsninger
som ivaretar hensynet til lovens formål, samtidig som man lemper
på belastningene for disse bedriftene.
Komiteen ber også om at departementet har god
kontakt med bransjene når man skal lage forskriften, slik at man
sammen kan få en felles forståelse for de nye kravene.
Komiteen mener at en basisutdanning
som alle må ha for å utøve yrket, er nødvendig for å sikre at vakttjenester
utføres på en forsvarlig måte. Det er også viktig at denne utdanningen
ivaretar kompetanse for egensikkerhet til vekterne. Komiteen mener at
vekterutdanningen bør styrkes og at det nivået det framlagte forslaget
legger opp til, synes fornuftig.
Komiteen støtter ønsket om at den generelle utdanningen
for vektere blir ensartet og at basisutdanningen tar utgangspunkt
i læreplaner som passer inn i en fagbrevutdannelse.
Komiteen mener også at en del av utdanningen sørger
for at vektere får tilstrekkelig kunnskap om krigens regler og internasjonale
menneskerettigheter.
Komiteen støtter forslaget om at man må ha gjennomført
basisutdanningen før man kan settes i et selvstendig arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser videre til at justiskomiteen har mottatt
en rekke innspill fra berørte bransjeorganisasjoner og Røde Kors.
Disse er kritiske til omfanget og utformingen av den pålagte opplæringen
før vekterne kan begynne i arbeid, egenfinansiering av tilsynet
med vekterbransjen og inkludering av egenvakthold i lovens virkeområde.
Sistnevnte rammer både vektere og andre ansatte ved SMB, dyrehager,
hoteller, serveringssteder og lignende som driver vakthold ved egen
arbeidsplass. Disse medlemmer viser til at mye kan
tyde på at flere selskaper vil gjennomføre samme type opplæring
flere ganger for å fylle det antallet timer som lovforslaget forutsetter.
Disse medlemmer er enige i at det er behov for
styrket utdanning av alle typer vektere. Disse medlemmer er
imidlertid kritiske til størrelsen på – og innholdet – i basisutdanningen.
Etter disse medlemmers oppfatning hensyntar ikke
det foreslåtte utdanningsløp de egenarter som finnes innen vekterbransjen
tilstrekkelig.
Spesielt hva gjelder ordensvakter, er disse medlemmer redde
for at den foreslåtte utdanningen vil komme til å virke mot sin
hensikt. Disse medlemmer har grunn til å tro at bransjen
mister erfarne og dyktige ordensvakter på grunn av for dyr og dårlig
tilpasset utdanning. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til ordningen i Sverige hvor politiet forestår en større del av
utdanningen og hvor denne i større grad er rettet spesifikt mot
de oppgaver som er særegne for ordensvakter.
Komiteen mener det er viktig å sikre
en bedre og mer effektiv kontroll av bransjen og støtter derfor forslaget
om en årlig kontroll og innføring av opplysnings- og rapporteringsplikt. Komiteen er
også positiv til å innføre meldeplikt til politiet for skatte- og
avgiftsmyndighetene samt Arbeidstilsynet, etter modell fra serveringsloven.
Dette vil være et godt forebyggende tiltak, og man kan mer effektivt
avdekke uregelmessigheter når politiet skal utøve kontrollene.
Komiteen støtter opprettelsen av et sentralt vaktvirksomhetsregister
og mener dette vil være avgjørende for en effektiv og god kontroll
av bransjen. Det er viktig at registeret har en kobling til politiets register
slik at man kan avdekke uregelmessigheter blant de ansatte eller
eiere av vaktselskapene.
Komiteen mener også at tilbakekall av tillatelser
må utøves overfor de foretak som ikke er i drift. Dette vil gi en
god opprydding og bidra til at de årlige kontrollene kan være mer
effektive. Det er ikke hensiktsmessig å ha en rekke uvirksomme tillatelser. Komiteen støtter
derfor de skisserte normene for tilbakekall av tillatelsen.
Komiteen er også enig i at man bør innføre en plikt
til å skrive rapport når man har vært i situasjoner som har medført
maktbruk. Dette bør være en del av rapporten foretaket har ved den
årlige kontrollen. Dette tiltaket vil etter komiteens syn
bidra til en bevisstgjøring for den enkelte vekter samt gjøre det lettere
å få en oversikt over omfanget av dette i bransjen.