Regjeringen la 11. juni 1999 fram Stortingsmeldingen
om elektronisk handel og forretningsdrift. Utviklingen på området
går med rivende fart. Gjennom dette brevet vil Nærings-
og handelsdepartementet gi komiteen oppdatert informasjon om utviklingen
på området elektronisk handel og hvilke tiltak
og initiativ som er iverksatt siden meldingen ble lagt fram.
Nærings- og handelsdepartementet legger
stor vekt på å ha en nær dialog med markedsaktørene
i arbeidet med elektronisk handel. Fellesforumet for elektronisk handel
ble derfor etablert i september 1998, med første mandatperiode
frem til 30.06.99, jfr. kap. 2.1 i meldingen. Forumet er i februar
2000 reetablert med et revidert mandat. Det konstituerende møtet
var 23.02.00. Virkemiddelapparatet, interesseorganisasjoner og næringslivet
deltar i det nye Forum for e-handel. Forumet har fått en
mandatperiode på to år. Forumet skal fungere som
en pådriver og være handlingsrettet for å fremme
elektronisk handel og forretningsdrift som virkemiddel for nyskaping, økonomisk
vekst og effektivisering. Små og mellomstore bedrifter
vil være en viktig målgruppe.
I meldingen er det påpekt at det ikke
eksisterer offisiell statistikk på e-handelsområdet.
På dette området har det pågått
et omfattende arbeid, og i månedsskiftet mars/april
i år legger Statistisk sentralbyrå (SSB) fram
den første kvartalsrapporten med offisiell IKT-statistikk.
Som en oppfølging av Regjeringens næringsrettede
IT-plan 1998-2001 ”Norge en utkant i forkant”,
arbeider SSB med å skaffe til veie en oversikt over IKT-næringens
vekst og utvikling, samt IKT-sektorens økonomiske omfang
og samfunnsøkonomiske betydning, herunder elektronisk handel.
Nærings- og handelsdepartementet har
i 1999 finansiert oppstart av en undersøkelse for å kartlegge
bedrifters bruk av IKT, Internett og elektronisk handel. Bearbeiding
og første resultatpresentasjon skal gjøres i første
kvartal 2000, med mer fullstendige resultater presentert i løpet
av 2. kvartal. Undersøkelsen skal gi resultater som er
sammenlignbare med tilsvarende undersøkelser i Danmark
og Finland.
Når det gjelder oversikter over IKT-utviklingen
og elektronisk handel i Norge pr. februar 2000 må dette baseres
på tallmateriale innhentet fra ulike aktører. Tallmaterialet
nedenfor er det derfor knyttet en del usikkerhet til bl.a. fordi
undersøkelsene ikke alltid tar utgangspunkt i samme definisjon
av elektronisk handel. Tallene gir allikevel et bilde av situasjonen.
Materialet viser at siden meldingen ble lagt frem i juni 1999 har
vært en jevn økning i tilgang til og bruk av nettet.
Andelen nordmenn med tilgang til Internett øker
stadig. Dette gir indikasjoner på potensialet i forbrukermarkedet.
I følge måling fra Norsk Gallup (Gallup-InterTrack)
hadde pr. januar 2000 nær 2,2 millioner nordmenn over 13 år
tilgang til Internett enten hjemme, på jobb eller andre
steder. Det er omtrent en halv million flere enn det som ble presentert
i meldingen. Videre hadde nær 800.000 husstander tilkopling til
nettet pr. januar 2000. Om lag 900.000 nordmenn brukte i januar
2000 nettet daglig. Det er 100.000 mer enn hva gallupmålingen
viste i desember 1999 og en halv million flere enn året
før.
Siste undersøkelse fra Gallup, Gallup
InterBusiness Nyhetsbrev 99-4, viser at det blant bedrifter med
mer enn 5 ansatte er 28 prosent av lederne som mener at bedriften
har hatt stor nytte av Internett. I følge Norsk Gallup
kan opp til 4 av 5 bedrifter med mer enn 5 ansatte være
tilknyttet Internett i løpet av år 2000.Dette vil være en klar forbedring
i forhold til hva som var situasjonen da meldingen ble lagt fram.
Da hadde to av tre bedrifter Internettilgang.
Siden Stortingsmeldingen om e-handel ble lagt
frem i fjor vår, har det vært en kraftig økning
i antall handlende på nettet. I følge MMI og e-forums
(organisasjon for bransjeaktører på e-handelsområdet)
e-barometer (E-handel i forbrukermarkedet 1999), var det pr. desember
1999 ca. 650.000 nordmenn som har handlet over nettet minst en gang.
Totalt kom det ca. 270.000 nye handlende i løpet av 1999.
I løpet av år 2000 forventes det at nærmere
en million nordmenn har handlet over nettet minst en gang.
Når det gjelder omsetning i forbrukermarkedet
viser tall fra Boston Consulting Group (Internasjonalt konsulentfirma
med fokus på strategiutvikling og bedrifters konkurranseevne)
at forbrukerrettet e-handel i Norge har økt fra ca. 450
mill. kroner tidlig i 1999 til ca. 1.1 mrd. kr. ved inngangen til år
2000. Norge ligger på 3. plass i Norden, bak Sverige og
Finland, men foran Danmark. Det var flest kvinner blant de «nye» e-handlerne
høsten 1999. Antall kvinner som handler på nettet øker
nå relativt mer enn antall menn, selv om det fremdeles
er over dobbelt så mange menn som kvinner som oppgir å ha
handlet på Internett.
Det finnes mange forskjellige anslag for vekst
i e-handel på verdensbasis. Høsten 1999 anslo
eksempelvis Forrester Research at den totale globale e-handelen vil
vokse fra 150 milliarder dollar i 1999 til 300 milliarder dollar
i 2000. Dette ventes å stige til over 600 milliarder dollar
i 2001 og 1000 milliarder dollar i 2002. På det globale
markedet er handel mellom bedrifter klart dominerende i forhold
til forbrukerhandel. OECD beregnet i 1999 bedriftsmarkedet til å utgjøre
80% av all elektronisk handel, og forbrukermarkedet 20%,
jfr. kap. 1.2 i meldingen. Forrester Research har beregnet bedriftsmarkedet
til å utgjøre 90% av all elektronisk
handel i 2000. Forskjellen mellom beregningene til OECD og Forrester
research kan dels skyldes ulikheter når det gjelder hvilke
indikatorer som er brukt for å måle omfanget av
elektronisk handel. Mye tyder også på at omfanget
av elektronisk handel mellom foretak øker mer enn e-handel
i forbrukermarkedet, slik at bedriftsmarkedets andel av all elektronisk
handel blir større over tid.
Den årlige Information Society Index
fra IDC/World Times indeksen rangerer 55 land etter hvor
gode de er til å ta i bruk og utnytte fordelene av informasjonsteknologi.
I oversikten fra februar 2000 rangeres Sverige som verdens ledende
informasjonsøkonomi. Sverige er nummer en foran USA. Finland
er nummer tre, Norge nummer fire og Danmark nummer fem. Det er i
følge undersøkelsen den sosiale infrastrukturen
som gjør at Sverige går forbi USA.
Gode og hensiktsmessige rettslige og økonomiske rammebetingelser
er viktig for utvikling av elektronisk handel i Norge. Et omfattende
arbeid er igangsatt på dette området, slik det
ble varslet i meldingen.
Nærings- og handelsdepartementet ser
det som viktig å tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon,
og påla derfor i mars i fjor alle departementer å kartlegge alle
lover, forskrifter og instrukser på sine respektive ansvarsområder,
jfr. kap. 5.2 i meldingen. Målet var å finne frem
til bestemmelser som krever eller favoriserer papirbasert kommunikasjon,
og bestemmelser som er til hinder for teknologinøytralitet.
Departementenes innspill til Nærings- og handelsdepartementet
utgjør en tekstmasse på ca 1 500 sider.
Nærings- og handelsdepartementet analyserer
nå funnene med sikte på å verifisere
problemstillinger og hvilke hensyn som ligger bak hindringene i
regelverket. Formålet er å fjerne eller redusere
hindringene, på alle områder. Dette vil gi grunnlag
for modelløsninger som departementene kan bruke for å få til
gode, ensartede og teknologinøytrale regler på sine
områder. Rapporten med oversikt over nødvendige
endringer skal være klar i løpet av våren
2000. Nærings- og handelsdepartementet vil gi videre oppfølging
den høyeste prioritet.
Lov om offentlige anskaffelser og angrefristloven
er også av betydning for elektronisk handel, slik det står
i St. meld. 41 (1998-99). Forslag til forskrift til ny lov om offentlige
anskaffelser vil bli sendt på høring innen sommeren
2000. Arbeidet med revisjon av angrefristloven skjer i form av forslag
til en ny lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg
og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven). Det arbeides parallelt
med revisjon av markedsføringsloven. Nærings-
og handelsdepartementet arbeider også med å utforme
en lov om elektronisk signatur. Denne omtales
nærmere under punkt 7.
Teleinfrastrukturen er av grunnleggende betydning for
elektronisk handel og forretningsdrift, jf kap. 6 i meldingen.
Etter at St. meld 41 (1998-99) om elektronisk
handel og forretningsdrift ble lagt fram, har Regjeringen lagt fram
St.meld.nr.24 (1999-2000) Om tilgang til mobilnett og om innføring
av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon i desember 1999.
Meldingen drøfter spørsmålet
om tilgang til mobilnett for andre enn de aktørene som
er tildelt konsesjon for å etablere og drive mobilnett,
samt innføring av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon. UMTS
gir nye muligheter for elektronisk handel. Regjeringen tar sikte
på å tildele UMTS-konsesjoner i løpet
av 2000. Norge ligger her etter Finland, men foran Sverige og Storbritannia.
Skatter og avgifter, herunder merverdiavgift
er sentrale problemstillinger når det gjelder utviklingen
av det globale elektroniske markedet. I St.meld. nr. 41 varslet
Regjeringen at ny forskrift om den avgiftsmessige behandlingen av
elektronisk handel iht. merverdiavgiftslovens bestemmelser ville
bli vurdert. Meldingen varslet også at forskrifter om innførsel
av telekommunikasjonstjenester var under utarbeidelse. Dette arbeidet
er utsatt i påvente av MVA-reformen som Regjeringen vil
fremme for Stortinget før påske i år.
MVA-reformen er omtalt i kapittel 4.2 i St.meld.nr.1 – Nasjonalbudsjettet
2000.
MVA-reformen innebærer at det, i samsvar
med gjeldende regler for varer, vil bli innført en generell avgiftsplikt
ved omsetning av tjenester. Ved å innføre generell
merverdiavgiftsplikt på tjenester vil en få tilsvarende
regler som de aller fleste land i OECD og EU. Finansdepartementet
finner det mest hensiktsmessig å avvente utformingen av
bestemmelser mht. den avgiftsmessige behandlingen av tjenester kjøpt
fra utlandet (herunder elektronisk overførte tjenester)
inntil reformen er behandlet av Stortinget.
Regler på skatte- og avgiftsområdet,
både direkte skatter og merverdiavgift, omtales i kap.
5.4. i St meld nr 41. En sentral problemstilling er spørsmålet
om hvor internasjonale tjenester skal avgiftsbelegges. Ved elektronisk
handel oppstår blant annet spørsmålet
om intern rett og om skatteavtalene gir Norge rett til å beskatte
utenlandske aktører som selger varer og tjenester over
Internett til norske kunder. Det er et omfattende arbeid i gang
i regi av internasjonale fora som OECD, WTO og EU for å finne
løsninger på de problemstillingene som elektronisk
handel reiser for skatte- og avgiftsmyndighetene. Norge deltar aktivt
i dette arbeidet, spesielt innefor OECD. Regjeringen venter på utfallet
av arbeidet, og har derfor utsatt en vurdering av dagens regler
på området.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings-
og handelsdepartementet legger vekt på at det offentlige
selv tar i bruk e-handel og blir en pådriver for utviklingen
som krevende kunde, jfr. kap. 7 i meldingen.
Det offentlige kjøper varer og tjenester
for 200 milliarder kroner årlig. Gevinstpotensialet ved
elektronisk handel i offentlige innkjøp er stort. Som oppfølging
av Arbeids- og administrasjonsdepartementets handlingsplan for den
elektroniske forvaltningen, er programmet for elektronisk handel
i offentlig sektor for perioden 1999-2003 nå etablert i
regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Programmet ble
vedtatt i regjeringen høsten 1999. Målene er at
50% av alle offentlige innkjøp skal foregå elektronisk
innen 2003 og 20% av anskaffelsesverdien.
Det er etablert et sekretariat i Statens forvaltningstjeneste,
avd. Statskjøp. Som en del av programsatsingen skal det
opprettes flere fora som vil bidra til å gjøre programmet
kjent samt bidra til samarbeid mellom berørte aktører.
Det er Brukerforum i samarbeid med Kommunenes sentralforbund, leverandørforum
som en del av fellesforumet for elektronisk handel, og IKT-forum
i samarbeid med IKT-Norge for å organisere en arena der
IKT-næringen kan komme med innspill til programmet.
Programmet skal bl.a. arbeide med juridiske
problemstillinger knyttet til elektronisk handel innenfor områdene
offentlig styringsregelverk (herunder samordning med bestemmelser
knyttet til offentlige anskaffelser), sikkerhet (digitale signaturer
m.m.) og avtalerettslige regler i forbindelse med utveksling av kommersielle
meldinger. Programmet vil særlig ta opp regelverket for økonomistyring
gjennom samarbeid med Finansdepartementet for å utnytte
mulighetene med elektronisk handel i sammenheng med nåværende og
fremtidig økonomireglement for staten. Det er etablert
en styringsgruppe for programmet med deltakere fra bl.a. berørte
departementer, Statskjøp og Kommunenes Sentralforbund.
Programmet for elektronisk datautveksling og
innrapportering (PEDI) ble startet i 1999 med Statskonsult som operativt
ansvarlig. Programmet skal bidra til en mer effektiv og brukerorientert
forvaltning gjennom å understøtte etatenes arbeid
med forenkling av offentlig innrapportering og bedre utnyttelse
av offentlige registre. PEDI fokuserer på de interne prosesser
i virksomhetene, og hvordan grenseflaten med det offentlige ved rapportering
og remittering kan harmoniseres. Videre er det behov for justeringer
og opprydding på statlig side i form av bedre samspill
etatene imellom og mer funksjonalitet i systemløsningene
slik at det samstemmer med dagens behov.
Som en oppfølging av handlingsplanen
for små bedrifter opprettet Nærings- og handelsdepartementet, med
bistand fra Statskonsult og Norsk Edipro, i juni 1999 en tverrfaglig
referansegruppe for elektronisk innrapportering. Gruppen fikk et
mandat for perioden 1999/2002 og skal være en
pådriver i Nærings- og handelsdepartementets arbeid
med elektronisk innrapportering. Samtidig skal gruppen fungere som
en referansegruppe for PEDI. En grundig kartlegging i seks bedrifter
over et år skal danne grunnlag for tiltak som reduserer
bedriftenes skjemabelastning og utvikling av enkle løsninger
for elektronisk innrapportering av data basert på kjent
teknologi.
Forøvrig er det bevilget 75 mill. kr.
i 2000 til etablering av en felles elektronisk løsning
for næringslivets innrapportering av regnskapsdata (SLN-prosjektet) over
Finansdepartementets budsjett.
Både for myndigheter, næringslivet
og forbrukerne er det viktig at det skapes gode regler og forutsigbarhet i
forhold til elektronisk handel. Regjeringen er opptatt av å ha
en offensiv tilnærming til spørsmål knyttet
til bl.a. personvern og forbrukervern, slik det fremheves i kap.
9 i meldingen. Å bidra til økt kunnskap om de samfunnsmessige
konsekvenser av elektronisk handel er også sentralt.
Mange norske forbrukere har vært avventende
til handel over Internett blant annet fordi de føler det utrygt å betale
varene elektronisk. Forbrukerrådet og organisasjonen eforum.no
har nå etablert en norsk merkeordning for trygg netthandel – N-SAFE.
Ordningen skal gi forbrukere trygghet for at de merkebutikker som
er tilsluttet ordningen følger vanlige norske regler for
forbruker- og personvern og at betaling kan skje trygt på nettet.
De elektroniske varehusene må følge konkrete krav
når det gjelder registrering, lagring og bruk av personopplysninger
i markedsføringen. Den norske merkeordningen vil inngå i
et nordisk samarbeid med sikte på å utvikle Norden
som markedsplass for elektronisk handel. Prosjektet støttes
med midler fra Nordisk Ministerråd.
Nærings- og handelsdepartementet legger
stor vekt på å støtte opp om og oppfordrer
til frivillige ordninger som kan øke forbrukernes tillit
og tiltro til netthandel. Gode normer for behandling av personopplysninger
vil etter departementets oppfatning kunne utvikles til et konkurransefortrinn
for norske bedrifter.
I forslaget til Ny lov om behandling av personopplysninger
som Justisdepartementet la fram i juni i fjor, legges det vekt på utvikling
av bransjenormer, der bransjeaktører går sammen
om å utvikle normer og retningslinjer for god behandling
av bl.a. personopplysninger. Lovforslaget ligger til behandling
i Stortinget.
Lovforslaget er ment å styrke den enkeltes
rett til informasjon om hvordan bedrifter bruker personopplysninger
i elektronisk handel. Kunden skal da kunne vurdere om opplysningene
vil bli behandlet på en akseptabel måte. Bedrifter
som bruker personopplysninger i elektronisk handel skal også varsle
kunden når det samles inn personopplysninger og hva som
er formålet med bruken av opplysningene. Foretak som markedsfører
sine produkter overfor kunder med grunnlag i en personprofil, skal
i tillegg varsle om hvilke opplysninger og kilder som danner grunnlag
for personprofilen. Kunden vil da få kjennskap til bakgrunnen
for markedsføringsfremstøtet.
Europakommisjonen har gitt utvikling av rammebetingelser
for elektronisk handel høy prioritet. Et stramt tidsskjema
er lagt opp for å vedta en rekke direktiver som angår
elektronisk handel, jf meldingens kapittel 10.1.
Direktiv fra Europaparlamentet og Rådet
om et felles rammeverk for elektroniske signaturer (98/0191
COD) ble vedtatt den 13. desember 1999. Direktivet gir et felles
rammeverk for elektroniske signaturer. Det tas sikte på å implementere
direktivet i en lov om elektronisk signatur. Nærings- og
handelsdepartementet tar sikte på å fremme forslag
til ny lov i løpet av 2000.
I januar 2000 leverte et utvalg (Torvundutvalget) nedsatt
av Nærings- og handelsdepartementet rapporten ”Elektroniske
signaturer. Myndighetsroller og regulering av tilbydere av sertifikattjenester”.
Utvalget anbefaler bl.a. at det utpekes en offentlig tilsynsmyndighet
som skal drive tilsyn med alle tilbydere av sertifikattjenester.
Rapporten er til oppfølging i Nærings- og handelsdepartementet.
Mye av arbeidet med loven gjelder nettopp krav til tilbydere av
sertifikattjenester.
Et forslag til direktiv om "visse rettslige
aspekter ved elektronisk handel i det indre markedet COM(1999) 427
final" er under behandling i EUs organer. Felles posisjon (politisk
enighet om hovedspørsmålene) ble oppnådd
i Rådet 7. desember 1999. Et revidert forslag skal vedtas
i nytt rådsmøte, trolig om 1/2- 1 års
tid. Direktivforslaget har vært drøftet på nordisk
plan og det er en felles nordisk holdning til flere punkter i direktivforslaget.
Det er gitt felles EFTA-merknader til direktivforslaget og de ble
oversendt til Kommisjonen i november 1999.
Formålet med direktivforslaget er blant
annet å sikre et velfungerende marked for informasjonssamfunnets tjenester.
Dette antas å være EØS-relevant. Med
informasjonssamfunnets tjenester menes enhver kommersiell tjeneste
som tilbys via elektroniske kommunikasjonssystemer, jfr definisjonen
i direktiv 22 juni 1998 (98/34/EC).
Forslaget bygger på et prinsipp om
hjemlandskontroll (avsenderlandsprinsippet) og gjensidig anerkjennelse.
For de spørsmål som er regulert i direktivet,
skal en virksomhet følge loven i det land den er etablert
og overvåkes av myndighetene i dette landet. Direktivet etablerer
ingen tilleggsregler innenfor området internasjonal privatrett
og spørsmålet om lovvalg. Myndighetene i mottakerlandet
kan unntaksvis treffe tiltak overfor utenlandske tilbydere på bestemte
vilkår. Forslaget legger for øvrig opp til en
regulering av følgende emner:
– Markedsføring. Forslaget
har nærmere regler om elektronisk markedsføring.
Det er lagt opp til at markedsføringsretten skal harmoniseres
senest ett år etter vedtakelsen av direktivet.
– Elektroniske avtaler. Statens lovgivning
skal som hovedregel tillate at avtaler inngås elektronisk.
Nasjonal rett må heller ikke ha regler av mer indirekte
karakter som hindrer effektiv utnyttelse av elektroniske kontrakter.
– Forslaget har nærmere regler
om informasjon til kunden og om hvordan avtale inngås,
og om tidspunktet for når avtale skal anses for å være
inngått.
– Etablering og opplysning. Adgangen
til å etablere seg som en tilbyder av en informasjonssamfunnstjeneste
skal ikke være avhengig av konsesjon eller liknende forhåndskontroll.
– Formidleransvar. Forslaget fastsetter
at "rene formidlere" av elektronisk kommunikasjon innenfor visse rammer
ikke skal ha noe ansvar for innholdet i meldingene. Med ansvar menes
her både strafferettslig og erstatningsrettslig ansvar.
Formidlerne er nærmere definert i forhold til deres tekniske
funksjon i prosessen.
Norge deltar i EUs handlingsplan for sikrere
bruk av Internettfor perioden 1999-2003
(omtalt i kap. 9.4). St.prp. nr. 98 (1998-99) Om samtykke til godkjenning av
EØS-komiteavgjerd nr. 99/1999 av 30. juli 1999
om endring av Protokoll 31 til EØS-avtala ble om EFTA/EØS-statane
si deltaking i den fireårige handlingsplanen til EU for å fremje
sikrere bruk av Internett ble forelagt for og godkjent av Stortinget
4 november 1999. Stortinget ga sitt samtykke til norsk deltakelse
i programmet. Norge stiller med en nasjonal ekspert og deltar i
programmets styringskomite fra 01.01.2000.
Europakommisjonen fremla meddelelsen eEurope – An
Information Society for All 08.12.99. Initiativet har tre sentrale
målsettinger
– Sørge for at alle innbyggere,
hjem og skoler, samt bedrifter og forvaltingsvirksomheter kobles
til Internett og bringes med i den digitale tidsalder
– Skape et digitalt kompetent Europa,
støttet av en entreprenør- og foretakskultur med
vilje til å utvikle og investere i nye ideer
– Prosessen skal virke sosialt integrerende,
forbrukerenes tillit skal styrkes og alle grupper skal bringes med
i det europeiske informasjonssamfunn.
Initiativet er delt i 10 innsatsområder,
bl.a. med vekt på å påskynde utviklingen
av elektronisk handel i Europa, sikre billigere Internettilgang,
bidra til sikker elektronisk betaling gjennom smartkort og styrke
tilgangen til risikokapital for små og mellomstore bedrifter.
Europakommisjonen har varslet at meddelelsen vil bli fulgt opp med
en handlingsplan i løpet av 2000. Norge følger
arbeidet i EU tett.
WTOs ministerkonferanse i Seattle fattet ikke
nye vedtak innenfor området elektronisk handel. EU går inn
for at elektronisk handel skal falle inn under generalavtalen om
handel med tjenester (GATS-avtalen), mens USA ønsker at
store deler av e-handelen skal behandles under GATT-avtalen. Forhandlinger
på områdene tjenester, TRIPS og landbruk er formelt igangsatt,
men det gjenstår fortsatt å bli enige om hvilket
innhold disse forhandlingene skal ha og hvilket tidskjema som skal
oppstilles for forhandlingene. Inntil videre synes medlemslandene å fortsette
sin praksis om å ikke ilegge toll på elektroniske
transmisjoner over landegrensene.
I OECDs arbeid med elektronisk handel har Parisforumet
om elektronisk handel 12-13.10 1999 vært en sentral begivenhet.
Forumet som helhet, og de to arrangementene 11.10 (Business Government
Symposium og Public Voice Conference) er blitt betegnet som svært
vellykket. Det ble enighet om følgende:
– Regulering
og selvregulering: Utfordringen er å få til en
god blanding av disse tilnærmingene. OECD kan bidra med å fastslå grunnleggende
prinsipper for policy-formuleringer på dette feltet. Bransjenormer
står sentralt i denne sammenheng.
– Det var bred enighet om at alle
berørte parter, inkludert innbyggerne i de enkelte land,
må involveres i utformingen av det elektroniske markedet.
– Mye er oppnådd et år
etter Ottawa. En viktig utfordring er å vurdere hvordan
ikke-medlemsland kan trekkes inn i prosessene.
Konklusjonene fra forumet vil bli fulgt opp
videre i OECD.
OECD har også igangsatt en undersøkelse
av business-to-business elektronisk handel. En rapport vil foreligge
i løpet av våren. Det er også iverksatt
koordinerte sektorstudier for elektronisk handel, der 8 land, bl.a.
Norge deltar. Det ble avholdt et første møte 3-4 februar
2000 i arbeidsgruppen.
WIPO (World Intellectual Property Organisation) avholdt
en internasjonal konferanse om e-handel og immaterialrettigheter
i september 1999. På konferansen kunngjorde generaldirektør
Kamil Idris WIPO’s såkalte digitale dagsorden.
Hovedfokus er bl.a. utvikling av et WIPOnet for å skape
et informasjonssamfunn som også inkluderer U-landene, og
ikrafttredelse av WIPO Copyright Treaty (WCT) og the WIPO Performances
and Phonograms Treaty (WPPT) for å fremme grunnleggende
standarder for vern av opphavsrett og nærstående
rettigheter på Internett og andre digitale nettverk. WIPO
legger også stor vekt på problemstillinger knyttet
til domenenavn, formidleransvar, rettighetsadministrasjon og konfliktløsning,
notifisering og sertifisering, samt gyldighet av elektroniske kontrakter
og jurisdiksjon.
WIPO ønsker å beholde status
som det immaterialrettslige globale sentrum i den digitale tidsalder,
og ser utbredelse av WIPONet som et skritt på vei mot å oppnå denne
målsettingen.
Elektronisk handel og forretningsdrift får
en stadig økende betydning for norsk næringsliv
og økonomi. Regjeringens mål og strategier for
arbeidet med elektronisk handel og forretningsdrift ble presentert
i St. meld 41 (1998-99). Som jeg har pekt på i dette brevet, går
utviklingen med en rivende fart på dette området. Som
koordineringsansvarlig i IT-politikken, vil Nærings- og
handelsdepartementet fortsatt gi arbeidet med elektronisk handel
meget høy prioritet.