Vedlegg: Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden, til næringskomiteen, datert 23. februar 2000

St meld nr. 41 (1998-99) Om elektronisk handel og forretningsdrift

Regjeringen la 11. juni 1999 fram Stortingsmeldingen om elektronisk handel og forretningsdrift. Utviklingen på området går med rivende fart. Gjennom dette brevet vil Nærings- og handelsdepartementet gi komiteen oppdatert informasjon om utviklingen på området elektronisk handel og hvilke tiltak og initiativ som er iverksatt siden meldingen ble lagt fram.

1. Forum for elektronisk handel og forretningsdrift

Nærings- og handelsdepartementet legger stor vekt på å ha en nær dialog med markedsaktørene i arbeidet med elektronisk handel. Fellesforumet for elektronisk handel ble derfor etablert i september 1998, med første mandatperiode frem til 30.06.99, jfr. kap. 2.1 i meldingen. Forumet er i februar 2000 reetablert med et revidert mandat. Det konstituerende møtet var 23.02.00. Virkemiddelapparatet, interesseorganisasjoner og næringslivet deltar i det nye Forum for e-handel. Forumet har fått en mandatperiode på to år. Forumet skal fungere som en pådriver og være handlingsrettet for å fremme elektronisk handel og forretningsdrift som virkemiddel for nyskaping, økonomisk vekst og effektivisering. Små og mellomstore bedrifter vil være en viktig målgruppe.

2. IKT-bruk og elektronisk handel - omfang

I meldingen er det påpekt at det ikke eksisterer offisiell statistikk på e-handelsområdet.

På dette området har det pågått et omfattende arbeid, og i månedsskiftet mars/april i år legger Statistisk sentralbyrå (SSB) fram den første kvartalsrapporten med offisiell IKT-statistikk. Som en oppfølging av Regjeringens næringsrettede IT-plan 1998-2001 ”Norge en utkant i forkant”, arbeider SSB med å skaffe til veie en oversikt over IKT-næringens vekst og utvikling, samt IKT-sektorens økonomiske omfang og samfunnsøkonomiske betydning, herunder elektronisk handel.

Nærings- og handelsdepartementet har i 1999 finansiert oppstart av en undersøkelse for å kartlegge bedrifters bruk av IKT, Internett og elektronisk handel. Bearbeiding og første resultatpresentasjon skal gjøres i første kvartal 2000, med mer fullstendige resultater presentert i løpet av 2. kvartal. Undersøkelsen skal gi resultater som er sammenlignbare med tilsvarende undersøkelser i Danmark og Finland.

Når det gjelder oversikter over IKT-utviklingen og elektronisk handel i Norge pr. februar 2000 må dette baseres på tallmateriale innhentet fra ulike aktører. Tallmaterialet nedenfor er det derfor knyttet en del usikkerhet til bl.a. fordi undersøkelsene ikke alltid tar utgangspunkt i samme definisjon av elektronisk handel. Tallene gir allikevel et bilde av situasjonen. Materialet viser at siden meldingen ble lagt frem i juni 1999 har vært en jevn økning i tilgang til og bruk av nettet.

Internettilgang

Andelen nordmenn med tilgang til Internett øker stadig. Dette gir indikasjoner på potensialet i forbrukermarkedet. I følge måling fra Norsk Gallup (Gallup-InterTrack) hadde pr. januar 2000 nær 2,2 millioner nordmenn over 13 år tilgang til Internett enten hjemme, på jobb eller andre steder. Det er omtrent en halv million flere enn det som ble presentert i meldingen. Videre hadde nær 800.000 husstander tilkopling til nettet pr. januar 2000. Om lag 900.000 nordmenn brukte i januar 2000 nettet daglig. Det er 100.000 mer enn hva gallupmålingen viste i desember 1999 og en halv million flere enn året før.

Siste undersøkelse fra Gallup, Gallup InterBusiness Nyhetsbrev 99-4, viser at det blant bedrifter med mer enn 5 ansatte er 28 prosent av lederne som mener at bedriften har hatt stor nytte av Internett. I følge Norsk Gallup kan opp til 4 av 5 bedrifter med mer enn 5 ansatte være tilknyttet Internett i løpet av år 2000.Dette vil være en klar forbedring i forhold til hva som var situasjonen da meldingen ble lagt fram. Da hadde to av tre bedrifter Internettilgang.

E-handelsbruk

Siden Stortingsmeldingen om e-handel ble lagt frem i fjor vår, har det vært en kraftig økning i antall handlende på nettet. I følge MMI og e-forums (organisasjon for bransjeaktører på e-handelsområdet) e-barometer (E-handel i forbrukermarkedet 1999), var det pr. desember 1999 ca. 650.000 nordmenn som har handlet over nettet minst en gang. Totalt kom det ca. 270.000 nye handlende i løpet av 1999. I løpet av år 2000 forventes det at nærmere en million nordmenn har handlet over nettet minst en gang.

Når det gjelder omsetning i forbrukermarkedet viser tall fra Boston Consulting Group (Internasjonalt konsulentfirma med fokus på strategiutvikling og bedrifters konkurranseevne) at forbrukerrettet e-handel i Norge har økt fra ca. 450 mill. kroner tidlig i 1999 til ca. 1.1 mrd. kr. ved inngangen til år 2000. Norge ligger på 3. plass i Norden, bak Sverige og Finland, men foran Danmark. Det var flest kvinner blant de «nye» e-handlerne høsten 1999. Antall kvinner som handler på nettet øker nå relativt mer enn antall menn, selv om det fremdeles er over dobbelt så mange menn som kvinner som oppgir å ha handlet på Internett.

Utviklingen internasjonalt

Det finnes mange forskjellige anslag for vekst i e-handel på verdensbasis. Høsten 1999 anslo eksempelvis Forrester Research at den totale globale e-handelen vil vokse fra 150 milliarder dollar i 1999 til 300 milliarder dollar i 2000. Dette ventes å stige til over 600 milliarder dollar i 2001 og 1000 milliarder dollar i 2002. På det globale markedet er handel mellom bedrifter klart dominerende i forhold til forbrukerhandel. OECD beregnet i 1999 bedriftsmarkedet til å utgjøre 80% av all elektronisk handel, og forbrukermarkedet 20%, jfr. kap. 1.2 i meldingen. Forrester Research har beregnet bedriftsmarkedet til å utgjøre 90% av all elektronisk handel i 2000. Forskjellen mellom beregningene til OECD og Forrester research kan dels skyldes ulikheter når det gjelder hvilke indikatorer som er brukt for å måle omfanget av elektronisk handel. Mye tyder også på at omfanget av elektronisk handel mellom foretak øker mer enn e-handel i forbrukermarkedet, slik at bedriftsmarkedets andel av all elektronisk handel blir større over tid.

Den årlige Information Society Index fra IDC/World Times indeksen rangerer 55 land etter hvor gode de er til å ta i bruk og utnytte fordelene av informasjonsteknologi. I oversikten fra februar 2000 rangeres Sverige som verdens ledende informasjonsøkonomi. Sverige er nummer en foran USA. Finland er nummer tre, Norge nummer fire og Danmark nummer fem. Det er i følge undersøkelsen den sosiale infrastrukturen som gjør at Sverige går forbi USA.

3. Utforme rettslige og økonomiske rammebetingelser

Gode og hensiktsmessige rettslige og økonomiske rammebetingelser er viktig for utvikling av elektronisk handel i Norge. Et omfattende arbeid er igangsatt på dette området, slik det ble varslet i meldingen.

Prosjekt for kartlegging av hindringer for elektronisk kommunikasjon

Nærings- og handelsdepartementet ser det som viktig å tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon, og påla derfor i mars i fjor alle departementer å kartlegge alle lover, forskrifter og instrukser på sine respektive ansvarsområder, jfr. kap. 5.2 i meldingen. Målet var å finne frem til bestemmelser som krever eller favoriserer papirbasert kommunikasjon, og bestemmelser som er til hinder for teknologinøytralitet. Departementenes innspill til Nærings- og handelsdepartementet utgjør en tekstmasse på ca 1 500 sider.

Nærings- og handelsdepartementet analyserer nå funnene med sikte på å verifisere problemstillinger og hvilke hensyn som ligger bak hindringene i regelverket. Formålet er å fjerne eller redusere hindringene, på alle områder. Dette vil gi grunnlag for modelløsninger som departementene kan bruke for å få til gode, ensartede og teknologinøytrale regler på sine områder. Rapporten med oversikt over nødvendige endringer skal være klar i løpet av våren 2000. Nærings- og handelsdepartementet vil gi videre oppfølging den høyeste prioritet.

Lov om offentlige anskaffelser og angrefristloven er også av betydning for elektronisk handel, slik det står i St. meld. 41 (1998-99). Forslag til forskrift til ny lov om offentlige anskaffelser vil bli sendt på høring innen sommeren 2000. Arbeidet med revisjon av angrefristloven skjer i form av forslag til en ny lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven). Det arbeides parallelt med revisjon av markedsføringsloven. Nærings- og handelsdepartementet arbeider også med å utforme en lov om elektronisk signatur. Denne omtales nærmere under punkt 7.

4. Utvikle infrastruktur og tjenester

Teleinfrastruktur

Teleinfrastrukturen er av grunnleggende betydning for elektronisk handel og forretningsdrift, jf kap. 6 i meldingen.

Etter at St. meld 41 (1998-99) om elektronisk handel og forretningsdrift ble lagt fram, har Regjeringen lagt fram St.meld.nr.24 (1999-2000) Om tilgang til mobilnett og om innføring av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon i desember 1999.

Meldingen drøfter spørsmålet om tilgang til mobilnett for andre enn de aktørene som er tildelt konsesjon for å etablere og drive mobilnett, samt innføring av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon. UMTS gir nye muligheter for elektronisk handel. Regjeringen tar sikte på å tildele UMTS-konsesjoner i løpet av 2000. Norge ligger her etter Finland, men foran Sverige og Storbritannia.

Skatter, avgifter

Skatter og avgifter, herunder merverdiavgift er sentrale problemstillinger når det gjelder utviklingen av det globale elektroniske markedet. I St.meld. nr. 41 varslet Regjeringen at ny forskrift om den avgiftsmessige behandlingen av elektronisk handel iht. merverdiavgiftslovens bestemmelser ville bli vurdert. Meldingen varslet også at forskrifter om innførsel av telekommunikasjonstjenester var under utarbeidelse. Dette arbeidet er utsatt i påvente av MVA-reformen som Regjeringen vil fremme for Stortinget før påske i år. MVA-reformen er omtalt i kapittel 4.2 i St.meld.nr.1 – Nasjonalbudsjettet 2000.

MVA-reformen innebærer at det, i samsvar med gjeldende regler for varer, vil bli innført en generell avgiftsplikt ved omsetning av tjenester. Ved å innføre generell merverdiavgiftsplikt på tjenester vil en få tilsvarende regler som de aller fleste land i OECD og EU. Finansdepartementet finner det mest hensiktsmessig å avvente utformingen av bestemmelser mht. den avgiftsmessige behandlingen av tjenester kjøpt fra utlandet (herunder elektronisk overførte tjenester) inntil reformen er behandlet av Stortinget.

Regler på skatte- og avgiftsområdet, både direkte skatter og merverdiavgift, omtales i kap. 5.4. i St meld nr 41. En sentral problemstilling er spørsmålet om hvor internasjonale tjenester skal avgiftsbelegges. Ved elektronisk handel oppstår blant annet spørsmålet om intern rett og om skatteavtalene gir Norge rett til å beskatte utenlandske aktører som selger varer og tjenester over Internett til norske kunder. Det er et omfattende arbeid i gang i regi av internasjonale fora som OECD, WTO og EU for å finne løsninger på de problemstillingene som elektronisk handel reiser for skatte- og avgiftsmyndighetene. Norge deltar aktivt i dette arbeidet, spesielt innefor OECD. Regjeringen venter på utfallet av arbeidet, og har derfor utsatt en vurdering av dagens regler på området.

5. Tilstrekkelig mange brukere

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet legger vekt på at det offentlige selv tar i bruk e-handel og blir en pådriver for utviklingen som krevende kunde, jfr. kap. 7 i meldingen.

Program for elektronisk handel i offentlig sektor for perioden 1999-2003

Det offentlige kjøper varer og tjenester for 200 milliarder kroner årlig. Gevinstpotensialet ved elektronisk handel i offentlige innkjøp er stort. Som oppfølging av Arbeids- og administrasjonsdepartementets handlingsplan for den elektroniske forvaltningen, er programmet for elektronisk handel i offentlig sektor for perioden 1999-2003 nå etablert i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Programmet ble vedtatt i regjeringen høsten 1999. Målene er at 50% av alle offentlige innkjøp skal foregå elektronisk innen 2003 og 20% av anskaffelsesverdien.

Det er etablert et sekretariat i Statens forvaltningstjeneste, avd. Statskjøp. Som en del av programsatsingen skal det opprettes flere fora som vil bidra til å gjøre programmet kjent samt bidra til samarbeid mellom berørte aktører. Det er Brukerforum i samarbeid med Kommunenes sentralforbund, leverandørforum som en del av fellesforumet for elektronisk handel, og IKT-forum i samarbeid med IKT-Norge for å organisere en arena der IKT-næringen kan komme med innspill til programmet.

Programmet skal bl.a. arbeide med juridiske problemstillinger knyttet til elektronisk handel innenfor områdene offentlig styringsregelverk (herunder samordning med bestemmelser knyttet til offentlige anskaffelser), sikkerhet (digitale signaturer m.m.) og avtalerettslige regler i forbindelse med utveksling av kommersielle meldinger. Programmet vil særlig ta opp regelverket for økonomistyring gjennom samarbeid med Finansdepartementet for å utnytte mulighetene med elektronisk handel i sammenheng med nåværende og fremtidig økonomireglement for staten. Det er etablert en styringsgruppe for programmet med deltakere fra bl.a. berørte departementer, Statskjøp og Kommunenes Sentralforbund.

Elektronisk datautveksling mellom offentlige aktører og mellom offentlige og private aktører

Programmet for elektronisk datautveksling og innrapportering (PEDI) ble startet i 1999 med Statskonsult som operativt ansvarlig. Programmet skal bidra til en mer effektiv og brukerorientert forvaltning gjennom å understøtte etatenes arbeid med forenkling av offentlig innrapportering og bedre utnyttelse av offentlige registre. PEDI fokuserer på de interne prosesser i virksomhetene, og hvordan grenseflaten med det offentlige ved rapportering og remittering kan harmoniseres. Videre er det behov for justeringer og opprydding på statlig side i form av bedre samspill etatene imellom og mer funksjonalitet i systemløsningene slik at det samstemmer med dagens behov.

Som en oppfølging av handlingsplanen for små bedrifter opprettet Nærings- og handelsdepartementet, med bistand fra Statskonsult og Norsk Edipro, i juni 1999 en tverrfaglig referansegruppe for elektronisk innrapportering. Gruppen fikk et mandat for perioden 1999/2002 og skal være en pådriver i Nærings- og handelsdepartementets arbeid med elektronisk innrapportering. Samtidig skal gruppen fungere som en referansegruppe for PEDI. En grundig kartlegging i seks bedrifter over et år skal danne grunnlag for tiltak som reduserer bedriftenes skjemabelastning og utvikling av enkle løsninger for elektronisk innrapportering av data basert på kjent teknologi.

Forøvrig er det bevilget 75 mill. kr. i 2000 til etablering av en felles elektronisk løsning for næringslivets innrapportering av regnskapsdata (SLN-prosjektet) over Finansdepartementets budsjett.

6. Ivareta sosiale og samfunnsmessige hensyn

Både for myndigheter, næringslivet og forbrukerne er det viktig at det skapes gode regler og forutsigbarhet i forhold til elektronisk handel. Regjeringen er opptatt av å ha en offensiv tilnærming til spørsmål knyttet til bl.a. personvern og forbrukervern, slik det fremheves i kap. 9 i meldingen. Å bidra til økt kunnskap om de samfunnsmessige konsekvenser av elektronisk handel er også sentralt.

Mange norske forbrukere har vært avventende til handel over Internett blant annet fordi de føler det utrygt å betale varene elektronisk. Forbrukerrådet og organisasjonen eforum.no har nå etablert en norsk merkeordning for trygg netthandel – N-SAFE. Ordningen skal gi forbrukere trygghet for at de merkebutikker som er tilsluttet ordningen følger vanlige norske regler for forbruker- og personvern og at betaling kan skje trygt på nettet. De elektroniske varehusene må følge konkrete krav når det gjelder registrering, lagring og bruk av personopplysninger i markedsføringen. Den norske merkeordningen vil inngå i et nordisk samarbeid med sikte på å utvikle Norden som markedsplass for elektronisk handel. Prosjektet støttes med midler fra Nordisk Ministerråd.

Nærings- og handelsdepartementet legger stor vekt på å støtte opp om og oppfordrer til frivillige ordninger som kan øke forbrukernes tillit og tiltro til netthandel. Gode normer for behandling av personopplysninger vil etter departementets oppfatning kunne utvikles til et konkurransefortrinn for norske bedrifter.

I forslaget til Ny lov om behandling av personopplysninger som Justisdepartementet la fram i juni i fjor, legges det vekt på utvikling av bransjenormer, der bransjeaktører går sammen om å utvikle normer og retningslinjer for god behandling av bl.a. personopplysninger. Lovforslaget ligger til behandling i Stortinget.

Lovforslaget er ment å styrke den enkeltes rett til informasjon om hvordan bedrifter bruker personopplysninger i elektronisk handel. Kunden skal da kunne vurdere om opplysningene vil bli behandlet på en akseptabel måte. Bedrifter som bruker personopplysninger i elektronisk handel skal også varsle kunden når det samles inn personopplysninger og hva som er formålet med bruken av opplysningene. Foretak som markedsfører sine produkter overfor kunder med grunnlag i en personprofil, skal i tillegg varsle om hvilke opplysninger og kilder som danner grunnlag for personprofilen. Kunden vil da få kjennskap til bakgrunnen for markedsføringsfremstøtet.

7. Status for relevante direktiver og initiativ i EU

Europakommisjonen har gitt utvikling av rammebetingelser for elektronisk handel høy prioritet. Et stramt tidsskjema er lagt opp for å vedta en rekke direktiver som angår elektronisk handel, jf meldingens kapittel 10.1.

Direktiv om elektronisk signatur

Direktiv fra Europaparlamentet og Rådet om et felles rammeverk for elektroniske signaturer (98/0191 COD) ble vedtatt den 13. desember 1999. Direktivet gir et felles rammeverk for elektroniske signaturer. Det tas sikte på å implementere direktivet i en lov om elektronisk signatur. Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å fremme forslag til ny lov i løpet av 2000.

I januar 2000 leverte et utvalg (Torvundutvalget) nedsatt av Nærings- og handelsdepartementet rapporten ”Elektroniske signaturer. Myndighetsroller og regulering av tilbydere av sertifikattjenester”. Utvalget anbefaler bl.a. at det utpekes en offentlig tilsynsmyndighet som skal drive tilsyn med alle tilbydere av sertifikattjenester. Rapporten er til oppfølging i Nærings- og handelsdepartementet. Mye av arbeidet med loven gjelder nettopp krav til tilbydere av sertifikattjenester.

Forslag til direktiv om visse rettslige aspekter ved elektronisk handel

Et forslag til direktiv om "visse rettslige aspekter ved elektronisk handel i det indre markedet COM(1999) 427 final" er under behandling i EUs organer. Felles posisjon (politisk enighet om hovedspørsmålene) ble oppnådd i Rådet 7. desember 1999. Et revidert forslag skal vedtas i nytt rådsmøte, trolig om 1/2- 1 års tid. Direktivforslaget har vært drøftet på nordisk plan og det er en felles nordisk holdning til flere punkter i direktivforslaget. Det er gitt felles EFTA-merknader til direktivforslaget og de ble oversendt til Kommisjonen i november 1999.

Formålet med direktivforslaget er blant annet å sikre et velfungerende marked for informasjonssamfunnets tjenester. Dette antas å være EØS-relevant. Med informasjonssamfunnets tjenester menes enhver kommersiell tjeneste som tilbys via elektroniske kommunikasjonssystemer, jfr definisjonen i direktiv 22 juni 1998 (98/34/EC).

Forslaget bygger på et prinsipp om hjemlandskontroll (avsenderlandsprinsippet) og gjensidig anerkjennelse. For de spørsmål som er regulert i direktivet, skal en virksomhet følge loven i det land den er etablert og overvåkes av myndighetene i dette landet. Direktivet etablerer ingen tilleggsregler innenfor området internasjonal privatrett og spørsmålet om lovvalg. Myndighetene i mottakerlandet kan unntaksvis treffe tiltak overfor utenlandske tilbydere på bestemte vilkår. Forslaget legger for øvrig opp til en regulering av følgende emner:

– Markedsføring. Forslaget har nærmere regler om elektronisk markedsføring. Det er lagt opp til at markedsføringsretten skal harmoniseres senest ett år etter vedtakelsen av direktivet.

– Elektroniske avtaler. Statens lovgivning skal som hovedregel tillate at avtaler inngås elektronisk. Nasjonal rett må heller ikke ha regler av mer indirekte karakter som hindrer effektiv utnyttelse av elektroniske kontrakter.

– Forslaget har nærmere regler om informasjon til kunden og om hvordan avtale inngås, og om tidspunktet for når avtale skal anses for å være inngått.

– Etablering og opplysning. Adgangen til å etablere seg som en tilbyder av en informasjonssamfunnstjeneste skal ikke være avhengig av konsesjon eller liknende forhåndskontroll.

– Formidleransvar. Forslaget fastsetter at "rene formidlere" av elektronisk kommunikasjon innenfor visse rammer ikke skal ha noe ansvar for innholdet i meldingene. Med ansvar menes her både strafferettslig og erstatningsrettslig ansvar. Formidlerne er nærmere definert i forhold til deres tekniske funksjon i prosessen.

Norge deltar i EUs handlingsplan for sikrere bruk av Internettfor perioden 1999-2003 (omtalt i kap. 9.4). St.prp. nr. 98 (1998-99) Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteavgjerd nr. 99/1999 av 30. juli 1999 om endring av Protokoll 31 til EØS-avtala ble om EFTA/EØS-statane si deltaking i den fireårige handlingsplanen til EU for å fremje sikrere bruk av Internett ble forelagt for og godkjent av Stortinget 4 november 1999. Stortinget ga sitt samtykke til norsk deltakelse i programmet. Norge stiller med en nasjonal ekspert og deltar i programmets styringskomite fra 01.01.2000.

Europakommisjonen fremla meddelelsen eEurope – An Information Society for All 08.12.99. Initiativet har tre sentrale målsettinger

– Sørge for at alle innbyggere, hjem og skoler, samt bedrifter og forvaltingsvirksomheter kobles til Internett og bringes med i den digitale tidsalder

– Skape et digitalt kompetent Europa, støttet av en entreprenør- og foretakskultur med vilje til å utvikle og investere i nye ideer

– Prosessen skal virke sosialt integrerende, forbrukerenes tillit skal styrkes og alle grupper skal bringes med i det europeiske informasjonssamfunn.

Initiativet er delt i 10 innsatsområder, bl.a. med vekt på å påskynde utviklingen av elektronisk handel i Europa, sikre billigere Internettilgang, bidra til sikker elektronisk betaling gjennom smartkort og styrke tilgangen til risikokapital for små og mellomstore bedrifter. Europakommisjonen har varslet at meddelelsen vil bli fulgt opp med en handlingsplan i løpet av 2000. Norge følger arbeidet i EU tett.

8. Annet internasjonalt arbeid: WTO, OECD og WIPO

WTOs ministerkonferanse i Seattle fattet ikke nye vedtak innenfor området elektronisk handel. EU går inn for at elektronisk handel skal falle inn under generalavtalen om handel med tjenester (GATS-avtalen), mens USA ønsker at store deler av e-handelen skal behandles under GATT-avtalen. Forhandlinger på områdene tjenester, TRIPS og landbruk er formelt igangsatt, men det gjenstår fortsatt å bli enige om hvilket innhold disse forhandlingene skal ha og hvilket tidskjema som skal oppstilles for forhandlingene. Inntil videre synes medlemslandene å fortsette sin praksis om å ikke ilegge toll på elektroniske transmisjoner over landegrensene.

I OECDs arbeid med elektronisk handel har Parisforumet om elektronisk handel 12-13.10 1999 vært en sentral begivenhet. Forumet som helhet, og de to arrangementene 11.10 (Business Government Symposium og Public Voice Conference) er blitt betegnet som svært vellykket. Det ble enighet om følgende:

• – Regulering og selvregulering: Utfordringen er å få til en god blanding av disse tilnærmingene. OECD kan bidra med å fastslå grunnleggende prinsipper for policy-formuleringer på dette feltet. Bransjenormer står sentralt i denne sammenheng.

• – Det var bred enighet om at alle berørte parter, inkludert innbyggerne i de enkelte land, må involveres i utformingen av det elektroniske markedet.

• – Mye er oppnådd et år etter Ottawa. En viktig utfordring er å vurdere hvordan ikke-medlemsland kan trekkes inn i prosessene.

Konklusjonene fra forumet vil bli fulgt opp videre i OECD.

OECD har også igangsatt en undersøkelse av business-to-business elektronisk handel. En rapport vil foreligge i løpet av våren. Det er også iverksatt koordinerte sektorstudier for elektronisk handel, der 8 land, bl.a. Norge deltar. Det ble avholdt et første møte 3-4 februar 2000 i arbeidsgruppen.

WIPO (World Intellectual Property Organisation) avholdt en internasjonal konferanse om e-handel og immaterialrettigheter i september 1999. På konferansen kunngjorde generaldirektør Kamil Idris WIPO’s såkalte digitale dagsorden. Hovedfokus er bl.a. utvikling av et WIPOnet for å skape et informasjonssamfunn som også inkluderer U-landene, og ikrafttredelse av WIPO Copyright Treaty (WCT) og the WIPO Performances and Phonograms Treaty (WPPT) for å fremme grunnleggende standarder for vern av opphavsrett og nærstående rettigheter på Internett og andre digitale nettverk. WIPO legger også stor vekt på problemstillinger knyttet til domenenavn, formidleransvar, rettighetsadministrasjon og konfliktløsning, notifisering og sertifisering, samt gyldighet av elektroniske kontrakter og jurisdiksjon.

WIPO ønsker å beholde status som det immaterialrettslige globale sentrum i den digitale tidsalder, og ser utbredelse av WIPONet som et skritt på vei mot å oppnå denne målsettingen.

9. Konklusjon

Elektronisk handel og forretningsdrift får en stadig økende betydning for norsk næringsliv og økonomi. Regjeringens mål og strategier for arbeidet med elektronisk handel og forretningsdrift ble presentert i St. meld 41 (1998-99). Som jeg har pekt på i dette brevet, går utviklingen med en rivende fart på dette området. Som koordineringsansvarlig i IT-politikken, vil Nærings- og handelsdepartementet fortsatt gi arbeidet med elektronisk handel meget høy prioritet.