Sammendrag

Forslagsstilleren viser i dokumentet til at det i lengre tid har versert påstander om utsetting av ulv/ulvehybrider i Indre Østland og flere andre steder i landet.

Videre har det versert påstander om at ulven som opererer i området ikke er av norsk/svensk avstamming, men kommer fra fjernere strøk. For å få en endelig avklaring på påstandene mener forslagsstilleren det bør foretas gentesting av dyrene for å kunne fastslå dyrenes opprinnelse.

Følgende forslag fremmes:

«Stortinget ber Regjeringen sette i verk tiltak for å få foretatt gentesting av ulv som opererer i grensetraktene Norge/Sverige, så vel som andre steder i Norge. Denne testingen må utføres av uavhengige spesialister for å sikre at resultatene ikke blir mistrodd.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gard Folkvord, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, fra Fremskrittspartiet, Øyving Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, har merket seg at departementet allerede er i gang med gentesting av ulv og viser til vedlagte brev av 12. januar 1999 fra Miljøverndepartementet hvor det bl.a. sies:

«Miljøverndepartementet har i brev av 9.11.98 bedt Direktoratet for naturforvaltning følge opp saken med sikte på å fremskaffe nødvendig dokumentasjon om streifdyr i Østfold i løpet av vinteren 1998-99, som grunnlag for gentesting. I brevet heter det bl.a. at direktoratet i samråd med Fylkesmannen i Østfold bør utarbeide et opplegg for innsamling av hår og ekskrementer med sikte på en genetisk analyse. Det nevnes videre at direktoratet bør vurdere bedøving og blodprøve-taking av et individ dersom andre former for testing viser seg problematiske.»

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen andre merknader , viser til dokumentet og foreslår følgende

vedtak:

Dokument nr. 8:20 (1998-99) - forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om å foreta gentesting av ulv i Norge - vedlegges protokollen.

Vedlegg: Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 12. januar 1999.

Dokument nr 8:20 (1998-99) - om å foreta gentesting av ulv i Norge

Det vises til energi- og miljøkomiteens brev av 17.12.98, der komiteen oversender til departementet for utredning og uttalelse Dok. 8:20 (1998-99) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om å foreta gentesting av ulv i Norge.

Stortingsrepresentant Steinar Bastesen har fremmet følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen sette i verk tiltak for å få foretatt gentesting av ulv som opererer i grensetraktene Norge/Sverige, så vel som andre steder i Norge. Denne testingen må utføres av uavhengige spesialister for å sikre at resultatene ikke blir mistrodd.»

Jeg vil vise til at et spørsmål om gentesting av ulv for kort tid siden ble tatt opp i Stortingets spørretime. Stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm stilte i Stortingets spørretime 21.10.98 følgende spørsmål: "Antatte blandingsdyr av ulv og hund er observert en rekke ganger i Indre Østfold de siste månedene. Mange er engstelige for at dyrene kan være farlige for barn fordi de mangler ulvenes naturlige skyhet. Dyrene kan ha negative virkninger for friluftsliv, tamme og ville dyr i fylket. Hva kan statsråden bidra med slik at ulvehybridene kan fjernes?»

Mitt svar på spørsmålet kan oppsummeres slik: De siste par årene er det dokumentert fast tilhold av ulv i Østfold, spesielt i grensetraktene mot Sverige. I noen tilfeller har ulveindivider vært observert i nærheten av bosetting og kulturlandskap. Enkelte har tolket dette som unormal atferd hos ulv og har ment at slik atferd skyldes at dyrene er hybrider av ulv og hund. Det er ikke uvanlig at unge, uerfarne individer av både ulv og andre dyr kan vise seg i nærheten av mennesker. En slik atferd er derfor i seg selv ikke noe tegn på at det dreier seg om dyr som er en blanding av ulv og hund. Når det gjelder nærgående ulv i Østfold, sitter departementet ikke med informasjon som tyder på at det er snakk om hybrider. Departementet vil likevel vurdere alternative former for genetisk testing, for om mulig å fastslå hvorvidt enkelte individer kan være blandingsdyr. Det er ikke ønskelig å ha blandinger mellom ulv og hund i norsk fauna. Dersom vi med sikkerhet kan si at det finnes slike hybrider i Norge, vil departementet sette inn nødvendige tiltak for å fjerne disse. For øvrig legger departementet stor vekt på at vi må få bedre kunnskap om ulven i Norge som grunnlag for en presis forvaltning i årene framover. I statsbudsjettet for 1999 foreslo derfor regjeringen betydelige midler avsatt til bestandsregistrering av rovvilt.

Miljøverndepartementet har i brev av 9.11.98 bedt Direktoratet for naturforvaltning følge opp saken med sikte på å framskaffe nødvendig dokumentasjon om streifdyrene i Østfold i løpet av vinteren 1998-99, som grunnlag for gentesting. I brevet heter det bl.a. at direktoratet i samråd med Fylkesmannen i Østfold bør ut-arbeide et opplegg for innsamling av hår og ekskrementer med sikte på genetiske analyser. Det nevnes videre at direktoratet bør vurdere bedøving og blodprøvetaking av et individ dersom andre former for testing viser seg problematiske. Direktoratet arbeider nå med å etablere et felles skandinavisk forskningsprosjekt på ulv. Dette vil også innebære innsamling av genetisk prøvemateriale for å fastslå slektskap, innavslgrad osv, samt utvikling av analysemetodikk. Analyser av innsamlede prøver for å fastslå eventuell hybridisering med hund vil også bli gjennomført, og det kan være aktuelt å gjennomføre immobilisering, merking og prøvetaking av ulv i grensetraktene i løpet av 1999. I 1998 ble det innsamlet vevsprøver fra 8 ulver som ble merket i Sverige. Innsamling av hårprøver og ekskrementer skjer rutinemessig i forbindelse med ulvesporinger.

De tiltak som allerede er igangsatt for å gjennomføre og utvikle genetiske metoder og analyser for ulv, vil etter min mening være tilstrekkelig for å imøtekomme de kunnskapsbehov viltmyndighetene har på dette området.