Til Odelstinget
I denne innstilling fremmer Presidentskapet forslag om enkelte
endringer i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter. Endringen
i § 12 tar sikte på å berede grunnen for at en ny pensjonslov, som
først vedtas på et av de følgende storting, skal kunne gjøres gjeldende
for nye representanter fra de tiltrer i neste stortingsperiode. Det
foreslås også enkelte endringer i pensjonsloven som gir Statens
Pensjonskasse bedre grunnlag for å kontrollere pensjonsutbetalingene.
Presidentskapet vedtok 8. mars 2007 mandat for et pensjonsutvalg
som nylig fremla forslag til et nytt pensjonssystem for stortingsrepresentantene,
regjeringsmedlemmer, Høyesterett, Sivilombudsmannen og Riksrevisor.
Utvalget, som ble ledet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen, fikk følgende
mandat:
"Utvalget skal fremlegge forslag til ny pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, parallelt med
innføringen av en ny folketrygdmodell og sett i sammenheng med de
regulære tjenestepensjonsordninger for statsansatte. Utvalget må
ha for øye de særlige problemstillinger som følger av vervene som
stortingsrepresentant og medlem av regjeringen.
Utvalgets
arbeid skal også omfatte forslag til pensjonsordning for Høyesterett,
Sivilombudsmannen og Riksrevisor.
Utvalget må i arbeidet
ta nødvendige kontakter til regjeringssiden for å samordne og koordinere
arbeidet med det arbeidet som gjennomføres vedrørende offentlige
tjenestepensjonsordninger.
Utvalget skal også legge
frem forslag til hvordan pensjonsordningene for de aktuelle gruppene
skal administreres og organiseres, herunder forholdet til Stortingets
lønnskommisjon. Utvalget skal også foreslå eventuelle justeringer
i regelverket om ventegodtgjørelse som måtte følge av endringer
som gjøres i pensjonsordningen.
Arbeidet må avsluttes
slik at Stortinget kan ta standpunkt til forslagene i løpet av inneværende
stortingsperiode og samordnes med sluttføringen av arbeidet med
offentlige tjenestepensjoner."
Presidentskapet har senere ytterligere presisert mandatet overfor
utvalget i brev av 4. september 2008. I brevet bes utvalget "vurdere
en ordning der stortingspensjonene administreres utenfor og uavhengig
av Stortinget".
Presidentskapet forlenget utvalgets mandat i påvente av forhandlingene
om de offentlige tjenestepensjonene, slik at resultatet kunne tas
i betraktning av utvalget som forutsatt i mandatet. Utvalget avga sin
rapport 9. juni d.å., og det sittende storting vil ikke ha mulighet
til å behandle og vedta en ny lov om pensjonsordningen.
I § 2 i gjeldende lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
fastsettes vilkårene for retten til alderspensjon. Bestemmelsen
lyder:
"Rett til alderspensjon har den som har deltatt i minst
3 ordentlige Storting og hvert av dem har fungert minst 6 måneder,
eller hele samlingstiden om denne er kortere. Det gjøres ikke fradrag
for fravær på grunn av sykdom eller offentlig oppdrag, og heller ikke
for annet fravær inntil 1 måned i samlingstiden.
For
flere forskjellige ordentlige Storting hvor en vararepresentant
på hvert av dem ikke har deltatt i minst 6 måneder, kan funksjonstiden
legges sammen, og hver sjette måned av den således sammenlagte funksjonstid
blir i relasjon til bestemmelsene i denne lov å anse som deltagelse
i ett ordentlig Storting.
Som pensjonsgivende regnes
også funksjonstid før lovens ikrafttreden. Den tid en stortingsrepresentant
måtte ha vært medlem av Regjeringen medregnes bare som pensjonsgivende
hvis tiden ikke også er pensjonsgivende etter lov om pensjonsordning
for statsråder.
Pensjonsalderen er 65 år. Pensjonsrettighetene inntreffer
likevel tidligere når summen av alder og opptjeningstid er 75 år.
Dette gjelder dog ikke dersom vedkommende har eller får tilsvarende
inntektsgivende arbeid.
Alderspensjon kan ikke ytes
så lenge pensjonssøkeren er medlem av Stortinget eller Regjeringen,
eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling."
I henhold til lovens § 12 kan rettigheter etter loven "endres,
innskrenkes eller oppheves ved senere lov". Hvor langt det i praksis
er adgang til å endre loven for dem som alt har opparbeidet rettigheter
etter den, er imidlertid ikke uten videre avklart ved denne bestemmelsen.
Grunnloven § 97, som setter forbud mot å gi lover tilbakevirkende
kraft, vil sette noen grenser for om, og i hvilken grad endringer
kan gjøres gjeldende for dem som alt er omfattet av loven.
Etter Presidentskapets syn er det viktig
at nye pensjonsregler kan gis virkning for nye representanter fra
neste stortingsperiode slik det hele tiden har vært forutsatt. Det
er på det rene at en ny lov ikke vil kunne behandles av det nåværende
storting, og det vil derfor bli neste storting som får ansvar for
å følge opp det videre lovarbeidet knyttet til Johnsen-utvalgets innstilling.
Selv om også gjeldende lov åpner for å begrense og oppheve de rettigheter
loven gir, mener Presidentskapet at det er ønskelig
om det tas et mer eksplisitt og uttrykkelig forbehold i loven som gjør
det klart at pensjonsrettigheter for nye representanter skal kunne
reguleres i henhold til ny lov med virkning fra 1. oktober i år,
og at pensjonen for disse representantene m.a.o. vil bli fastsatt
i henhold til den nye ordningen. På den måten får nye representanter et
tydeligere signal om at dagens pensjonsordning vil bli endret for
deres vedkommende.
For å forberede overgangen til nye regler og legge til rette
for at en ny lov gjøres gjeldende for alle nye representanter, foreslås
et nytt annet ledd i § 12 som skal lyde:
"For dem som ikke har opparbeidet rettigheter etter
denne lov før 1. oktober 2009, skal ny lov om pensjonsrettigheter
for stortingsrepresentanter kunne gjøres gjeldende fra nevnte dato."
Presidentskapet presiserer at man ved denne bestemmelsen
ikke har ment å gi uttrykk for noen oppfatning mht. om, og i tilfelle
hvordan, nye regler skal kunne komme til anvendelse på representanter som
allerede har opparbeidet rettigheter etter loven. Regelen kan således
ikke tolkes antitetisk. Eventuelle overgangsregler for representanter
som alt omfattes av pensjonsordningen, må vurderes i forbindelse
med det forestående lovarbeidet. Bestemmelsen omfatter nye representanter
som tar sete i Stortinget fra 1. oktober 2009, og som ikke har vært
innvalgt tidligere og heller ikke har møtt som vararepresentanter
i en slik utstrekning at de har opparbeidet seg rettigheter etter
gjeldende lov § 2 som referert ovenfor.
Med virkning fra 6. mars 2009 ble lov om pensjonsordning for
stortingsrepresentanter endret slik at Statens Pensjonskasse overtok
administrasjonen av ordningen. Bakgrunnen for dette var at man ønsket
å bedre mulighetene for oppfølging og kontroll av pensjonsutbetalingene,
og at loven kunne forvaltes i en profesjonell pensjonsfaglig sammenheng.
I brev fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet av 22. mai
2009 vedlagt brev fra Pensjonskassen av 13. mai, går det frem at
Pensjonskassen ser behov for å klargjøre enkelte bestemmelser slik
at loven bedre legger til rette for den oppfølging og kontroll som
har vært forutsatt. Brevene følger som vedlegg til denne innstilling.
Det foreslås i henvendelsen fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet
og Pensjonskassen at det gis en lovhjemmel for å kunne kreve opplysninger om
arbeidsinntekt fra medlemmene av stortingspensjonsordningen, arbeidsgiver,
folketrygden og skatteetaten. Det foreslås også en uttrykkelig hjemmel for
å kunne kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt pensjon. Dessuten
gjøres det oppmerksom på en feil henvisning i lovens § 6 som bør
rettes.
I brevet fra Pensjonskassen fremgår det at stortingspensjonsloven
ikke gir hjemmel til å innhente opplysninger om medlemmenes inntektsforhold
ved utbetaling av inntektsavhengig pensjon på linje med det Pensjonskassen
ellers har mulighet til i henhold til lov om Statens Pensjonskasse
§ 45. Presidentskapet er enig i at en slik hjemmel
bør innføres slik at Pensjonskassens kontrollfunksjon kan styrkes. Presidentskapet viser
videre til at en hjemmel som nevnt også er ønskelig for Stortingets
egen kontroll av inntektsforholdene i saker om ventegodtgjørelse
etter stortingspensjonsloven § 7. Det foreslås et nytt tredje ledd
i stortingspensjonsloven § 10 i tråd med forslaget fra Fornyings-
og administrasjonsdepartementet og Pensjonskassen.
Presidentskapet er også enig i at det vil være
en fordel om de ulovfestede prinsippene for tilbakesøkning av for
meget utbetalt pensjon presiseres i loven på samme måte som i lov
om Statens Pensjonskasse § 44. Som det fremgår av brevet fra Pensjonskassen
vil dette gi et bedre grunnlag for tilbakesøkning, og mulighet til
å avbryte løpende foreldelse av kravet. Presidentskapet foreslår
et nytt fjerde ledd i stortingspensjonsloven § 10 der det tas inn
en henvising til lov om Statens Pensjonskasse § 44 sjette til niende
ledd.
Det foreslås videre å rette den påpekte henvisningsfeilen i stortingspensjonsloven
§ 6.
Presidentskapet viser til ovenstående
og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter
I
I lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
gjøres følgende endringer:
§ 6 første ledd skal lyde:
For rett til etterlattepensjon, barnepensjon og barnetillegg
etter denne lov, og for behandling av saker om uførepensjoner, gjelder
bestemmelsene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
kap. 6 og 7 §§ 27 til 38 og § 44 tiende ledd
på tilsvarende måte.
§ 10 nye tredje og fjerde ledd skal lyde:
Ved behandling av krav om ytelser, eller ved kontroll
av løpende og tidligere utbetalte ytelser etter loven, kan den som
administrerer ordningen innhente nødvendige opplysninger fra medlemmet
selv, nåværende og tidligere arbeidsgivere, folketrygdens organer
samt skatteetaten uten hinder av eventuell taushetsplikt disse måtte
være pålagt.
Om tilbakebetaling av ytelse etter loven gjelder lov
28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 44 sjette til niende
ledd tilsvarende.
§ 12 nytt annet ledd skal lyde:
For dem som ikke har opparbeidet rettigheter etter
denne lov før 1. oktober 2009, skal ny lov om pensjonsrettigheter
for stortingsrepresentanter kunne gjøres gjeldende fra nevnte dato.
II
Loven trer i kraft straks.
Statens Pensjonskasse har i brev av 13.5.2009 (lagt
ved) gjort framlegg om nokre endringar i lov om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter.Forslaga har samanheng med at administrasjonen av
pensjonsordninga er lagt til Statens Pensjonskasse. Forslaga er
følgjande:Heimel for å kunne krevje opplysingar om arbeidsinntekt
frå medlemen, arbeidsgjevar, folketrygda og skatteetaten.Heimel
for å kunne krevje attende for mykje utbetalt pensjon.Retting av
feil tilvising frå lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
til lov om Statens Pensjonskasse.Eg har ikkje nokre merknadar til
forslaga og sender dei over til Stortinget for vidare handsaming.
Undervedlegg
Statens Pensjonskasse har som kjent vært i dialog med
Stortingets administrasjon i forbindelse med at Statens Pensjonskasse
har overtatt administrasjonen av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter.
I den forbindelse har det vært diskutert behov for endringer i regelverket
og at forslag til endringer bør fremmes av Statens Pensjonskasse.
Nedenfor redegjøres det nærmere for bakgrunnen for behovet og forslag
til endringer.
Med virkning fra 6. mars 2009 ble lov om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter av 12. juni 1981 nr. 61 (stortingspensjonsloven)
endret slik at Statens Pensjonskasse overtok administrasjonen av ordningen.
I forbindelse med lovendringen uttalte Stortingets presidentskap
i Innst. O. nr. 38 (2008–2009) blant annet følgende:"Presidentskapet
er opptatt av å skape tillit til pensjonsordningen. Dette er av
stor betydning både for Stortinget som institusjon og for de som
omfattes av pensjonsordningen. Det gjelder også de som ifølge ekspertutvalget
ikke har oppfylt vilkårene om rett til pensjon etter 75-års-regelen
i hele perioden pensjonsutbetalingen har funnet sted, og der det
nå bl.a. skal tas stilling til spørsmål om tilbakesøkning av for mye
utbetalt pensjon. Det er svært viktig at den endelige vurdering
av disse sakene, herunder tilbakesøkningsspørsmålet, blir foretatt
i en profesjonell pensjonsfaglig sammenheng, og med de rettssikkerhetsgarantier
for de enkelte pensjonssøkere som ligger i etablerte saksbehandlingsrutiner
basert på forvaltningslovens regler. Når det spesielt gjelder spørsmålet
om tilbakesøkning, peker presidentskapet på at slike krav for de
nevnte tilfellene må vurderes ut fra ulovfestede prinsipper om rett
til tilbakesøkning. Det forutsettes for øvrig at man tar utgangspunkt
i den praksis som følges av Pensjonskassen i tilsvarende saker for
andre grupper.Pensjonskassen har for øvrig også ressurser, fullmakter
og rutiner som kan gi en bedre oppfølging og kontroll av pensjonene
enn det Pensjonsstyret i praksis har hatt mulighet til, og har dermed
bedre forutsetninger for å følge opp Ekspertutvalgets kritikk også
på dette punkt.Presidentskapet peker på at overføring til Pensjonskassen
innebærer at de saksbehandlingsregler som gjelder for Pensjonskassens
behandling av andre pensjonssaker nå vil bli gjeldende også for
saker knyttet til stortingspensjonsloven. Dette betyr bl.a. at offentleglova
og forvaltningslovens regler kommer til anvendelse. Det antas ellers
at de administrative rutiner Pensjonskassen benytter ved saksbehandlingen
for andre pensjonsordninger blir lagt tilgrunn også i saker etter
stortingspensjonsloven så langt ikke annet følger av denne loven."Som
det går frem av sitatet, var formålet med overføringen av administrasjonen
av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter til Statens Pensjonskasse
å skape tillit til ordningen samt å bedre kontrollen og oppfølgingen
av pensjonene.I et møte mellom en arbeidsgruppe i Statens Pensjonskasse
og representanter fra Stortingets administrasjon 29. april 2009,
ble det fra Statens Pensjonskasses side skissert noen mulige løsninger
for å ha hjemmel til oppfølging i tråd med ovennevnte. Det ble i
tillegg påpekt en henvisningsfeil i gjeldende lovverk. Stortingets
administrasjon stilte seg positive til forslagene, og ønsket snarest
mulig en nærmere redegjørelse for disse.
Storingspensjonsloven § 2 fjerde ledd bestemmer at
rett til alderspensjon etter 75-årsregelen ikke foreligger dersom
vedkommende har eller får "tilsvarende inntektsgivende arbeid".
Ekspertutvalget har – i likhet med Pensjonsstyret og Riksrevisjonen
– lagt til grunn som gjeldende rett at pensjonens størrelse vil være
"taket" for hvor stor arbeidsinntekt en pensjonist kan ha samt at
arbeidsinntekt over dette taket vil føre til fullstendig bortfall
av pensjonen. For så vidt gjelder hvilke inntekter som omfattes,
er Ekspertutvalget, Pensjonsstyret og Riksrevisjonen av den oppfatning
at det omfatter all pensjonsgivende inntekt.Per i dag er det ikke
hjemmel i stortingspensjonsloven for innhenting av nødvendige inntektsopplysninger
på linje med det Statens Pensjonskasse har mulighet for etter lov
om Statens Pensjonskasse § 45. Uten samtykke/fullmakt fra rettighetshaveren,
vil det være tilnærmet umulig å etterkomme den forutsatte kontrollfunksjonen.
En slik fullmakt kan heller ikke kreves. Stortingets administrasjon
har dessuten også gitt uttrykk for et ønske om en hjemmel for kontroll av
inntekt i forbindelse med at Stortingets presidentskap fortsatt
skal avgjøre og følge opp saker om ventegodtgjørelse, som prøves
mot årsinntekt etter reglene i stortingspensjonsloven § 7 andre
ledd.I tillegg til inntektsopplysninger for vurdering av om vilkårene
for pensjon etter 75-årsregelen er oppfylt, kan det være aktuelt
med informasjon om rettighetshaverens stillingsforhold idet stortingspensjonsloven
§ 2 fjerde ledd bestemmer at alderspensjon ikke kan ytes så lenge
vedkommende er tilsatt i offentlig tjeneste i hovedstilling.Det
er opplysninger fra medlemmet, arbeidsgiver, folketrygdens organer
eller skatteetaten som det i denne sammenhengen kan være aktuelt
å innhente. En hjemmel for dette kan tas inn i stortingspensjonsloven
§ 10 tredje ledd, og kan lyde:"Ved behandling av krav om ytelser,
eller ved kontroll av løpende og tidligere utbetalte ytelser etter loven,
kan den som administrerer ordningen innhente nødvendige opplysninger
fra medlemmet selv, nåværende og tidligere arbeidsgivere, folketrygdens
organer samt skatteetaten uten hinder av eventuell taushetsplikt
disse måtte være pålagt."
Den muligheten som i dag foreligger for å kunne kreve
tilbake for mye utbetalt pensjon etter stortingspensjonsloven, er
å anvende det ulovfestede prinsippet om condictio indebiti. I motsetning
til de lovbestemte reglene i lov om Statens Pensjonskasse § 44 sjette
til niende ledd, gir ikke denne læren et tilstrekkelig grunnlag
for tilbakesøkning eller mulighet for å avbryte løpende foreldelse
av kravet. Dersom skyldneren ikke ønsker å tilbakebetale det som
er for mye utbetalt, vil det være nødvendig med en rettslig prosess
for å få et tvangsgrunnlag og deretter inndrivelse gjennom namsfogden.For
å unngå en slik unødig prosess, og sikre et likt utgangspunkt for
behandling av sakene etter de aktuelle regelverkene, kan det i stortingspensjonsloven
§ 10 fjerde ledd tas inn en henvisning til lov om Statens Pensjonskasse
§ 44 sjette til niende ledd.
I stortingspensjonsloven § 6 første ledd er
det i dag en henvisning til lov om Statens Pensjonskasse § 44 syvende
ledd. I den opprinnelige lovteksten fra 1981 var det vist til lov
om Statens Pensjonskasse § 50 femte ledd, som den gang gjaldt muligheten
til å sette som vilkår for tilståelse av ytelser at vedkommende
samtidig fremsatte krav om ytelser etter lov om folketrygd. Denne
bestemmelsen ble senere flyttet til lov om Statens Pensjonskasse
§ 44 syvende ledd, men etter en lovendring i 2000 er den nå å finne i
§ 44 tiende ledd. Sistnevnte endring synes ikke å ha blitt fanget
opp da det i 2003 ble foretatt retting av feil m.m.For ikke å skape
tolkningstvil, foreslås at henvisningen i stortingspensjonsloven
§ 6 første ledd endres til lov om Statens Pensjonskasse § 44 tiende ledd.
Idet Stortingets administrasjon har gitt uttrykk for
at en lovendring er mulig å få til allerede før sommeren, og Statens
Pensjonskasse er avhengig av dette for å kunne gjennomføre den forutsatte
kontrollfunksjonen, bes det om at departementet prioriterer saken og
snarest mulig gir Stortingets administrasjon de innspill som departementet
mener er nødvendig.Kopi av dette brevet er sendt Stortingets administrasjon
til orientering.
Oslo, i Stortingets presidentskap, den 11. juni 2009
Thorbjørn Jagland |
Carl I. Hagen |
Inge Lønning |
Berit Brørby |
Ola T. Lånke |
Olav Gunnar Ballo |